Diverse Trist som faen

Hvil i fred ari behn

tok en cigar og en skål for Ari, vondt å få vite dette.

En fargeklatt i norsk kulturliv er borte. Trist som faen, men håper du fant det du lette etter, Ari.

Ja, dette er trist som faen. Hvil i fred.

Jeg tenker mest på barna. Og julen vil for alltid vekke vonde minner. Jul og nyttårstid er en tid for glede og sorg, mange som har problemer med denne høytiden.

Hvil i fred.

Veldig leit. For alle.

Jeg er i Praha nå. Kjørte Uber i går. Da jeg spurte sjåføren om hva han vet om Norge, var det aller første han sa at jeg vet det er mange selvmord i ditt land. Det gjorde meg ettertenksom.

...

Tenk på ungane.

Trist at fargeklatten Behn er borte, han vokste jo opp her i Moss, og det var fint at familien er åpen om at det var et selvmord. Dette burde vi alle sammen være mer åpne med og prate om. Det er mange selvmord, desidert flest blant menn.

Espen R skrev:

Jeg er i Praha nå. Kjørte Uber i går. Da jeg spurte sjåføren om hva han vet om Norge, var det aller første han sa at jeg vet det er mange selvmord i ditt land. Det gjorde meg ettertenksom.

Klikk for å utvide...

Jepp, rundt dobbelt så mange som tar livet sitt som det blir drept i trafikken og noe man ikke snakker om og bruker veldig lite penger på i forhold til tiltak i trafikken. Faktisk første omtalen jeg har lest der familien sier i klar tekst at han hadde tatt sitt eget liv. Som regel blir det en masse spekulasjoner. Synes det var veldig bra og kanskje en åpning på at vi starter med å ta tak i dette ?

Hadde selv en tøff periode for 1.5 år siden som resulterte i en periode med angst, rundt 2 mnd, - noe av det tøffeste jeg har opplevd. Vi er så heldig at vi har psykolog på jobb og fikk raskt hjelp. Ble og rullet inn i det offentliges system og var prioritert da jeg var i arbeid (!), men fikk min første time først 2 mnd etter at jeg var frisk...
Noe av det som er tøft med dette er at du må jobbe med deg selv for å bli frisk - det hjelper ikke med medisiner eller en operasjon. Og så er det dobbelt så ille for de som er rundt og som blir sittende igjen med skyldfølelsen for det de ikke gjorde...

Det er selvfølgelig trist for familien, men hvorfor er det så veldig trist for oss? Alle selvmord er selvfølgelig tragiske, men det er jo først og fremst familien som berøres. Er det egentlig så mye mer tragisk at en kjendis tar sitt eget liv enn at en annen person gjør det?

Og Espen som er i Praha og har snakket med en Über-sjåfør: Selvmordsraten i Tsjekkia er høyere enn i Norge!

Mine tanker går til alle etterlevende etter selvmord, men klarer ikke helt å synes spesielt synd på Aris familie i forhold til andre som har opplevd noe lignende.

Man blir trist av budskap som dette, og særlig 1. juledag.

Jeg tenker stakkars Ari, men enda mer på barna hans som kommer til å ha dette som juleminne resten av sine liv. For dem kommer julen heretter til å være preget av at deres far tok selvmord 1. juledag 2019. En sann tragedie.

Hvil i fred. Jeg tror det var riktig av familien å være åpen om dødsårsaken og unngå spekulasjoner.

RIP.

Hvil i fred Ari.

Tanken på familien er vel det siste barrieren som hindrer en person i selvmord, så når den barrieren ikke holder er det over ...
Syns jeg leste noe om depressive tendenser i intervju med ham i høst..det var kanskje et signal om noe, selv om man neppe kan hindre slikt uten å legge folk i tvangstrøye.
Kul særegen fyr som hadde fortjent bedre . Kanskje noen burde tenke seg om før de henger ut folk som ikke er helt A4..
,

Den godeste Ari var en litt pussig skrue, men han stilte i alle fall ikke lyset sitt bak e skjeppe, men var seg selv.

Tragisk at han skulle finne det så svart at han ikke så noen utvei, og tragisk for ungene som nå må vokse opp uten far.

Julen og påsken er familiehøytider der det desverre er store selvmordstopper. De fleste av oss hygger seg sammen med våre kjære, mens for de som ser det svartest får ekstra kontrast, så svartheten er ekstra svart.

Dersom en har noen rundt en som en vet er ensom eller som sliter, så kan det være en tanke å ta en telefon eller sende ei melding og spøre hvordan vedkommende har det - kanskje til og med be en bekjent som stitter alene på en middag på en av høytidsdagene. Det behøver ikke være kostbart å bry seg litt.

Hvil i fred, Ari.

Johan-Kr

Kan ikke påstå at jeg kjente ham, men traff ham flere ganger - både før og etter at han ble prinsessemann. Mitt intrykk, som jeg ser flere av de som kjente ham godt sier - han var en usedvanlig sympatisk fyr. Jeg opplevde at han var veldig forskjellig fra det bildet vi fikk gjennom media - hoffnarren og selvdyrkeren.

Han var rett og slett en hyggelig fyr - som mente det når han spurte "hvordan har du det ?".

Hvil i fred.

Veldig så populær man blir av å dø - nå figurerer han i alle medier. Hvis noen hadde brydd seg for noen uker siden hadde dette kanskje ikke skjedd !

Hvil i fred Ari.

Roar

Å dø er det beste karrieretrekket en offentlig person kan gjøre. Ellers er det bra at selvmord havner på dagsordenen. Psykiske problemer og selvmord er fortsatt tabubelagt og skambelagt, og at det skal være slik hører ikke hjemme i et opplyst samfunn. Hjernen er en del av kroppen, og psykisk sykdom er noe like reelt og like fysisk som en hver annen sykdom.

Det som virkelig er trist som faen er at man får ikke smerte til å forsvinne med selvmord. Man bare overfører smerten til andre. Mine tanker går til de etterlatte.

En mer egoistisk handling enn å begå selvmord er vanskelig å tenke seg.

For de som forsøker og eventuelt lykkes, er det nok ofte begrunnet i at andre har det bedre uten de.

Egoistisk å begå selvmord? Tragisk uttalelse. Stakars Ari. Stakars barn, mor og far og venner. Stakars alle andre som sliter og nå kanskje får fikse idéer. Fin, snill og oppegående fyr var han. Kong Ari den første. Slik ble det desverre ikke.

Bånnulka skrev:

Hvil i fred Ari.

Roar

Klikk for å utvide...

Gubra skrev:

En mer egoistisk handling enn å begå selvmord er vanskelig å tenke seg.

Klikk for å utvide...

Jeg har gjort meg opp noen tanker om selvmord ettersom jeg har opplevd det i nærmeste familie. Dør man av kreft er det greit men hvis man er ofte og tungt psykisk syk og ikke ser noen utvei så er det plutselig feigt. Rent personlig tror jeg at det ikke er så stor forskjell på mengden lidelse. Håper Ari finner fred der han er nå.

Jeg har også opplevd det i nær krets. Selvmord løser dine problemer raskt og effektivt. De rundt deg derimot sitter med spørsmål og sorg resten av livet. De fleste klarer å komme gjennom bølgedaler uten å måtte ty til den ultimate egotrippen. Kudos til de!
Min sympati går til familien og spesielt ungene. Det er de, og ikke AB som er ofrene.

Gubra skrev:

En mer egoistisk handling enn å begå selvmord er vanskelig å tenke seg.

Klikk for å utvide...

Tåpelig påstand. De fleste som tar livet sitt gjør det fordi de tenker at deres pårørende vil få det bedre om de dør.

Slike ignorante holdninger er nettopp hvorfor psykiske problemer og selvmord er tabu selv i dag.

Synes man skal holde seg til å ta farvel med Ari her jeg. Kverulere kan vi gjøre i andre tråder. Kanskje upassende dette også- Ari og Per i Mostar var nydelig. Jeg var der samtidig. La oss minnes Ari Behn. En Herre fra Rustbeltet.

Gubra skrev:

En mer egoistisk handling enn å begå selvmord er vanskelig å tenke seg.

Klikk for å utvide...

forutsetningen for denne generelle påstand er at mennesket er til for andre, aka. middel for andre. altruismen inn i selvutslettelsen av jeg'et.

(på den annen side; jeg tror ikke det fins noen ens/generell forklaring på selvmord. det kan være motivert på så mange måter.)

okke som; veldig, veldig trist dette.

Espen R skrev:

Jeg er i Praha nå. Kjørte Uber i går. Da jeg spurte sjåføren om hva han vet om Norge, var det aller første han sa at jeg vet det er mange selvmord i ditt land. Det gjorde meg ettertenksom.

Klikk for å utvide...

I følge FN ligger Tsjekkia klart over Norge på dette området. Sammen med f eks Tyskland, Finland, Sverige og Danmark

Den minste gruppen suicidale det er mulig å identifisere i Norge er transepersoner som ikke har fått utført kjønnsskifteoperasjonen. Do the maths. Folk vil dø, bli drept av familie eller ta livet sitt. Det er neppe veldig mye man kan gjøre med det siden tallene er så lave som de er. At en eller annen på toppen av samfunnspyramiden tar sitt liv er ingen systemfeil eller noe man bør fokusere på. Det er bare noe som vil skje nå og da. Deal with it.

Ja det er trist at vi er så forbanna travle opptatte og egoistiske at vi ikke ser de som lider i det stille
Selv har jeg opplevd det nært ,han en ung mann var bare snill og god mot andre .Jeg forstår i etter tid at han hadde planlagt dette på forhånd , når jeg tenker på handlinger han gjorde i tiden før han valgte å gjøre det slutt .Jeg bebreider meg litt selv for at jeg ikke så signalene" Jeg kunne spurt ham ; åssen går det , har du det bra ?Det skal liksom litt til å si det , og det er ikke farlig å bry seg om andres velferd i det hele tatt .En bånn løs sorg kan ta slutt ,og vi vet ikke allt om hva som spesifikkt trigger handlingen . Senere fikk jeg høre at han hadde fått kreft med spredning og ett halvt år å leve , i tillegg hadde dama gått fra ham. Hvem er vi til å bebreide ham ?
Jeg har revidert min oppfattning av de som avslutter livet sitt selv , jeg slutter ikke å ha respekt av den grunn .Heldig vis er det mere åpent om psykisk helse nå om dagen , , og om tilbuder for de som sliter i hverdagen , men de uten nett verk havner på side lett på linjen .Vi må ta vare på hverandre bry oss mere synses jeg

weld77 skrev:

Den minste gruppen suicidale det er mulig å identifisere i Norge er transepersoner som ikke har fått utført kjønnsskifteoperasjonen. Do the maths. Folk vil dø, bli drept av familie eller ta livet sitt. Det er neppe veldig mye man kan gjøre med det siden tallene er så lave som de er. At en eller annen på toppen av samfunnspyramiden tar sitt liv er ingen systemfeil eller noe man bør fokusere på. Det er bare noe som vil skje nå og da. Deal with it.

Klikk for å utvide...

The math er at disse transpersonene har et håp om endring av en (potensiell) uutholdelig livssituasjon. Håpet gjør at de holder ut. Når de blir nektet operasjon eller den lar vente på seg, så forsvinner håpet og da blir den uutholdelige situasjonen igjen uutholdelig.

Jeg er like redd for de som nå står der uten AAP, på total bar bakke, med "lette" psykiske lidelser som moderat depresjon og angst. De har ingenting, er syke og har en særdeles vanskelig vei for å komme seg ut av det. Her vil det komme selvmord på selvmord. Og det har kommet noen allerede, men de er forbigått i stillhet av media. Det er ingen som tenner tusenvis av lys for disse dessverre.

Grunnen til at så mange tenner lys for Ari er at han tilhørte kongefamilien. Hadde en annen kjent forfatter og personlighet tatt livet av seg, si Hans Olav Lahlum, så ville ikke folk valfartet og tent lys. Det er Aris Behns tilknytning til slottet som bidrar til å trigre dette.


"Forlegger Arve Juritzen sier at han forsøkte å overtale Ari Behn til å skrive om slutten av sin siste bok, som handlet om å dø og ta farvel."

Overfornevnte forteller egentlig alt om hvor mye folk brydde seg om Ari mens han var i live. Juritzen tenkte nok mer på pengene og ignorerte Ari Behns massive signal om at han var suicidal.

Hva er vel en tråd hvis den ikke kan føres tilbake til regjeringa..

Gubra skrev:

Jeg har også opplevd det i nær krets. Selvmord løser dine problemer raskt og effektivt. De rundt deg derimot sitter med spørsmål og sorg resten av livet. De fleste klarer å komme gjennom bølgedaler uten å måtte ty til den ultimate egotrippen. Kudos til de!
Min sympati går til familien og spesielt ungene. Det er de, og ikke AB som er ofrene.

Klikk for å utvide...

uttalige selvmord kunne vært forhindret om familie og venner i større grad stilte opp. (Selvsagt ikke alle, for personen må også ønske å leve.) Kanskje folk skal være mer oppmerksomme på sine omgivelser fremfor å komme med anklager mot vedkommende som fant livet så uutholdelig og totalt håpløst at hen ikke orket mer.

Folk eksisterer ikke kun for være en statist i en annens liv. Folk må ha noe meningsfylt.

Ja, folk flest klarer å komme seg gjennom bølgedaler. Ikke alle gjør det. Derfor er det viktig at folk ser personene som befinner seg i en bølgedal og gir de en hjelpende hånd slik at de kommer seg opp. Og personer i bølgedal har selvsagt et ansvar for å gripe den hjelpende hånden.


Tro ikke at folk tar selvmord for å løse sitt problem "raskt og effektivt". Det er gjerne årevis med lidelse før selvmordsforsøket kommer. Selvmord er løsningen når alle andre potensielle løsninger har vist seg å ikke virke. Og/Eller livet er for mørkt til å holde ut. De som tar selvmord har ofte holdt ut i lang, lang tid.

Hva er det som holder en selvmordskandidat tilbake?

noen punkter, ikke utfyllende liste:
a1) fysisk smerte & lidelse før døden inntreffer.
a2) mental smerte & lidelse før døden inntreffer.
b) familiens reaksjon ved ditt dødsfall. (begravelse, sorg, etc)
c) familiens avhengighet av deg som inntektsbringer/familiemedlem/ etc.
d) utilgjengelighet på egnet metode (for all del, ikke snakk om selvmordsmetoder, for dette kan hjelpe suicidale personer forbi dette punktet. Kan du være trygg på at han ene i utkanten av diskusjonsgruppen ikke sliter?).
e) ørlite håp om forbedring rundt hjørnet. ("hva hvis jeg holder litt til?")
f) redsel for mislykket forsøk og skammen det medfører.
g) redsel for permanente skader ved mislykket forsøk. (lamhet, hjerneskade, arr etc)
h) forpliktelser til medmennesker man liker.
i) utsikter til full helbredelse, bare man kommer seg gjennom dette
j) forpliktelser til kjæledyr. ("hvem skal ta seg av Fido?")

Det er ingen rask prosess å bore seg gjennom alle disse sperringene. Ja, å si at dette punktet ikke lenger betyr noe. Joda, folk er forskjellige, så noen punkt er selvfølgelig enklere for noen. Selvoppholdelsesdriften er ikke lett å komme forbi. Det er (som regel) først når alt/mesteparten av håp er vekke og man har boret seg gjennom disse murene at faren blir svært høy. At man da i et svart øyeblikk kan finne på å forsøke å gjøre det slutt. Menn har også den leie tendensen i å lykkes i sitt første forsøk.


Er det ultraegoistisk å ta selvmord? Er det virkelig? Å leve bare for andres skyld er uutholdelig i lengden. Hva slags livskvalitet har du når du bare lever fordi x y z vil sørge om du forsvant?

Nei, ta kontakt med folk og vis at du bryr deg. Og ikke bare dropp dem hvis de ikke møter opp til aktiviteter. Spør på nytt, gi tilbud. Når folk har tatt livet av seg er det for seint. Ari Behn kan ikke se alle lysene som blir tent for han. Det er for seint. Han hadde trengt å vite om dette for ei uke siden, fått bekreftet at han var så betydningsfull for så mange. Da hadde han hatt et punkt til på listen sin som han måtte borre seg gjennom. Kanskje det hadde vært nok til å komme seg forbi siste krisen.

Men når alt kommer til stykket så er det jo Ari Behn som har ansvaret for hva som skjedde. Det var han som bestemte at nå var det nok.

Det er et valg noen tar og det er noe man må respektere om man liker det eller ikke.

Det er ulidelig trist hvis noen gjør slikt i et øyeblikks desperasjon eller bølgedal, men her ser det slett ikke ut til å være tilfelle. Mannen har jo skrevet bok om dette som det har kommet frem. Er det veloverveid så kan hverken Gud eller stat frata deg valget om å gi seg. Jeg ser liten nytte i å sykeliggjøre eller tro at det handler om andre menneskers manglende interaksjon på et eller annet emosjonelt nivå som stor sett uansett handler om å takle deres egne følelser når noe tar uforståelige valg.

Jeg ser mannen som en livskunstner og på en måte en bohem. Å skrive sin egen død er å ta kontrollen over eget liv, ikke å gi slipp på den.

Hvem kan vel ønske mer enn å være forfatter i eget liv?

Så send en hyllest og en salutt og ønsk ham hvile eller god reise, alt etter som, men drit i sykeliggjøringen. Det er bare fornedrende.

Deffe sitt syn uroar meg...."kontroll over eige liv"- om lag som ein anorektikar. Det får då vere måte på regissørfakter. Sjølvmord er berre trist, og vi må gjere det vi kan for å få ned den stygge statistikken.
Eit aspekt eg har lurt på, er paradokset med sjølvmordsraten versus kåringa av "verdas beste land å leve i".

Opeth skrev:

Synes man skal holde seg til å ta farvel med Ari her jeg.

Klikk for å utvide...

600 tok/tar livet sitt i år, og 6.000 forsøker. Jeg kjenner flere, om selv om én av dem som lykkes var en kjendis bør man ikke la være å snakke om alle de andre. Behns bortgang var ikke mer tragisk enn noen av deres. Og å løfte diskusjonen ut av tabuenes skyggedal var nok også noe hans familie ønsket med åpenheten rundt det inntrufne. Kudos til dem.

Denne var i newsfeeden min på fjesboka i dag.

Audiophile-Arve skrev:

Deffe sitt syn uroar meg...."kontroll over eige liv"- om lag som ein anorektikar. Det får då vere måte på regissørfakter. Sjølvmord er berre trist, og vi må gjere det vi kan for å få ned den stygge statistikken.
Eit aspekt eg har lurt på, er paradokset med sjølvmordsraten versus kåringa av "verdas beste land å leve i".

Klikk for å utvide...

Det er fordi Norge er langt fra verdens beste land å bo i. Vi scorer bare høyt på det som måles kan. Som samfunn er vi iskaldt. Folk sier ikke en gang hei til naboen. Samfunnet er designet slik at du er din egen lykkes smed, spesielt i arbeidslivet. Så når vi ikke ser folkene rundt oss så vil vi selvsagt ikke hjelpe dem når de har feilet og gått på en smell. Og jo mer skam og skyld vi tilfører ( din naver!) jo vanskeligere blir det for folk å dra seg opp av den mørke bølgedalen.

Alt som måles teller. Det som teller kan ikke måles.

Har du livet ditt på stell så er Norge et fantastisk land. Har du ikke, så må du dra deg selv opp med tilfeldig og varierende støtte.


Psykiatrien i Norge har for lite ressurser. Sengeplasser legges ned. Ledende figurer går ut i media sier at innlagte personer burde behandles i eget hjem. Mtp hvor vanskelig det er å bli innlagt så sier det seg selv at de som er der per nå trenger pause fra livet i eget hjem. Forslaget viser inkompetanse på situasjonen, en forakt for personene det gjelder, og/eller at å spare penger er det viktigste.