Høvvelene - restaureringen av disse - begynner å nærme seg slutten. Nå gjenstår det bare å få bestilt de siste tennene sånn at samtlige får Hock med A2-herding. En justeringsarm mangler og en skal demonteres og klinkes på nytt. Alle sålene er nitidig rettet og etterslipt. Ny lakk er også lagt på alle deler og alle tennene har fått sin første makeover. Én runde til gjenstår dog - sistebryninga med påfølgende lærpolering.
Noen av høvlene er relativt antikke og få avhengige med vettet i behold ville ha gjort det jeg har gjort - lakkert og shinet slik det har blitt. Hos de mest gærne av gutta lar høvlene framstå som de er eldet. Fjerner så vidt rust, sliper litt her og der rettet sålen, og dæts dætt. Jeg ser den, men vil ikke ha det sånn - har ikke disse hangupsene på mitt eget og kjører mot eget mål.
En annen greie er møbler og til en viss grad antikk HiFi. Har bæsja i boksa når jeg har tatt en restaurering for langt og prøvd å gjenskape ny-finish. Har vært et-par tilfeller der jeg har fått dyng for at greiene har sett
for nye ut og lært av det. Men har jaggu også fått dyng for at oppussingen av vintage har vært for anonym - at slitemerker ikke har blitt anonymisert. Man glemmer stadig, men det jeg tror jeg husker etterhvert, er å spørre om hva kunden forventer seg - hvordan den vil ha slutttproduktet. Føles litt æsj innimellom når man har gjort sitt beste - kunne gjort mer om man hadde visst - men sitter igjen med en luring som ikke er fornøyd. Lurt å få alle fækts på bordet i forkant.
Men med høvlene føler jeg meg safe. Jeg vet hva jeg vil ha - hvor mye jeg legger i det, viser ettertiden. Godt fornøyd med Stanleyene, og nå gjenstår bare å få samtlige til å plystre likt - sånn som jeg husker Gubbens gjorde det.
Litt øyegodt til slutt.....
BB