Tja det er jo mangel på en del, som f.eks. teknologer og den slags. Men jeg mener vel at det er altfor mange som studerer noe fremfor å bli noe. Ganske diffuse fag(kombinasjoner) som hun har kommer langt opp på min liste av sorten. Det er vel delvis en kombo av dårlig info, unge som blir fortalt at de kan bli hva de vil / skal følge en eller annen drøm / realisere seg selv og et tegn i tiden at man må utdanne seg til ett eller annet og masse studieplasser rundtomkring. Og ikke minst at det er «gratis» studere - på godt og vondt og temmelig lave krav til å fullføre. Moro og formativt er det stort sett også. Men etterpå kan virkeligheten sparke en ganske hardt i skrittet.
Hverken sosialantropologi eller kreativ skriving er vel nødvendigvis bortkastet, men kombinasjonen er jo litt spesiell. Spesielt hvis hun ser etter en jobb der begge deler har relevanse.
Jeg ser for meg at det kun er uhyre få stillinger innen sosialantropologi her til lands (?), så hun bør i alle fall beherske engelsk og heller søke i USA (hvis det ikke var for at universiteter og institusjoner aktivt bygges ned) eller Storbritannia (der økonomien tanker og det mest sannsynlig er full stopp i ansettelser pga økonomisk usikkerhet). Sosialantropolog er vel også neppe et satsingsområde i noe land i Europa gitt hva som skjer i verden. Maksimalt dårlig timing vil jeg tro.
Kreativ skriving kan hun jo for eksempel bruke til å... skrive noe. På Amazon kan man utgi selv og mange har blitt søkkrike på den måten (og mange, mange, mange fler har solgt tre bøker og tjent nok til en kaffe).
Dog er vel hovedsaken i artikkelen at norske studenter får mindre og dårligere veiledning enn i mange andre land og det kan jeg godt tenke meg er helt korrekt.
Hvis man drømmer om å «bli noe» innen sosialantropologi bør men vel helst ta en doktorgrad, publisere forskning, og kjempe seg til et professorat. En bachelor i sosialantropologi er ikke opplagt brukbart til noe som helst.
Faget er forsåvidt interessant nok, bevares. Fruen påstår hun gjør feltarbeid i det hver gang vi besøker min slekt i Trøndelag.
Hvis man drømmer om å «bli noe» innen sosialantropologi bør men vel helst ta en doktorgrad, publisere forskning, og kjempe seg til et professorat. En bachelor i sosialantropologi er ikke opplagt brukbart til noe som helst.
Faget er forsåvidt interessant nok, bevares. Fruen påstår hun gjør feltarbeid i det hver gang vi besøker min slekt i Trøndelag,
En bekjent fra barndommen endte opp der etter sin master i sos. Ant. i alle fall. Sitter vel mye generiske bachelor- og mastergrader på saksbehandling på offentlige kontorer rundtomkring som har lite til ingen ting med studieløpet å gjøre.
Men feltarbeid på fotball og kultur i Argentina var sikkert gøy.
Med en kombinasjon av antropologi og kreativ skriving burde det være mulig å få jobb innen reklame/kommunikasjon/formidling, men du må jo vise at du evner det i praksis..
Med en kombinasjon av antropologi og kreativ skriving burde det være mulig å få jobb innen reklame/kommunikasjon/formidling, men du må jo vise at du evner det i praksis..
Sant nok, en bachelor er neppe nok til å få noen til å bite på. Spesielt når man heller ikke har masser av erfaring å legge på bordet. "Muligens" burde hun ha fordelt innsatsen omvendt.
Historisk sett er vel dagens rente ganske så normal og temmelig mye lavere enn den har vært i lage perioder. Jeg skjønner ikke helt hva folk forventer at den skal tilbake til. Forventes det at den skal tilbake til null som under Covid-perioden, da man tok opp de lånene som man nå finner plagsomme?
Det er eit enormt påtrykk innetter på td HF-studium å visa «arbeidslivsrelevans», og det gjer kanskje at institusjonane presenterer eit litt overoptimistisk bilete av jobbmoglegheitene. Å forstå at dei færraste HF/SV-fag er direkte kvalifiserande til noko som helst, sit gjerne også langt inne.
Har definitivt et inntrykk av at man rundtomkring nærmest har bestemt seg for at det er latent etterspørsel i arbeidslivet etter alt mulig uten å faktisk ta seg bryet med å sjekke. Jeg sitter riktig nok (og heldigvis) et stykke unna rekrutteringsprosesser men kan ikke akkurat si at jeg har set noe sug etter ymse alternativ kompetanse de siste 10-15 årene akkurat. Noen med uortodoks bagrunn finnes selsvagt stort sett over alt, men det at noen har fått til ett eller annet er ikke det samme som at man selv må regne med å kunne gjøre det samme. Det er som alltid mye flaks, uflaks, timing, kontakter/bekjentskaper og mye annet som spiller inn.
Det er også grunnen til at det, i alle fall tidliger - jeg følger ikke med nå, var stor misbruk av midlertidige ansettelser og generelt ganske guffne ansettelsesforhold innen media. Det var uendelig mange å ta av. En kollektivsamboer av meg fra studietiden jobbet noen år i Dagbladet og hun sa at hun hadde kollegaer som hadde vært midlertidig ansatt i snart 20 år.
Virker som det er vanlig fortsatt etter litt lett googling
Det er nok litt vanligere å finne ønsket kompetanse for jobb på Kiwi, enn å finne en siv.ing. på 32 år med 23 års erfaring på molekylenergiens påvirkning på massetettheten i et eple.
Jeg søkte en gang på en slik jobb hvor man etterspurte 50 års erfaring..,
Jeg var det tidspunkt en av kanskje 5-10 personer i landet som hadde erfaring med slike produkter i bransjen. De ansatte en som kom rett fra skolen. Vedkommende sluttet i jobben etter ett drøyt år uten å ha fakturert en time.
Mitt inntrykk er vel heller at de som tjener slike lønninger helst ikke vil ha noe fokus på dette. Tviler sterkt på at vedkommende gikk til avisen for å skryte av lønning, men heller at journalisten hadde infoen fra regnskapet?
Ekspertene ventet jo kutt i hele 2024 også, uten at det skjedde. Spenningen før den Den Onde Sentralbanksjefens tale er til å ta og føle på. Har vi blitt lurt enda en gang? Det gjenstår å se, og klokken 10 i dag får vi fasiten.
Hvor har du sett slik skryt av lønninger? I min mediehverdag ser jeg kun ledere som unngår fokus på egen inntekt. DnB, Equinor osv. Har aldri sett noen som skryter av de skyhøye lønningene og i tillegg synes jeg det fremstår som om de skjems og at et evt mediefokus er pinlig. Jeg har riktignok sett diverse "influensene" ol som gjerne skytter av latterlige inntekter for å reklamere for dritt. Så litt pussig at flere her mener å se en trend der leder skryter av lønninger 40x en nors gjennomsnittslønn og at de i tillegg ikke skjems.
Skal du bli lærar, kan du prøve deg som studentlærar eit par år i ei utkantkommune. Deretter tek du utdanning på kommuna si rekning.
Fag er vesentleg, men vel ikkje nødvendigvis musikk. Det er kanskje di viktigaste interesse no, men etter å ha undervist nokre elevar som ikkje øver heime ei stund, vil du nok miste dette. Sjekk læreplanen, og finn ut om lærargjerninga passar saman med det du interesserar deg for. Vel ikkje norsk i ungdomsskulen. Då får du dobbelt så mange tentamenar å rette (du må rette bokmålssvara også, veit du) Ta heller engelsk. Matematikk er det lettaste å rette.
Hvis man drømmer om å «bli noe» innen sosialantropologi bør men vel helst ta en doktorgrad, publisere forskning, og kjempe seg til et professorat. En bachelor i sosialantropologi er ikke opplagt brukbart til noe som helst.
Faget er forsåvidt interessant nok, bevares. Fruen påstår hun gjør feltarbeid i det hver gang vi besøker min slekt i Trøndelag.
Det siste avsnittet der minner meg om åpningskapittelet i en av Guillous bøker om Hamilton. Kommer bare ikke på hvilken. 'Sosialantropologene' kom ikke så godt ut, det husker jeg.
Norsk mat blir dyrere av at politikerne beskytter matproduksjonen med tollmurer. Maten du kjøper kunne vært 20 til 30 prosent billigere uten, ifølge økonom.
Her er det bare å applaudere, men hvorfor hoster ikke den godeste Gaasland opp hva han egentlig mener konklusjonen bør være? Såpass ryggrad bør han jo mønstre, professor som han er.
Rettelse: førsteamanuensis. Selvfølgelig er han førsteamanuensis. Allsidig som en tollfri potet.
Hvor har du sett slik skryt av lønninger? I min mediehverdag ser jeg kun ledere som unngår fokus på egen inntekt. DnB, Equinor osv. Har aldri sett noen som skryter av de skyhøye lønningene og i tillegg synes jeg det fremstår som om de skjems og at et evt mediefokus er pinlig. Jeg har riktignok sett diverse "influensene" ol som gjerne skytter av latterlige inntekter for å reklamere for dritt. Så litt pussig at flere her mener å se en trend der leder skryter av lønninger 40x en nors gjennomsnittslønn og at de i tillegg ikke skjems.
Jeg har ikke sagt de skryter,
bare at de ikke skjemmes.
De forsvarer det gjerne med at «lønn og andre betingelser er satt av styret», med andre ord utenfor egen kontroll.
Man kan jo ikke tenke seg at folk som tjener 10-20 mill i året har fremmet noe krav om lønn?
Har definitivt et inntrykk av at man rundtomkring nærmest har bestemt seg for at det er latent etterspørsel i arbeidslivet etter alt mulig uten å faktisk ta seg bryet med å sjekke.
Eg vil påstå at det er veldig mykje nyttig kunnskap på HF (og SV). Om denne kunnskapen er direkte nyttig i lønsarbeid, er ei anna sak. Han er konkret nyttig for dei som har kombinasjonen av evner, spisse olbogar og tilstrekkeleg smidigheit som krevst for å koma innanfor i akademia, men den yrkesvegen kviler jo i siste instans på at veldig mange fleire er interessert i å studera faga.
Eg trur at alle desse superspissa mastergradane det etter kvart er mogleg å ta, eigentleg kastar litt blår i augo på ungdom i starten av 20-åra.
Det er sikkert ikkje så lett å forstå at dersom du tek ingeniørutdanning kan du, med mindre du har uflaks, søkja på eit lass jobbar for junioringeniørar, medan dersom du tek ein master i "kreativ skriving" så vert du sannsynlegvis ganske flink til å skriva. BA i sosant gjer deg litt over gjennomsnittet i stand til å observera og skildra sosiale prosessar. Du må likevel karra deg gjennom den ganske traurige vegen for å verta skribent og/eller forfattar. Altså, "verta det" i tydinga å få betalt tilstrekkeleg til å leva av det.
Det er eit motsetnadspar der: Dei fagretningane som tiltrekkjer seg folk med fagleg nyfikne og ønske om å jobba kreativt, er gjerne dei faga der du etter ei utdanning må vera heldig, slu, strategisk og ekstremt målretta for å få den jobben du trudde utdanninga kvalifiserte til. Akkurat dei eigenskapane folk som vel dei utdanningane gjerne ikkje er.
Dei som tenkjer matnyttig og strategisk når dei vel utdanning, vel gjerne slikt som gjev fast stilling og grei løn.
Det same gjeld vgs, forresten. Det er ein del YF-linjer som tek vare på kunnskap alle vil meina er nyttig, men ta td. utdanninga "herreskredder":
Tar du ingeniørutdanning i dag - Bachelor innen elekto, instrument, automasjon, prosess, struktur, maskin, osv - så vil du med helt middels karakterer og middels "personlighet" få deg jobb med en begynnerlønn tett oppunder 600 000,-. trygg og god jobb, så kan man heller være kreativ på fritiden.
Eg vil påstå at det er veldig mykje nyttig kunnskap på HF (og SV). Om denne kunnskapen er direkte nyttig i lønsarbeid, er ei anna sak. Han er konkret nyttig for dei som har kombinasjonen av evner, spisse olbogar og tilstrekkeleg smidigheit som krevst for å koma innanfor i akademia, men den yrkesvegen kviler jo i siste instans på at veldig mange fleire er interessert i å studera faga.
Med mindre man bruker flere år på å tilegene seg direkte vranglære så er vel all kunskapp nyttig i seg selv, men det medfører jo ikke, som du selv sier, at noen nødvendigvis er spesielt sugne på å betale for å få tilgang til denne kunnskapen. Siden det er temmelig få som ender opp med å studere et fag og så drive faget videre (aka akademia) så ender høyere utdannelse i praksis opp med å bli noe man gjør for å få seg en jobb man forhåpentligvis synes er givende/spennende/bedre betalt/whatever enn hva som er tilgjengelig uten høyere utdannelse. Rent andekdotisk fra min tid på VGS var det kanskje et sted under halve klassen min som hadde en rimelig klar ide om hva de skulle bli (og følgelig studere), ellers var det i praksis fort ganske tilfeldig hvor folk endte opp. Den gang da var det også ganske vanlig å begynne med en ting og så ikke like det og begynne med noe annet og denslags - noe som gjorde at en god del endte opp med lett aparte fagkombinasjoner. Hvordan det er nå om dagen aner jeg ikke.
På typiske myke fag er det, så langt jeg har forstått, svært vanskelig å komme inn på PhD-program for så å kunne bli akademiker. På steder der arbeidsmarkedet er hottere er det fort litt annerledes, i de gode årene frem til .com - boblen sprakk så måtte mitt insitutt på NTH nærmest trygle folk om å bli stipendiater.
Tar du ingeniørutdanning i dag - Bachelor innen elekto, instrument, automasjon, prosess, struktur, maskin, osv - så vil du med helt middels karakterer og middels "personlighet" få deg jobb med en begynnerlønn tett oppunder 600 000,-. trygg og god jobb, så kan man heller være kreativ på fritiden.
Den gang da var det også ganske vanlig å begynne med en ting og så ikke like det og begynne med noe annet og denslags - noe som gjorde at en god del endte opp med lett aparte fagkombinasjoner. Hvordan det er nå om dagen aner jeg ikke.
Ganske presis skildring av min bukett, forresten. Har for så vidt gått bra, men det har meir å gjera med flaks og timing å gjera enn konkret relevans av utdanninga.
Trur flaks og fleksibilitet har mykje å gjera kor ein hamnar til slutt. Har inga relevant utdanning, bortsett i frå teorien Mask og mekk på slutten av 80-talet.
Fleksibilitet og ein IQ over 90, so kjem èin it stykke på veg.
Vår mellomste datter som er og var ganske så verbale både muntlig skriftlig tok en batchelor i mediavitenskap, før hun jobbet et år mens hun vurderte master.
Hun ble ikke helt enig med seg selv, om hvor og hva masteren skulle være.
Jeg foreslo en IT-relatert master, f eks innenfor sikkerhet, og slik ble det.
Fikk jobb under masterløpet, tjener godt, er fornøyd i jobbsituasjonen - og har stadig jobbmuligheter som tar kontakt.
Bevares ! (Sørlandsk kraftuttrykk ). Her har det tydelig manglet voksne. Men det koker vel ned til:" Rutinesvikt, noen mangler ved kvalitetssikring osv .... og til slutt, mange læringspukter.
Ansvar (?).... det er noe abstrakt og udefinerbart som offentlige ledere har godt betalt for.
"– Det fremstår for meg som at dette kapittelet er skrevet med en fasit, også har man blitt bedt om å underbygge fasiten, sier Barbara Vögele i Miljøpartiet De Grønne Tromsø til iTromsø."
En uassistert hjemmefødsel på Østlandet endte med at babyen døde, får VG bekreftet fra flere kilder. Det er den andre babyen som dør etter en hjemmefødsel uten jordmor på under ett år.
