IvarT
Fløyelsgutten
Tja, hvordan smaker dette, da? Trådtittelen er kanskje litt provoserende for noen, siden den tar utgangspunkt i en pågående diskusjon her på sentralen. Jeg har tatt meg den skamløse friheten til å sitere folk rett inn i åpningen av min egen tråd for å koble eventuelle lesere på denne tankegangen. Se bare her:
Og videre her:Mange vil mene at noen innspillinger låter bedre med litt farging, og spiller man i hovedsak slike innspillinger så hvorfor ikke bygge opp et anlegg som gir ønsket farging.
Hadde noen spurt meg tidligere om jeg holdt på med taste-fi, ville jeg nok ikke ha skjønt bæret av hva de snakket om. Men jo mer jeg har tenkt gjennom mine egne prioriteringer - både før og nå - så har det sakte, men sikkert gått opp for meg: Det er taste-fi jeg egentlig holder på med. Bakgrunnen ligger selvsagt i musikksmaken min. Mye av musikken jeg liker er ikke produsert med tanke på et audiofilt publikum, og mye av den musikken som blir anbefalt av audiofile - som ulike "referanseinnspillinger" og lignende - synes jeg er dørgende kjedelig og gir meg ingenting. Det blir omtrent som å høre maling tørke.Dette er et valg, å bygge anlegget etter egen smak. På samme måte som å bygge et anlegg med minst mulig farging er et annet valg. Gjør man det vil innspillinger som trenger litt sminke låte dårligere. Spørsmålet er da: Låter det dårligere eller er det bare tydeligere at innspillingen er dårlig. Skal anlegget være en gjengiver eller et musikkinstrument? Her har vi forskjellig tilnærming.
Kort og godt ønsker jeg at musikken jeg liker skal bli gjengitt på en engasjerende måte. Da må jeg ta en del kompromisser, men det lever jeg godt med. Jeg har ingen ambisjoner om å oppnå et fullstendig nøytralt lydbilde, og orker ikke å være med på den pissekonkurransen som mange deltar i om å komme nærmest mulig et slikt ideal. Mange vil selvsagt bli fornærmet om man anklager dem for å drive med taste-fi, men jeg er blant dem som har erkjent at det er egentlig det som er idealet og målet mitt. Parallelt med dette setter jeg selvsagt (som alle andre entusiaster) stor pris på forbedringer i lyden i form av å oppdage nye detaljer og nyanser, og det er vel derfor jeg holder på med dette.
Men tilbake til bildet ovenfor. Flere drar sikkert kjensel på mange av disse boksene, men i stedet for å gi en ganske kjedelig oppramsing av modellnavn og -nummer på disse, har jeg lyst å fortelle historien om hvorfor de ble en del av spilledåsen min.
Dette er dog ikke tråden for de utålmodige, for her blir det først en retrospektiv åpning der jeg forteller min egen taste-fi-historie. Heldigvis blir den delvis illustrert med bilder, så dere som har ganske laber interesse av å lese denne selvbiografiske taste-fi-historien kan i det minste kose dere med bildene og mimre tilbake. Flere av dere har nok hatt mange av de samme boksene en eller annen gang, og det gir kanskje inspirasjon til andre som får lyst til å dele sine tilbakeblikk. Om dere ikke hisser dere for mye opp med dette taste-fi-begrepet da
For de utålmodige: Så lenge bildene er i svart/hvitt holder jeg på med dette tilbakeblikket. Når bildene kommer i farger har jeg kommet tilbake til dagens smak, så det er bare å scrolle nedover til dere ser farger.
Sist redigert: