Målt per innbygger slår det norske investeringsnivået kun Litauen og Latvia. Resten av Norden – og Estland – ligger milevis foran. +
www.finansavisen.no
Når norske gründere skal hente penger, kommer de dårlig ut sammenlignet med sine motparter i resten av Norden.
Det viser en analyse fra det svensk-danske tidligfasefondet byFounders. Rapporten sammenligner investeringsnivået i nordiske og baltiske land, og baserer seg på investeringer fra teknologifokuserte venturekapital-fond (VC).
Beregnet med dagens kronekurs ble 978 millioner kroner skutt inn i Norske oppstartsbedrifter i 2024. Samme tall for Sverige, Danmark og Finland var henholdsvis 5,2, 3,6 og 2,6 milliarder kroner. Bedrifter i Estland mottok 640 millioner kroner.
Målt per innbygger er tallene mørkere – Norge blir slått ned i støvlene (se graf).
Av landene som er tatt med slår vi kun Litauen og Latvia. Estland ligger over dobbelt så høyt. Det samme gjør Island, Danmark, Sverige og Finland. Det norske nivået ligger nærmere det litauiske enn noen av de andre landene som er med i undersøkelsen.
– Bør femdobles
De tallene er omtrent som ventet, mener tidligere McKinsey-topp og nåværende tidligfaseinvestor, Trond Riiber-Knudsen.
– Dette er en veldig god analyse. Den sammenligner epler med epler på tvers av land, sier han.
Ifølge Riiber-Knudsen står funnene for omtrent ti prosent av tidligfaseinvesteringer i Norge. Familiekontor og growth kapital – som Verdane og Summa Equity – er for eksempel ikke med. Men nettopp fordi analyseområdet er begrenset, blir sammenligningsgrunnlaget bra, mener investoren.
– Her finner vi bare venture-fondene, og der er det helt tydelig at vi trenger flere, sier han, og fortsetter:
– Selv om vi har økt våre investeringer, er vi fremdeles bare på halvparten av det nivået vi burde vært. Så sier Draghi-rapporten at europeisk venturekapital er i hvert fall tre ganger under USA. Jeg mener at Norge har et behov for å femdoble VC-investeringene. Vi har en lang vei å gå, sier han.
Han ser flere grunner til at våre skandinaviske naboer ligger foran.
– Det er et mye mer modent økosystem i Sverige og Danmark. Vi har ikke lagt vekt på VC-fond, Ikke minst fordi vi kunne gjøre så mye på olje, oljeservice, rigg og så videre, som gjerne finansieres på andre måter.
– Fordi de har holdt på lengre, har de også flere unicorns, som blir en selvforsterkende effekt. Det bidrar både til å gi større interesse fra internasjonale investorer, og flere etablerte gründere som kan bidra til miljøet. For eksempel Daniel Ek, som faktisk bor i Stockholm fortsatt. Han bidrar til å bringe internasjonale investorer til Stockholm, og er mentor for flere gründere som bor der.
– I Norge ser vi at flere har flyttet ut, legger han tørt til.
Mener skatt påvirker
Riiber-Knudsen mener gapet først og fremst skyldes at Sverige og Danmark har satset hardere og tidligere. Men noe politikk drar han også inn i ligningen.
– Det er en indirekte effekt. Men vi har sett at internasjonale fond har stilt spørsmålstegn ved å investere i Norge, i lys av debatten rundt eierbeskatningen. Det er spesielt påpekt at man er ukomfortabel rundt exitskatten, som gjør det vanskelig å ta internasjonalt techtalent inn i Norge, fordi de opplever at de kan bli låst fast her. De trenger en flytende modell hvor talenter beveger seg fra case til case, og land til land.
Er det noen som er gode på å tilrettelegge for det, er det Estland, mener Riiber Knudsen. Derav ligger landet også høyt på rankingen.
– De er mer åpne, mer globale. De har attraktive ordninger for opsjonsprogram, laget egne visa-ordninger for techtalent, flere unicorns enn Norge og blitt ledende på områder som Cybersecurity. Baltikum er et interessant område, og Estland er det mest interessante landet i Baltikum. Dette er den nye økonomien. Den er mindre ressursbasert, og mer basert på kompetanse og kapital. Det løpet er jeg redd Norge ikke er med på.