impulse skrev:
Vel, Power..jeg har eid to sett ESL 63 i årevis. Og jeg liker de høyttalerne utrolig godt. Jeg fikk faktisk aller mest bang for the buck ut av ESL 63 brukt med Electrocompaniet 250. DET vasr litt av en kombo! Men jeg er dypt uenig med deg på et punkt her. For meg er det naturlig at en høyttaler tilstreber å gjengi musikken med en dynamikk som skaper illusjonen av at det spilles live, for hva er alternativet? At man er smertelig klar over at det er innspilt musikk man hører på? I beste mening, selvsagt.
En liten historie om et av mine første møter med ESL 63;
Jeg hørte dem for aller første gang hos Nimbus Audio i 1981 (sammen med Sluket, faktisk. Tida går!). Den dagen ble jeg hentet av faren min fordi vi skulle rett i familieselskap. han kom inn i butikken, satte seg i sweetspot og lyttet. Lenge. Han ble veldig stille, og i bolen utover mot Asker uttrykte han at det var det fineste han hadde hørt, og at han ikke trtodde musikk kunne gjengis slik over et anlegg. Det hører med til historien at han hadde lyttet til Mills Brothers, en av hans gamle favoritter. "Fader´n", utbryter jeg. "De koster tjue tusen.". Det var mye penger for høyttalere dengang. "Javel" er svaret.
Så kommer det. "Du kan godt få låne pengene". ;D
Jeg gjorde det aldri. Mitt første par ble innkjøpt først i 1990.
Nå taler vi litt forbi hverandre broder. Selvfølgelig er det ønskelig at det dynamiske aspektet i musikken tilstrebes gjengitt, og det klarer Quadene i et pent møblert hjem. EC 250 DMB er ikke forsterkeren jeg ville benyttet, strømforsyning og hurtighet er under pari i forhold til f.eks DP 6.4 som jeg har kjørt med i mange år.
Ja, jeg har lekt med EC AW 25, 120 og 250 på mitt par. Nakamichi CA og PA 5 mk.II ES var ennå morsommere.
MItt sett med Quader har fått fjernet orginale terminaler, støvfolien er tatt av (ny høyttaler ;D) og stativene er stivet opp. Har hatt dem i 25 år nå ;D
Jo takk, jeg hører at jeg har med et slaginstrument å gjøre når jeg lytter til piano.
DP og ESL-63 er en rå combo med en oppløsning, dynamikk og holografi jeg kan like.
Nå som jeg har sluppet ut fra Dikemark, og kjøpt nye signal- og høyttalerkabler, og tusket til meg Audionet ART G2 + EPS strømforsyning er jeg atter ne gang slått i bakken av hvor forut for sin tid Peter Walker var, samt hvilken detaljrikdom og oppløsning Quadene tilkjennegir.
Og det er jo fint for meg.
Angående horn og LIVE gjengivelse så har det seg slik at mange hornsystemer tilstreber å gjengi ALL musikk LIVE selv om musikkmaterialet er prosessert utallige ganger i studio. Instrumentenes iboende dynamikk gjengis ja, men i tillegg så får jeg litt konsertfølelse. Er det riktig det da? Er du med?
Noe annet som JEG synes er suverent med Quad ESL-63 er deres rene måte å gjengi musikk på.
Det låter ja i mangel av noe bedre rett og slett "
musikalsk" selv på lave nivåer.
Og akkurat det klarer faktisk ikke mange høyttalersystmer før du drar på betydelig i mine ører.
Quadene bare åpner opp som en rose, og gir mer av alt uten å låte presset innenfor sine grenser.
Jeg falt pladask for Quad ESL-63 i 1985 hos Per Arne Moshovd på Decibel HiFi, og vandret hvileløs på Jorden i et halvt år før jeg bare flesket til.
Jeg har ALDRI angret. Klart det er mye som spiller større, mer dynamisk, dypere bass osv. osv.
So what! Planen er i såfall ESL-2905 ;D
