Impulsive (?) oppgraderinger
- Trådstarter impulse
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
8)impulse skrev:
jeg snurrer mye plater sjøl for tiden.
men snart er et slutt på ferie og tilbake til arbeidshverdag.
og da blir det nok mest cd igjen.
og til og med, gud forby, pc-avspilling...
impulse skrev:Godt å høre at Avid´en endelig står og roterer i stua. På tide!
Jeg bør vel, Gud forby, utforske pc-basert avspilling selv snart..selv om tanken lugger litt.
hehe, du skal ikke kvie deg, det låter fett nok det.
personlig liker jeg ikke min egen måte å høre på pc-musikk på, med ipaden i fanget og stadig tråling, men det er nok mitt problem og ikke formatets.
vinyl er fint, da hører jeg hele plata, har ro i sjela og en cognac i handa.
cd har dog en fordel, f.eks. hvis jeg plukker frem en gammel delillos-skive - da kan jeg skippe over beckstrøm-låtene.
Godt å se at forkjølelsen din er over Impulse. Godt nytt år til deg.Hei impulse
Takk for en kjempehyggelig lytteseanse hos deg, her var det lyd som er mye i min "gate" det spilte veldig åpent med en fin og stram bass. Mellomtonen synes jeg var spesielt bra med dynamikk og åpenhet som det virkelig var klasse over. Synes hele lydbildet hang godt sammen fra topp til bunn her var det ingen ting som stakk ut på noe av den musikken vi hørte på. Synes anlegget virkelig fikk vist hva det kunne formidle av musikk når du satt på klassisk. Helt tydelig at du har erfaring med og sette sammen komponenter som passer sammen for dette var vellspillende system etter mine ører. veldig synd at du ikke hadde platespilleren oppe og gå når vi var der, hadde vært gøy å hørt på vinyl på dette systeme også, men synes at APL og drivverket du brukte gjorde en glimrende jobb hos deg. Takk for frokost og Kaffe å gjestfriheten.
Mvh: Espen LVeldig hyggelig å høre, Espen! I min bok er det sånn at når et anlegg spiller klassisk musikk med virkelig overbevisning, spiller det alt, så da, så..
Takk for veldig trivelig besøk! Hyggelig at dere likte både anlegget, lyden, maten og kaffen. ;D Dere er hjertelig velkommen tilbake når platespilleren med nyankommen Koetsu Urushi er oppe og spiller.
Takk skal du ha, HCS. Formen er klart bedrte. Godt å ha en pakke "Lemsip" i huset. Verdens beste forkjølelsesmedisin.Så er det 2012, og det begynte i alle fall godt! Et løfterikt, godt og musikalsk år ønskes alle her inne, med et ekstra nikk i retning alle dere som titter innom i tråden, leser, deler, mener og bidrar. Takk nok engang! Jeg har jo et håp om å kunne holde liv i tråden i det nye året også, med noen tanker, en og annen oppgradering, litt musikk og noe annet tjafs.Men det betinger selvfølgelig at dere som gjester tråden også gidder!
I det nye året vet jeg at jeg skal spille langt flere vinylplater, skrive mer og lukte litt mer på pc-avspilling.Dessuten etpar alliansetreff og flere lyttebesøk enn i fjoråret. Blant annet! ;D
Takk for lytten idag impulse. Opplevde lydpanoramet ditt som svært åpent og homogent. De fleste anlegg har diskant, noen har god bass, andre en magisk mellomtone. Anlegget ditt hadde alt, i rett porsjoner. Rommet spiller såklart en stor rolle, men i ditt rom var dette bare rett. Artig å "få fot" av klassisk musikk, men det var intet prob hos deg. Tilogmed Sting låt gøy hos deg. Gleder meg til å høre hvordan vinyl etterhvert vil høres ut imot dac'en din
Takk for utsøkt kaffe, som vanlig, og et par musikktips.Takk skal du ha, HCS. Hyggelig å høre at du likte både lyden og kaffen. Det har jo skjedd litt siden du var innom sist.
Apropos musikktips, jeg hadde akkurat Christian Alshus på besøk, og han dro fram en skive jeg ikke har spilt på evigheter, men som går i bakgrunnen akkurat nå. En ren nytelse lydmessig og musikalsk, med en uhyre vakker, litt sår og melankolsk stemning. Stjernecellist Yo Yo Ma gjør Ennio Morricones filmusikk sammen med Roma Sinfonietta, og med far sjøl ved taktstokken. Har man i tillegg et forhold til film og filmmusikk, er denne rett og slett ikke til å komme utenom. Yo Yo Ma spiller med hjertet utenpå kroppen her. Så langt fra audiofil støy som det er mulig å komme. Dere får ha meg unnskyldt om jeg har gnåla om denne før, men så vakker musikk kan egentlig ikke nevnes for ofte!Vedlegg
Yo-Yo har laget mye bra innspillinger, forøvrig er han egentlig den eneste jeg virkelig liker av alle "fabrikk-kineserne" i dette gamet. Selv om han deltar på mye annet rart enn ren hardcore klassisk så er det allikevel ikke det bajaseriet som til tider skjemmer f.eks. Lang.
Hvor stor avstand det er mellom østens tekno-virtuoser og de virkelige eksperter finnes det flere eksempler på... et godt i så måte er Barenboims Master Class hvor Lang Lang spillet et stykke av Beethoven for Barenboim, gnistrende teknisk og med et fyrverkeri av fakter og "følelser"... Barenboim følger ivrig med, sitter og småsmiler litt hvorpå han etterpå sier til Lang; "Jo, men kanskje han har ment å....." Og så får vi den råeste maktdemonstrasjon på hvordan dette ÅPENBART var ment å være. Aldri sett maken, helt avkledd, og på en måte som alle vil merke og skjønne, selv de med liten erfaring med denne musikken. Barenboim evnet å ikke bare forklare bakgrunnen og hvordan det var ment, men også å omsette det til toner.... Mesterlig. Master Class.
Edit; Bare en liten avstikker fra min side, T. Så akkurat DVD'en på nytt i går.
impulse skrev:Takk skal du ha, HCS. Hyggelig å høre at du likte både lyden og kaffen. Det har jo skjedd litt siden du var innom sist.
Apropos musikktips, jeg hadde akkurat Christian Alshus på besøk, og han dro fram en skive jeg ikke har spilt på evigheter, men som går i bakgrunnen akkurat nå. En ren nytelse lydmessig og musikalsk, med en uhyre vakker, litt sår og melankolsk stemning. Stjernecellist Yo Yo Ma gjør Ennio Morricones filmusikk sammen med Roma Sinfonietta, og med far sjøl ved taktstokken. Har man i tillegg et forhold til film og filmmusikk, er denne rett og slett ikke til å komme utenom. Yo Yo Ma spiller med hjertet utenpå kroppen her. Så langt fra audiofil støy som det er mulig å komme. Dere får ha meg unnskyldt om jeg har gnåla om denne før, men så vakker musikk kan egentlig ikke nevnes for ofte!
fin skive.
plukker den frem titt og ofte, filmmann som jeg jo er.
det var forresten du som introduserte den for meg i sin tid.Det er et ekstremt viktig poeng du trekker fram her, Sluket. Mesterlig spill og kontakt med følelsregisteret og intensjonene i musikken er en kombinasjon som ikke er alle forunt å ha inne. Lang Lang er et glimrende eksempel på "tjue i stil og null i innhold"-skolen. For meg er han klaverets svar på Titten Tei.
Masterclass-historien til Barenboim beskriver jo rimelig presist forskjellen mellom å vasse på grunna som musiker og å virkelig spille med hjertet. Det er blitt jævlig mye hype også i den klassiske musikken, og dermed lenger mellom de som virkelig kan. Yo-Yo sprer seg tynt til tider, men når han virkelig samler seg, er det ikke småtteri han bidrar med.
Så mange takk for den betimelige avstikker´n, broder Sluket. Jeg tror jeg må anskaffe meg den DVD´n...
Det var det vel, ja. Nødvendig fonogram å ha i hylla for en filmmann med dannelse, må vite.mesut skrev:impulse skrev:Takk skal du ha, HCS. Hyggelig å høre at du likte både lyden og kaffen. Det har jo skjedd litt siden du var innom sist.
Apropos musikktips, jeg hadde akkurat Christian Alshus på besøk, og han dro fram en skive jeg ikke har spilt på evigheter, men som går i bakgrunnen akkurat nå. En ren nytelse lydmessig og musikalsk, med en uhyre vakker, litt sår og melankolsk stemning. Stjernecellist Yo Yo Ma gjør Ennio Morricones filmusikk sammen med Roma Sinfonietta, og med far sjøl ved taktstokken. Har man i tillegg et forhold til film og filmmusikk, er denne rett og slett ikke til å komme utenom. Yo Yo Ma spiller med hjertet utenpå kroppen her. Så langt fra audiofil støy som det er mulig å komme. Dere får ha meg unnskyldt om jeg har gnåla om denne før, men så vakker musikk kan egentlig ikke nevnes for ofte!
fin skive.
plukker den frem titt og ofte, filmmann som jeg jo er.
det var forresten du som introduserte den for meg i sin tid.
Vet at ikke Yo er chink, men RESTEN av beitet er det.. og det kommer nye strømmer av wannabees.impulse skrev:Det er et ekstremt viktig poeng du trekker fram her, Sluket. Mesterlig sill og kontakt med følelsregisteret og intensjonene i musikken er en kombinasjon som ikke er alle forunt å ha inne. Lang Lang er et glimrende eksempel på "tjue i stil og null i innhold"-skolen. For meg er han klaverets svar på Titten Tei.
Masterclass-historien til Barenboim beskriver jo rimelig presist forskjellen mellom å vasse på grunna som musiker og å virkelig spille med hjertet. Det er blitt jævlig mye hype også i den klassiske musikken, og dermed lenger mellom de som virkelig kan. Yo-Yo sprer seg tynt til tider, men når han virkelig samler seg, er det ikke småtteri han bidrar med. Han er forøvrig ikke kineser, bare så det er sagt...
Så mange takk for den betimelige avstikker´n, broder Sluket. Jeg tror jeg må anskaffe meg den DVD´n...
Titten Tei, hehehe..... jævlig betegnende kommentar, der dro du'n enda lenger enn det den alltid diplomatiske og lett tilbakeholdne Sluket turde.. ;D ;DDa er vi helt på linje, Leif. Hør heller på Gilels, Michelangeli, Brendel, Barenboim, Kovachevich, Perahia, Andsnes eller Hewitt..for å nevne noen. DA snakker vi.
Sitter forresten og hører den godeste Yo-Yo Ma spille Bachs cellosonater akkurat nå. Ufattelig fint spilt, og hvilken lydmessig nytelse! Det er kanskje ikke så rart om mannen er bevisst på hvordan sluttproduktet låter. Han skal etter sigende være eier av et meeeeget oppegående anlegg i ultralydklassen.Vedlegg
synes dere skal vise litt tålmodighet og raushet overfor lang lang, gutter.
(akkurat som om han trenger det, lissom, hehe).
joda, lang lang fremstår nok som selve symbolet for dresserte apekatter som er gladere i å runke instrumentet enn å faktisk spille på det.
men husk at fyren er ung (ikke bikket tredve ennå?), og har mange år på seg til å utvikle seg musikalsk og intellektuelt.
jeg tror at han med årene vil få et bedre grep på forskjellen mellom dilletantisk gjøgleri og nyskapenhet.
at han er teknisk briljant hersker det lite tvil om.
ser man på hans store misjon - det å bringe klassisk musikk ut til yngre generasjoner - så skjønner man kanskje apestrekene hans bedre?
Joda, blablabla osv. Han får for å tilføre ungdommen klassisk, og utav de millioner som nå tar pianotimer så kommer det nok noen genuint bra musikere, og sikkert noen tusen genuint musikkinteresserte i denne sjanger etter hvert. Men vi har fremdeles ytringsfrihet her i landet og dermed lov til å påpeke den relevante forskjell på f.eks. utøvere av den musikken vi er så glad i. Kulturen som ligger bak vestlig klassisk musikk er ikke helt uvesentlig for å forstå den OG være aktiv utøver, akkurat som det er mildt sagt vanskelig for oss europeere å få noe grep om ouden, kvarttonekomposisjoner og de forskjellige skoler innen kinesisk opera.mesut skrev:
Jo, jeg ser poenget ditt, Le. Det er bare det at det kan være utfordrende å vise tålmodighet når både dilletantradaren slår ut på fullt og brekningsteskelen utfordres. Men jeg skal gi ham litt og se om du får rett om en tjue, tredve år når han har vokst av seg apestrekene. Det store prosjektet hans fortjener han i alle fall full honnør for, det skal han ha.mesut skrev:
pengesluk skrev:
sier du det?
det var jeg ikke klar over. :
neida, joda, for all del, jeg skjønner at lang lang er kontroversielt, litt sånn elsk-hat opplegg.
selv kan jeg styre meg veldig fint for både spillinga og gjøgleriene hans, men har som sagt troen på fyren - i det lange løp.Mange fine platetips her igjen.
Men si meg, Lang-Lang, ikke hørt om ham før men har jo Spotify her på kontoret. Etter 30 sekunder prøver jeg meg på en konklusjon: Super teknisk på klassikerne men Leif Ove har kanskje mer dypbde og nerve?
Disse kinesiske stykkene er noe helt nytt. Umulig å si noe om det uten å la det gå tid. Umiddelbart rart.
Yo-Yo har nerve. Nydelig musikk.
Jeg detter litt av lasset i diskusjonen her men jeg kan fortelle at jeg motvillig tok pianotimer fra 1-6 klasse. Kan spille etter noter på et sånn middels lavt nivå. Men.......den store fordelen er at gleden (og kanskje forståelsen) over klassisk musikk ligger i ryggmargen. I godt voksen alder hørte jeg Rach 3 og 4 for første gang. Og jeg grøsset nedover ryggen (i positiv forstand).
Der har du det, HEL. Det dreier seg aldri bare om å spille notene. Sjelen og nerven i musikken må komme ut, den også. Derfor spiller Andsnes med langt mer autoritet, farger, sjel og nerve.
Å kunne grøsse av Rach 3 og 4 er en god egenskap, spør du meg!Ellers er det jo hyggelig at du liker musikktipsene, HEL.
Her kommer et til! Vel, det er jo ikke et musikktips, men snarere film. Eller serie, egentlig. Noe av den er vist på NRK, men den sioste sesongen finnes kun på DVD.
Jeg er en ganske ihuga fan av britisk kvalitetskrim, og akkurat nå som Morse er død for lengst og den utmerkede oppfølgeren Lewis tydeligvis ikke er så hot, er det en mann som holder fortet. Inspector George Gently. Glitrende spill og dialoger,60-tall, manus son går utenpå det meste og en hovedrolleinnehaver som går utenpå alle må bli bra. Og det er det. Anbefales på det varmeste!
Fint å kunne holde liv i tråden når man er slått ut på sofaen!Vedlegg
Mmusicus
Gjest
Nice! ikke bare sammenfaller musikk/lyd smaken, men også krimserier, bra serie denne, har savnet den på skjermenimpulse skrev:Ellers er det jo hyggelig at du liker musikktipsene, HEL.
Her kommer et til! Vel, det er jo ikke et musikktips, men snarere film. Eller serie, egentlig. Noe av den er vist på NRK, men den sioste sesongen finnes kun på DVD.
Jeg er en ganske ihuga fan av britisk kvalitetskrim, og akkurat nå som Morse er død for lengst og den utmerkede oppfølgeren Lewis tydeligvis ikke er så hot, er det en mann som holder fortet. Inspector George Gently. Glitrende spill og dialoger,60-tall, manus son går utenpå det meste og en hovedrolleinnehaver som går utenpå alle må bli bra. Og det er det. Anbefales på det varmeste!
Fint å kunne holde liv i tråden når man er slått ut på sofaen!
mvhSe her, ja! ;D Dere har som vanlig utmerket smak, mine herrer! Da kan jeg glede dere med at serie 3 er litt mørkere og enda litt bedre enn de to foregående, serie 4 hadde premiere på BBC i høst, og det skal lages fire nye episoder i 2012. NRK sendte sesong 2 i fjor sommer, mener jeg å huske. Vi kan jo håpe at de prioriterer de kommende sesongene også. -
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…