Wow, for et oppsett, Luxman fra øverste hylle + Confidence 20
Godt at det ikke bare er jeg som fortsatt kjøper CDer Deler din entusiasme for Keith Jarrett og The Köln concert. Magisk plate!
Oppdaget tråden din først nå. Her skal det leses
Har selv akkurat fått Dynaudio Contour Legacy inn dørene og begynt å snuse litt på Luxman forsterkere...
Du må bare si ifra hvis du er lei av noen av boksene dine!
Hyggelig at du er innom @Finn M ! Blir nok ikke feil med de Dynaudio Contour Legacy, flotte saker det .
Ja, CD er fullt levende i min verden, spesielt når en finner gode tilbud både nytt og brukt. Foretrekker også CD foran streaming når det kommer til daglig bruk, å sitte med coveret i hånden, lese litt i bookleten er en del av opplevelsen for meg.
Nå vet jeg ikke hvor du bor i landet, men hvis du er interessert i å høre/oppleve Dynaudio+Luxman så er det bare å si ifra.
En kombination som ifølge meg gir mye musikkglede til hva jeg hører på .
Hyggelig at du er innom @Finn M ! Blir nok ikke feil med de Dynaudio Contour Legacy, flotte saker det .
Ja, CD er fullt levende i min verden, spesielt når en finner gode tilbud både nytt og brukt. Foretrekker også CD foran streaming når det kommer til daglig bruk, å sitte med coveret i hånden, lese litt i bookleten er en del av opplevelsen for meg.
Nå vet jeg ikke hvor du bor i landet, men hvis du er interessert i å høre/oppleve Dynaudio+Luxman så er det bare å si ifra.
En kombination som ifølge meg gir mye musikkglede til hva jeg hører på .
Er egentlig fantastisk fornøyd med oppsettet mitt nå: Ayon CD-3sx (CD med preamp) kjørt direkte i Mcintosh MC275 rør effekt + Dynaudio Cont. Legacy, musikalsk, gjennomsiktig og vakkert. Likevel vurderer jeg om litt transistorkrefter f.eks Luxman L-509z, kunne strammet opp bassen litt aller nederst (uten at det er livsviktig, egentlig). Samtidig kunne man med volumkontroller for bass/mellomtone/diskant justere litt i forhold til at enkelte innspillinger er litt fremtredende aller øverst, mens andre er noe mørke. Samtidig kan man rett før leggetid spiller en jazzplate på lavt volum, kunne skru opp litt volumet på bassen til Charlie Haden Nå er jeg egentlig veldig pirkete, vet ikke hvordan du ser på det som har muligheten?
Kunne godt tenkt med å ta et besøk for å høre Luxman + Dynaudio sammen, men problemet er vel at jeg bor i Ålesund... regner med at det er et stykke unna...
Er egentlig fantastisk fornøyd med oppsettet mitt nå: Ayon CD-3sx (CD med preamp) kjørt direkte i Mcintosh MC275 rør effekt + Dynaudio Cont. Legacy, musikalsk, gjennomsiktig og vakkert. Likevel vurderer jeg om litt transistorkrefter f.eks Luxman L-509z, kunne strammet opp bassen litt aller nederst (uten at det er livsviktig, egentlig). Samtidig kunne man med volumkontroller for bass/mellomtone/diskant justere litt i forhold til at enkelte innspillinger er litt fremtredende aller øverst, mens andre er noe mørke. Samtidig kan man rett før leggetid spiller en jazzplate på lavt volum, kunne skru opp litt volumet på bassen til Charlie Haden Nå er jeg egentlig veldig pirkete, vet ikke hvordan du ser på det som har muligheten?
Kunne godt tenkt med å ta et besøk for å høre Luxman + Dynaudio sammen, men problemet er vel at jeg bor i Ålesund... regner med at det er et stykke unna...
Ayon er fine greier det, hadde faktisk en Ayon Spirit PA til låns over lenger tid før som spilte veldig bra sammen med CL-1000 og da Heritage Special. Men da jeg er en enkel mann som ikke vil styre for mye med rør over tid ble det M-10X til slutt. Og som du sier, det med kontroll på bass kan ha noe ved seg. Setter pris på transistor effekt når det trengs ved store orkester tutti. Men finnes jo også røroppsett som har det så alt handler vel som alltid om god matching. Når det kommer til tonekontroller så er det et fint tilskudd å ha da jeg lytter på mye gamle innspillinger med klassisk musikk, som iblant kan trenge litt boost oppover og nedover. Tidligere hadde jeg en integrert, Luxman 595SE som jeg brukte loudness knappen på ved lytting sent på kvelden som var perfekt å bruke ved lav volum.
Ja, Ålesund er en bit bort til her litt utenfor Oslo men iblant er man jo på sprang utenfor den hjemmelige sfære..
Middagen ble servert foran en livekonsert med Steve Hackett i Brighton. En veldig god produksjon i både lys og lyd. Imponert over den 74 år gamle mannen sin teknikk på gitaren. Så det ble naturlig å gå over til å høre på Genesis og Brand X etterpå. Vis vedlegget 1041884
Jeg har vært Genesis fan siden jeg først kjøpte plata Duke i 1979 uten å ha hørt Genesis på forhånd. En kompis sa: kjøp plata, liker du den ikke så gi den til meg. Det viste seg å ikke være nødvendig
Har alle platene deres både på vinyl og CD i hylla.
Har vært to ganger på konsert i England med Steve Hackett og diverse Genesis Revisited konserter, og må bare si at etter det har Genesis platene ikke vært helt det samme. "The Lamb..", "Selling England" og "Trick of the tail" er store plater, men Steve H. er en perfeksjonist og er tro mot originalen men samtidig har han modernisert instrumentbruken. Det er tross alt skjedd ting de siste 50 årene
Du skryter av hans gitarspill. Enig, men surpompene Tony Banks og Mike Rutherford uttalte indirekte at de ikke ville ha han med på gjenforeningskonsertene som ble holdt for noen år siden da de syntes han spilte hardt....!? På 80-tallet var Tony Banks min store helt som keyboardist, men ikke helt enig der....
LP signert av Steve Hackett etter en av konsertene!
Jeg har vært Genesis fan siden jeg først hørte plata Duke i 1979 uten å ha hørt Genesis på forhånd. En kompis sa: kjøp plata, liker du den ikke så gi den til meg. Det viste seg å ikke være nødvendig
Har alle platene deres både på vinyl og CD i hylla.
Har vært to ganger på konsert i England med Steve Hackett og diverse Genesis Revisited konserter, og må bare si at etter det har Genesis platene ikke vært helt det samme. "The Lamb..", "Selling England" og "Trick of the tail" er store plater, men Steve H. er en perfeksjonist og er tro mot originalen men samtidig har han modernisert instrumentbruken. Det er tross alt skjedd ting de siste 50 årene
Hyggelig at du leser gjennom tråden @Finn M. Da er du en innbiten Genesis/Hackett-fan med andre ord! Jeg har jo egentlig ikke peiling på dette, men takk vare @soundscape blir jeg både introdusert og lært gjennom prog og rock-historien. Spør meg heller hvorfor Jean-Baptiste Lully døde 1687 . Tror faktisk Soundscape også har slått an en prat med Hackett hvis jeg ikke minnes helt feil, og Steve virker å være en oppegående mann. Har lyttet gjennom noen album Hackett gjort med Djabe, og det likte jeg godt, spesielt "The Magic Stag".
Nå i februar er det 4 år siden jeg fikk min første forsterker levert, å jeg begynte på hifi-reisen. Tidligere hadde jeg bare spilt musikk på min gamle men fine Yamaha hjemmekinoreceiver. Jeg brukte lang tid før jeg gjorde mitt første kjøp, og spanderte mange timer rundt om i Oslos hifi-butikker. Jeg ble veldig godt mottatt i de butikker som ikke var så snobbete skal tillegges. Å kunne få sitte å styre musikken selv i 2-3 timer gir så mye mer enn å bare få høre noen få demo-tracks du selv ikke har valgt. Det er jo tross alt en selv som skal leve med anlegget.
Et av de første minnene av wow-opplevelser jeg hadde var når jeg hørte på et par Monitor Audio stativhøyttalere, en instegsmodell som spilte veldig åpent og med luftig, dette hadde jeg aldri opplevd før! Butikkeieren som var positiv til min entusiasme fortsatte med å bytte mellom 4-5 par av høyttalere for at jeg skulle få en insikt om hvor forskjellig ting kunne bli, fra Monitor Audio, Sonus Faber til Klipsch. Noe som også slog meg var at det først opplevdes nesten slitsomt å høre så mye mer detaljer enn jeg var vant med fra tidligere. Det trengtes tid for å finne meg i musikken og plassere ting som ellers tidligere ikke vært særlig hørbare.
Selvom jeg ble imponert over høyttalerne jeg hadde hørt var jeg fortatt usikker på om jeg skulle gå for et hodetelefonanlegg. Mest fordi jeg ikke ønsket å forstyrre naboer og uansett ikke spiller særlig høyt. Så det ville jeg teste ut først, men med mulighet for å bytte. Så min første forsterkere ble en Yamaha AS-2200, som også hadde en grei hodetelefonforsterkerdel, sammen med Sennheiser HD 800S, og kildene var en Yamaha- CDS-300 og NP-303 streamer . Jeg likte det jeg hørte og spilte masse cds, men ønsket om å få ut lyden i rommet mer ble påtagelig. Så etterhver ble det høyttalere allikevel. En Topping D70S fant også veien in for å teste litt hva for forskjell mellom DAC:ene kunne være. Min første platespillere ble en Thorens TD 402 DD med en Ortofon 2M Blue pickup, med Primare R15 RIAA.
Valget av høyttalere falt på Dynaudio Special 40, som jeg hadde glede av først. Jeg bodde i en langsmal leilighet så med 1.75m mellom høyttalere og lyttestolen var det relativt nærfelt. Etterhvert ble det oppgradering til Dynaudio Heritage Special, jeg hadde nå hørt hvor mye bedre ting kunne bli på alla parameter med å gå oppover i hierarkiet. Detsamme gjaldt forsterkeri, så et trinn opp så ble det en Yamaha AS-3200. Dette anlegget som jeg nå satt sammen spilte egentlig bra og ikke noe som plaget meg..
Men etter å ha lest mye om klasse-A forsterkere ble jeg nysjerrig på hvordan det kunne oppleves og høres ut. Når det senere ble snakk om at Luxman skulle lansere en jubileumsmodell som just var en klass-A integrert med bare 300 eksemplar til EU/Amerika ble jeg interessert. Så etter litt ventetid stod den i stuen min, og Yamahaen fikk reise videre. Denne trivdes jeg veldig godt med lydmessig, en god fylde i lyden men ikke svulstig og med litt varme i tonen. Men noen ting plaget meg litt.. Jeg ønsker nemlig miminalt av lys og lamper/displayer når jeg lytter, særlig i mørker (dessverre McIntosh du får aldri komme på besøk ). Og det ble skikkelig varmt i stuen med forsterkeren på noen timer, i tillegg så krevde sommerlyttingen tilpasset kledsel. Og da jeg ikke hadde plass for flere forsterkere måtte jeg tenke om litt.
I mellomtiden hadde jeg også fått interesse av å teste noe med rør i for å få litt mer illusion om holografi i lydbildet. I begynnelsen var jeg litt hekta på målinger og leste mye på ASR, men fant fort ut at det ikke ga meg det jeg ønsket lydmessig i lengden av å følge den oppskriften. Med det sagt er det fortsatt fint om ting måler bra og er konstruert på en gjennomtenkt måte og ikke kun med magi. Men rør og ASR er vel ikke beste venner muligens. Tanken om å ha separate komponenter var også tiltalende med henhold til litt mer frihet å bytte på ting hvis det skulle være ønskelig. Så når Luxman CL-1000 kom på tal ble det fort noe jeg kunne tenke meg, sammen med et Luxman M-10X effekttrinn. Jeg har vel funnet ut at rør i pre og transistor effekt fungerer godt sammen, og er litt av det beste fra de to leir, for min del. Da trenger jeg ikke å styre med dyre utgifter med å bytte rør alt for ofte. Men med det sagt liker jeg sterkt hele røroppsett, er heftig det.
Da jeg alltid likt retro-design på hifi ble platespilleren TD 402 DD etterhvert en TD 1601 og videre en Thorens TD 124 DD. Begynte med Phasemation PP-200 pickup som etthervert ble PP-300 og i dag er en PP-500. Hadde også en stepup fra Phasemation T-550, som i dag bor hos en fornøyd eier i Wien. Siden platespilleren er i sentrum hos meg så må man jo også ha litt plater. Når jeg begynte for 4 år siden hadde jeg nok 10st plater. Under covid-årene når mange renset kjeller og boder på blant annet LPs passet jeg på. Til lite og ingenting bygget jeg opp min klassiske samling til i dag nærmere 2-3000 plater, har mistet tellingen mildt sagt. Så det har ikke bare vært hifi-komponenter som blitt fraktet inn i heimen her.
Forrige år erstattet Kuzma Stabi-M med Kuzma 4Point 12" arm Thorens-spilleren, da jeg ikke er redd for å bruke strikk .
Minimalisten i meg plages fra og til over å eie noe som helst i størrelsen av et hifi-anlegg og platesamling. Men hver gang jeg slår igang anlegget så forsvinner de tankene fort, og overgår heller til en takknemlighet over å kunne lytte til musikk på denne måten.
Jeg er fornøyd med hva for slags anlegg jeg har fått ihop på disse 4 årene, og hver komponent som gått ut herfra har lært meg noe nytt om gjengivelsen av musikken. Mange her på forumet har 20-50 års erfaring av hifi, så jeg lurer på hvordan anlegget mitt ser ut når jeg fyller 50 år. Vi får se, det er fortsatt langt til da.
Om det blir noen endringer i år vet jeg heller ikke enda, noen tanker finnes. Men det krever sin betenkningstid for å gjøre utskiftninger her i Mikrokosmos.
Tusen takk @_RoDa_ ! Det er i inspirerende samtaler som med deg og Atle sist, som jeg både blir mer bevisst på hva/hvorfor og hvordan jeg ser ting foran meg. Når det kommer til å ta være på opplevelsen med musikken.
Du skriver fint, og jeg synes du har rukket å gjøre mange goder erfaringer på kun 4 år.
Og sope sammen en slik gedigen platesamling på noen få år er imponerende!
Du skriver fint, og jeg synes du har rukket å gjøre mange goder erfaringer på kun 4 år.
Og sope sammen en slik gedigen platesamling på noen få år er imponerende!
Takk for vennlige ord @bluesbreaker. Ja, det ble mange turer med buss og t-bane for å hente mye av det.. var nok i best fysisk form da også takk vare det .
Takk for det @vim ! Hyggelig at du spør, har kanskje ikke skrevet så mye om det i denne tråden. Så da får det bli ett inlegg om det snart. Godt å få reflektere litt mer over det valget også, da det tross alt er de som transporterer lyden ut i rommet.
Moonmadness er jo allerede nevnt. The Snow Goose og Rain Dances bør også nevnes, men de Camel album som jeg setter høyest er: Nude, Harbour of Tears og Stationary Traveller.
@Cash 63 og jeg hilset på hverandre første gang på Oslo Hifi Show forrige år. Som expat-svensker bosatte i Norge finner man da lett den gode tonen. Så i går bar det av mot R sitt lytterom. Jeg plukket med meg noen CD-er, fordi jeg ble informert om at det er vinyl og CD som er hovedkildene i det store anlegget. Jeg har en litt blandet følelse for streaming, selvom jeg har en liten Wiim. Så det føltes bra at det ikke måtte være så modernt denne dagen. Jeg var spent på å høre de store JBL høyttalerne som jeg sett på bilde tidligere og den flotte platespilleren.
Det aller viktigste i den svenske kulturen er jo fika, og å få komme til noen som førstår dette gjør at man blir litt varm i hjertet. Før den som ikke vet vad fika er så er det en svensk sosial og kulinarisk tradisjon som betyr kaffe/te med bakst av forskjellige varianter som skal nytes sammen med andre. Så det ble mye av det i løpet av dagen/kvelden. Jeg ble varnet at det bodde en hund i huset som bjeffer litt, men heldigvis var det ikke en stor ulv. Oliver hadde ikke så dyp bass i sine bjeffinger, men heller en litt varmere mellombass, snill var han ihertfall, hifi-hunden.
R har anlegget sitt i kjelleren, et langt rom med god plass bak lyttestolen. Her har det tidligere vært kinorom i tillegg, men det brukes ikke like ofte til det nå. Men anlegget brukes heldigvis flere ganger i uken. De store JBL høyttalerne går ikke å unngå når man setter seg i sweetspot, de står som stabile søyler for å bære opp lyden til svimlande höjder. Anlegget har blitt satt sammen gjennom kloke valg, og leting på brukten i de Nordiske land. Mye spart der, men ikke når det kommer til lydkvalitet. Vi begynte med å spille en del CDs, Brian Broomberg, Sophie Zelmani, Peder af Ugglas med flere. Jeg ble ordentlig overrasket over hvor god lyd Meridian CD-spilleren skapte. Inget opplevdes som skjult eller tilsløret. Det fikk meg å tenke på om man virkelig trenger en DAC til 100K+? Meridian spilleren en spesiell opplevelse å bruke, flott fjernkontroll og et stadig chassi som er bygget for å tåle atomkrig.
Jeg spilte litt av de CDs som jeg hade medbragt i sekken min, da de ikke fikk plass i jakkelommen. Begynte med Stravinskys "Våroffer" med Dudamel og Simon Bolivar Youth Orchestra. Dynamikken var enorm og jeg skvatt til et par ganger faktisk. Eksplosiv dynamikk kanskje man kan si. Lydbildet var dypere enn hva jeg forventet meg siden det er horn med i bildet. De forskjellige orkesterseksjonene var veldig tydelig i sin plassering, dette var skikkelig kult! Etter ble det litt av Tchaikovskys "Francesca da Rimini" med samme musikere. Her satt allting også meget bra. Men det var ikke bare i det store som dette anlegget kunne prestere godt. Tigran Hamasyan er en pianist som har en utrolig teknisk genialitet når det trengs, men kan også spille i det stille uten at det blir kjedelig. Tonaliteten og klangen i pianoet var god, og sangen hans lå tett på og nær i lydbilden. Og av det vi hørt tidligere av sang så var opplevelsen ganske så intim på en måte, nær og levende.
Rommet har en del akustikktiltak i tak blant annet, og tykke gardiner bak og på sidene som kan brukes. Det er litt mørkt der, men det kan jeg skjønne siden det også brukes som kinorom innimellom, med sine sorte vegger. Det som får rommet litt mer levende er de rader med LPs man kan bla i på hver sin side av rommet. Litt som å ha en personlig butikk der allt er gratis og til glede for en selv. Jeg spurte om det fantes noe system i sorteringen av platene, men det var etter eiers masterplan, og kun han vet om hemligheten hvordan man finner det man søker der. Godt nok det tenkte jeg, og lente meg tilbake i den store stolen, og la eier være DJ uten Technics-spiller.
Det er et utrolig trøkk i disse høyttalerne, det føles virkelig på kroppen når man skrur opp volume litt. Kombinasjonen JBL og Accuphase E-800 virker jo være en veldig god match, for det er virkelig kontroll på elementene. Ikke noe som sleper og sladdrer. Det er også subwoofere i hvert hjørne, som ble av/på slått mange ganger under timene vi holdt på. Jeg likte de helst med, da de fikk mellomregisteret å åpne seg litt mer. De tilførte litt mer fundament men uten at det ble for mye bass som tok over. Det er alltid interessant syns jeg, hvordan mellomregister og diskant ofte bli mer åpent og tydligere med en mer kontrollert bass via sub. Men når volymhjulet gikk litt for høyt kunne det finnes tendenser at det romlet litt, men det har nok mer med rommet og demping av nedre frekvenser og gjøre enn att anlegget ikke klarer det. Men skal jo heller ikke spille for høyt med tanke på ørene uansett så..
Nå var vi ferdig med det digitale domenet. Vinyl skal snurres så man kan se det! Acoustic Signature Thunder er en ståtlig pjäs minst sagt med sine 35kg. Pickup var Ikeda 9TS på en Origin Live Conqueror arm, og en Hana Umami blue på en Graham Phantom B44 arm, med en step-up fra Allnic og phono-forsterker fra Cayin. Her fikk jeg en forsmak av fordelen med å ha 2 armer tilgjengelige. Siden R vet hvordan man snurrer plater og viser anlegget fra sin beste side ble det mye switching mellom armene for å høre forskjellene. Med Ikeda sin litt mer fyldige karakter ble ting litt mer "good-feeling", samtidig som Umami Blue ga en mer oppløst og klar opplevelse av materialet som ble spilt. Blåsinstrument og store jazzband er som laget for dette anleget, på full guffe tillat jeg meg å smile litt diskret. Ulempen var vel kun at man må bytte på kabler til step-upen som bare hadde 1 ingang, men sånt går jo å løse på andre måter. Det var også fint at vi var enige om hvilken pickup/arm som passet best til forskjellig musikk, ellers hadde kanske fikat blitt kortvarig. Det er som alltid en spesiell ro å spille vinyl, mulig jeg inbiller meg det, og blir hypnotisert av å se på hvordan armen beveger seg inn mot senter på platen. Kanskje jeg en dag kan få samme opplevelse med streaming, slik det var før når man spanderte timer i barndommen med å sitte å se på Windows Media Player sound visuals (den som vet, den vet).
Noe som er litt tragisk var at flere såkalte audiofile plater som var nyprodusert har så mye støy og knitter, at man kan tro at platefabrikken deler arbeidsrom med Maarud. Mange av mine gamle plater som er 50-60 år gamle er mer stille. Mine tanker gikk da til @vim når vi spilte en feilfri Gaucho blant annet, i hans jakt på knitter og støyfrie eksemplar. Litt støy og knepp bryr jeg meg egentlig lite om fra eldre ting, men til den prisen nye plater koster i dag så er det ikke akseptabelt. Så dette sjekket vi litt hvor mye støy det var mellom en gullplate med Sophie Zelmani og en Anette Askvik. Heldigvis har ju R den førstnevnte på CD uten knitter, så i praktiken kan han jo snurre igang vinylen men høre lyden fra CDn slik at man allikevel får en slags vinylopplevelse.
Dette anlegget er satt sammen av en mann med et stort musikkinteresse og med det i fokus, og det opplevdes kan jeg si. Det finnes ikke digitale dingser og bokser, som skal tilføre eller trekke fra noe. Hadde man kunnet få mer kontroll på visse ting som beveget seg utenfor sin sone litt med slike ting? Sikkert. Men det viktigste spørsmålet å stille er vel om det er nødvendig for å kunne nyte av kildematerialet fullt ut? Ikke på noen som helst måte. Teknokratiets fravær gjorde at det analoge signalet var bevaret "i all sin prakt". Dette anlegget er et av de mer dynamiske jeg hørt, detaljert og nøye i stille partier i musikken, men med en enorm kraft til å gå i full orkester tutti på nanosekundet. Heftig kanskje er et ord som kan beskrive det kortfattet. Etter 6 timer med givende samtaler og musikk ble det å ta farvel, men ikke tomhendt da jag fikk en plate med meg i gave. Plutselig var det fint å ha en sekk med seg, som det kun lå 3 CDs i på veien dit.
Tusen takk for en meget hyggelig dag sammen R.
På återhörande!
Så hyggelig rapport fra en hyggelig svenske hos en annen
Og ditto godt å høre at jeg ikke er alene om å konstatere en gjennomgående dårlig kvalitet på mye nyprodusert vinyl!
Artig å lese om din reise. Du har vært gjennom imponerende mye på kort tid. Hadde vært artig å høre dine betraktninger rundt Dynaudio Special 40 kontra HS kontra Confidence 20.
Ellers har jeg vært på langtur tur/retur Rudshøgda i dag. 11 timer/780km i bil inkl et ladestopp.
Har med meg noe som du kanskje vil dra kjensel på? Skal kobles opp i morgen. Er rimelig spent...
Moonmadness er jo allerede nevnt. The Snow Goose og Rain Dances bør også nevnes, men de Camel album som jeg setter høyest er: Nude, Harbour of Tears og Stationary Traveller.
Rart ingen nevner min favorittplate med Camel: I can see your house from here. Mange Camel plater er ujevne musikalsk, men I can... er nesten uten svake låter. Låta Ice er bare topp, viser hvorfor Andrew Latimer er min favoritt gitarist
Nude er vakker, men for melankolsk for meg. Rain Dances inneholder First Light men er ellers ujevn. Plata Stationary Traveller inneholder derimot den beste låten av alle med samme navn som plata. Start med denne, anbefales!
Fin og fyldig omtale fra besøket hos Cash.
Ser for meg at det er smekk i anlegget hans.
Det er interessant for oss som leser, hvilke observasjoner du gjør, og sikkert litt stas for verten at du er såpass grundig. Veldig bra.
Når det gjelder gullplata med Zelmani, så er hele produksjonen på akkurat den en tragedie. Noen av oss som kjøpte, fikk tilsendt så dårlige eksemplar, at det var ikke annet enn ergrelse ved å spille den.
Ble rett og slett destruert og fikk kjøpesummen returnert. Ei fin plate som har bra lyd v. digital avspilling. Gullplata var eneste mulighet for å få tak i albumet på vinyl, så det var nokså surt.
Artig å lese om din reise. Du har vært gjennom imponerende mye på kort tid. Hadde vært artig å høre dine betraktninger rundt Dynaudio Special 40 kontra HS kontra Confidence 20.
Ellers har jeg vært på langtur tur/retur Rudshøgda i dag. 11 timer/780km i bil inkl et ladestopp.
Har med meg noe som du kanskje vil dra kjensel på? Skal kobles opp i morgen. Er rimelig spent...
Hyggelig å høre og at du leser deg gjennom tråden . Ja noe har det blitt disse få årene allikevel.
Jøss, det var meg en lang tur. Rudshøgda er jeg kjent med, sendt mange biler dit til vraking en gang i tiden. Så håper ikke det var det du gjorde der . Skal jeg gjette stort så var det kanskje en Luxman forsterker i krokene der, kanskje en 595SE? Eller en stor haug med Marabou melkesjokolade ..
Ja, skal samle meg litt i tankene å skrive om S40, HS og C20. Det spennende hva ting kan by på, når det gjelder endringer innen samme merke.
Fin og fyldig omtale fra besøket hos Cash.
Ser for meg at det er smekk i anlegget hans.
Det er interessant for oss som leser, hvilke observasjoner du gjør, og sikkert litt stas for verten at du er såpass grundig. Veldig bra.
Når det gjelder gullplata med Zelmani, så er hele produksjonen på akkurat den en tragedie. Noen av oss som kjøpte, fikk tilsendt så dårlige eksemplar, at det var ikke annet enn ergrelse ved å spille den.
Ble rett og slett destruert og fikk kjøpesummen returnert. Ei fin plate som har bra lyd v. digital avspilling. Gullplata var eneste mulighet for å få tak i albumet på vinyl, så det var nokså surt.
Som alltid hyggelig at du er innom, leser å kommenterer R. Du er jo selv veldig flink til å beskrive lyd og erfaringer på en måte som jeg tror er i samme gate som min når det gjelder tilnærming til musikken. Så setter pris på dine ord.
Ja huff, ganske så galt at quality control er så dårlig om dagen på mange nye LPs. Har selv sendt tilbake mange til Platekompaniet, og etter det sluttet å kjøpe nye unntatt noen få. Har også beholdt noen skeive plater som til tross går å spille på, som vært erstatning nr 2..
Fin og fyldig omtale fra besøket hos Cash.
Ser for meg at det er smekk i anlegget hans.
Det er interessant for oss som leser, hvilke observasjoner du gjør, og sikkert litt stas for verten at du er såpass grundig. Veldig bra.
Når det gjelder gullplata med Zelmani, så er hele produksjonen på akkurat den en tragedie. Noen av oss som kjøpte, fikk tilsendt så dårlige eksemplar, at det var ikke annet enn ergrelse ved å spille den.
Ble rett og slett destruert og fikk kjøpesummen returnert. Ei fin plate som har bra lyd v. digital avspilling. Gullplata var eneste mulighet for å få tak i albumet på vinyl, så det var nokså surt.
Zelmani pressen må være noe med den gull smeten dem brukt vid pressingen, trur ikke det er stampern som er problemet ettersom det er varierende feil? eller er det han duden som trur han lager vaffler ou812rh sin press er heller ikke den mest plaga, men dårlig jobb er det hur som helst
Anette Askvik Liberty har ett overflate/ambient sus? også her er det noe peiskos. Jeg får ta ett snakk med henne på bransje middagen på messen
To innspillinger som har skuffet stort her også, som flere vet (Zelmani).
Min signerte fra Askvik er ikke i nærheten så ille, men på ingen måte støyfri. Med den type (veldig rolig) musikk er det med på å gi mindre spilletid dessverre.
Min signerte fra Askvik er ikke i nærheten så ille, men på ingen måte støyfri. Med den type (veldig rolig) musikk er det med på å gi mindre spilletid dessverre.
Skulle nesten tro du hadde skaffet deg et par gamle digre Apogee høyttalere og noen beist type klasse A monoblokker. Det kunne vel kanskje både blåse noen sikringer og mere til......
Veldig morsomt å lese din reise de 4 siste årene
Du skriver utrolig bra og skjønner at det har gått riktig unna gjennom denne relativt korte perioden
Sett i sammenheng med egen HiFi-fartstid så er jo dette reine sprinten ifht mitt eget Vasaloppet
Meget spennende oppsett du har endt opp med og vil vel tro at den musikk sjangeren du spiller absolutt mest har påvirket dine valg!
Blir ofte sånn for mange av oss, sjelden man oppnår oppsett som spiller all type musikk på full pupp og med full tilfredshets
Sånne anlegg finnes….men da må man bruke så mye penger som få av oss har mulighet til🥹
En liten ting som jeg er litt opptatt av er derimot rom/akustikk, der kan mye forbedres uten at man må svi av hele pensjonen sin
Veldig morsomt å lese din reise de 4 siste årene
Du skriver utrolig bra og skjønner at det har gått riktig unna gjennom denne relativt korte perioden
Sett i sammenheng med egen HiFi-fartstid så er jo dette reine sprinten ifht mitt eget Vasaloppet
Meget spennende oppsett du har endt opp med og vil vel tro at den musikk sjangeren du spiller absolutt mest har påvirket dine valg!
Blir ofte sånn for mange av oss, sjelden man oppnår oppsett som spiller all type musikk på full pupp og med full tilfredshets
Sånne anlegg finnes….men da må man bruke så mye penger som få av oss har mulighet til🥹
En liten ting som jeg er litt opptatt av er derimot rom/akustikk, der kan mye forbedres uten at man må svi av hele pensjonen sin
Tusen takk for hyggelige ord @gismo ! Interessant det du sier om å velge anlegg etter musikksjanger-preferanse. Det blir jo naturlig tenker jeg, at det man lytter mest på også brukes ved demo eller besøk hos andre for å danne seg en oppfatning om hvordan det høres ut, fordi man er best kjent med det materialet. Tror ikke så mange høyttalere er laget for kun spesifikke sjangere for hva betyr det egentlig. Blir litt rart på en måte, klassisk musikk kan både være 1 instrument og 100 sammen fra det stille rolige til det mest kraftfulle. Men for meg er det en kompromiss om hva som fungerer på det meste av det jeg spiller. Har ikke plass for store membran som kan gengi et orkester med samme trøkk eksempelvis. Men så spørs det jo om hva man er ute etter for slags opplevelse.
Det at de dyreste anleggene spiller best er jeg fortsatt skeptisk til, såfremt at man også mener at mye av pengene har gått til å fikse rommet, akustikken og slike ting medregnet. De mang-million-anlegg jeg har hørt har ofte skuffet stort, jeg stiller ekstreme krav til noe som koster 5-10 millioner altså.
Så kan man ju være uheldig sette sammen ting som ikke matcher i det hele tatt, og da spiller jo pris ikke noen rolle. Man kan man også kjøpe seg 1st strømkabel fra Ansuz som koster mer enn hele anlegget mitt og all musikk jeg kjøpt i hele mitt liv, om man så vil .
Det jeg lært på min lille reise er at jeg har likt å spille musikk like mye på det første anlegget og alle andre versioner til nå. Fordi det var jo det beste jeg hadde akkurat der og da, og ble forbauset over hver ny ting jeg hørte/opplevde de gangene. Hvilket jeg syns man må minne seg litt på iblant.
Rart ingen nevner min favorittplate med Camel: I can see your house from here. Mange Camel plater er ujevne musikalsk, men I can... er nesten uten svake låter. Låta Ice er bare topp, viser hvorfor David Latimer er min favoritt gitarist
Nude er vakker, men for melankolsk for meg. Rain Dances inneholder First Light men er ellers ujevn. Plata Stationary Traveller inneholder derimot den beste låten av alle med samme navn som plata. Start med denne, anbefales!
Rart ingen nevner min favorittplate med Camel: I can see your house from here. Mange Camel plater er ujevne musikalsk, men I can... er nesten uten svake låter. Låta Ice er bare topp, viser hvorfor David Latimer er min favoritt gitarist
Nude er vakker, men for melankolsk for meg. Rain Dances inneholder First Light men er ellers ujevn. Plata Stationary Traveller inneholder derimot den beste låten av alle med samme navn som plata. Start med denne, anbefales!
Zelmani pressen må være noe med den gull smeten dem brukt vid pressingen, trur ikke det er stampern som er problemet ettersom det er varierende feil? eller er det han duden som trur han lager vaffler ou812rh sin press er heller ikke den mest plaga, men dårlig jobb er det hur som helst
Anette Askvik Liberty har ett overflate/ambient sus? også her er det noe peiskos. Jeg får ta ett snakk med henne på bransje middagen på messen
Det er slik du sier m Zelmani. Ikke pressinga i seg sjøl, men synlige urenheter i vinylen. Som ujevnheter og bobler/prikker så vidt jeg husker det. Visuelt helt tydelig.
Når det gjelder Askvik, så er ikke min så gæern. Kan ha sammenheng med at jeg kjøpte vinyl tidlig før verste hypen kom og det kom nye opplag. Jeg vet ikke sikkert, bare noe jeg antar kan være ei forklaring.
Jeg har lenge gått i tankene om hvordan jag ska ta veien videre av den digitale delen av anlegget, også i hvilken grad. Først var jeg litt i tankene om å gå fullt ut, kanskje en Mola Mola Tambaqui, dCS Bartok o.l. men er det den lydkarakteren jeg egentlig ønsker? Det er også mye penger, og litt av reisen har vært for meg å prøve ting oppover i sakta gemak. Jeg har jo kommet meg ut av søken av en mer analytisk lyd og har nå heller fokus på en klarhet med helhetlig substans, hvis det gir mening.
Mitt første møte med en R2R-dac var en Denafrips Aries II som en kompis til meg kjøpte. Den likte jeg, den var smooth og gav en godfølelse til det meste. Men i lengden så ble det for meg litt kjedelig og likt, mangel på mer tydelige detaljer og driv. For hans bruk var den perfekt, men ikke for meg. Etter at Denafrips kom med flere nye versioner av sine dacer på kort tid, mistet jeg også litt tilliten til merket.. Tankene gikk da videre til at en rør-dac kunne være noe a la Lampizator, men ønsket jeg meg å gi meg inn i tube-rolling for å finne den beste balansen? Nja jeg vil helst bare kunne slå på ting og spille musikk.
Canor fikk jeg opp øynene for sirka to år tilbake, jeg likte designet og at de både brukte seg av modern implementering sammen med rør. Leste det meste om det som fantes på nett. Når de kom med Canor DAC 2.10 så ble jeg virkelig nysjerrig på hvordan det kunne passe inn i anlegget mitt. Kanskje var jeg litt skeptisk til bruk av ESS-chip. Om man kan høre forskjell på chip og dacer er en annen diskusjon, men min erfaring av budsjett-implementering av disse kan oppleves veldig syntetisk, tynn og ADSL-modem i lyden. Men jeg liker samtidig å utfordre meg selv i mine meninger, slik at jeg ikke blir en kjedelig besserwisser-gubbe. Så det ble et kjøp når sjansen dukket opp.
Canor DAC 2.10 er en ordentlig sak på sine 12kg, med en stor dobbelt eske og veldig godt pakket så havnet det på 17.5kg. Heldigvis har jeg snille venner som kan hjelpe en svak lydnerd å få hjem ting. Dacen er håndlaget i Slovakia så den er ikke særlig langreist sammenliknet med mine japanske komponenter. Krav på design jeg har er at det ikke skal være blålys, helst ikke oled display og gjerne en fullstor komponent. Mindre lettere komponenter har en sjanse for å skli rundt når man kobler opp flere ting på de så de blir baktunge, hvilket er litt irriterende. Så denne saken oppfylte mine sære krav.
Med en dual-mono konfigurering med 2 ES9038Q2M-chip og med 4x Electro-Harmonix 6922EH triode-rør på den analoge utgangsdelen møtes modernt og tradisjonelt på en måte. Her kan man jo også teste andre rør, men ikke noe jeg gjør med det første. Jeg har koblet opp min Luxman D-03X som cd transport via coax ingangen og Wiim Pro på den optiske ingangen på dacen.
Etter å ha spilt litt over 12 timer musikk på den har jeg dannet meg noen inntrykk. Det første er at lydbildet er litt større og dypere, men ikke slik at det blir 5m høye musiker, men lagom. Det er en litt annen type flow i musikken, den graver seg litt mer inn i ting, men uten at det blir for analytisk og hyperdetaljert. Man kan se/høre instrumenten på sin plass, men ikke slik at det blir en altfor separert opplevelse, det finnes en helhet som knytter alt sammen alt på en god måte. Ingenting er veldig smooth slik at det blir en dose Propavan til kvelden. Ikke heller noe som plager med tendenser av digitalis, kanskje røren hjelper litt på det, men hva vet jeg, er ikke utdannet elektroingeniør. Som alltid er det også avhengig av innspillingen sin kvalitet.
Det finnes en del innstillinger på dacen. Med Reclocking funskjonen kan man synkronisere den digitale signalen med dacens masterclock, som jeg har brukt. Det finnes 8 forskjellige filter som enkelt kan switches mellom med fjernkontrollen, har mest brukt Canor sitt eget filter "Optimal Transient" og "Linear phase slow" sammen med upsamling funksjonen. Det er ikke all verdens forskjeller, men noe er det når det kommer til tonalitet og klang. Har vært litt skeptisk til filter før, men syns det er ganske fint å ha når jeg lytter på forksjellige ting, spesielt gamle innspillinger fra 1900-tallets første halvpart.
Det har blitt mye musikk, og mer blir det. Platespilleren får hvile litt da jeg også har flere hundre CDs som jeg ikke har spilt en gang på lager. Har også fornyet mitt Qobuz-abonnemang som vært i dvale i over en måneds tid.
Vennskapet med den slovakiske Canor DAC 2.10 har fått en god begynnelse.
Deler din entusiasme for Keith Jarrett og The Köln concert. Magisk plate!
.
men iblant er man jo på sprang utenfor den hjemmelige sfære..
). Og det ble skikkelig varmt i stuen med forsterkeren på noen timer, i tillegg så krevde sommerlyttingen tilpasset kledsel. Og da jeg ikke hadde plass for flere forsterkere måtte jeg tenke om litt.
.
Eller en stor haug med Marabou melkesjokolade 
..
ou812rh sin press er heller ikke den mest plaga, men dårlig jobb er det hur som helst 
Grattis og kos deg i helgen nå 