Tenkte på impulse response.
Ikke vannfall, der har jeg også lagt meg på ca 300ms.
Ikke vannfall, der har jeg også lagt meg på ca 300ms.
|
Retep`s lytterom
- Trådstarter Retep
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
ok.
Har da brukt litt tid på å sette opp lyden til kinobiten her i hula. Første gang jeg har opplevd at reciveren sier " subwoofer volume set to high, please turn down volume" Vel jeg srudde till på volumknotten og da fikk jeg til å kjøre romkorreksjonen. Den gjør faktisk en bra jobb, men den setter subben altfor høyt i volum. Så jeg har skrudd den ned til -4db. Reciveren satt den til +3db med subben på lavere volum. Jeg skrudde da opp volum på subben, og ned i romkorreksjonsdelen på reciver, slik at mellom musikk og film nå så har jeg bare to stille.
Delefrekvens på film er OFF. på Musikk så er det 6nepp opp fra 0, som er en plass mellom 30-40hz.
Volumet er det samme. Så dermed så bruker jeg nå 10sek å bytte fra film til musikk modus.
Skal se denne imorgen:
noe jeg gleder meg til. Har spart på den til jeg ble ferdig med rommet, selv om jeg sto på platekompaniet på lanseringsdagen...
Blir spennende å høre hvordan Unison ampen klarer seg på film. Ser reciver satt den til +10db. Sikkert pga lav utgangsnivå på reciver sin preout.NNyttbrukernavn555
Gjest
Har fulgt litt med i denne tråden og tråden til 8x12_TOM og det er fascinerende greier, men en ting lurer jeg på. Er det ønskelig med så rask decay-time på tidsdomenet? Jeg betviler ikke at man hører masse detaljer og elementer i fonogrammene man ikke tidligere hørte, men frykter at det kan gå på bekostning av timing og rytme dersom decay-time blir for rask.
Jeg har en filosofi som går ut på at de fleste produsenter mikser platene sine for at de skal å låte bra på utstyr folk flest er i besittelse av, og der er nødt til å gå en grense for når decay time er rask nok og en grense for når den blir for rask, sett i lys at folk flest ikke lytter til musikk i et "anaechoic chamber". Problemet er at der ikke finnes en standard for hvor rask decay-time låten er tiltenk å høres på, eller hvilken frekvensrespons. Denne "standarden" er heller ikke bestemt av rommet til mikseren eller utstyret han bruker fordi en erfaren mikser og produsent vet hvordan eget utstyr måler og vet hvordan det han produserer må låte i forhold til eget utstyr før det ferdige produktet gjøres tilgjengelig for allmennheten. DVS. fonogrammet tilpasses at det vil avspilles med en viss mengde decay-time.
Sagt på en annen måte så utgjør frekvensresponsen høyttalerne + rommet, og dersom man tilfører absorbering tar man vekk mer av rommet og må tilføre mer kraft til høyttalerne for å opprettholde samme SPL nivå i frekvensresponsen. Det man har gjort er å ta vekk litt av rommet og erstattet dette med direktelyd fra høyttalerne. For min egen del ønsker jeg å høre mye av rommet i tillegg til direktelyden fra høyttalerne. Og personlig finnes en grense for hvor mye direktelyd og hvor mye av rommet jeg ønsker å høre og har tatt meg flere ganger i å tilføre litt for mye absorbering slik at jeg må ta noe av det bort igjen for at det skal låte rytmisk ut igjen.
Jeg leser frekvensresponsen og vannfallplotene deres Retep og 8x12TOM og jeg betviler ikke at det låter detaljert, men låter det musikalsk og rytmisk? Og finnes det etter deres mening en grense for når decay-time blir for rask? Og hvor går denne grensen?
NNyttbrukernavn555
Gjest
Og i stedet for å tilføre absorbering, vil ikke waveguide gjøre samme jobben ved at du hører mindre av rommet og mer av direktelyden fra høyttalerne? Ser for meg at det ikke alltid vil være like praktisk å ha flere kvadratmeter med absorbsjon på vegger gulv og tak.
Vil man ha raskest mulig decay-time bør man kanskje bruke begge deler, både waveguide og absorbering. Men har man en preferanse for hva som er passelig mengde decay-time kan det hende at det holder med en av tingene. Enten absorbering eller waveguide, men ikke begge deler for da blir det for dødt.
Intr spørsmål dette Matsgyver.
Jeg opplever både mitt rom og 8x12 Tom sitt rom spm dempet ja. Hans er i mye større grad eller i mye kraftigere grad dempet der refleksjonene kommer fra. Dette fører til hos meg ( og nå kan jeg bare snakke om meg selv siden jeg ikke kjenner gangen i rommt til 8x12Tom eller andre) at musikken slipper høyttalerene i langt større grad enn tidligere. Musikken får et langt større lydbilde, både i bredde, dybde og høyde.
Jo kraftigere men absorberer, jo mer forsterkerkraft må til for å få opplevd SPL i sweetspot, det stemmer. Men det er ikke mange kneppene som skal til. Fordi når man får bort alle kanselleringene, som også fører til at man mister mye SPL, kanskje spesillet i bass/mallombass så vil jo mer av enegien som kommer ut fra høyttaler rekke helt bort til deg i sweetspot istandfor at den blir borte på veien.
Kunsten er å dempe der det trengs og dempe riktig. Jeg bruker også diffusjon rett ved høyttalere og den tak absorbenten min virker faktisk også som en diffusor, selv om man ikke skulle tro det.
Jeg synes det er spennende å høre opptaksrommet i en mixs. Men jeg er også glad i trøkk og skyv i musikken. Hører mye på Metallica, Satyricon, Dimmu Borgir. Så trøkket vil jeg ha, men ønsker ikke at det skal være diskotek lyd om du skjønner hva jeg mener.
Jeg er også opptatt at at etterklangstiden skal være så lik som mulig over hele spekteret, det samme med impulse responsen ( refleksjonene ) har de samme nivå/tid så opplever man ikke at rommet er så dødt som det kanskje ser ut til på målingene.
Om dette låter musikalsk er det bare en måte å finne ut. Kom en tur på besøk ( nå aner jeg ikke hvor du holder til ) men både jeg og 8x12Tom har døra åpen til de som er intr. Jeg synes det låter helt topp her. Og det er vel det som er viktig...
Dette med så kontrollert lytterom er absolutt ikke for alle. Og jeg tror mange vil oppleve lyden som kjedelig. Problemet med en slik kort seanse er at det er over tid dette kommer snikende inn på deg. Ved første lytt så opplever de fleste dette som uvant iog rart...
Men døra mi er åpen om du vil komme en tur å høre på hvordan det låter her....NNyttbrukernavn555
Gjest
Skulle gjerne tatt en tur innom for en prøvelytt, men akkurat nå er det ikke praktisk å få til grunnet avstandene det er snakk om. ;D
Men jeg synes definitivt dette er et interessant tema som jeg tror det kan være nyttig å ha tenkt litt på.
For så vidt enig i den tankegangen og uten waveguide finnes det ikke så mange alternativer for å få ønskelig mengde direktelyd i lytterposisjon, men hvis jeg forstår fysikken riktig er dette en lite energieffektiv måte å oppnå denne effekten på. Hvis man kan fokusere lydenergien i den retningen man ønsker kan høyttaleren oppnå det samme lydstyrkenivået i lytteposisjon med mindre energitap. Dette vil også redusere uønsket spredningseffekt som forstyrrer stereopespektivet. Dette skal i mitt hode overflødiggjøre mye av behovet absorbsjonsmateriale fordi den totale lydenergimengden brukes mer effektivt. Behovet for absorbsjon vil fremdeles være der men omfanget absorbsjon kan kanskje reduseres i takt med den reduserte mengden lydenergi. De fysiske plasseringspunkene for hvor man bør fokusere bruken av absorbsjonsplater og diffusorer vil trolig endre seg og det kan hende det blir et litt større behov for diffusorer, men det er mer en magefølelse og egentlig ikke noe jeg har sterkt hold for å påstå. Jeg har bare bemerket at kinosaler ofte fokuserer lydenergien med waveguide, og kvalitetssalene har diffusorer på bakvegg i tillegg.
Kanskje kan en generell hovedregel være at med horn (en ekstrem form for waveguide) ønsker man ofte mer spredning og diffusor på bakvegg for å høre mer av rommet, mens uten waveguide ønsker man ofte mer absorbsjon mellom høyttaler og lytteposisjon for å høre mindre av rommet og få bedre stereoperspektiv. Jeg vet ikke og jeg er ingen ekspert på dette, men jeg sliter med å tenke et scenario hvor waveguide ikke er ønskelig.
Jeg er veldig enig og sitter mye å hører på direktelyd og opptaksrommet selv, og får veldig mye musikkglede av det. Diskoteklyd er et typisk eksempel på musikk i rom med for lite absorbsjon. Trolig grunnet basstung musikk som er ekstremt vanskelig å kontrollere i små og mellomstore rom fordi lydbølgene er så lange at vanlig absorbsjonsmateriale nesten ikke får noen effekt.
Høyttalere med waveguide har jeg for liten erfaring med dessverre. Jeg er langt ifra noen expert på dette, og temaet akustikk er jo himmelhøyt.
Jeg tenker det slik og opplever at ved bruk av absorbsjon og til dels diffusjon, har noen få plasser i rommet med det, så hører jeg og opplever at ting skjer og at musikken kommer fra plasser utenfor bredden av rommet. Jeg har prøvd anlegget i rommet uten tiltakene og det ønsker jeg ikke. Opplevde da at lyden ble veldig smal og hadde lite dybde, men at lyden hadde litt mer sprut, tja kanskje...
Heldigvis så er vi alle forskjellige og men har derfor ulik smak, og bygger derfor opp anlegget sitt etter dette. Men tanken du har er absolutt av intr ja. Og det er viktig å tenke igjennom det man gjør. Det verste man kan gjøre er bare å henge opp tiltak uten å ha noen tanker med hva man ønsker. Det blir omtrent som å kjøpe seg to subber og bare sette de der de ser best ut. Hjelper ikke stort det heller....;D
Du får si ifra om du er på østlandet, vem vet, kanskje du vil like det du hører......NNyttbrukernavn555
Gjest
Du har waveguide på tweeteren, så helt ukjent med det er du vel ikke?
Nei ikke helt ukjent nei.... hehe, har vel kommet så "langt" at jeg ikke lenger bryr meg så mye om teknikken og merker. Bruke heller tiden på å kose meg med musikk. Litt flåsete sagt dette, men man ser sikkert hvor jeg vil.NNyttbrukernavn555
Gjest
Haha, da er vi to. Skal ikke late som jeg forstår waveguide, for det gjør jeg ikke. Trodde ikke mine egne øyne først, men Dr. Floyd E. Tooles bok ligger gratis ute på nett for alle som kan skrive navnet inn i Google. Denne boken burde besvare det meste av spørsmål man kan ha om akustikk og reproduksjon av lyd.
Sist redigert:NNyttbrukernavn555
Gjest
Har lest noen kapitler i boken, og fant spesielt denne paragrafen i kapittel 8, av Floyd litt fascinerende:
Memo for Listening room recommendations: for stereo listening, leave side walls reflective at first-reflection points. For multichannel listening it is optional. Audio professionals may have their own preferences—it’s all right, they are just different.
Taler imot min tidligere oppfattelse at sideveggene er det første som bør behandles. Men boken forklarer logikken bak å ikke behandle sideveggene og når de legger det fram på den måten høres det ikke så dumt ut.88x12_TOM
Gjest
Tydelige refleksjoner som kommer før 20-30 ms etter direktelyden er forvregning og det er veldig lett å høre at det ikke hører med på opptaket. Blir stadig like imponert over at folk ikke hører at dette er feil. Noen liker dette også, det blir så stor og magisk lyd.NNyttbrukernavn555
Gjest
Audio professionals may have their own preferences—it’s all right, they are just different.NNyttbrukernavn555
Gjest
Når Floyd sier det er det automatisk korrekt. Floyds ord blir lov. Floyd er innen akustikk det Einstein var innen fysikk.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Meget god bok det der og anbefales å leses fra perm til perm hvis man er interessert i å forstå teorien bak hvorfor man liker det man liker.
Leste en gang hele rapporten fra testforsøket hvor konklusjonen om å ikke dempe sideveggene ble hugget i sten.
Ikke en konklusjon å bekymre seg nevneverdig over spør dere meg. Det er fortsatt lov å like både og avhengig av preferanser, interesse, bruk, rom, type musikk, type høyttaler, type opptak, lytteposisjon, spredning og smak.
Tar jeg ikke helt feil ble forsøket gjort på 70 tallet og da dominerte for eksempel en annen type lydopptak enn i dag. Om det var Beatles, Mahler eller rosa støy Toole tok utgangspunkt i husker jeg ikke.
Folk er forskjellige. Noen liker pinpointing og holografi mens noen vil sløre til lydbildet.
I min situasjon hvor jeg ønsker rett frekvensgang og vil høre opptaksrommet vegger ville det vært dumt å ikke dempe sideveggen.Sist redigert:NNyttbrukernavn555
Gjest
Bedre å være lykkelig ignorant enn kunnskapsrik og miserabel. De kapitlene jeg har vært gjennom har resultert i at jeg må kjøpe inn en midt høyttaler, så vet ikke om jeg tør fortsette.NNyttbrukernavn555
Gjest
Begynte min lydinteresse med hodetelefoner, og har kun den senere tiden gått over til høyttalere. Vil tro det er en vei som blir mer og mer vanlig fremover, men det er trolig også en veldig annerledes inngangsdør til audio enn det som tidligere har vært mest vanlig. Dette grunnet problemstillingen med rom-refleksjoner som er snudd opp ned. Å lytte til musikk på hodetelefoner er som å lytte til musikk fra høyttalere i et anaechoic Chamber. Der er nær sagt ingen refleksjoner fra rommet av naturlige grunner.Meget god bok det der og anbefales å leses fra perm til perm hvis man er interessert i å forstå teorien bak hvorfor man liker det man liker.
Leste en gang hele rapporten fra testforsøket hvor konklusjonen om å ikke dempe sideveggene ble hugget i sten.
Ikke en konklusjon å bekymre seg nevneverdig over spør dere meg. Det er fortsatt lov å like både og avhengig av preferanser, interesse, bruk, rom, type musikk, type høyttaler, type opptak, lytteposisjon, spredning og smak.
Tar jeg ikke helt feil ble forsøket gjort på 70 tallet og da dominerte for eksempel en annen type lydopptak enn i dag. Om det var Beatles, Mahler eller rosa støy Toole tok utgangspunkt i husker jeg ikke.
Folk er forskjellige. Noen liker pinpointing og holografi mens noen vil sløre til lydbildet.
I min situasjon hvor jeg ønsker rett frekvensgang og vil høre opptaksrommet vegger ville det vært dumt å ikke dempe sideveggen.
Etter overgangen til høyttalere må jeg si at jeg virkelig setter pris på refleksjonene fra rommet og ville ikke vært foruten dem. Noen akustiske tiltak er tilført for å få lyden litt mer under kontroll, men har tatt meg i å måtte ta vekk litt absorbering fordi det ved et par anledninger ble litt for lite refleksjoner fra rommet og litt for likt hodetelefonlyd. Boken belyser disse problemstillingene på en fortreffelig måte og ekkoer mange av de opplevelsene jeg har hatt innen min relativt korte tid som lydinteressert. Boken gjør for min del at jeg blir mer bevisst på hva det er som skjer i fysikken som gjør det lettere å identifisere hvilke komponenter i musikkreproduksjon jeg ser ut til å foretrekke. Det som overrasker meg er at psychoachoustics ser ut til å spille en litt større rolle enn jeg først hadde trudd.
Kan forestille meg at for den som har gått den tradisjonelle veien med lyd via høyttalere, og som har hørt sin gode dose med romrefleksjoner opp gjennom årene synes det er interessant med en lyd som ligner mer den i et anaechoic Chamber. Men jeg tror dette skyldes mer at dette er noe nytt og interessant, og ikke nødvendigvis en permanent preferanseendring, men det er bare spekulasjoner fra min side. Kan hende som du sier at vi bare liker forskjellige ting, men jeg har egentlig liten tro på det. Min erfaring er at folk flest stort sett liker det samme. Vi blir bare forvirret når vi navigerer oss frem i denne audiofile snobbeverden hvor vanlige regler for psykologi og fysikk ikke ser ut til å være gjeldende. Ironien i det er at det etter min mening er mer gjeldende her enn de fleste andre plasser nettopp på grunn av all feilinformasjon og synsing.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Interessant og velkommen til psykoakustikklubben.
Begynte min lydinteresse med hodetelefoner, og har kun den senere tiden gått over til høyttalere. Vil tro det er en vei som blir mer og mer vanlig fremover, men det er trolig også en veldig annerledes inngangsdør til audio enn det som tidligere har vært mest vanlig. Dette grunnet problemstillingen med rom-refleksjoner som er snudd opp ned. Å lytte til musikk på hodetelefoner er som å lytte til musikk fra høyttalere i et anaechoic Chamber. Der er nær sagt ingen refleksjoner fra rommet av naturlige grunner.Meget god bok det der og anbefales å leses fra perm til perm hvis man er interessert i å forstå teorien bak hvorfor man liker det man liker.
Leste en gang hele rapporten fra testforsøket hvor konklusjonen om å ikke dempe sideveggene ble hugget i sten.
Ikke en konklusjon å bekymre seg nevneverdig over spør dere meg. Det er fortsatt lov å like både og avhengig av preferanser, interesse, bruk, rom, type musikk, type høyttaler, type opptak, lytteposisjon, spredning og smak.
Tar jeg ikke helt feil ble forsøket gjort på 70 tallet og da dominerte for eksempel en annen type lydopptak enn i dag. Om det var Beatles, Mahler eller rosa støy Toole tok utgangspunkt i husker jeg ikke.
Folk er forskjellige. Noen liker pinpointing og holografi mens noen vil sløre til lydbildet.
I min situasjon hvor jeg ønsker rett frekvensgang og vil høre opptaksrommet vegger ville det vært dumt å ikke dempe sideveggen.
Etter overgangen til høyttalere må jeg si at jeg virkelig setter pris på refleksjonene fra rommet og ville ikke vært foruten dem. Noen akustiske tiltak er tilført for å få lyden litt mer under kontroll, men har tatt meg i å måtte ta vekk litt absorbering fordi det ved et par anledninger ble litt for lite refleksjoner fra rommet og litt for likt hodetelefonlyd. Boken belyser disse problemstillingene på en fortreffelig måte og ekkoer mange av de opplevelsene jeg har hatt innen min relativt korte tid som lydinteressert. Boken gjør for min del at jeg blir mer bevisst på hva det er som skjer i fysikken som gjør det lettere å identifisere hvilke komponenter i musikkreproduksjon jeg ser ut til å foretrekke. Det som overrasker meg er at psychoachoustics ser ut til å spille en litt større rolle enn jeg først hadde trudd.
Kan forestille meg at for den som har gått den tradisjonelle veien med lyd via høyttalere, og som har hørt sin gode dose med romrefleksjoner opp gjennom årene synes det er interessant med en lyd som ligner mer den i et anaechoic Chamber. Men jeg tror dette skyldes mer at dette er noe nytt og interessant, og ikke nødvendigvis en permanent preferanseendring, men det er bare spekulasjoner fra min side. Kan hende som du sier at vi bare liker forskjellige ting, men jeg har egentlig liten tro på det. Min erfaring er at folk flest stort sett liker det samme. Vi blir bare forvirret når vi navigerer oss frem i denne audiofile snobbeverden hvor vanlige regler for psykologi og fysikk ikke ser ut til å være gjeldende. Ironien i det er at det etter min mening er mer gjeldende her enn de fleste andre plasser nettopp på grunn av all feilinformasjon og synsing.
Jeg er langt på vei enig med deg fra et visst synspunkt, men jeg mener at det er veldig avhengig av hvor stort lytterommet er. Toole gjorde så vidt jeg husker kun forsøket i et enkelt rom med et enkelt oppsett.
De aller aller fleste lytter i et for lite rom som farger for mye og avslører størrelsen. Slik jeg ser det handler akustiske tiltak blant annet om å gjøre opplevelsen av lytterommet størrelse større, men også for å kunne høre all informasjonen som ligger i produksjonen.
Hvis man for eksempel demper feil gjør man rommet bare enda mindre.
Å ikke dempe bredbåndet på sideveggene vil pr definisjon gi temporal distortion (som 8x12 er inne på) som resulterer i et litt mer diffust lydbilde som mange liker.
Mitt mål er å bruke refleksjonene etter 50ms for å skape et større rom og en ISD gap som likner gode konsertsalers. Det er det gjort mye forskning på at det er foretrukket i konsertsaler. Et skritt frem og ett tilbake.Sist redigert:NNyttbrukernavn555
Gjest
For så vidt enig i at det pr. definisjon vil gi temporal distortion som i hovedsak slører til "phantom" center image eller stereoperspektivet, men jeg antar det er derfor Floyd er så klar på at senterkanal er et must. Logikken bak det er ganske enkel. Psykoaksustisk sett vil vi lokalisere lyden og "stereoperspektivet" foran dersom vi har en senterkanal, fordi det er kilden til lyden med kortest direkteavstand til ørene. Laterale førsterefleksjoner vil ikke ødelegge en reell senterkanal men gi bredde til opptaket som gjør at rommet føles større.
Interessant og velkommen til psykoakustikklubben.
Begynte min lydinteresse med hodetelefoner, og har kun den senere tiden gått over til høyttalere. Vil tro det er en vei som blir mer og mer vanlig fremover, men det er trolig også en veldig annerledes inngangsdør til audio enn det som tidligere har vært mest vanlig. Dette grunnet problemstillingen med rom-refleksjoner som er snudd opp ned. Å lytte til musikk på hodetelefoner er som å lytte til musikk fra høyttalere i et anaechoic Chamber. Der er nær sagt ingen refleksjoner fra rommet av naturlige grunner.Meget god bok det der og anbefales å leses fra perm til perm hvis man er interessert i å forstå teorien bak hvorfor man liker det man liker.
Leste en gang hele rapporten fra testforsøket hvor konklusjonen om å ikke dempe sideveggene ble hugget i sten.
Ikke en konklusjon å bekymre seg nevneverdig over spør dere meg. Det er fortsatt lov å like både og avhengig av preferanser, interesse, bruk, rom, type musikk, type høyttaler, type opptak, lytteposisjon, spredning og smak.
Tar jeg ikke helt feil ble forsøket gjort på 70 tallet og da dominerte for eksempel en annen type lydopptak enn i dag. Om det var Beatles, Mahler eller rosa støy Toole tok utgangspunkt i husker jeg ikke.
Folk er forskjellige. Noen liker pinpointing og holografi mens noen vil sløre til lydbildet.
I min situasjon hvor jeg ønsker rett frekvensgang og vil høre opptaksrommet vegger ville det vært dumt å ikke dempe sideveggen.
Etter overgangen til høyttalere må jeg si at jeg virkelig setter pris på refleksjonene fra rommet og ville ikke vært foruten dem. Noen akustiske tiltak er tilført for å få lyden litt mer under kontroll, men har tatt meg i å måtte ta vekk litt absorbering fordi det ved et par anledninger ble litt for lite refleksjoner fra rommet og litt for likt hodetelefonlyd. Boken belyser disse problemstillingene på en fortreffelig måte og ekkoer mange av de opplevelsene jeg har hatt innen min relativt korte tid som lydinteressert. Boken gjør for min del at jeg blir mer bevisst på hva det er som skjer i fysikken som gjør det lettere å identifisere hvilke komponenter i musikkreproduksjon jeg ser ut til å foretrekke. Det som overrasker meg er at psychoachoustics ser ut til å spille en litt større rolle enn jeg først hadde trudd.
Kan forestille meg at for den som har gått den tradisjonelle veien med lyd via høyttalere, og som har hørt sin gode dose med romrefleksjoner opp gjennom årene synes det er interessant med en lyd som ligner mer den i et anaechoic Chamber. Men jeg tror dette skyldes mer at dette er noe nytt og interessant, og ikke nødvendigvis en permanent preferanseendring, men det er bare spekulasjoner fra min side. Kan hende som du sier at vi bare liker forskjellige ting, men jeg har egentlig liten tro på det. Min erfaring er at folk flest stort sett liker det samme. Vi blir bare forvirret når vi navigerer oss frem i denne audiofile snobbeverden hvor vanlige regler for psykologi og fysikk ikke ser ut til å være gjeldende. Ironien i det er at det etter min mening er mer gjeldende her enn de fleste andre plasser nettopp på grunn av all feilinformasjon og synsing.
Jeg er langt på vei enig med deg fra et visst synspunkt, men jeg mener at det er veldig avhengig av hvor stort lytterommet er. Toole gjorde så vidt jeg husker kun forsøket i et enkelt rom med et enkelt oppsett.
De aller aller fleste lytter i et for lite rom som farger for mye og avslører størrelsen. Slik jeg ser det handler akustiske tiltak blant annet om å gjøre opplevelsen av lytterommet størrelse større, men også for å kunne høre all informasjonen som ligger i produksjonen.
Hvis man for eksempel demper feil gjør man rommet bare enda mindre.
Å ikke dempe bredbåndet på sideveggene vil pr definisjon gi temporal distortion (som 8x12 er inne på) som resulterer i et litt mer diffust lydbilde som mange liker.
Mitt mål er å bruke refleksjonene etter 50ms for å skape et større rom og en ISD gap som likner gode konsertsalers. Det er det gjort mye forskning på at det er foretrukket i konsertsaler. Et skritt frem og ett tilbake.
Vi vil derfor på to ting. Et klart og definert senter, og bredde som følger av laterale førsterefleksjoner. Uten senterhøyttaler ville jeg nok argumentert for å dempe laterale førsterefleksjoner for å få et sterkere stereoperspektiv.
Fordelene med senterhøyttaler er så mange at jeg tror jeg kommer til å gå for den første løsningen og fjerne laterale absorbenter, om det blir bra vet jeg ikke ennå.88x12_TOM
Gjest
Det du burde ta deg tid til er å besøke både rommet til Tralltrall og mitt. To rom som funker veldig bra, men på ganske forskjellig måte. Sikkert ganske læreriktFordelene med senterhøyttaler er så mange at jeg tror jeg kommer til å gå for den første løsningen og fjerne laterale absorbenter, om det blir bra vet jeg ikke ennå.
En kan holde på å lese seg til døde på alskens teorier og lignende, men jeg mener det er like viktig og fysisk høre litt forskjellige vinklinger av dette
Bonusen blir jo at du får høre kanskje to av landets beste bass-system (Trur det er lurt med tre smil her)NNyttbrukernavn555
Gjest
Hehe. Skal ta deg på ordet dersom muligheten dukker opp.
Det du burde ta deg tid til er å besøke både rommet til Tralltrall og mitt. To rom som funker veldig bra, men på ganske forskjellig måte. Sikkert ganske læreriktFordelene med senterhøyttaler er så mange at jeg tror jeg kommer til å gå for den første løsningen og fjerne laterale absorbenter, om det blir bra vet jeg ikke ennå.
En kan holde på å lese seg til døde på alskens teorier og lignende, men jeg mener det er like viktig og fysisk høre litt forskjellige vinklinger av dette
Bonusen blir jo at du får høre kanskje to av landets beste bass-system (Trur det er lurt med tre smil her)
Har litt erfaring med bass innen hodetelefoner og jeg betviler således ikke at bassresponsen og kontrollen i rommet ditt er ekstremt bra når det måler så bra som det gjør.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Ok. Hvis presmisset er opphevet fra stereo til "lyd" så åpner alt seg. Da er vel kanskje det optimale å ha et svært elektrostatliknende element som er omsluttet hodet på alle sider.
For så vidt enig i at det pr. definisjon vil gi temporal distortion som i hovedsak slører til "phantom" center image eller stereoperspektivet, men jeg antar det er derfor Floyd er så klar på at senterkanal er et must. Logikken bak det er ganske enkel. Psykoaksustisk sett vil vi lokalisere lyden og "stereoperspektivet" foran dersom vi har en senterkanal, fordi det er kilden til lyden med kortest direkteavstand til ørene. Laterale førsterefleksjoner vil ikke ødelegge en reell senterkanal men gi bredde til opptaket som gjør at rommet føles større.
Interessant og velkommen til psykoakustikklubben.
Begynte min lydinteresse med hodetelefoner, og har kun den senere tiden gått over til høyttalere. Vil tro det er en vei som blir mer og mer vanlig fremover, men det er trolig også en veldig annerledes inngangsdør til audio enn det som tidligere har vært mest vanlig. Dette grunnet problemstillingen med rom-refleksjoner som er snudd opp ned. Å lytte til musikk på hodetelefoner er som å lytte til musikk fra høyttalere i et anaechoic Chamber. Der er nær sagt ingen refleksjoner fra rommet av naturlige grunner.Meget god bok det der og anbefales å leses fra perm til perm hvis man er interessert i å forstå teorien bak hvorfor man liker det man liker.
Leste en gang hele rapporten fra testforsøket hvor konklusjonen om å ikke dempe sideveggene ble hugget i sten.
Ikke en konklusjon å bekymre seg nevneverdig over spør dere meg. Det er fortsatt lov å like både og avhengig av preferanser, interesse, bruk, rom, type musikk, type høyttaler, type opptak, lytteposisjon, spredning og smak.
Tar jeg ikke helt feil ble forsøket gjort på 70 tallet og da dominerte for eksempel en annen type lydopptak enn i dag. Om det var Beatles, Mahler eller rosa støy Toole tok utgangspunkt i husker jeg ikke.
Folk er forskjellige. Noen liker pinpointing og holografi mens noen vil sløre til lydbildet.
I min situasjon hvor jeg ønsker rett frekvensgang og vil høre opptaksrommet vegger ville det vært dumt å ikke dempe sideveggen.
Etter overgangen til høyttalere må jeg si at jeg virkelig setter pris på refleksjonene fra rommet og ville ikke vært foruten dem. Noen akustiske tiltak er tilført for å få lyden litt mer under kontroll, men har tatt meg i å måtte ta vekk litt absorbering fordi det ved et par anledninger ble litt for lite refleksjoner fra rommet og litt for likt hodetelefonlyd. Boken belyser disse problemstillingene på en fortreffelig måte og ekkoer mange av de opplevelsene jeg har hatt innen min relativt korte tid som lydinteressert. Boken gjør for min del at jeg blir mer bevisst på hva det er som skjer i fysikken som gjør det lettere å identifisere hvilke komponenter i musikkreproduksjon jeg ser ut til å foretrekke. Det som overrasker meg er at psychoachoustics ser ut til å spille en litt større rolle enn jeg først hadde trudd.
Kan forestille meg at for den som har gått den tradisjonelle veien med lyd via høyttalere, og som har hørt sin gode dose med romrefleksjoner opp gjennom årene synes det er interessant med en lyd som ligner mer den i et anaechoic Chamber. Men jeg tror dette skyldes mer at dette er noe nytt og interessant, og ikke nødvendigvis en permanent preferanseendring, men det er bare spekulasjoner fra min side. Kan hende som du sier at vi bare liker forskjellige ting, men jeg har egentlig liten tro på det. Min erfaring er at folk flest stort sett liker det samme. Vi blir bare forvirret når vi navigerer oss frem i denne audiofile snobbeverden hvor vanlige regler for psykologi og fysikk ikke ser ut til å være gjeldende. Ironien i det er at det etter min mening er mer gjeldende her enn de fleste andre plasser nettopp på grunn av all feilinformasjon og synsing.
Jeg er langt på vei enig med deg fra et visst synspunkt, men jeg mener at det er veldig avhengig av hvor stort lytterommet er. Toole gjorde så vidt jeg husker kun forsøket i et enkelt rom med et enkelt oppsett.
De aller aller fleste lytter i et for lite rom som farger for mye og avslører størrelsen. Slik jeg ser det handler akustiske tiltak blant annet om å gjøre opplevelsen av lytterommet størrelse større, men også for å kunne høre all informasjonen som ligger i produksjonen.
Hvis man for eksempel demper feil gjør man rommet bare enda mindre.
Å ikke dempe bredbåndet på sideveggene vil pr definisjon gi temporal distortion (som 8x12 er inne på) som resulterer i et litt mer diffust lydbilde som mange liker.
Mitt mål er å bruke refleksjonene etter 50ms for å skape et større rom og en ISD gap som likner gode konsertsalers. Det er det gjort mye forskning på at det er foretrukket i konsertsaler. Et skritt frem og ett tilbake.
Vi vil derfor på to ting. Et klart og definert senter, og bredde som følger av laterale førsterefleksjoner. Uten senterhøyttaler ville jeg nok argumentert for å dempe laterale førsterefleksjoner for å få et sterkere stereoperspektiv.
Fordelene med senterhøyttaler er så mange at jeg tror jeg kommer til å gå for den første løsningen og fjerne laterale absorbenter, om det blir bra vet jeg ikke ennå.
Hvis premisset er stereo, så har man kun to høyttalere. Fordelen med å forholde seg stereo det er at de aller fleste innspillinger er tatt opp og mikset med tanke på det.
Tre høyttalere virker spennende. Har ikke prøvd det, men blant annet Vredensgnag skriver varmt om konseptet. Spesielt det at man kan som du skriver forsinke signalet litt og gi siderefleksjonene fra opptaksrommet til sidehøyttalerene.
EHED har for eksempel prøvd det i praksis i et godt rom og fikk det ikke så godt til synes han.
Tipper at det ikke er noen "gratis lunsj" med tre høyttalere heller. Mengden totaldemping bør nok være riktig uannsett.
PS: Er du sikker på at senterhøyttaleren er ment å stå nærmere lytteposisjon enn sidehøyttalerene?NNyttbrukernavn555
Gjest
Slettet innlegget grunnet at det blir litt på siden av trådens tema. Tatt over PM i stede.
Ok. Hvis presmisset er opphevet fra stereo til "lyd" så åpner alt seg. Da er vel kanskje det optimale å ha et svært elektrostatliknende element som er omsluttet hodet på alle sider.
For så vidt enig i at det pr. definisjon vil gi temporal distortion som i hovedsak slører til "phantom" center image eller stereoperspektivet, men jeg antar det er derfor Floyd er så klar på at senterkanal er et must. Logikken bak det er ganske enkel. Psykoaksustisk sett vil vi lokalisere lyden og "stereoperspektivet" foran dersom vi har en senterkanal, fordi det er kilden til lyden med kortest direkteavstand til ørene. Laterale førsterefleksjoner vil ikke ødelegge en reell senterkanal men gi bredde til opptaket som gjør at rommet føles større.Interessant og velkommen til psykoakustikklubben.
Jeg er langt på vei enig med deg fra et visst synspunkt, men jeg mener at det er veldig avhengig av hvor stort lytterommet er. Toole gjorde så vidt jeg husker kun forsøket i et enkelt rom med et enkelt oppsett.
De aller aller fleste lytter i et for lite rom som farger for mye og avslører størrelsen. Slik jeg ser det handler akustiske tiltak blant annet om å gjøre opplevelsen av lytterommet størrelse større, men også for å kunne høre all informasjonen som ligger i produksjonen.
Hvis man for eksempel demper feil gjør man rommet bare enda mindre.
Å ikke dempe bredbåndet på sideveggene vil pr definisjon gi temporal distortion (som 8x12 er inne på) som resulterer i et litt mer diffust lydbilde som mange liker.
Mitt mål er å bruke refleksjonene etter 50ms for å skape et større rom og en ISD gap som likner gode konsertsalers. Det er det gjort mye forskning på at det er foretrukket i konsertsaler. Et skritt frem og ett tilbake.
Vi vil derfor på to ting. Et klart og definert senter, og bredde som følger av laterale førsterefleksjoner. Uten senterhøyttaler ville jeg nok argumentert for å dempe laterale førsterefleksjoner for å få et sterkere stereoperspektiv.
Fordelene med senterhøyttaler er så mange at jeg tror jeg kommer til å gå for den første løsningen og fjerne laterale absorbenter, om det blir bra vet jeg ikke ennå.
Hvis premisset er stereo, så har man kun to høyttalere. Fordelen med å forholde seg stereo det er at de aller fleste innspillinger er tatt opp og mikset med tanke på det.
Tre høyttalere virker spennende. Har ikke prøvd det, men blant annet Vredensgnag skriver varmt om konseptet. Spesielt det at man kan som du skriver forsinke signalet litt og gi siderefleksjonene fra opptaksrommet til sidehøyttalerene.
EHED har for eksempel prøvd det i praksis i et godt rom og fikk det ikke så godt til synes han.
Tipper at det ikke er noen "gratis lunsj" med tre høyttalere heller. Mengden totaldemping bør nok være riktig uannsett.
PS: Er du sikker på at senterhøyttaleren er ment å stå nærmere lytteposisjon enn sidehøyttalerene?Sist redigert:
Dere får bare holde på dere to... ;D
Imens så kan jeg legge ut noen bilder av sluttresultatet på tiltakene.
Frekvensgang 15-500hz. 1/3 glatting.
Høyttalere og sofa står på nøyaktig samme plass.... Grønn kurve er med "nye" rommet, blå med "gamle" rommet.
Vannfallet opp til 200hz
Og Impulse grafen.
Slik ser det ut fra sweetspot. Subbene er ålassert på gulvet etter at dette bildet ble tatt. Fungerte ikke med lerret fremfor subbene gitt...Sist redigert:
Venstre side av rommet
Høyre side av rommet
Taket, som dere kanskje ser så er der en bue der, med det laveste punktet 26cm fra tak til undersiden av akustikkplata. Bredde på taket er 180cm.
Bakvegg og det ene hjørnet.
Det eneste som manger her nå er å gjemme unna kabler litt bedre.
Hei. Subbene ble plassert på gulvet eter at jeg kjørte en film. Det var formye bevegelse i bildet når LEF sporet pumper ut bass. De stå på racket med en type gummi under, men kan ikke si at jeg hører noe vibrasjoener fra dem. Eller fra komponentene. De glassplatene på racket er det festet relativ myk gymmi mellom glassplatene og stål ramma.
De er nå plassert ned på hver sin side av racket, og med elementet omtrent på linje med baksiden av høyttalerene. Målngen med grønn farge er gjort med subbene i denne posisjonen.
Send meg en pm så finner vi ut en dag som passer...Utrolig fint lytterom du har fått til der retep , kunne tenkt meg og høre dette annlegget ditt
Mvh tce-teams
Sender pm når jeg er rundt området der du bor retep
Send meg en pm så finner vi ut en dag som passer...Utrolig fint lytterom du har fått til der retep , kunne tenkt meg og høre dette annlegget ditt
Mvh tce-teams
legger også ved tlf nr mitt da på pm
Har du laget lik de på sidene hos Tor Arne eller er de bare fylt opp?
Hvor dype er de Peter?
Nå er jeg ikke helt sikker på hva du spør om Osten!
Ligger slik:
Og bak der er det ytterligere 7cm ( et lag ) med rockwool pipeisolasjon. Isola et eller annet. Ramma er 20cm dyp og det er 5-6cm klaring til veggen fra baksida av ramma for å slippe ut noa an det som kommer igjennom isolasjonen. På målingene så var det det som gidde den jevneste dempingen eller flatest frekvenskurve mellom 100-250hz. Helt inntil veggen tok absorbanten kraftigere ved ca 130hz, men ikke så breidt. Var faktisk ganske store forskjeller. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…