Etter veldig hyggelig whisky-og lyttekveld hos Finger´n på fredag med stallgutten sjøl, Gutty og Shadow, samt formiddagslytt og sen frokost her i huset, bar det nedover mot Horten. Mye lyd, lite folk (håper det tok seg opp i dag!) og mange hyggelige lesere og kjente. Jeg så endel ting jeg har lyst til å kikke/lytte nærmere på og kanskje også skrive om, men vi får se.
Vel hjemme igjen var det bare å konstatere at anlegget har våknet etter å ha stått uvirksomt en stund. Er det fullt av black gates rundt omkring, tar det fort etpar døgn eller fire.
Og jammen fant jeg ikke en plate jeg vil trekke fram også. Det er en stund siden jeg gjorde det sist. Detr dreier seg om en Naxos-skive som forhåpentligvis er å oppdrive enda, Beethovens cellosonater med Maria Kliegel på cello og Nina Tichmann på flygel. Umåtelig vakker musikk, spilt med lydhør varhet, dynamikk og et overraskende driv. Lyden er intet mindre enn ekstremt bra. Det oser spilleglede, låter nesten "live i studio", og vil garantert bringe fram smilet hos mang en Beethovenelsker.Kliegel har studert under Starker og Rostropovich og regnes som en dark horse blant førstedivisjonscellistene. Her spiller hun alldeles fantastisk. Det er bare å løpe, folkens. Evt. kaste seg over tastaturet. Denne skal jeg jaggu ta med til Horten neste år! ;D
Her sees to av gjestene rundt kjøkkenbordet lørdag formiddag. Bildet er lånt uten tillatelse av Finger´n, som hadde et nyinnkjøpt Leica han konstant gikk rundt og briefa med.... ;D