Ut fra forestillingen om «legitime sikkerhetsinteresser» kan jeg tenke meg tre ting på putins ønskeliste:
- Landforbindelse til midlertidig okkuperte Königsberg, dvs Suwalki-korridoren. Han må formodentlig annektere belarus først, så kan sørøstre Litauen få besøk.
- Kontroll med en eller begge kystene langs utseilingen fra st petersburg, dvs at både Tallinn og Helsinki kan få det utrivelig.
- Kontroll med kystene langs utseilingen fra severomorsk og murmansk til dypt hav, dvs at Svalbard og/eller Finnmarkskysten kan havne på førstesidene.
Gitt at USA har sterke interesser i å vite når atomubåter går ut fra murmansk til Atlanterhavet tenker jeg Finnmarkskysten med Vardø vil være det mest provoserende og høyest risiko av disse tre, mens Svalbard, Litauen og Estland virker som lavest risiko (i den rekkefølgen).
Svalbard uten permanent militært nærvær kan forholdsvis enkelt kuppes med «små grønne menn» og et snøfokk av desinformasjon. Deretter vil det være Norges problem å forsøke å få allierte med på å hive dem ut igjen med makt, hvilket kan være lettere sagt enn gjort.
De vanlige nettrollene vil igjen uttrykke stor forståelse for «putins legitime sikkerhetsinteresser», og propagandaen vil fortelle at dette bare er lokale frivillige som reiser seg for å beskytte egne familier mot overgrep fra norske myndigheter. Og hvorfor skulle allierte ta parti for det lenge utskjelte norske barnevernet mot minoritetsfamilier som bare ønsker å beskytte sin egen kultur, stakkars? Det er vel omtrent det eneste stedet hvor putin kan dra oppskriften fra Krym en gang til og selv kontrollere hvor mye situasjonen eskalerer.