Sommeren ble tilbrakt i den ytterste fattigdom (sett i forhold til at man hadde fast jobb), og lykken var stor da jeg fikk igjen noen tusenlapper i skatteoppgjøret penger å leve for!
Jeg hadde også i lengre tid gått og beundret et Nakamichi kassettdeck hos Solberg HiFi,
det var kostbart, og hadde stått der en god stund det var jo CD som var i vinden nå.
For øvrig det samme decket man ser i ett og et halvt sekund i filmen 9 ½ Weeks, det var der jeg så det først
. :
Solberg fortalte at han hadde tenkt å sende det tilbake til importør, siden han ikke så for seg at det ville bli solgt med det første.
Lett flåsete, slang jeg ut av meg, at da kunne jo jeg ta det for innkjøpspris, så slapp han styret med returen, OG fikk en stjerne i boka hos importør.
Solberg tygget på det noen sekunder, så smilte han lunt og sa at jeg hadde en deal
;D
Vel, bordet fanger så hadde jeg tapt alle skattepengene jeg fikk igjen, og enda litt til, men jeg var eier av en Nakamichi RX 202E, og ingen kan spille en kassett på begge sider som en RX 202E, verdens mest sexy kassettdeck:
Min eks og jeg hadde greid å slå opp i all vennskapelighet det tok sågar et par uker før hun i det hele tatt gadd å flytte ut, vennskapet har vi beholdt til i dag.
Følgelig var jeg den første hun ringte, da hun oppdaget at Marillion skulle spille i Skedsmohallen. Hun var i Oslo, og vi avtalte at jeg skulle hente henne på Oslo S, turen inn ble dog ikke problemfri.
Litt syd for Moss, ble jeg vár en flappeti flappeti-lyd, et eller annet sted fra bilen, nå hadde jeg jo også et klokkeslett å forholde meg til, så jeg holdt farten oppe, mens jeg prøvde å dedusere hvor lyden kom fra. Litt nord for Vestby ga jeg opp gjettingen og svingte inn til siden; venstre bakdekk var punktert, og etter så mange kilometer; var det ikke så mye igjen av det
Regnet gjorde det, og mørket ség på, da jeg endelig hadde fått på reservedekket; lå ennå de sørgelige restene av det punkterte og oste av svidd gummi.
Jeg kom meg da endelig videre, hun ventet det var jo ikke mobile mobiler den gang, og så bar det videre til Kjeller:
Siden jeg heldigvis ennå hadde en bil, ble det jamen en slik og:
På høsten hadde jeg fått omstasjonering til reserven i Sarpsborg, og siden det var behov for avløsing både her og der ga jo det mulighet for litt ekstra penger i form av reisepenger og diett jeg begynte sånn smått å gå i pluss igjen, her har jeg en nattvakt på Askim stasjon, i forbindelse med strekking av fiberkabel for Telenor:
Dette førte jo til at jeg følte meg helt ovenpå en stund, og utpå vinteren, kom jeg ved en tilfeldighet til å handle nye høyttalere. Et par av oss satt og passet butikken litt vi hang jo der på fritiden allikevel, da Boahs sjøl ringte og skulle pushe varer på Solberg, nå, han var jo ikke der, så vi ble sittende og prate litt. Han oppfattet meg antagelig som ansatt, og jeg må vel innrømme at jeg ikke gjorde mye for å rette opp misforståelsen; så før jeg visste ordet av det, hadde jeg fått et rasende godt tilbud på et par KEF 105/2.
Det var i det hele tatt så godt at jeg bare måtte slå til, fikk ta problemene etterpå
.
Høyttalerne kom de, med faktura stilet til meg, med tilbudspris og det hele. Måtte jo bare forklare hva som hadde skjedd, men det var greit; Solberg visste jo godt hva for kremmer Boahs var, han var rå til å gi priser man ikke kunne si nei til, Solberg flirte av det hele... 8)
Så var det å frakte disse hjem:
De var riktig gromme, og et godt hakk opp fra Chartwellene, jeg skulle beholde disse i flere år.
Ny bil kjøpte jeg også
.
Midt oppe i dette, stod det jo klart; at jeg ikke hadde platespiller, og selv om det ble handlet flere og flere CDer, var jo ennå den store hoveddelen av musikken min på vinyl, første kandidat ut, var denne:
Yamaha PX-2, den så ut som, og føltes som en tank, syntes dog ikke at jeg fikk den til å spille slik jeg syntes den burde til prisen mulig det var en dårlig match med pickup og/eller forsterkeri, uansett; den ble ikke gammel i huset.
Nestemann var en klassiker, Thorens, noe som burde være et safe valg:
- men jeg fikk ikke noen godfot av den heller, så den forsvant også ut. Det var i økende grad CD-spillere som fylte opp hyllene hos Solberg, og det gjorde det ikke enklere å finne noe egnet, jeg fikk bare hodepine av det hele, og kjøpte en Dual CS 5000:
og lot den stå utover sommeren, pen å se på var den, men ingen lydmessig Höydare :-\
505en var for øvrig den siste bilen jeg gadd å jåle opp, syns den ble fin da:
Et nytt merke i butikken på den tiden, var Onkyo, mange gode tester å vise til hadde det, og de ga et tillitsvekkende inntrykk, etter et hjemlån byttet jeg inn Pioneeren i en Onkyo Integra C901X
Det neste hjemlånet, skulle vise seg å bli mye dyrere
:
Nok et nytt og spennende merke dukket opp i butikken; Audio Innovations.
Solberg fikk inn et 800 forsterkersett, og tilbød meg å være førstemann til å låne dem hjem, og gi en vurdering.
Dette var min første nærkontakt med rør:
Forskjellen til Electrocompaniet var slående; et helt annet nærvær, varme, alt hørtes mer organisk ut jeg var bergtatt etter den første lytteseansen!
Vel, Solberg fikk aldri settet tilbake, jeg kjørte bort med EC settet, ba bare om å få en god pris; og gamle dagers avbetalingsbetingelser det ordnet seg det
..
Audio Innovations-settet hadde, eller; skulle hatt, blått lys i av/på knappen, men importøren likte ikke det, og hadde fått lyset koblet ut. Det syntes jeg ikke noe særlig om; så en bekjent av meg, som drev litt med reparasjon på si, kom innom en tur for å fikse lyset.
Det holdt på å gå forferdelig galt, etter å ha slått på sluttrinnet og målt, slo han det av igjen og løftet det opp for å snu det rundt.
Han kom dessverre i skade for å legge en finger over kontaktene til en kondensator og fikk en heftig karamell, sluttrinnet lettet en halvmeter av sjokkbevegelsen, men han greide å fakke det på vei ned igjen, bare for å få skjært opp en annen finger av det skarpe metallet i chassiset.
Jeg stod der og måpte, mens han stod lett sammenkrøket, skjelven av elsjokk og med masse friskt blod å vise til: kan du ta forsterkeren?
Til hans store kredit, fullførte han jobben etter å ha blitt forbundet, og fått en kaffe å roe seg ned på.
Dette er mye hyggeligere, en god venninne på teppet, vin i glasset, og en ønskeliste for kassettopptak underveis:
Her synes anlegget litt bedre, det var nå satt opp for lytting i sofaen i innerste stue, mens anlegget stod i stuen ved siden av. Hadde gått tilbake til miniracket faderen sveiset til meg noen år tidligere, platespilleren stod på et lite bord ved siden av, jeg var jo ikke i havn der ennå.
Var veldig fornøyd med lyden i dette anlegget, platespiller unntatt, og et kjærlighetsforhold til rør vokste!
Vennlig hilsen
Morten
