Finn M's Hifidagbok mk.II
- TrÄdstarter Finn M
- Startdato
DiskusjonstrÄd Se trÄd i gallerivisning
-
Akkurat dette eksemplaret er en veldig fin forsterker @Finn M !Men jeg ville gjĂžre et forsĂžk. Dermed tok jeg en kjĂžretur ned til RudshĂžgda der jeg mĂžtte en hyggelig kar med en Luxman L-595A Special Edition.
Dette er en klasse A forsterker (60 Watt i 4 ohm), aldri prĂžvd det fĂžr. Vil helt sikkert ikke ha noe problemer med Ă„ drive de nye Dynaudioene.
Denne gir meg i utgangpunktet skikkelig godfÞlelse: Minner meg om fÞrste forsterkeren jeg kjÞpte da jeg gikk pÄ videregÄende pÄ slutten av 70-tallet: bass- og diskantkontroller, Loudness og RIIA-trinn. Husker en kompis kom innom og hÞrte JVC anlegget mitt. Han syntes det var bra, men visste om en som hadde kjÞpt Luxman....
Har lest mye skryt av Luxman-lyden. Dette er en gedigen sak pÄ bortimot 30 kg, bygd som en tanks, men ser mye stiligere ut
Dette er en jubileumsmodell som er produsert i kun 300 eksemplarer.
NĂ„ blir det testing!
Og hvordan vet jeg det?
Jo, for det er min forsterker jeg hadde tidligere .
HÄper at du liker lyden og at den fÄr bli i anlegget ditt, jeg hadde mye glede av den hjemme hos meg sammen med Dynaudio Heritage Special.
Dette er litt sĂ„nn at det er fint Ă„ se nĂ„r ungdommen overtar hifi-utstyret som de voksne har hatt fĂžr. Bare motsatt
Tror @tomkver ogsÄ hadde en sÄnn. Fantastisk byggekvalitet.
mvhAkkurat dette eksemplaret er en veldig fin forsterker @Finn M !
Og hvordan vet jeg det?
Vis vedlegget 1102028
Jo, for det er min forsterker jeg hadde tidligere .
HĂ„per at du liker lyden og at den fĂ„r bli i anlegget ditt, jeg hadde mye glede av den hjemme hos meg sammen med Dynaudio Heritage Special.
Det var litt av et sammentreff!! Men da vet jeg at den har hatt en god barndom
Ja, men hvis man skal tenke motsatt sÄ er det ikke sikkert hvordan dette ender siden jeg da vil vÊre pÄ vei inn i trassalderen snartDette er litt sÄnn at det er fint Ä se nÄr ungdommen overtar hifi-utstyret som de voksne har hatt fÞr. Bare motsatt
Tror @tomkver ogsÄ hadde en sÄnn. Fantastisk byggekvalitet.
mvhSist redigert:Dette skal vÊre en bildetrÄd. For nye lesere sÄ vil jeg derfor ta et lite tilbakeblikk over hva som har vÊrt innom stua siste 15 Ärene:
September 2009:
Audio Aero Capitole CD-spiller, Audio Research Reference 3 preamp, Jeff Rowland monoblokker, Dali Helicon 400 mk.II hĂžyttalere.
De rĂžrbaserte CD-spilleren har jeg bare gode minner om. Det kan imidlertid ikke sies om Jeff Rowlands monoblokker...
2010:
Nytt siden sist: Rouge Audio 180 monoblokker, Dali MS4 hĂžyttalere og Avid Diva platespiller.
Hvis jeg skal liste opp de 5-6 beste komponentene som har vÊrt i hus sÄ er monoblokkene fra Rouge helt klart pÄ den lista.
Dette er et oppsett jeg kunne ha levd lykkelig med ogsÄ i dag, men hadde da ville byttet ut hÞyttalerne. Dali har fin lyd, men de lÄter... Dali.
2013:
Da var alt byttet ut: Lindemann SACD-spiller, Audio Research Reference 5 preamp, 2x McIntosh MC275, Dynaudio Contour 1,4S hĂžyttalere
I forhold til pris er kanskje Dynaudio Contour 1,4S de beste hÞyttalerne som har vÊrt innom, men de krever mye krefter for Ä fÄ orden pÄ bassen. Og det har vÊrt Dynaudios problem i mange Är (ihvertfall var det slik fÞr ca 2015): Glimrende hÞyttalere, men pÄ grunn av prisen blir de koblet opp pÄ for dÄrlige forsterkere. NÄr jeg noen mÄneder etter dette byttet fra McIntosh til darTZeel sÄ ble virkelig bra. Den hadde krefter, opplÞsning, et hav av detaljer samtidig som det ikke ble analytisk.
Hadde jeg derimot sittet med dette oppsettet i dag sÄ hadde jeg ikke byttet til darTZeel, jeg hadde derimot byttet hÞyttalerne til mine nÄvÊrende Contour Legacy. De er mye mer lettdrevne, gÄr lenger ned i bassen og har Dynaudios beste diskantelemint: Esotar 3.
SÄnn sett er det vel heller Legacy som er de beste hÞyttalerne jeg har hatt. OgsÄ nÄr man tar prisen med i betraktningen
2018:
Alt byttet ut igjen: Ayon CD-3sx, darTZeel CTH-8550, Marten Django L hĂžyttalere
BÄde darTZeel og Ayon mÄ pÄ lista over det beste som har vÊrt innom stua. Imidlertid fikk ikke Ayon vise hva den var god for i dette oppsettet siden preamp delen her var bypassed for oppkobling pÄ darTZeel. Det er fÞrst nÄr den nÄ blir koblet rett inn i McIntosh MC275 at den fÄr vist hva den duger til.
Mer om det senere....
Mars 2025:
FÄr en kompis innom i dag sÄ fÄr vi se hvordan det gÄr i duellen mellom Luxmann og komboen Ayon + McIntosh..Sist redigert:Nye ting har skjedd i anlegget siden sist, men det fÄr vi ta senere.
NÄ er pÄ tide Ä snakke litt om musikk, det er jo derfor vi drar inn tunge og dyre bokser i stua, er det ikke?
For meg er CD-samlingen det mest dyrebare i anlegget. HiFien kan erstattes, men hvis det begynner Ä brenne sÄ er det visse deler av platesamlingen som blir bÊrt ut fÞrst (sammen med de nye hÞyttalerne da selvsagt...
Det er litt pÄ samme mÄten som med foto, en annen hobby jeg har. Fotoutstyret er ikke sÄ viktig, men mister jeg bildene mine... det tÞr jeg nesten ikke tenke pÄ.
Har vel nÄ passert 1200 CDer i samlingen. Hadde egentlig mange flere, men for ca 25 Är siden kvittet jeg meg med masse daukjÞtt.
Men kunne jeg ikke bare streame?
Har mulighet for streaming, men 95% av tiden spiller jeg fysiske plater.
For det fÞrste er det det Ä kunne ta frem plata og lese pÄ coveret mens man lytter.
Jeg var 18 Är i 1980 og vokste dermed opp med Progrock og den Symfoniske rocken der konseptalbum var sentralt. Man gav altsÄ ut et album som hadde et tema og/eller skulle fortelle en historie. Eksempel: Pink Floyd: Dark side of the Moon Genesis: The Lamb lies down on Broadway og Camel: Nude
Men det trenger ikke pÄ dÞd og liv vÊre en histore som skal fortelles, for meg er det nok at plata har en helhet, en gejnnomgÄende sound.
Jeg snakker derfor gjerne om gode album enn om gode lÄter.
Dagens streaming der man hopper fra melodi til melodi blir ikke det samme.
SÄ er det slik at det ikke er all musikk som finnes pÄ Spotify eller Tidal.
Her er tre fra Over The Rhine som for meg er verdt CD-spilleren alene. Platene har tittelen: Live from Nowhere vol 1 - 4.
For de som ikke kjenner gruppa fra fÞr sÄ kan jeg nevne at gruppa holder til i Ohio, USA og bestÄr av Karin Bergquist og Linford Detweiler. Der har de en farm som passende nok heter Nowhere farm, lÄven har de omgjort til innspillingsstudio/konsertlokale.
Platene kan lastes ned fra deres hjemmeside: Over The Rhine - Store
Dette er etter min mening deres beste plater, men jeg kan ellers anbefale Good dog, bad dog og Ohio
Som sagt sÄ har det skjedd ting siden sist. Var en tur til Oslo og solgte begge mine forsterkere.
Luxman fÄr et godt hjem sÞr for Drammen, hyggelige folk, vi stod lenge og pratet
MC275 byttet jeg opp til nyeste versjon (mk.VI). Betalte kr 25 tusen i mellom og fikk da en 15 Är nyere forsterker som er forbedret pÄ flere omrÄder og har nye rÞr.
Et sett med originale McIntosh rĂžr koster sikkert nĂŠrmere 10k vil jeg tro.
Hadde altsÄ med meg denne saken tilbake.
Planen er at denne blir vĂŠrende like lenge i huset som bĂ„de meg og Dynaudio Legacy
Sist redigert:
Gratulerer med snasent forsterkeri!
Gratulerer med flott amp
mvh
Skal prĂžve RoDaGrattis med ny og miljĂžvennlig forsterker, ser du kjĂžrer den i eco-mode
Veldig gjerne noen ord om hvordan Luxman fungerte hos deg og med hĂžyttalerne.
mvh
De siste 5-7 ukene har vĂŠrt en utrolig reise.
MÄ innrÞmme at det har tatt tid Ä sette seg ned for Ä skrive. Grunnen er todelt: 1: Jeg har mÄttet prÞve Ä samle tankene. 2: Lyden av anlegget har bare blitt sÄ utrolig vakker etter Ä ha fÄtt Legacy inn i huset. Har ikke satt av tid til Ä skrive.
Det er nemlig enorme forskjeller etter Ä ha sendt Marten Django L pÄ dÞr i bytte mot Dynaudio Contour Legacy.
Hvordan i huleste har jeg klart Ä leve med Django i sÄ mange Är, jeg som er en musikkelsker? Jo, konsekvensen har vÊrt at jeg har stort sett spilt musikk pÄ Harman Kardon anlegget i bilen. Trist men sant. Anlegget i stua har vÊrt lite brukt, og jeg har heller ikke hÞrt pÄ andres anlegg da interessen har vÊrt pÄ bÄnn grunnet dÄrlig lyd hjemme.
OppvÄkningen var 50 Är jubileet for utgivelsen av Keith Jarrett: The Köln Concert nÄ i slutten av Januar. Jeg bestilte plata og la den pÄ spilleren. Magisk pianoimprovisasjon som selv Django klarte Ä formidle. Men sÄ satte jeg pÄ noen andre plater, den historien har jeg fortalt fÞr.
Resultatet ble: Django ut, Legacy inn.
Men tankene som plaget meg i etterkant var: Hvorfor lÄt Django sÄ direkte umusikalsk i mitt oppsett? Var det resten av anlegget som lÄt analytisk? At det var noe galt med rommet eller strÞmmen/jordfeil hadde jeg eliminert fÞr Marten gikk pÄ dÞr.
Men det var en av hovedÄrsakene til at jeg gikk til innkjÞp av Luxman L-595A SE. Etter det jeg hadde lest skulle den ihvertfall ikke lÄte analytisk. HÄpet var at denne skulle fungere minst like bra som det jeg hadde fra fÞr. I tillegg har Luxman ogsÄ mange fordeler: Jeg kunne bytte til Luxman SACD spiller, hadde noen slike liggende, bla alle Genesis platene mine (15 stk) er hybrid SACD. Forsterkeren hadde RIIAA trinn innebygd. Kanskje jeg endelig skulle skaffe meg platespiller igjen?
I tillegg gav rumblefilter, bass- og diskantkontroller + Loudness skikkelig nostalgifÞlelse. Min fÞrste forsterker fra JVC (Japan Victory Company) hadde faktisk SEA-tonekontroller: 5 regulatorer for bass, mellomtone og diskant ved 40Hz, 250Hz, 1kHz, 5kHz og 15kHz. Fant faktisk bilde av den pÄ nettet, innkjÞpt i 1978 da jeg var 15
Min hifi reise startet i 1990 da en kompis gav meg en Elektrocompaniet ECI-1 pÄ hjemlÄn. Var egentlig ikke sÄ veldig interessert. JVC hadde i fÞlge tekniske data en forvrengning pÄ 0,003% ved 1 kHz. Den var jo perfekt, ville ikke hÞre forskjell, det var mine tanker.
Etter bare et halvt minutt mÄtte jeg skru av, forskjellene var enorme, jeg satt bare og lo. ECI-1 hadde en helt annen opplÞsning og bassen ble mye bedre pÄ mine toveis JVC bassreflekshÞyttalere (som faktisk hadde en varm musikalsk lyd som jeg var glad i). Dette var starten pÄ et byttesirkus som resulterte i at 6 forsterkere var innom stua de neste 10 Ärene, sammen med like mange hÞyttalere. Problemet var at selv om lyden var mer opplÞst, sÄ ble den pÄ samme tid mer avslÞrende, noe som gjorde at rock/pop plate fra 70- og 80-tallet ble mindre vakre Ä hÞre pÄ. NÄr sant skal sies var vel det stÞrste problemet disse fÞrste Ärene dÄrlig matching, at jeg valgte ikke bare feil hÞyttalere til feil forsterker, men ogsÄ at de beste hÞyttalerne jeg hadde innom stua, som faktisk kunne ha fungert, trengte dyrere og kraftigere forsterkere enn det jeg hadde rÄd til (bla Dynaudio Special One).
HÄpet var at Luxman skulle spille noe pÄ samme mÄte som JVC, bare i en helt annen kvalitetsklasse selvfÞlgelig: altsÄ fokusere pÄ helheten istedet for Ä overfokusere pÄ detaljene. Det var altsÄ bakgrunnen for at Luxman ble kjÞpt inn og koblet opp.
(fortsettelse fĂžlger)Sist redigert:Luxman L-595A SE er bygd som en tanks (rundt 30 kg), er bygd for Ă„ vare og er en skikkelig vakker sak.
Den ble produsert i bare 300 eksemplarer for Ă„ feire Luxmans 95 Ă„r jubileum.
Den er vel kanskje Luxmans siste klasse A forsterker og er pÄ 30 Watt i 8 ohm - 60 Watt i 4 ohm. Dette er imidlertid konservativt oppgitt, tror det riktige heller er 100 Watt.
Det hÞres ikke mye ut, men det var mer enn nok til mine Legacy hÞyttalere. Det var nok Ä skru volumet opp til kl 9 sÄ ble det mer enn hÞyt nok.
Det er nok mange som ser seg blind i antall watt, for det Ä gÄ opp fra 60 watt til 600 watt, gir bare 10dB hÞyere lyd. Og 10dB oppfatter vÄre Þrer som akkurat dobbelt sÄ hÞyt.
Det utgjÞr omtrent samme forskjell som Ä gÄ fra de tungdrevne Dynaudio Special One til Legacy Contour Legacy.
SÄ lenge man unngÄr lite effektive hÞyttalere hvis man skal spille svÊrt hÞyt sÄ er alt greit.
Nok krefter til Ä drive det meste har denne forsterkeren. Det samme gjelder kvalitet pÄ lyden.
PĂ„ gode 70-talls plater som Al Stewart: Year of the cat, Supertramp: Crime of the century eller Genesis: Trick of the tail virkelig brillierte Luxman.
Det var kanskje det beste jeg har hÞrt fra disse innspillingene: Musikken ble presentert som en helhet, det var lys det var luft, detaljer og spilleglede. Skikkelig troverdig og slik favorittplatene fra 70/80-tall skulle lÄte.
NÄr jeg koblet opp pÄ McIntosh MC275 mk.V var klangbalansen ganske sÄ lik med Luxman, vil beskrive den som svakt mot det varme, men samtidig med masser av lys og luft aller Þverst. MC275 gravde likevel noe dypere ned i detaljene, men uten at det gjorde sÄ mye for musikkopplevelsen.
Konklusjonen etter fÞrste lytteseanse var derfor bortimot uavgjort, at jeg fortsatt hadde planer om Ä bytte, da Luxman gav flere muligheter (SACD, vinyl, tonekontroller osv). Min preferanse er at musikken stÄr i sentrum. Jeg er ikke interessert i nÞytral lyd eller masser av detaljer uten at det gjÞr musikkopplevelsen bedre.
For Ä si litt om anlegget: Ayon CD-3sx er en rÞrbasert CD-spiller med innebygd pre. NÄr jeg koblet opp pÄ Luxman, ble signalet forbikoblet preamp-delen. Hvis jeg ikke gjorde dette (dvs kjÞrte i praksis med to preamper) ble lyden noe mindre opplÞst, det fÞltes glattere men absolutt meget bra da ogsÄ.
Neste runde ble det spilt jazz. Kan nevne plater som:
Solveig Slettahjell: Silver
Charlie Haden & Pat Metheny: Beyond the Missoury sky
Madeleine Peyroux: Half the perfect world
Keith Jarrett: The Köln concert
PÄ Luxman lÄt det vakkert pÄ alle mÄter, kunne absolutt levd lykkelig med den, men etter en tid kom tanken... hadde jeg ikke hÞrt dette bedre fÞr?
Koblet derfor tilbake pÄ MC275. NÄ kan vi faktisk snakke om store forskjeller: OpplÞsningen er stÞrre, rommet er stÞrre, man hÞrer hvordan lyden fra Keith Jarretts piano beveger seg i rommet og blir reflektert i veggene. En Þvelse som kanskje bare de aller beste rÞrforsterkere kan utfÞre. MC275 har jo tross alt vÊrt pÄ hifi-bibelen Stereophile sin klasse A liste over anbefalte effekttrinn sammenhengende stort sett siden Är 2000.
NÄr Pat Metheny spiller pÄ gitar sÄ kan man hÞre forskjellen pÄ hvert enkelt anslag pÄ stengene, det samme pÄ Charlie Hadens bass. Det er bare stor magi og en utrolig jeg-er-der fÞlelse! Selv kona fikk hakeslepp og utbrÞt at: Det er jo som Ä ha de i rommet!
Etter dette ble det litt nedtur Ä spille koble tilbake pÄ Luxman. En meget god forsterker som jeg som sagt hadde levd lykkelig med hadde det ikke vÊrt for at jeg hadde noe enda bedre fra fÞr.
Man mÄ her ogsÄ huske pÄ at Luxman ikke fikk de beste betingelsene. Tror at en ren CD-spiller, f.eks en SACD-spiller fra Luxman hadde vÊrt en bedre kombo. Jeg tror ogsÄ at hvis jeg hadde noen andre hÞyttalere, f.eks Marten Django L, sÄ ville jeg foretrekke lyden sammen med Luxman da Luxman er mindre avslÞrende. Den legger 100% vekt pÄ musikkopplevelsen. Det samme gjelder hvis jeg hadde hatt hÞyttalere som ikke var sÄ superopplÞst som Legacy. Forskjellene hadde helt sikker vÊrt mindre da.
Og ikke minst: McIntosh MC275 er et effekttrinn som koster omtrent det samme som Luxman. Luxman er en integrert forsterker. Med MC275 mÄ man gÄ til innkjÞp av en preamp som samlet inkl ekstra kabler vil gi omtrent dobbelt sÄ hÞy pris som Luxman.
SĂ„nn sett er det en urettferdig sammenligning.
Den beste integrerte jeg noengang har hÞrt er derfor fortsatt darTZeel CTH-8550. Men den har nÄ en prislapp pÄ avsindige 400 tusen kr (jeg kjÞpte den brukt fra Knut V. for kr 85 tusen). Kan meget godt hende hadde ogsÄ den gÄtt tapende ut av konkurransen mot MC275.
NÄr jeg tenker etter er det svÊrt fÄ ganger jeg har kjÞpt nye hifi komponenter. Det har i tilfelle vÊrt hÞyttalere. Siste forsterker jeg kjÞpte ny var nettopp McIntosh MC275 kjÞpt ny pÄ Soundgarden à lesund for kr 25 tusen i 2009. NÄ koster den nye utgaven fire ganger sÄ mye...
Noen sier at dyrt anlegg ikke gir mer musikkglede. Det kan kanskje vĂŠre riktig, jeg har tross alt levd de siste 6 Ă„rene med musikk fra Spotify i bilen
Men hvis man er lur kan man fÄ ypperste high end for en ikke for dyr penge: For det fÞrste bÞr man kjÞpe brukt. Her er det masser Ä spare og mindre Ä tape dersom man gjÞr et bomkjÞp. F.eks Ayon CD-3sx koster ny over 100 tusen. Den ble kjÞpt brukt for 28 tusen. For det andre bÞr man satse pÄ fÄ komponenter og heller bruke mer penger pÄ hver. Det har jeg gjort til det ytterste, men har ogsÄ mÄttet gjÞre det siden jeg ikke vil gjÞre stua om til et lydrom (selv om det er det det er, det er bare kona som ikke har skjÞnt det).
Ok, ved at Luxman var innom noen dager sÄ fikk jeg mange spÞrsmÄl besvart. McIntosh MC275 har noen helt unike kvaliteter. Som Steve Guttenberg beskrev: Hvis man har en skala der det Ä spille vakkert er i ene enden og nÞytralitet er i andre, befinner MC275 seg godt ut mot fÞrstnevnte. Samtidig har den en enorm opplÞsning og romfÞlelse. Grunnen til at det ikke bikker over til Ä bli analytisk er nettopp musikaliteten. Men har man hÞyttalere som Django L sÄ fÄr man altsÄ hÞre det. Jeg vil gjenta: Django prÞver Ä gi inntrykk av hÞy opplÞsning. Men det den egentlig gjÞr er Ä gi inntrykk av at den gjengir mer detaljer enn den virkelig her.. Det Ä da koble om til Legacy er som Ä fÄ avslappet HD-lyd. Det er slik musikk skal lÄte.Sist redigert:Gav en utfordring til meg selv: Plukk ut de 20 beste pop/rock platene fra 70-tallet i samlingen.
En gÞy Þvelse nÄr man har fysiske plater, men den er helt klart subjektiv, mange vil nok vÊre uenig med meg. Men dette er min trÄd, sÄ da sÄ
Den tar utgangspunkt i hva jeg helst ville legge pÄ spilleren i dag, og altsÄ ikke hva jeg (eller noen andre) mente om disse platene i 1980, eller hvilke plater som hadde stÞrst salg e.l.
Her er de som tar de 12 fĂžrste plassene:
à rangere platene er en helt umulig Þvelse, men 1.plassen gÄr meget overraskende (ogsÄ for meg selv) til en litt mer ukjent plate, nemlig til Sandy Denny: Randevouz Deluxe edition.Denne plata har rotert mye i spilleren den siste tiden, og grunnen til det er den andre CDen som legger ved med demoer. LÄter som bla Full Moon (demo), IŽm a dreamer (demo) og Who knows where the time goes (fra 1. plata) er bare sÄ vakre.
Sandy Denny fikk aldri oppleve at hun slo igjennom mens hun levde. Rett etter Ä ha gitt ut dette albumet i 1977 falt hun ned en trapp hos noen venner i London og mistet livet. SÄ tragisk, hun hadde en magisk stemme og var en god lÄtskriver.
Som sagt helt umulig Ä sette de andre platene i rekkefÞlge, men hvis jeg skal dra frem de som platene som er meste helstÞpte, altsÄ som har sin egen sound og er uten svake lÄter. Da dukker disse frem:
Al Stewart: Year of the cat
Dire Straits: Dire Straits
Genesis: Trick of the tail
Genesis: The lamb lies down on Broadway
Pink Floyd: Dark side of the moon
Pink Floyd: Wish you were here
Supertramp: Breakfast in America
Supertramp: Crime of the century
Og da var det bare tre plater igjen, bla det som etter min mening er Bob Dylans beste plate: Street Legal. LÄten Is your love in vain er for meg selve sounden av 70-tallet. Det samme gjelder Fleetwood Mac: Rumours. LÄten Songbird er bare sÄ bra
Queen: A night at the opera trenger jeg vel ikke Ä si noe om, annet enn at lÄta Ž39 var mitt fÞrste mÞte med Queen. En lÄt jeg elsket da jeg 12 Är gammel fÞrst hÞrte plata, en litt glemt lÄt, ihvertfall i sammenligning med Bohemian Rhapsody.Sist redigert:SÄ var det de 8 neste. Ser ganske raskt at her er jeg uenig med meg selv. Genesis: Seconds out er en dobbel Live plate fra 1977 og markerer slutten for Steve Hackett i gruppa. Denne plata burde absolutt vÊrt blant de 10-12 beste. Her gÄr vi dypt ned i den symfoniske rocken. Hele plata er det bare stor musikk fra A til à , men kan nevne lÄter som den 23 minutter lange Suppers Ready, Cinema Show og Firth of Fifth. For de uinnvidde kan en plate som denne bli et stort kultursjokk. Her er det ikke snakk om enkle vers/refreng lÄter, man bruker oppbyggingen fra klassiske symfonier med temaer som gÄr over i hverandre og kanskje kommer tilbake til det opprinnelige tema helt pÄ slutten, etter en 20 minutters tid.
Da er Kinks: Everybodys in show-biz noe helt annet. For de som er ti Är eldre enn meg sÄ kan det sikkert vÊre irriterende at en oppkomling som meg pÄstÄr at Bob Dylan var best pÄ 70-tallet og ikke 60-tallet. Og enda verre blir det vel nÄr jeg pÄstÄr at den absolutt beste lÄten med Kinks, og det med god margin, er Celluloid Heroes fra 1972. Men ikke bare det, jeg mener at det er den beste lÄta fra 70-tallet.
Synd den er sÄ lite kjent. Men vÊr sÄ snill folkens, selv om dere ikke liker 60-talls Kinks (ikke sÄ stor sans for det jeg heller): Gi denne en sjanse!
Meget bra tekst ogsÄ, handler om en spasertur langs Hollywood Boulevard, der Marilyn Monroe, Betty Davis, Greta Garboe og andre store stjerners liv blir reflektert over: "They should be made of wine or steel but they were only made of flesh and blood". Utrolig bra tekst og en utrolig bra lÄt!
Ellers var ogsÄ Manfred Mann best pÄ 70-tallet med sitt Earth Band II og beste plata er etter min mening: The Roaring Silence. LÄta Questions er bare stor.
Camel mÄ ogsÄ vÊre med pÄ en slik liste selvsagt. De som er eldre enn meg og vokst opp med Prog fra tidlig 70-tall vil helt sikkert vÊre uenig med meg, men Camels jevneste og beste plate er I can see your house from here fra 1979. Her har Andrew Latimer forlatt melankolien for en liten stund, beveget seg litt inn i jazz-rocken og laget en plate omtrent er helt uten svake lÄter. HÞr Ice sÄ skjÞnner man at han var en av de aller beste gitarister pÄ den tiden. LÄta kan faktisk minne litt om Pink Floyd og Wish you were here.
Simon and Garfunkel, Cat Stevens og Eagles er selvsagt pÄ ei liste som denne, men det er kanskje ikke Barclay James Harvest. XII er deres beste plate, ei drÞmmende plate med mye bruk av keyboard/synth. Plata bÞr spilles fra A til à men lÄter som Berlin, Giving it up og Nova Lepidoptera er jo noe Ä begynne med. Dette er vel sÄ langt unna hardrock som man kan komme (har faktisk aldri hatt sans for det), her er det glidende harmonier og symfonisk rock/pop som gjelder.
Okei, det var det. Sikkert glemt noe....?Sist redigert: -
Laster innâŠ
DiskusjonstrÄd Se trÄd i gallerivisning
-
Laster innâŠ