Her er mine, PM6A, en Alnico variant med følsomhet på 92,5 db. QTS er relativt høy, 0,46, den er derfor ofte brukt i OB løsninger.
Bruker dem i åpen baffel og deler high pass 1 ordens ved 160 hz. Bruker First Watt B5 aktivt delefilter. Her har jeg også valgt baffelstep på minus 4 db ved 2500 hz. Det innebærer at følsomheten stengt talt er nede på lave 88,5.
En enkel, ukalibrert måling kun av Lowtheren uten bass viser at baffelstep filteret gjør jobben. Jeg har imidlertid blitt så vant til fulltoner, biamp og aktiv OB deling med First Watt filteret i mitt rom at jeg ofte treffer med ørene.
Jeg driver dem med en "fabrikkbygget" First Watt F2J: 2x5 Watt klasse A, singel ended, ingen feedback. Røraktig klang, 2 harmonisk forvrengning. Passer som hånd i hanske:
FIRST WATT F2J
Så kommer spørsmålet mitt. 5 Watt på 88,5 db er kanskje litt snaut hvis jeg skal spille VELDIG høyt? Det låter krystallklart (og faktisk ikke slitsomt slik mange vil ha det til) på alt jeg har spilt hittil bortsett fra på en plate som heter SOUL av Sophie Zelmani, særlig sporet My Daughter. Jeg spiller den fra Spotify (320 kps). På noen av vokalpartiene forvrenger det litt når jeg spiller veldig høyt. Jeg har tenkt følgende: det kan rett og slett være grenser for mye jeg kan mate på med kun 5 Watt når følsomheten er såpass lav? Plata kan vel være litt overstyrt? Eller det kan være noe av Lowthernes egenressonans/oppbrytning i akkurat det området. Jeg har kun spilt på Lowtherne i ca 25 timer. Jeg vet at mange mener at de trenger 500 timer men Lowther selv sier at etter 30 timer er det meste gjort.
Det låter fantastisk allerede men når jeg hører bittelitt forvrengning så kommer hifi-nevrose-paranoiaen om at kanskje noe er ødelagt?