Liv Lagga

[Lagga]

Jeg får kanskje begynne; med å unnskylde for all kommende unyttig informasjon, i denne tråden….

Jeg har også lånt bilder fra nettet ganske bramfritt, i illustrasjons øyemed, for å fylle i hullene - jeg begynte ganske sent å interessere meg for foto... :-[

Mitt første bevisste minne av (tvilsom) betydning, når det gjelder smak og valg av musikk, skriver seg tilbake til barneskolen, kan det ha vært 1973 da tro?
Vi skulle ha klassens ”Melodi Grand Prix” i musikktimen (selvfølgelig), og alle som ville, kunne ha med sin favorittplate. I ettertid er det bare to låter jeg husker; ”Power to all our friends” med Cliff Richards som ”alle” gikk og nynnet på det året, selv om den bare kom på tredjeplass i det egentlige MGP, og ”Communication Breakdown” med Led Zeppelin, som en av gutta, tydelig påvirket av sin eldre brors musikksmak, hadde med seg.
Det hadde jo vært stilig, å nå kunne berette om en ung tass som så lyset, når lyden av Led Zep strømmet ut av klasserommets høyttalere – men jeg syntes det låt forferdelig, og stemte på Cliff’ern, i likhet med majoriteten av klassen….. :-[

Nå, jeg har jo selv en eldre bror, og den gangen var han i Forsvaret; tok yrkesskole på Jørstadmoen (sambandet), vervet seg, og ble borte i 9 år. Rommet hjemme beholdt han dog, og der stod jo broderns anlegg, en uimotståelig fristelse!

Tandberg TR 1010 receiver og en Philips GA 202 platespiller, høyttalere hadde broder’n snekret selv, med SEAS elementer. Dette var spennende saker, og jeg fant da ut av bruken også, og ble i min tur påvirket av hans platesamling – der gikk det på James Last, The Supremes og diverse amerikanske hippiegrupper, høydepunktet var kanskje skivene med Lee Hazlewood/Nancy Sinatra, og Cat Stevens. Har i ettertid skjønt at han hadde mye velegnet klinemusikk…

Vel, interessen tok for alvor fatt sommeren -74, somrene ble tilbrakt på hytta ved Hornneskilen i Skjeberg, eller ”skuret” som faderen omtalte den, jeg hadde fått tips om en radiostasjon som het ”Radio Luxembourg”, og i kjellerrommet stod denne:

Den sommeren ble tilbrakt foran apparatet, og du og du, så mye spennende musikk de spilte!
Jeg ønsket meg platespiller, helt klart. Etter litt forhandling med moderen, hadde vi en avtale på at jeg skulle spare halve beløpet ut av lommepengene, så skulle jeg få resten i julegave.
Motivasjonen var det ikke noe problemer med, og broderen lovte at jeg kunne låne forsterker og høyttalere av ham, jeg så julen 1974 lyst i møte, spilleren jeg ønsket meg over alt i verden, var denne:

Philips GA 212, utrolig tøff, med touch-knapper som lyste og gode greier; en drøm! Dessverre var det flere enn meg som ønsket seg en slik, og de butikkene broderen var innom i Oslo, var ganske enkelt utsolgt, han tok en sjefsavgjørelse, og kjøpte noe helt annet….

:-\

Morten

 

[JanR]

Jaggu på tide du fikk somlet deg hit til "mitt anlegg og......"

/jan

 

[Lagga]

Jo takk Jan! ;D
Jeg graver for livet i bildebunkene om dagen, det kommer til å komme i rykk og harde napp, etterhvert som jeg finner....



Morten

 

[Lagga]

Esken som ble båret i hus julaften, var da i det minste forbilledlig stor, men jeg visste jo at det ikke var noen GA 212 inni, så det var med blandede følelser jeg pakket opp, merket på esken var ukjent for meg; ”Lenco”, hva var nå det?
Vel, uansett ble det spennende, mange deler som dukket opp, og med kyndig hjelp fikk jeg satt opp min første platespiller:

Litt skarpere bilde fra nett:

Forsterkeren ble en Josty Kit AF 200, et byggesett min bror hadde loddet sammen, og hans hjemmesnekrede SEAS’er. Han hadde nemlig bygget et større og finere par til seg selv.
Watt var ikke noe tema den gang, høyttalerne var derimot på hele 30 liter, DET var sjef!

;D

Morten

 

[HCS]

Artig tråd. Kronologiske små historier lang en lang musikk- og hifivei . Keep up the good work!

 

[ottone]

Ajaj, mye av dette så kjent og kjært ut. Til og med årstallene og musikken !
Det ble spilt lite rock på skolen vår, heller ikke etter at jeg tok (stjal) med storebrors singel med Speed King (Deep Purple) for avspilling i musikktimen. Den gamle læreren ble lokket til å skru opp ekstra i den rolige orgel-introen. Syns å huske at vi hadde bra trøkk i Tandberg-anlegget på skolen den gangen....

 

[rolfozzy]

Men når får vi treffe Liv ?

 

[Kaare G. Opsahl]

Kjempe artig tråd!! hadde Philips GA 212 selv i mange år. mere fort!!!

 

[JanOlav]

Innlevelsesrik tråd! Gleder meg til fortsettelsen.

 

[Lagga]

Noe av det jeg virkelig hadde bitt meg merke i på Radio Lux, var en helt sinnsyk låt, som het "This town ain't big enough for the both of us" med gruppa Sparks, så de lå høyt på ønskelista. Denne skiva lå og ventet på platespilleren:

Sparks / Propaganda.
Den eneste andre platen jeg hadde i huset var en Rolling Stones cover-skive av noen som kalte seg Rock Machine.
Men det var flott det, det kom lyd fra MIN platespiller, kjempestilig, de to skivene gikk rundt og rundt helt til butikkene åpnet tredje juledag, da fikk de selskap av denne:

Sparks / Kimono my House
Begge Sparks skivene tåler jeg helt greit å gi en snurr i dag også, de er stadig tøffe, og de er ikke spilt i hjel heller.

Den første virkelig skjellsettende musikkopplevelsen, fikk jeg da jeg lånte et par skiver av et søskenbarn, da de første tonene
lød av denne:

- satte jeg meg rett ned og ble sittende til jeg måtte snu plata, fantastisk, jeg var hekta tvert:
Det skulle bli tungrock på denna gutten, ferdig med det!
Den første Deep Purple skiva jeg kjøpte meg selv, var denne:

Deep Purple var fra det punktet Heltene med stor H, og det er de ennå. ;D

Uten at det er meningen å bedrive noen butikkpromotering, må jeg nevne at det i de tider åpnet en dedikert HiFi-butikk i Sarpsborg;
S.O.Solberg HiFi og Stereo. Den ble en så stor del av livet, at den må med; jeg kan ikke se for meg at min interesse hadde tatt av som den gjorde, uten den butikken, interessen og velvilligheten til Solberg sjøl, og ikke minst gamle Solberg som tilbrakte hver ledig stund i butikken, og øste av sin kunnskap. Nevnes må også det miljøet som vokste opp rundt butikken, det var spennende tider!
35 år senere, ligger butikken ennå i det lille, rare, huset i Pellygaten - og lever i beste velgående.....

Anyway, jeg ramlet inn der i -75 engang, og siden forandret jo livet seg. Møtte gamle Solberg, som jeg kjente fra før; han var bussjåfør og kjørte ofte ruta der jeg bodde. Sønn hans som drev butikken, var også trivelig, og det ble mange turer innom for å sikle på spennende saker, særlig var jeg imponert av en serie med receivere fra Rotel, som ble markedsført som "Den Sorte Japaner". Solberg overrrasket ved å tilby meg å låne med en av dem hjem, ikke noterte han ned adresse eller tlf. nr heller, det gikk på tillit.
Denne trillet jeg altså hjem på sykkelen:

Rotel RX 402, kjempestilig og vellydende, tung, sak (om enn minstemann i serien), hadde den hjemme en drøy ukes tid.

Vel, noe kjøp ble det ikke, men det var ingen sure miner av den grunn. Interessen hadde skiftet fokus, flere av bestekompisene hadde
også investert i stereo, og muligheten for å ta opp fra hverandre, virket meget forlokkende. Så tiden fram mot konfirmasjonen gikk med til å studere diverse kassettspilleres sterke og svake sider. De mest spennende merkene på den tiden, som vi var klar over, var TEAC og Akai - og det var nok en spesiell Akai-maskin som tiltrakk meg veldig.
Slik ble det; etter konf'en samlet jeg sammen de fornødne midler , og betalte totusenfemhundreblankenorske1975kroner, for denne:

Akai GXC-510D, en deilig sak, kun én (eller to?) modell unna toppmodellen til Akai.
Høsten 1975 så da anlegget slik ut:

Josty Kit AF 200, Lenco L 78, Akai GXC-510D og SEAS høyttalere, jamen hadde jeg samlet grunker til et par Pioneer SE-205 hodetelefoner også.
Legg forøvrig merke til at jeg hadde ønsket meg en dedikert platerenser til julen -75; Lencoclean het den. Den var som en tonearm, med en børste istedet for pickup. Tonearmsrøret og et magasin bak ble fylt med "antistatisk rensevæske", hvilket betød at stiften gikk i et konstant bad av "rensevæske". Det var jo flott, så lenge man opprettholdt behandlingen for hver avspilling. I det øyeblikket man gikk tom for væsken, eller ikke gadd tullet mer; fikk man høre hvordan det låt med riller fulle av størknet rensegøgg.... :'(

Og ikke minst, jeg hadde fått lov å plukke ut ny tapet til broderens rom, som nå var mitt! -70-tallet ruler!!! - om enn ikke i farger og mønstre.....

:

morten

 

[ottone]

Men når får vi treffe Liv ?

Ja det sku tatt seg ut!
Bare damehistoriene som mangler i denne tråden.....

 

[Lagga]

Takk for tilbakemeldinger karer, det er vel et håp om å få noe underholdende ut av dette, samt små
nostalgibiter for de av dere som vokste opp på samme tid, eller er nysgjerrige....

Men når får vi treffe Liv ?

;D
Liv(et) kan påtreffes i hvert innlegg Rolf...

Vennlig hilsen

Morten

 

[Mbare]

Flott tråd, Morten, artig å få litt historie bak anlegget og platene dine. Skjønner at det har vært en lang dags ferd mot der du er nå.

 

[Valentino]

Tapeten er jo kul. Men gardinene, mann!

 

[Lagga]

Joda, nå ble det til å skrape sammen lommepenger, kunne en tid unne meg ett album i måneden, følgelig ble de valgt ut med den største omhu.
Samleskiver med Deep Purple og Black Sabbath fant veien hjem, men disse var også tidlige høydepunkter:

Ai ai, for ei dame, og for en skive! Hun, og senere; The Runaways; hjalp en stakkars tenåring gjennom puberteten.... ;D

Blue Öyster Cult sin "On your feet or on your knees", et av rockehistoriens store dobbel-live album, i min bok væffal...

Uriah Heeps første livealbum, også en "høydare"

Åååååååhhhh, for et rocka album!!! BTO's skiver setter jeg ennå på; med stor glede.

Men så satt jeg altså på bussen den vinteren, og gamle Solberg nevnte at det var noen høyttalere i butikken jeg burde låne øre til.
Nysgjerrig som jeg var, tok jeg dem med hjem på prøve - vi surret eskene med hyssing, og jeg tok bussen hjem. Turen hjem fra bussholdeplassen, med høyttalere i enden av hyssing, som gravde seg inn i fingrene; husker jeg ennå.

Men høyttalerne spilte flott, en klar forbedring fra broderens hjemmesnekrede, og med tilbud om å betale dem litt sånn i små klatter etter som jeg fikk penger, var det bare å slå til!

Høyttalerne var Epicure 10:

Man blir jo gjerne litt merketro i den alderen, og jeg var ikke noe unntak; studerte Epicure-brosjyrer titt og ofte, og drømte meg bort.

Det var da også endel Epicure-høyttalere å drømme om:

Noen tid senere, ble jeg også anbefalt en brukt forsterker, som var nylig innkommet i butikken. Prisen var fin, og avbetalingsbetingelsene var uslåelige; dette var en ny, skarp, oppgradering av anlegget;

Sansui AU 3900, en nydelig forsterker - jeg var hekta, igjen......

Så, et år senere, har det gamle TV-bordet plutselig blitt et "rack", skjønt rack hadde vel ikke blitt "funnet opp" ennå:

Digger stadig tapetet! (Gardinene stod min mor for Val, ikke kødd med moderen... )
Velkommen hjem fra det høye nord, Mbare!

Vennlig hilsen

Morten

 

[Voff]

Tandberg TR 1010 receiver og en Philips GA 202 platespiller,

Pøh..jeg har da en slik fremdeles.... ;D

 

[Lagga]

Akk ja, broderen lånte bort sin 202, for noen år siden - det ser ikke ut til at han får den tilbake. :-\

Årgangene med Tempo-blader, hev jeg derimot i papirinnsamlingen ved siste flytting, for snaue fire år siden....

vennlig hilsen

Morten

 

[Lagga]

Joa, endelig hadde man da blitt gammel nok til å kunne få seg en sommerjobb.
En kompis og jeg stod således ute i skauen noen uker, og ryddet ungskog.
Jobben var grei den, men kunne ha sine øyeblikk på dager med regn og våt skog.
Uvøren ungdom med en øks i handa og såpeglatte trestammer var en tvilsom kombinasjon.
Vi kom dog ut av det med lemmene tålelig intakte, og med en neve kroner!
Begge hadde vi gått og tenkt på ny platespiller, det var en ny lenco-modell vi lystet på, som kom i butikkene på sensommeren.
En av byens gamle forretninger, Ludvig Berg-Nilsen Radio & TV; skulle ha kampanje på denne, og vi bare gikk og ventet.
Når det nærmet seg lønningsdag, falt vi allikevel for en ny Akai-spiller hos SOSolberg,
En stilig halvautomatisk sak som het AP 206, her i mørk finish:

Et par detaljer av den helautomatiske varianten, AP 207, de var snarlike å se til:

Disse bildene viser også den lyse finishen, som våre spillere ble levert i, her står den på plass:

Epicure 10, kan såvidt skimtes i høyre hjørne, stående på en veggmontert seksjon jeg hadde fått, denne skulle også bli stereoanleggets neste hjem.

Akai-spilleren hadde en god arm, som i mye større grad inviterte til å prøve ut forskjellige pickuper, enn den gamle Lenco-armen. Etter å ha spilt plater noen måneder, ble jeg vel forsiktig tipset av gamle Solberg; om de inntil da uante muligheter for godlyd, som lå i et enkelt bytte av pickup.
For å demonstrere sitt poeng, fikk jeg kjøpt en pent brukt, - skrev jeg kjøpt? Tror heller han nærmest GA den bort, i misjonerings hensikt; en AKG P7E:

Her skjedde det saker, det var ikke vanskelig å høre, dynamikk og detaljer var i en helt annen liga enn den originale Akai-pickupen som fulgte spilleren – så fikk jeg altså enda en ting å ta med i vurderingen; ved bytte av utstyr…..

Som sensommer gikk over i høst, dukket det opp en interessant forsterker i butikken, den var to modeller over min egen, men én generasjon eldre, følgelig ble innbytteprisen meget grei; en Sansui AU 5500 ble anleggets nye hjerte:

Det var en praktfull forsterker, med masse kule innstillingsmuligheter og bra med kraftreserver til å drive Epicure’ne, jeg var grådig fornøyd med livet der og da, men det skulle bli enda bedre kort tid etter, da jeg i butikken fikk en innføring i MM kontra MC pickuper, samt en rasende god pris på en ny pickup fra en, for meg, ukjent fabrikant; Dynavector.
De hadde altså sluppet en ny pickup på markedet, som var tenkt som en ”entry level” MC.

Avbetalingsbetingelsene var, som alltid, uslåelige (noterer den i boka, betal det du kan, når du kan... ); så jeg tok denne med meg hjem:

Dynavector Ultimo 10X, som den het den gang, ser slik ut i dag også, i sin nåværende 10X5-utgave.
Lyden var et godt nummer større enn AKG’en; mer organisk, mer dynamikk, mere detaljer,
dette var som å få en ny platesamling!
Anlegget kom seg så opp på veggseksjonen, og jeg begynte å spille gjennom alle platene mine, fra første til siste innkjøp, lykke!

Vennlig hilsen

Morten

 

[Hugh]

Lagga – Du er et geni! Artig og gripende lesing og for en Særpekæll som meg en nostalgisk reise tilbake i tid til den gang gågata var full av folk, og især tilbake til den lille butikken med de hyggelige menneskene. Jeg er nok ubetydelig yngre enn deg og var naturlig gjerrig som barn og kom derfor først inn i bildet rundt Born in the USA, men du verden som jeg siklet i vinduene...... Du hadde alt utstyret og platene jeg drømte om den gangen, det er sikkert!

 

[Lagga]

Takker og bukker Hugh!
Gågata ja, ennå var det slik at mor og far spaserte til byen på lørdag og møtte kjente i gågata, "alle" var i byen på lørdag. En fin sosial greie som er borte, og som neppe kommer tilbake. :-\
Med unntak av min første platespiller, fikk jeg ingen økonomisk støtte til dette stereotullet mitt, og de stønnet vel innvendig hver gang de så meg komme trekkende med en ny spennende kartong i oppkjørselen - men de lot meg tross alt få holde på, så lenge det var mine egne penger, og jeg kan telle på én hånd de gangene de ropte opp for å få meg til å dempe volumet. At de holdt ut...... :

Vennlig hilsen

Morten

 

[JanOlav]

Det er ikke altfor mange som har fotoalbummet fullt av gamle hifikomponenter, og enda færre som gidder å skanne de inn på pc'en, men du gidder; bravo! Utrolig morsomt å se/lese din historie. Venter i spenning på mer, men har ikke hastverk

 

[rolfozzy]

Mye gode minner her forstår jeg. Fin tråd, Lagga.
Men hvordan kunne du vite den gang at du skulle ta bilder av utstyret ditt for og kunne bruke det på HFS i 2009 ?
Imponerende.

 

[Lagga]

Takk gutta, at jeg tok de få bildene jeg tok er enten guddommelig intervensjon, eller bare ren flaks - jeg heller vel forsåvidt mest til det siste.....

På siste halvparten av 70-tallet skjedde det et generasjonsskifte i en av byens Radio- og TVforretninger, og K.Olsberg Radio og TV utvidet til også å bli en platebutikk. Sønn i huset, som drev den butikken nå, holdt også markant lavere pris på en LP enn alle andre butikker i byen, her handlet jeg mye.
I tillegg til endelig å kjøpe en Led Zeppelin-skive (II'ern) - arrene fra barneskolen satt i lenge - samt å supplere opp de kjente og kjære; Deep Purple, Black Sabbath, Blue Öyster Cult, Bachman Turner Overdrive osv, ga også prisene en god anledning til å oppdage nytt; dette var en av de første godbitene:

Jethro Tull / Minstrel in the Gallery, ble den første av mange Tull-skiver.

Så var det go'jentene da:

Skivene rocket bra de, og jentene hadde mer å fare med enn det åpenbare, jeg kjøpte da etterhvert også soloalbum av Cherie Currie, Joan Jett og Lita Ford.
Nevnte jeg det åpenbare?

Cherry Bomb indeed! ;D

Så skjedde det som ikke skulle skje da; heltene skilte lag, RIP Deep Purple..... :'(
Men det gikk seg på en måte til, gutta spredde seg, og det ble nye grupper å handle inn:

Rainbow / Rising, et svært album; uansett hvor lista legges.

Whitesnake / Trouble - det kom et rad snasne album fra den kanten, og livet var allikevel til å holde ut...

Jeg oppdaget til min skrekk at det fantes kul musikk, som IKKE var hardrock, Jethro Tull hadde vel sånt sett vært en kynner, disse kjøpte jeg opp alt jeg kunne finne av:

Alan Parsons Project / Eve. En slags prog, må man vel kunne kalle det? Tales of mystery and imagination, The Turn of a Friendly Card, I Robot etc, slukte de rå.
Mott the Hoople likte vi tidlig, men de gikk jo også på sett og vis opp i røyk, men Ian Hunter var en god mann, kom en del meget bra skiver fra ham, dette er en av dem:

Ian Hunter / You’re never alone with a schizophrenic.

Fikk også aldeles dilla på de her:

Tangerine Dream / Thief.
Det var ganske mye å hente av disse i hyllene til K.Olsberg, kjøpte alt jeg fant…..

Dette var en plate som gjorde inntrykk:

Pallas / The Sentinel
Spennende prog fra Skottland, gruppa forsvant etter et par skiver, men har kommet til overflaten igjen, og har sluppet flere glimrende album de siste åra, og dermed har også det gamle blitt tilgjengelig igjen.

Var litt sein med å oppdage disse

Rush / A Farewell to Kings
Men det ble det endring på; Rush ble store favoritter, og er det ennå.

Og Genesis, selvfølgelig, handlet det jeg kom over der også…..

Genesis / The Lamb lies down on Broadway

Det begynte å nærme seg russetid, året var 1980, og denne snurret mye rundt på Akai’en:

Som om ikke det var nok, skulle Thin Lizzy legge ut på turné igjen, og de skulle starte i Oslo!
En av kompisene og jeg var veldig konsertklare, hev oss på telefonen, og fikk sikret oss plass.
Vi toget til Oslo, og trikket til Chateau Neuf. Gruppa lot dog vente på seg i sju lange og sju breie. Vi fikk høre at bilene med utstyr stod fast på grensen, flere timer passerte, men vi stod og skravlet med ei knallsøt jente som kjente gruppa godt, som vi etter hvert forsto; kjente gruppa VELDIG godt! Nåja, hyggelig var hun.

Da bilene endelig dukket opp, og vi etter nok en time skulle slippes inn, ble det sånn trengsel at en fyr ble trykket gjennom en av glassdørene i mellomgangen. Han blødde som en gris, men enset det ikke; nå var det Lizzy-tid!
Vi fikk en fantastisk konsert, med mange, mange ekstranummer – som plaster på såret, men resultatet var at vi ikke nådde siste tog hjem, og ble sittende på steingulvet på Oslo Ø natten over.
Så var det første tog ut, og opp i Kulås, byparken. Fellesfotografering av russebilde, vi rakk det, men stilte begge med trøtte tryner, jeg ennå med Thin Lizzy skjerf rundt halsen….

Vennlig hilsen

Morten

 

[Lagga]

Jeg planla å komme rett ut i Forsvaret, etter videregående, men Forsvaret ville det annerledes.
Følgelig ble det en omgang med sommerjobb, og i et anfall av fornuft, fikk jeg lurt til meg et år til på videregående, og tok grunnkurs for handel og kontor.
Etter sommerjobb, kunne jeg jo ta en runde til med stereoanlegget, og det endte med et nytt bytte på forsterkersiden, det ble en pent brukt Sansui AU 7900:

Og jamen stod det ikke en brukt tuner hos Solberg også, en Sansui TU 5900:

.

Dette var jo rent kongelige saker, men det skulle da skje mer. Gamle Solberg mente at jeg var moden for et høyttalerbytte, og han visste jo såklart hva jeg skulle ha….
Rogers LS3/5a har vel de fleste hørt om, hva alle kanskje ikke vet, er at Jim Rogers etter dette eventyret startet en ny bedrift, og markedsførte sine egne JR høyttalere, den første ut var JR 149, som nærmest var en LS3/5a, i nye klær:

I direkte tester, hadde de to styrker og svakheter opp mot hverandre, men generelt var de likeverdige.
Denne høyttaleren hadde for lite bass for min smak, men Jim Rogers hadde utviklet en storebror, JR 150, og det var denne jeg fikk lov å kjøpe.
Her er den uten trekk, og uten gitter:

Og ferdig påkledd:

Må nok bare innrømme at disse bærer hovedansvaret for at jeg falt pladask for det vi kalte ”engelsk lyd”, gamle Solberg visste hva han gjorde, - han tweaket oss i sitt eget bilde….
Høyttaleren kunne gjerne settes i et hjørne, for litt ekstra bass:

Eeeehh ja, jeg får kanskje forklare litt mer om det bildet der….
Et sted midt i tenåra, fant vel mor og far ut at nå hadde jeg sittet nok inne; glad i å lese, glad i å lime sammen modeller, og så glad i å høre på musikk…
Golfbane hadde vi rett utenfor døra, den hadde vært der siden 1927, og det lå gamle golfkøller i alle garasjer og kjellere på Opsund, der jeg vokste opp. Følgelig tok faderen et par køller i neven, stakk et par baller i lomma, og sa at vi skulle gå en tur…
Golfbanen kjente jeg jo, den hadde jeg lekt på siden jeg kunne gå, det var jo praktisk talt aldri mennesker der, og det var et perfekt lekeområde for cowboy og indianer, gjemsel etc.
Men nå var det altså golf, og spaserturene virket de, og de neste ti åra ble tilbrakt på golfbanen. Jeg var ikke akkurat alene da, ”alle” unga på Opsund spilte golf, det var like naturlig som løkkefotball, følgelig var vi en hel gjeng som vokste opp sammen på banen.
Borregaard GK var den gang en bedriftsbane, og alle ansatte og arbeidere, samt unga til før nevnte, betalte en nærmest symbolsk kontingent.
Du og du som vi gjorde livet surt for seniorene, en lykkelig tid! ;D
Første utslag, som lå hvor klubbhuset ligger nå – oversvinger her gitt, ja ja.

Jeg var jo nå kommet dit, at jeg var nesten konstant nysgjerrig på hvordan lyden hjemme kunne forbedres. AU 7900 kunne enkelt deles opp i for- og sluttrinn, det var bare å flippe over en bryter bak.
Jeg ble anbefalt å prøve en oppgradering på forforsterkersiden, og det jeg tok med hjem, var en Quintessence Group. Her står den på plass over tuner og forsterker:

Hmm, ikke verdens beste bilde – sånn så den ut:

Forforsterkeren spilte fint den, men jeg syntes allikevel ikke forbedringen var så stor at den rettferdiggjorde prisen, så den fikk etter hvert reisepass.

Dette var broderens bil på den tida, bildet er eldre, det er meg som sitter inni.

Jeg hadde jo etter hvert fått førerkort, og kunne låne broderens Cortina.
En tidlig vinterdag kjørte jeg, med en kompis, til Oslo – vi brukte hele dagen på å tråle platesjapper, Imerslund, Ringstrøms, you name it, vi var der.

Dagen endte dog i moll, da jeg på spektakulært vis totalvraket Cortina’en på E6, ved Årungen. Bilen endte opp veltet , i feil kjørebane, uklokt, midt i ettermiddagsrushet….
Vi fikk hjelp ut av bilen, etterlot den der, haiket til Moss, og toget hjem.
Platene, bl.a. denne:

Greide seg gjennom ildprøven, alle sammen.

Det var dog en trist spasertur, de kilometrene opp til broderen, det var for øvrig også bursdagen hans den dagen…
Så det ble no’ sånt som: ”Her er bilnøklene, bilen ligger igjen på E6, sorry, gratulerer med dagen forresten, ha det.”


Og så, - dro jeg i Forsvaret...

8)

Vennlig hilsen

Morten

 

[R.S.]

Diggbar tapet du hadde på rommet ;D



Mvh. RS

 

[Lagga]

Diggbar tapet du hadde på rommet ;D

Mmmmmm, jeg vet! ;D
Det va'kke mor eller far som plukka ut den, for å si det sånn......... :



Morten

 

[Parelius]

Herlig lesning, Lagga, bare skjemmet av tidvis dårlig musikksmak (tapet og gardiner holder vi utenfor, det er uvesentligheter i denne sammenhengen) i din oppvekst, men det gjør ikke reisen mindre spennende. Toppers!

Jeg merket meg at du nevnte konfirmasjon og Hi-fi. For min egen del var konfirmasjonen veiskillet. Jeg hadde spart opp penger gjennom mannen på korset og var klar for å kjøpe en motorisert tohjuling. Min mors fryktsomme øyne ved den selvsamme tanke gjorde at jeg brukte pengene på en Tandberg spolebåndopptager (4000x ?, tror den står på loftet fremdeles, brukt i innspillingen 10 år senere av de ukjente Fantof tapes) samt høyttaler fra ditto bedrift. Platespiller hadde min far, så jeg kunne kopiere alt hva jeg kom over (jeg gikk i stillhet forbi den eldres samling av Ray Coniff eller hva det nå het pluss noe tysk operette). Trist dog; jeg kunne vært et lykkelig lik fremfor ulykkelig audiofil.

Hva jeg savner i denne fortellingen: Hvor er BOB DYLAN? Muligens er det hans fravær som kan forklare maltens tilstedeværelse i lytterommet. Jeg gleder meg til det kapitlet.

 

[Lagga]

Takker så meget for hyggelig kommentar Parelius!
Det ble aldri noen tohjuling på meg heller, skjønt min far kjørte rundt på en gammel Tempo Corvette, tre gir, med gir på styret og clutchhåndtak - den fikk jeg bruke etterhvert.
Den var ikke hva jeg vil kalle topptrimmet.....

Spolebåndopptaker ja, det var i vinden det, både min bror og svoger hadde slikt utstyr.
Den første jeg husker, var en Nordmende-maskin. Broderen støttet opp om Tandberg, og hadde etterhvert et anlegg med en Huldra 10, Kassettspiller, hva het den da? TCD 300 eller no' sånt? Samt en 9100 spolebåndopptaker.
Hadde jo etterhvert en relevant platesamling, og tok opp bånd for både bror og svoger, på deres maskiner.

Hmmmm, uten sammenheng forøvrig, nærmer det seg bryllupsdag, så helgen tilbringes i lille Oslo, vi skal blant annet la oss underholde på cabaret.....

Følgelig tar jeg et hvileskjær over helgen, og gir her heller til beste en liten mannekengoppvisning av statlig påkledning i ypperste kvalitet.

Bodø 1982, vi hadde stilling oppå det mye omtalte og i pressen omspekulerte fjellanlegget. Hva som egentlig var greia?
"Well, I could tell you, but then I'd have to........" ;D

Tjenestegjorde altså i Luftvernartilleriet, men vi lærte da å bruke sprettert også:

12,7 er mere gøy, som å skyte med en haveslange.

Ut i naturen kom vi og, men det hendte jo det kom vær, som i bakgrunnen her

Bare en ting å gjøre

Vi bomma litt på kuldegropen, så det ble en kald natt, morgenen etter tilbereder jeg
den beste koppen kakao jeg noensinne har fått...

Det sies jo at Forsvaret gjør gutter om til menn, vel, uansett; det er et år vi har veldig godt av.
Forsvarets underbukse, hvit, kort og Forsvarets underbukse, hvit, lang. :-\

Men det morsomste var nå å tøyse med kuler og krutt da.. ;D

Var reservemannskap på Bofors'en, så vi fikk prøve oss på den og.

Bam - bam - bam - bam - bam, hei hvor det går! Legg merke til tomhylsene i lufta, de kastes ut
forover. Ikke dårlig knipset med en Instamatic 50....

I beredskap, nå kan russera bare komme! (Yeah, right.....)

Ellers må våpen og messing pusses og holdes pent, for hvem vet, kanskje kommer kongen?

:

Vennlig hilsen

Morten

 

[JanR]

Artig

Skikkelig kosetråd det her.

Var foresten en tur i Bodø i 85 (Bodin selvsagt)
Satt på siktet riktig nok men fikk skutt litt med "firlingen"

/jan

 

[rolfozzy]

Hva jeg savner i denne fortellingen: Hvor er BOB DYLAN? Muligens er det hans fravær som kan forklare maltens tilstedeværelse i lytterommet. Jeg gleder meg til det kapitlet.

Ja det mangler et kapittel her. Men kommer det noe Dylankapittel fra Hr.Lagga?

Bortsett fra det er dette sååå bra.

 

[Lagga]

Takker gutta,

Bodin leir ja, da har vi tråkket i de samme brakkene Jan.
Siktet, RSS 40 Superfledermaus, syns i bakgrunnen på et av bildene - men det
la du nok merke til.....

Dylan; dere presser litt nå kjenner jeg... Jeg lar den henge litt jeg, så får vi se..... :

Vennlig hilsen

Morten

 

[BHO]

Jeg var i Bodin i -83........og gikk på larveføtter. ;D ;D 8)
Morsom tråd!

 

[JanR]

Jeg var i Bodin i -83........og gikk på larveføtter. ;D ;D 8)
Morsom tråd!

Du milde, du i stormtroppen, skremmende ;D

Beklager OT Morten

/jan

 

[BHO]

Jeg var i Bodin i -83........og gikk på larveføtter. ;D ;D 8)
Morsom tråd!

Du milde, du i stormtroppen, skremmende ;D

Beklager OT Morten

/jan

Åhh nei du.....jeg gassa rundt i Leo jeg. ;D ;D 8)

 

[RoDa]

Fantastisk tråd Lagga, blir kjent med både musikken, mannen og historien som gjorde gutten til mann og ridder.
Jeg er imponert og jeg blir glad av å lese dette!

Mvh
Rolf

 

[JanR]

Jeg var i Bodin i -83........og gikk på larveføtter. ;D ;D 8)
Morsom tråd!

Du milde, du i stormtroppen, skremmende ;D

Beklager OT Morten

/jan

Åhh nei du.....jeg gassa rundt i Leo jeg. ;D ;D 8)

Akkurat, som om det var noe bedre ;D
Fikk faktisk vært med ett par runder, bak på tårnet, i løypa bak leiren.

Ble litt revet med her Morten, beklager

/jan

 

[Lagga]

He he, litt OT tåler vi, så lenge det er så nærme som dette. Jeg har da mitt eget minne fra stridsvognsløypa bak Bodin leir, men det er ikke så hyggelig som ditt. I slutten av januar ble vi marsjert ut til bunn av løypa i fullt utstyr.
Der fikk vi så lov til å øve på åling oppover i den bekken med isvann som kom fra toppen av løypa.
Resultatet var "som ønsket"; 60 våte og iskalde gutter smørt inn med jord og sand fra topp til tå. Vi marsjerte inn i dusjene i uniform, utstyr og AG, minneverdig.... :-\

Jeg ble dimittert lille nyttårsaften 1982, og kom hjem til den store arbeidsløshetsbølgen, men med avtjent verneplikt, hadde jeg da i det minste krav på dagpenger. Man måtte ”stemple inn” hver fjortende dag, for å få ut penger. Det var jo nesten komisk, to ganger i måneden stod jeg i en kø som strakte seg gjennom arbeidskontoret, ut i gangen, ned trappene og nesten ut på gata, tre etasjer lenger ned.
Uansett; dette var jo som fast inntekt å regne, og da kunne jeg handle stereo!!! 8)

Men først måtte jeg innom K.Olsberg, platesjappa, som stadig var i drift – hadde jo fått impulser fra andre musikkinteresserte i troppen, i variasjoner fra Bob Seeger til Omega, mye spennende.

Bob Seeger / Nine Tonight. Knallbra dobbel-live album.

Årets første latterbrøl fikk jeg i butikken der. Mens jeg stod og bladet i hyllene, ser jeg i øyekroken en lett uryddig fyr komme inn i butikken, og legge en plate på disken. Han forklarer at dette var en uønsket julegave, og at han ville bytte. Dette ble det en liten diskusjon ut av, da skiva var uten butikkens klistremerke, uten forsegling eller noe annet som tilsa at den kom fra butikken. Fyren hisset seg opp, og ble ufin, noe som klart ikke innbød til noe utvidet serviceinnstilling fra Olsbergs side. Det endte med at fyren trampet ut, snudde seg i døra og skrek: ”DRITTBUTIKK!!!”, hvorpå Olsberg humret, og repliserte tørt; ”drittkunde”…. ;D ;D ;D

Etter et helt år uten nevneverdig HiFi-aktivitet, var jeg veldig klar for å gå videre med anlegget, første post på programmet ble høyttalere, det hadde kommet inn en del interessant i løpet av et år, jeg tilbrakte fjorten dager i lotusstilling på golvet i Solberg HiFi og hørte på høyttalere. Høyttaleren som skilte seg ut, var Chartwell PM410, fra deres nye ”polypropylene range”, en høyttaler så engelsk som man kunne ønske, og med betydelig mer slagkraft enn JR 150.
Butikken mente at vi nok skulle bli enige om betaling, så det var bare å ordne transport hjem.

Chartwell PM 410. Bildet er tatt noe senere, etter at det psykedeliske tapetet var byttet med noe roligere.
En kompis stilte som modell, for å gi skala til bildet....

Jakten på en forforsterker brakte også frukter, det dukket opp en lite brukt Yamaha C-4 i butikken, en aldeles nydelig sak:

Denne var det klasse over, og en klar forbedring i forhold til den innebygde pre-delen i AU 7900. Mange smarte funksjoner, ja i det hele tatt, et deilig stykke Hi Fi!

I en periode kjørte butikken også kampanje på en Kenwood platespiller; KD 600. Det gikk ut et større antall slike fra Solberg, jeg måtte også ha en. Spilleren ble levert uten arm, jeg hadde ikke penger til noe veldig eksotisk, men bestilte en Grace G-707, en lettvektsarm med gode prestanda til en overkommelig pris.
Det begynte nå å bli plassproblemer på hylla, og etter litt overtalelser, fant faderen diverse biter kapp på jobben, og sveiset sammen et minirack til meg.
Anlegget så da slik ut:

Vennlig hilsen

Morten

 

[Lagga]

Utpå vårparten ringte arbeidskontoret meg, med tilbud om kontrakt på Hafslund Smelteverk,
Nå skulle jeg ikke inn i fabrikken, men de trengte noen til å stelle grøntarealene, og etter flere somre i Parkvesenet, hadde jeg grønt belte i gressklipper.
Etter sommeren, fikk jeg dog kontrakt på overvintring også, og gikk en hel vinter og feiet støv og skitt i flere etasjer fabrikk, brukte opp fire støvmasker i løpet av én arbeidsdag…. :-\
Møkkete arbeidsforhold inne i fabrikken m.a.o., men et imponerende skue når flytende ferrosilisium ble helt over i binger for avkjøling:

Gjennom bekjentskapet med Dynavector Ultimo 10X, var jeg veldig klar for å gå videre med DV-pickuper, jeg fikk et godt tilbud på en Dynavector Karat 23R

23R indikerte at nålefanen var 2,3 mm lang og laget av Rubin, på samme måte som en Dynavector 17D har en nålefane på 1,7mm, laget av Diamant.

Heldigvis var ikke pickupen klar over at den skulle være en dårlig match til en lettvektsarm som Grace’n, så den spilte overbevisende bra!
Det dukket også opp en ”The Head” step up trafo, som fant veien hjem.
I kjølvannet av Kenwood-salget, dukket det opp mange interessante innbytteplatespillere, og jeg byttet ut Akai’en med en litt eldre Kenwood, en KD 500, utstyrt med en Mayware Formula 4 unipivot-arm.
Syntes det smakte fugl av anlegget da…..

Tida i Forsvaret hadde sådd spiren til en viss fotointeresse, det ble mye lesing av tester i fotobladene på biblioteket, samt mye hands-on klåing i fotobutikkene, før valget falt på Canon, først ut var en AE-1 Program, men det er jo smart med flere hus, så jeg fant også en brukt A-1:

Og en velfylt fotobag, med bl.a. et FTb hus:

Dette er faktisk det eneste bildet jeg har tatt inne i Solberg HiFi, høsten 1983, tar det med, fordi jeg innbiller meg at jeg endte opp med kassettdecket i hylla i bakgrunnen. Bemerk også svitsjeboksene øverst, som gjorde det enkelt med raske høyttaler- og komponentskifter, eller blindtesting, for den saks skyld.:

Det bringer meg lett over til det faktum at butikken var blitt en HiFi-motor i Østfold, i så stor grad at de i flere år arrangerte Hi Fi-messe i Sarpsborg, på Saga Hotell. Hit kom alle importørene, og vi som hang i butikken hver dag, meldte oss straks frivillig til hjelpearbeid, med bæring og oppsetting – så fikk vi jo kvalitetstid med tingene allerede fredag kveld, ikke sant?
Dette er fra fredag kveld, 1983-messa:
Rigging

Sliten etter sjauing, sitter undertegnede og tenker: Mmmmm, Micro Seiki….. :

Eller hva med å bytte ut Kenwood’ene i denne? Bemerk at Naka'en har TO monterte Dynavectorarmer, overkill, ja!

Akk ja, det ble med drømmen.

En av gruppene som var i vinden på begynnelsen av 80-tallet, var Saga (smart overgang fra messe på Saga Hotell, eller hva? ;D )
De første skivene var steintøffe, dette er en av dem:

Og jamen kom ikke Saga også til Norge; henimot slutten av 1983:

Det var jo ikke noe å lure på, off we go!

Saga hadde med seg Chris Rea som support, og det er jeg dem takknemlige for, så fikk jeg øya opp for hans musikk, jeg snek med meg FTb’n under jakka, og knipset et par bilder; "I can hear your heartbeat":

Saga var i toppform, det var en knall konsertkveld; "I am the flyer!":

Når jeg først inne på Chris Rea, må jeg nevne hans avskjedsalbum som kom for et par år siden:

11 CD'ers album, med bonus DVD, latterlig billig, og med 135 nye låter skrevet for dette albumet - løp og kjøp!

Jo da, 1983 var et godt år, det var i det hele tatt godt å være tilbake! 8)

Vennlig hilsen

Morten

 

[JanR]

Bøyer meg i støvet Morten. Utrolige bilder og ikke minst flotte bilder fra en "svunnen tid"

Saga konserten misunner jeg deg, veldig !

/jan

 

[Brasse]

Dette trur eg må være min favoritt-anleggstråd.
Å ta vare på bildene sine –kremt, å ta bilder for den del —er så hinsides gull verdt.

Kudos, som me ungdommen seie. Eller, ikkje eg, og ingen eg kjenner. Faktisk tar eg avstand fra ordet. Bra jobba, Lagga.