Takk så masse skal du ha, Per Morten
- og neida, ikke noe poeng i det hele tatt - bortsett fra at del kommer til å svi i auan fra dag én av.
Underdelen er den mest spennende i mitt hode. Og også overdelen.
Førsteutgaven av vingene som Espen drømte om - men kanskje ikke ville ha selv - hvavetjeg? Disse kom i flere utgaver om jeg husker rett - før vi landet her. Lang lead-time disse prosjektene har, så de unge og framoverlente kiler seg innimellom og presenterer ferdige og funksjonelle løsninger før man er ferdig med mårrapissinga.
I mellombasskassene har jeg skutt fra hofta i et forsøk på å lage min egen tilnærming til et aperiodisk system som skal gi et lavere Q og en tredjeordens roll-off. Ikke har jeg peiling på hvordan dette kommer ut i andre enden, men så langt så forsøker jeg meg med en 10mm plate av det vi kalte for P3-skum mellom gitrene. Men jeg kommer til å forsøke andre skummer også - og sikkert lukket kasse om dette blir uregjerlig.
I tillegg så henger kassene i fire syltynne ståltråder og er, med unntak av disse, avskåret helt fra omverdenen. I et håp om å oppnå det som jeg har opplevd med De Menneskelige Stativene - kompiser som holder kassene oppe i lufta mens jeg koser meg i sofaen. En helt annen bassdefinisjon. Jeg har ikke så mange villige venner igjen, så derfor dette substituttet. I veggboksene i Stua har jeg gjort akkurat det samme og lever overlykkelig med dette.
Tutene er kjempepretensiøse og helt uminimalistiske som du hinter om. K-402 var svært og deilig , men EH er enda sværere. De er stort sett like med Klipschene 2/3 av veien. Starten og slutten er forskjellig. Halsen har en matematisk perfekt overgang fra sirkulær til rektangulær form innenfor en relativt liten dybde - noe som er i første omgang er vanskelig å få til én gang, men som nærmest er umulig å repetere eksakt mange ganger. Ved hjelp av 3D-printet fra Kidden tror jeg at jeg har kravlet over dette siste hinderet og får til å repetere dette x antall ganger med lavest mulig kaloriforbruk. Munningen har også en annen form enn K-402 - alt etter Espens beregninger.
Altialt skal dette hornet tilby en femoktavers bandbredde - noe som med de rette driverne overfødiggjør en deling mellom en mellomtonedriver og en diskant ditto.
Selvfølgelig blir det bilder - liker jo å vise fram det vi holder på med. Ingen vits i å knuge for å knuge. Deling er en fin-fin ting om man ikke bygger Busy Ness. Flere bilder kommer til å komme om man får levedager.
Overlevde den første prøveturen med SuperSporten gjorde jeg forresten også i dag. En nydelig liten hoj med ikke like liten lyd. Artig var det, ville ikke slutte. Men måtte av redsel for at lappen som jeg ikke har, skulle ryke.
BB