Ad subjektivisme/objektivisme-debatten her: jeg har en mastergrad i filosofi. Likevel synes jeg ofte at filosofiske utlegninger gjør ting som egentlig er ganske enkle unødvendig kompliserte. Jeg vil si at det er så enkelt som dette: Vi mennesker har hele tiden sanseinntrykk, og lager så mentale tolkninger av sanseinntrykkene. Noen ganger samsvarer disse sanseinntrykkene og tolkningene ganske bra med objektive/intersubjektive fenomener. Andre ganger gjør de det ikke. Hvorfor skal vi gjøre det mer komplisert enn dette?
Overført til hifi og lyd: Når vi mener å høre ting, KAN det være at det vi hører er intersubjektivt tilstede. Men det kan også være at det vi hører genereres i vårt eget hode. Hvis man mener å høre at bassen er "fyldigere" i et gitt oppsett, kan det være fordi bassen rent faktisk er fyldigere. Men det kan også være fordi noen har fortalt oss at "bassen skal være fyldigere" i dette oppsettet, slik at hjernen vår fyller inn og gjør den tolkningen - selv om det kanskje var slik at lyden var helt lik mellom de to oppsettene man sammenlikner.
Hvordan kan man vite om sanseinntrykkene og tolkningene våre samsvarer med det som er objektivt/intersubjektivt tilstede? Enkelt: Man måler. Evt. gjør man en blindtest. Hvis man da ikke kan se spor av de forskjellene man mente å høre, kan det tyde på at det ikke var så stort samsvar mellom sanseinntrykket og den objektive/intersubjektive virkeligheten (med forbehold om at det fortsatt kan finnes ting det er vanskelig å måle, da). Hvis målinger eller blindtester viser at det er en forskjell, så har man fått bekreftet at man hørte rett.
Er det ikke omtrent sånn det forholder seg?
Så enkelt kan det sies.
Det forutsetter at man er sikker på at målingen fanger opp endringen man hører eller at hørselen ikke blander inntrykkene i blindtesten.
Ja, enig. Når det gjelder målinger, vil jeg egentlig tro at måleutstyr i dag i prinsippet KAN fange opp det meste. Om det måleutstyret (og de måleferdighetene) de fleste av oss har i heimen faktisk gjør det, er en annen sak.
Ang. blindtester så har jeg i det siste fått en noe mer kritisk tilnærming til hva de kan si og ikke kan si. Etter å ha gjort noen blindtester selv på ting der jeg VET at det er substansielle objektive forskjeller, har jeg innsett hvor kort det sensoriske/auditive minnet er, og hvor vanskelig det kan være å aktivt "oversette" lytte-erfaringer til kognitive tolkninger av hva det er man hører (og om det er forskjeller eller ikke). Når man hører musikk bombarderes man med inntrykk, og det kan være vanskelig å kognitivt skille ting fra hverandre. Men – og det er et viktig men – dette gjelder akkurat like mye (eller mer) når man lytter seende! Så hvis man er kritisk til blindtester, bør man i hvert fall være kritisk til idéen om at folk (=anmeldere, journalister, butikkansatte, forum-medlemmer) lett kan peke på detaljerte forskjeller mellom ulike komponenter når de sammenlikner dem mot hverandre.
Likevel mener jeg blindtester er en veldig god "honesty test". Hvis noe avsløres i en blindtest, er det en sterk indikator på at det er en vesentlig forskjell. Så man kan i hvert fall få en idé om hvor store forskjeller det dreier seg om. Men jeg har blitt mer åpen for idéen om at hifi-utstyr kan ha kvaliteter som kan være vanskelig å avsløre i en blindtest, men som likevel kan prege lyttingen over tid hjemme (selv om man kanskje ikke merker det bevisst). Men at slike forskjeller kan gå helt under radaren i målingene man gjør - det kjøper jeg ikke
