Finn M's Hifidagbok mk.II

[Karmana]

Lekker forsterker!

 

[iGran]

Men jeg ville gjøre et forsøk. Dermed tok jeg en kjøretur ned til Rudshøgda der jeg møtte en hyggelig kar med en Luxman L-595A Special Edition.
Dette er en klasse A forsterker (60 Watt i 4 ohm), aldri prøvd det før. Vil helt sikkert ikke ha noe problemer med å drive de nye Dynaudioene.
Denne gir meg i utgangpunktet skikkelig godfølelse: Minner meg om første forsterkeren jeg kjøpte da jeg gikk på videregående på slutten av 70-tallet: bass- og diskantkontroller, Loudness og RIIA-trinn. Husker en kompis kom innom og hørte JVC anlegget mitt. Han syntes det var bra, men visste om en som hadde kjøpt Luxman....
Har lest mye skryt av Luxman-lyden. Dette er en gedigen sak på bortimot 30 kg, bygd som en tanks, men ser mye stiligere ut
Dette er en jubileumsmodell som er produsert i kun 300 eksemplarer.
Nå blir det testing!

Akkurat dette eksemplaret er en veldig fin forsterker @Finn M !
Og hvordan vet jeg det?

Jo, for det er min forsterker jeg hadde tidligere .
Håper at du liker lyden og at den får bli i anlegget ditt, jeg hadde mye glede av den hjemme hos meg sammen med Dynaudio Heritage Special.

 

[_RoDa_]

Dette er litt sånn at det er fint å se når ungdommen overtar hifi-utstyret som de voksne har hatt før. Bare motsatt
Tror @tomkver også hadde en sånn. Fantastisk byggekvalitet.
mvh

 

[Finn M]

Akkurat dette eksemplaret er en veldig fin forsterker @Finn M !
Og hvordan vet jeg det?
Vis vedlegget 1102028
Jo, for det er min forsterker jeg hadde tidligere .
Håper at du liker lyden og at den får bli i anlegget ditt, jeg hadde mye glede av den hjemme hos meg sammen med Dynaudio Heritage Special.

Det var litt av et sammentreff!! Men da vet jeg at den har hatt en god barndom

Dette er litt sånn at det er fint å se når ungdommen overtar hifi-utstyret som de voksne har hatt før. Bare motsatt
Tror @tomkver også hadde en sånn. Fantastisk byggekvalitet.
mvh

Ja, men hvis man skal tenke motsatt så er det ikke sikkert hvordan dette ender siden jeg da vil være på vei inn i trassalderen snart

 

[Finn M]

Dette skal være en bildetråd. For nye lesere så vil jeg derfor ta et lite tilbakeblikk over hva som har vært innom stua siste 15 årene:

September 2009:
Audio Aero Capitole CD-spiller, Audio Research Reference 3 preamp, Jeff Rowland monoblokker, Dali Helicon 400 mk.II høyttalere.
De rørbaserte CD-spilleren har jeg bare gode minner om. Det kan imidlertid ikke sies om Jeff Rowlands monoblokker...

2010:
Nytt siden sist: Rouge Audio 180 monoblokker, Dali MS4 høyttalere og Avid Diva platespiller.
Hvis jeg skal liste opp de 5-6 beste komponentene som har vært i hus så er monoblokkene fra Rouge helt klart på den lista.
Dette er et oppsett jeg kunne ha levd lykkelig med også i dag, men hadde da ville byttet ut høyttalerne. Dali har fin lyd, men de låter... Dali.

2013:
Da var alt byttet ut: Lindemann SACD-spiller, Audio Research Reference 5 preamp, 2x McIntosh MC275, Dynaudio Contour 1,4S høyttalere
I forhold til pris er kanskje Dynaudio Contour 1,4S de beste høyttalerne som har vært innom, men de krever mye krefter for å få orden på bassen. Og det har vært Dynaudios problem i mange år (ihvertfall var det slik før ca 2015): Glimrende høyttalere, men på grunn av prisen blir de koblet opp på for dårlige forsterkere. Når jeg noen måneder etter dette byttet fra McIntosh til darTZeel så ble virkelig bra. Den hadde krefter, oppløsning, et hav av detaljer samtidig som det ikke ble analytisk.
Hadde jeg derimot sittet med dette oppsettet i dag så hadde jeg ikke byttet til darTZeel, jeg hadde derimot byttet høyttalerne til mine nåværende Contour Legacy. De er mye mer lettdrevne, går lenger ned i bassen og har Dynaudios beste diskantelemint: Esotar 3.
Sånn sett er det vel heller Legacy som er de beste høyttalerne jeg har hatt. Også når man tar prisen med i betraktningen

2018:
Alt byttet ut igjen: Ayon CD-3sx, darTZeel CTH-8550, Marten Django L høyttalere
Både darTZeel og Ayon må på lista over det beste som har vært innom stua. Imidlertid fikk ikke Ayon vise hva den var god for i dette oppsettet siden preamp delen her var bypassed for oppkobling på darTZeel. Det er først når den nå blir koblet rett inn i McIntosh MC275 at den får vist hva den duger til.
Mer om det senere....

Mars 2025:
Får en kompis innom i dag så får vi se hvordan det går i duellen mellom Luxmann og komboen Ayon + McIntosh..

 

[Finn M]

Nye ting har skjedd i anlegget siden sist, men det får vi ta senere.
Nå er på tide å snakke litt om musikk, det er jo derfor vi drar inn tunge og dyre bokser i stua, er det ikke?
For meg er CD-samlingen det mest dyrebare i anlegget. HiFien kan erstattes, men hvis det begynner å brenne så er det visse deler av platesamlingen som blir bært ut først (sammen med de nye høyttalerne da selvsagt...
Det er litt på samme måten som med foto, en annen hobby jeg har. Fotoutstyret er ikke så viktig, men mister jeg bildene mine... det tør jeg nesten ikke tenke på.

Har vel nå passert 1200 CDer i samlingen. Hadde egentlig mange flere, men for ca 25 år siden kvittet jeg meg med masse daukjøtt.
Men kunne jeg ikke bare streame?
Har mulighet for streaming, men 95% av tiden spiller jeg fysiske plater.

For det første er det det å kunne ta frem plata og lese på coveret mens man lytter.
Jeg var 18 år i 1980 og vokste dermed opp med Progrock og den Symfoniske rocken der konseptalbum var sentralt. Man gav altså ut et album som hadde et tema og/eller skulle fortelle en historie. Eksempel: Pink Floyd: Dark side of the Moon Genesis: The Lamb lies down on Broadway og Camel: Nude
Men det trenger ikke på død og liv være en histore som skal fortelles, for meg er det nok at plata har en helhet, en gejnnomgående sound.
Jeg snakker derfor gjerne om gode album enn om gode låter.
Dagens streaming der man hopper fra melodi til melodi blir ikke det samme.


Så er det slik at det ikke er all musikk som finnes på Spotify eller Tidal.
Her er tre fra Over The Rhine som for meg er verdt CD-spilleren alene. Platene har tittelen: Live from Nowhere vol 1 - 4.

For de som ikke kjenner gruppa fra før så kan jeg nevne at gruppa holder til i Ohio, USA og består av Karin Bergquist og Linford Detweiler. Der har de en farm som passende nok heter Nowhere farm, låven har de omgjort til innspillingsstudio/konsertlokale.
Platene kan lastes ned fra deres hjemmeside: Over The Rhine - Store
Dette er etter min mening deres beste plater, men jeg kan ellers anbefale Good dog, bad dog og Ohio

 

[Finn M]

Som sagt så har det skjedd ting siden sist. Var en tur til Oslo og solgte begge mine forsterkere.
Luxman får et godt hjem sør for Drammen, hyggelige folk, vi stod lenge og pratet
MC275 byttet jeg opp til nyeste versjon (mk.VI). Betalte kr 25 tusen i mellom og fikk da en 15 år nyere forsterker som er forbedret på flere områder og har nye rør.
Et sett med originale McIntosh rør koster sikkert nærmere 10k vil jeg tro.

Hadde altså med meg denne saken tilbake.
Planen er at denne blir værende like lenge i huset som både meg og Dynaudio Legacy

 

[ragwo]

Gratulerer med snasent forsterkeri!

 

[motoren]

Gratulerer med flott amp

mvh

 

[_RoDa_]

Grattis med ny og miljøvennlig forsterker, ser du kjører den i eco-mode
Veldig gjerne noen ord om hvordan Luxman fungerte hos deg og med høyttalerne.
mvh

 

[Finn M]

Grattis med ny og miljøvennlig forsterker, ser du kjører den i eco-mode
Veldig gjerne noen ord om hvordan Luxman fungerte hos deg og med høyttalerne.
mvh

Skal prøve RoDa
De siste 5-7 ukene har vært en utrolig reise.
Må innrømme at det har tatt tid å sette seg ned for å skrive. Grunnen er todelt: 1: Jeg har måttet prøve å samle tankene. 2: Lyden av anlegget har bare blitt så utrolig vakker etter å ha fått Legacy inn i huset. Har ikke satt av tid til å skrive.

Det er nemlig enorme forskjeller etter å ha sendt Marten Django L på dør i bytte mot Dynaudio Contour Legacy.
Hvordan i huleste har jeg klart å leve med Django i så mange år, jeg som er en musikkelsker? Jo, konsekvensen har vært at jeg har stort sett spilt musikk på Harman Kardon anlegget i bilen. Trist men sant. Anlegget i stua har vært lite brukt, og jeg har heller ikke hørt på andres anlegg da interessen har vært på bånn grunnet dårlig lyd hjemme.
Oppvåkningen var 50 år jubileet for utgivelsen av Keith Jarrett: The Köln Concert nå i slutten av Januar. Jeg bestilte plata og la den på spilleren. Magisk pianoimprovisasjon som selv Django klarte å formidle. Men så satte jeg på noen andre plater, den historien har jeg fortalt før.
Resultatet ble: Django ut, Legacy inn.

Men tankene som plaget meg i etterkant var: Hvorfor låt Django så direkte umusikalsk i mitt oppsett? Var det resten av anlegget som låt analytisk? At det var noe galt med rommet eller strømmen/jordfeil hadde jeg eliminert før Marten gikk på dør.
Men det var en av hovedårsakene til at jeg gikk til innkjøp av Luxman L-595A SE. Etter det jeg hadde lest skulle den ihvertfall ikke låte analytisk. Håpet var at denne skulle fungere minst like bra som det jeg hadde fra før. I tillegg har Luxman også mange fordeler: Jeg kunne bytte til Luxman SACD spiller, hadde noen slike liggende, bla alle Genesis platene mine (15 stk) er hybrid SACD. Forsterkeren hadde RIIAA trinn innebygd. Kanskje jeg endelig skulle skaffe meg platespiller igjen?
I tillegg gav rumblefilter, bass- og diskantkontroller + Loudness skikkelig nostalgifølelse. Min første forsterker fra JVC (Japan Victory Company) hadde faktisk SEA-tonekontroller: 5 regulatorer for bass, mellomtone og diskant ved 40Hz, 250Hz, 1kHz, 5kHz og 15kHz. Fant faktisk bilde av den på nettet, innkjøpt i 1978 da jeg var 15

Min hifi reise startet i 1990 da en kompis gav meg en Elektrocompaniet ECI-1 på hjemlån. Var egentlig ikke så veldig interessert. JVC hadde i følge tekniske data en forvrengning på 0,003% ved 1 kHz. Den var jo perfekt, ville ikke høre forskjell, det var mine tanker.
Etter bare et halvt minutt måtte jeg skru av, forskjellene var enorme, jeg satt bare og lo. ECI-1 hadde en helt annen oppløsning og bassen ble mye bedre på mine toveis JVC bassreflekshøyttalere (som faktisk hadde en varm musikalsk lyd som jeg var glad i). Dette var starten på et byttesirkus som resulterte i at 6 forsterkere var innom stua de neste 10 årene, sammen med like mange høyttalere. Problemet var at selv om lyden var mer oppløst, så ble den på samme tid mer avslørende, noe som gjorde at rock/pop plate fra 70- og 80-tallet ble mindre vakre å høre på. Når sant skal sies var vel det største problemet disse første årene dårlig matching, at jeg valgte ikke bare feil høyttalere til feil forsterker, men også at de beste høyttalerne jeg hadde innom stua, som faktisk kunne ha fungert, trengte dyrere og kraftigere forsterkere enn det jeg hadde råd til (bla Dynaudio Special One).

Håpet var at Luxman skulle spille noe på samme måte som JVC, bare i en helt annen kvalitetsklasse selvfølgelig: altså fokusere på helheten istedet for å overfokusere på detaljene. Det var altså bakgrunnen for at Luxman ble kjøpt inn og koblet opp.
(fortsettelse følger)

 

[_RoDa_]

Kanon @Finn M ! Gleder meg til fortsettelsen
mvh

 

[Finn M]

Luxman L-595A SE er bygd som en tanks (rundt 30 kg), er bygd for å vare og er en skikkelig vakker sak.
Den ble produsert i bare 300 eksemplarer for å feire Luxmans 95 år jubileum.
Den er vel kanskje Luxmans siste klasse A forsterker og er på 30 Watt i 8 ohm - 60 Watt i 4 ohm. Dette er imidlertid konservativt oppgitt, tror det riktige heller er 100 Watt.
Det høres ikke mye ut, men det var mer enn nok til mine Legacy høyttalere. Det var nok å skru volumet opp til kl 9 så ble det mer enn høyt nok.
Det er nok mange som ser seg blind i antall watt, for det å gå opp fra 60 watt til 600 watt, gir bare 10dB høyere lyd. Og 10dB oppfatter våre ører som akkurat dobbelt så høyt.
Det utgjør omtrent samme forskjell som å gå fra de tungdrevne Dynaudio Special One til Legacy Contour Legacy.
Så lenge man unngår lite effektive høyttalere hvis man skal spille svært høyt så er alt greit.

Nok krefter til å drive det meste har denne forsterkeren. Det samme gjelder kvalitet på lyden.
På gode 70-talls plater som Al Stewart: Year of the cat, Supertramp: Crime of the century eller Genesis: Trick of the tail virkelig brillierte Luxman.
Det var kanskje det beste jeg har hørt fra disse innspillingene: Musikken ble presentert som en helhet, det var lys det var luft, detaljer og spilleglede. Skikkelig troverdig og slik favorittplatene fra 70/80-tall skulle låte.

Når jeg koblet opp på McIntosh MC275 mk.V var klangbalansen ganske så lik med Luxman, vil beskrive den som svakt mot det varme, men samtidig med masser av lys og luft aller øverst. MC275 gravde likevel noe dypere ned i detaljene, men uten at det gjorde så mye for musikkopplevelsen.
Konklusjonen etter første lytteseanse var derfor bortimot uavgjort, at jeg fortsatt hadde planer om å bytte, da Luxman gav flere muligheter (SACD, vinyl, tonekontroller osv). Min preferanse er at musikken står i sentrum. Jeg er ikke interessert i nøytral lyd eller masser av detaljer uten at det gjør musikkopplevelsen bedre.

For å si litt om anlegget: Ayon CD-3sx er en rørbasert CD-spiller med innebygd pre. Når jeg koblet opp på Luxman, ble signalet forbikoblet preamp-delen. Hvis jeg ikke gjorde dette (dvs kjørte i praksis med to preamper) ble lyden noe mindre oppløst, det føltes glattere men absolutt meget bra da også.

Neste runde ble det spilt jazz. Kan nevne plater som:
Solveig Slettahjell: Silver
Charlie Haden & Pat Metheny: Beyond the Missoury sky
Madeleine Peyroux: Half the perfect world
Keith Jarrett: The Köln concert

På Luxman låt det vakkert på alle måter, kunne absolutt levd lykkelig med den, men etter en tid kom tanken... hadde jeg ikke hørt dette bedre før?
Koblet derfor tilbake på MC275. Nå kan vi faktisk snakke om store forskjeller: Oppløsningen er større, rommet er større, man hører hvordan lyden fra Keith Jarretts piano beveger seg i rommet og blir reflektert i veggene. En øvelse som kanskje bare de aller beste rørforsterkere kan utføre. MC275 har jo tross alt vært på hifi-bibelen Stereophile sin klasse A liste over anbefalte effekttrinn sammenhengende stort sett siden år 2000.
Når Pat Metheny spiller på gitar så kan man høre forskjellen på hvert enkelt anslag på stengene, det samme på Charlie Hadens bass. Det er bare stor magi og en utrolig jeg-er-der følelse! Selv kona fikk hakeslepp og utbrøt at: Det er jo som å ha de i rommet!
Etter dette ble det litt nedtur å spille koble tilbake på Luxman. En meget god forsterker som jeg som sagt hadde levd lykkelig med hadde det ikke vært for at jeg hadde noe enda bedre fra før.
Man må her også huske på at Luxman ikke fikk de beste betingelsene. Tror at en ren CD-spiller, f.eks en SACD-spiller fra Luxman hadde vært en bedre kombo. Jeg tror også at hvis jeg hadde noen andre høyttalere, f.eks Marten Django L, så ville jeg foretrekke lyden sammen med Luxman da Luxman er mindre avslørende. Den legger 100% vekt på musikkopplevelsen. Det samme gjelder hvis jeg hadde hatt høyttalere som ikke var så superoppløst som Legacy. Forskjellene hadde helt sikker vært mindre da.
Og ikke minst: McIntosh MC275 er et effekttrinn som koster omtrent det samme som Luxman. Luxman er en integrert forsterker. Med MC275 må man gå til innkjøp av en preamp som samlet inkl ekstra kabler vil gi omtrent dobbelt så høy pris som Luxman.
Sånn sett er det en urettferdig sammenligning.
Den beste integrerte jeg noengang har hørt er derfor fortsatt darTZeel CTH-8550. Men den har nå en prislapp på avsindige 400 tusen kr (jeg kjøpte den brukt fra Knut V. for kr 85 tusen). Kan meget godt hende hadde også den gått tapende ut av konkurransen mot MC275.

Når jeg tenker etter er det svært få ganger jeg har kjøpt nye hifi komponenter. Det har i tilfelle vært høyttalere. Siste forsterker jeg kjøpte ny var nettopp McIntosh MC275 kjøpt ny på Soundgarden Ålesund for kr 25 tusen i 2009. Nå koster den nye utgaven fire ganger så mye...
Noen sier at dyrt anlegg ikke gir mer musikkglede. Det kan kanskje være riktig, jeg har tross alt levd de siste 6 årene med musikk fra Spotify i bilen
Men hvis man er lur kan man få ypperste high end for en ikke for dyr penge: For det første bør man kjøpe brukt. Her er det masser å spare og mindre å tape dersom man gjør et bomkjøp. F.eks Ayon CD-3sx koster ny over 100 tusen. Den ble kjøpt brukt for 28 tusen. For det andre bør man satse på få komponenter og heller bruke mer penger på hver. Det har jeg gjort til det ytterste, men har også måttet gjøre det siden jeg ikke vil gjøre stua om til et lydrom (selv om det er det det er, det er bare kona som ikke har skjønt det).

Ok, ved at Luxman var innom noen dager så fikk jeg mange spørsmål besvart. McIntosh MC275 har noen helt unike kvaliteter. Som Steve Guttenberg beskrev: Hvis man har en skala der det å spille vakkert er i ene enden og nøytralitet er i andre, befinner MC275 seg godt ut mot førstnevnte. Samtidig har den en enorm oppløsning og romfølelse. Grunnen til at det ikke bikker over til å bli analytisk er nettopp musikaliteten. Men har man høyttalere som Django L så får man altså høre det. Jeg vil gjenta: Django prøver å gi inntrykk av høy oppløsning. Men det den egentlig gjør er å gi inntrykk av at den gjengir mer detaljer enn den virkelig her.. Det å da koble om til Legacy er som å få avslappet HD-lyd. Det er slik musikk skal låte.