Å diskutere med de kristne..

[Djevelen]

Vi hadde en meningsutveksling i lunsjpausen forleden. Tror emnet handlet om hvor vi kommer når vi dør. Om det kan en jo mene mangt. Religion ble ikke nevnt - en stund. Noen kom til og man kan tydeligvis ikke kaste en stein noe sted uten å treffe noen som er personlig kristen. Den kristne (herved døpt Kristen) hadde mange morsomme og interessante synspunkter. Blant annet mente Kristen av vi (dvs noen) kom til himmelen når vi døde. Hun mente også at Djevelen finnes... Videre kunne Kristen fortelle at hun kommuniserte med Gud. Jeg ble interessert (og jeg skyter inn at dette skjedde på en psykiatrisk poliklinikk der vi omgås pasienten med symptomer på hørselhallusinasjoner daglig) og spurte henne om på hvilken måte henne opplevelse av kontakt med Gud skilte seg fra for eksempel en psykotisk person som hører stemmer. Lurte på hvordan hun kan VITE at stemmen hun hører kommer fra Gud - tror også jeg brukte som eksempel seriemorderen Son of Sam som påsto at han fikk ordrer om å drepe fra sin hund. Alt i logikkens og diskusjonens tjeneste... - Fikk ikke noe svar ennet enn et stygt blikk.

Det kom også opp en historie om noen forsvundne kapitler fra bibelen som visstnok ble redigert på et tidlig tidspunkt (dette er interessant fordi kristne benytter bibelen som referanse og det bør derfor stilles store krav i forhold til etterrettelighet her) Noen var i det kritiske hjørnet og mente at enkelte evangelier ble fjernet av noen som ønsket en samlende religion og derfor valgte litt fritt hva som skulle med i Boken. Kristen trodde at "Gud hadde en finger med i spillet" med tanke på hvilke evangelier som ble med.

Kjørte fra jobb forleden og på radioen var det et program om problemene med å oversette fra gammelhebraisk (om jeg ikke husker feil) Det ble blant annet påstått at De ti bud ikke helt er slik de er oversatt. Ble eksemplifisert med budet "Du skal ikke stjele" - der de nå har funnet at det egentlig skal stå "Du skal ikke kidnappe." Kidnapping er jo noe annet en tyveri.

Nok om det... Det finnes sikkert en god del annet også som skurrer. Om man spør en kristen om slike ting får man kanskje til svar at det handler om TRO. Å ikke tro, eller å miste troen regnes som noe negativt i religiøse kretser biller jeg meg inn. Troløs, Gudløs - sosialt stigmatiserende karakteristikker dette...

For min egen del tror jeg ikke på noen gud. Dette kommer jeg antageligvis til å angre på når jeg ligger engstelig på sykehjemmet og timen nærmer seg. Mye trøst i religion.
Jeg føler meg likevel helgardert. OM det skulle finnes en gud så er det jo totalt umulig at denne er så smålig, umoden og ondskapsfull som enkelte religioner vil ha det til. Gud blir nok ilagt alt for menneskelige egenskaper.

Om jeg skulle ta feil her og Gud viser seg å være en drittsekk så tar jeg gladelig heisen en etasje ned.

 

[Musikkmannen]

Du kan jo diskutere med meg.. Jeg er en av "de kristne"....

 

[Thomas1]

Son of Sam, eller "the 44 caliber murderer" sa at nabohund historien bare var sludder og vas seinere. Han likte vel "son of Sam" navnet bedre enn det som media konstruerte for han.

Djevelen eksisterer han. Jeg sitter og kommuniserer med han nå på dette forum ;D

 

[pstraums]

For meg er religion HELT ulogisk (spes. de som involverer en Gud / høyere makt, og dette finnes jo som kjent i de fleste religioner) og derfor tror jeg ikke på noen ting... MEN jeg er en veloppdratt og snill gutt så SKULLE jeg ta feil, så får jeg nok tilbudet når den tid kommer.. .. (om jeg tar det er jeg usikker på, men jeg gjør nok det.. er ikke så glad i varme og røyklukt)

Misunner dem som klarer å tro.. Sikkert deilig å ha noe som forklarer alt...

 

[Musikkmannen]

De kristne.. hva legger dere i det?

 

[Unplugged]

Enig med deg, Djevelen. (huffda!)

I mye av det du skriver, i alle fall. Personlig tror jeg på Gud, men ikke det misfosteret som de kristne tror på. Eller de muslimske, jødene, hinduene osv... Jeg tror ikke den virkelige Gud, hvis noe slikt finnes, har så smålige ideer. "Hvis du ikke tror på meg, sender jeg deg til helvete", liksom. Hva er det for slags Gud?

 

[slowmotion]

Å diskutere tro med de kristne er vel nytteløst, men det kan være god underholdning...

Som jeg ser det er all religion menneskapt, men de som tror ser det jo ikke slik.


Om det finnes noe som kan kalles gud eller ikke er derimot et mer interessant spørsmål,
men det har jo ikke nødvendigvis noe med religion å gjøre ...

 

[pstraums]

Er ikke religion bare noe de "lærde" skapte for å holde styr på alle de fattige bøndene slik at de ikke mista motet når hverdagen ble for tøff, maten ikke strakk til og skattene ble for høye ?

 

[KindOfBlue]

I begynnelsen skapte mennesket gud.
Det er mange mennesker, og mange guder.

 

[knutinh]

Jeg synes det er likhetstrekk mellom å diskutere religion og hifikabler.

I begge tilfeller er det fravær på beviser, fravær på krav om beviser, og mange sterke følelser.

-k

 

[wotg]

Å diskutere tro er jo dømt til å misslykkes. For rasjonelle mennesker som krever vitenskapelige bevis så er relgion i sin helhet et uforståelig konsept, men samtidig så skal man passe seg for å gjøre narr av folk som tror på slike eventyr.
For meg så kan man tro på hva slags eventyr man vil, såfremt det ikke påvirker samfunnet man lever i. Og det er jo nettopp der vi kommer i problemer, bare se på hva som utrettes i profeten Mohammeds navn, se på kreasjonistene i USA eller tenk hvor vi hadde vært idag om Galileo Galilei og Kopernikus m.fl kunne ha gjort sin forskning uten å måtte forholde seg til vatikanet.
Jeg synes at relgiøse grupper har fått alt for mye spillerom og at man konstant tar på disse miljøene med silkehansker, men det er derimot fritt frem for de relgiøse å kritisere vitenskapen og alle andre aspekter ved vårt moderne liv. Skal de få lov til det får de søren meg godta kritiske spørsmål tilbake.

 

[Unplugged]

I enhver diskusjon, uansett tema, er respekt for andres meninger alfa og omega for å få det hele til å bli meningsfullt, og kanskje også lærerrikt. I forhold til tro finnes det folk både blant troende og ikke-troende som ikke er flinke til å respektere andres syn.

Finnes nok mange kristne som kan si det samme som deg, wotg, når det gjelder det siste avsnittet ditt.

 

[Honkey-Chateau]

Jeg synes det er likhetstrekk mellom å diskutere religion og hifikabler.

I begge tilfeller er det fravær på beviser, fravær på krav om beviser, og mange sterke følelser.

-k

Og jeg ser likhetstrekk mellom "de kristne" og knutinh. UANSETT hva diskusjonen dreier seg om, må man pense inn på det de tenker på hele tiden... Du minner meg om katolikkene. Sex er forbudt, derfor tenker de knapt på annet!

Honkey

 

[Gjest.]

Går ikke an å diskutere tro.

 

[Unplugged]

De kristne.. hva legger dere i det?

Hvis det er som du sier, at du er en av de kristne, kan du sikkert forklare spørsmålet ditt bedre enn meg, men jeg forsøker meg likevel.

Såvidt meg bekjent er basisen i kristendommen:
Guds skapelse av Jorden og alt som finnes her, inkludert mennesket.
Syndefallet, hvor Adam og Eva spiser av frukten fra det Kunnskapens Tre, og dermed vender seg bort fra Gud, og blir forvist fra Edens Have.
Jesus, født av Jomfru Maria, og korsfestet for å redde menneskeheten fra våre synder.
"For så høyt elsket Gud menneskene at Han sendte sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv".
Menneskeheten ble fortapt fra Gud gjennom Syndefallet, men gjennom Jesus har Gud skapt en vei tilbake til Ham.
Jesus er Gud selv som vandret rundt på Jorden.

Dette har jeg tatt fritt fra hukommelsen, men dette er så langt jeg har forstått det hva du må tro på for å kunne kalle deg en kristen. Og du må selvsagt ha Bibelen som din viktigste kilde til Sannheten og Guds Ord. Hvis det som står i Bibelen ikke stemmer med hva din egen magefølelse sier, skal du forkaste din egen magefølelse, og heller omfavne Bibelens ord. Helt motsatt av hva jeg finner logisk. Egen magefølelse må være riktigere enn ethvert skrevet ord av en annen, etter min ringe mening.

Interessant at Jesus måtte dø for at menneskeheten skulle bli reddet. Betyr ikke det at hvis man er kristen tror man på menneskeofring? Eller enda mer alvorlig - Gudsofring, ettersom de kristne tror at Jesus er Gud selv i menneskeform?

 

[Unplugged]

Går ikke an å diskutere tro.

Dessverre viser det seg ofte å bli vanskelig, ettersom så mange bringer sin egen agenda inn i diskusjonen, og klarer ikke å se utenfor disse rammene. Men det går an å diskutere tro med folk som er i stand til å se, og forstå, andres synspunkter, og viser respekt for at det finnes mange måter å se ting på.

 

[Hamram]

Jeg synes det er likhetstrekk mellom å diskutere religion og hifikabler.

I begge tilfeller er det fravær på beviser, fravær på krav om beviser, og mange sterke følelser.

-k

Tildels enig med deg her... Det er også sammenlignbart med andre "fenomener". Tenk deg at du og en kompis ser en komet, eller lignende. Greit, dere så den begge to, og opplevelsen var fantastisk. Men dere kan ikke bevise det etterpå. :-\

Derfor er det vel at ingen hittil har klart å overbevise meg om noe som helst innen religion, mangel på bevis. Kabler kan jeg høre forskjell på (Hallelujah!), men det behøver vi ikke diskutere her..

 

[Hamram]

Det kom også opp en historie om noen forsvundne kapitler fra bibelen som visstnok ble redigert på et tidlig tidspunkt (dette er interessant fordi kristne benytter bibelen som referanse og det bør derfor stilles store krav i forhold til etterrettelighet her) Noen var i det kritiske hjørnet og mente at enkelte evangelier ble fjernet av noen som ønsket en samlende religion og derfor valgte litt fritt hva som skulle med i Boken. Kristen trodde at "Gud hadde en finger med i spillet" med tanke på hvilke evangelier som ble med.

Dette er vel det største problemet med all religion. Utøverne plukker fritt det de foretrekker fra sine respektive bøker, og så oppstår det konflikter. Jeg har flere ganger diskutert med kristne, og argumentert med ting som står i GT. Oftest får jeg da beskjed om at "Vi holder oss til NT." Greit nok det, men de berømte ti budene, og mye annet fundamentalt står da i GT...

I NT står det bl.a at mannen er kvinnens overhode, og at slavene skal være lydige mot sine herrer, og i GT står det at homofili skal straffes med døden. Samme straff er det forresten for å ha sex under menstruasjonsperioden. Selvsagt står det mye annet "snacks" også, men dette får være tilstrekkelig for å understreke poenget mitt. Når man velger å basere livet sitt på oldgamle tekster; er det ikke da et tankekors at man ikke tror på alt som står i boken? Med hvilken rett kan man selv skalte og valte med "Guds ord"?

Litt morsom vri: I bibelen (helt mot slutten, husker i farten ikke hvilken bok) står det at om noen legger til eller trekker noe fra denne bok, skal han straffes av Gud (sånn ca.) Det morsomme er da at når man blar om, så møtes man i mange bibler av følgende overskrift: Tillegg ;D

Det ble blant annet påstått at De ti bud ikke helt er slik de er oversatt. Ble eksemplifisert med budet "Du skal ikke stjele" - der de nå har funnet at det egentlig skal stå "Du skal ikke kidnappe." Kidnapping er jo noe annet en tyveri.

Om dette stemmer, er det i grunnen et mirakel i seg selv, for ordet "Kidnapping" ble vel første gang brukt i forbindelse med den berømte Lindbergh-kidnappingen i 1932. http://en.wikipedia.org/wiki/Lindbergh_kidnapping

Om jeg skulle ta feil her og Gud viser seg å være en drittsekk så tar jeg gladelig heisen en etasje ned.

Som The Rainmakers sa det; "If there's no sex and no show, I'm not sure if I really wanna go.." ;D

 

[Komponenten]

Å diskutere tro er jo dømt til å misslykkes. For rasjonelle mennesker som krever vitenskapelige bevis så er relgion i sin helhet et uforståelig konsept, men samtidig så skal man passe seg for å gjøre narr av folk som tror på slike eventyr.
For meg så kan man tro på hva slags eventyr man vil, såfremt det ikke påvirker samfunnet man lever i. Og det er jo nettopp der vi kommer i problemer, bare se på hva som utrettes i profeten Mohammeds navn, se på kreasjonistene i USA eller tenk hvor vi hadde vært idag om Galileo Galilei og Kopernikus m.fl kunne ha gjort sin forskning uten å måtte forholde seg til vatikanet.
Jeg synes at relgiøse grupper har fått alt for mye spillerom og at man konstant tar på disse miljøene med silkehansker, men det er derimot fritt frem for de relgiøse å kritisere vitenskapen og alle andre aspekter ved vårt moderne liv. Skal de få lov til det får de søren meg godta kritiske spørsmål tilbake.

For rasjonelle mennesker som krever vitenskapelige bevis så er den ene teorien om opphavet til livet like god/dårlig som den andre. Vitenskapen kan heller ikke gi svar på mange av de viktigste spørsmålene angående hva vi er, hvordan liv oppstod, hva som satte det i gang og andre ting mennesker har lurt på til alle tider. For noen er det da logisk at det er en høyere skapende makt involvert, mens andre tror på tilfeldighetene. Tro er det uansett. Noen velger å tro det andre har trodd før dem, andre skaper sin egen tro, til syvende og sist er vi alle like kloke/dumme, for ingen vet.

Noen er dog dummere enn andre, fanatiske sekter og religiøse ekstremister med helt klare underliggende egoistiske motiver som hjernevasker folk stiller i en klasse for seg..

 

[wotg]

For rasjonelle mennesker som krever vitenskapelige bevis så er den ene teorien om opphavet til livet like god/dårlig som den andre. Vitenskapen kan heller ikke gi svar på mange av de viktigste spørsmålene angående hva vi er, hvordan liv oppstod, hva som satte det i gang og andre ting mennesker har lurt på til alle tider. For noen er det da logisk at det er en høyere skapende makt involvert, mens andre tror på tilfeldighetene. Tro er det uansett. Noen velger å tro det andre har trodd før dem, andre skaper sin egen tro, til syvende og sist er vi alle like kloke/dumme, for ingen vet.

Dette er jo et typisk kreasjonist argument.
Å sidestille vitenskap med tro og tro med vitenskap er noe kreasjonistene higer etter, men prinsippene for de to tankegangene er rake motsettninger. Vitenskap bygger ikke på ønsketenkninger og gjetteleker. En vitenskapelig teori er ikke en teori på samme måten som kreasjonistene kaller sin løsning en teori. En vitenskapelig teori er tross alt basert på tilgjengelig informasjon, men sees på som et åpent prosjekt der nytolkninger og finsliping av prinsippene ikke bare er lov, men også oppmuntret - alt i vitenskapens navn.
Kreasjonistenes argumenter om at deres versjon er like plausibelt som evulusjon fordi det ikke finnes et absolutt bevis den ene eller andre veien tror jeg Bill Hicks tok seg av engang på nittitallet.

 

[Komponenten]

Det ligger jo en god del forutsetninger og antagelser til grunn for mye av vitenskapen og da. Uansett om man tror på alt vitenskapen har kommet frem til i dag kan man like gjerne tro at det står en høyere makt bak som satte det hele i gang, egentlig ingen motsetninger der. Å tro bokstavelig på det som står i en bok er noe annet, det er ikke de jeg tenker på, men hva som skapte liv, hva som skjer når vi dør, hva sjel er og den slags har ikke vitenskapen noe skikkelig svar på.

 

[Slabbedask]

Å tro bokstavelig på det som står i en bok er noe annet, det er ikke de jeg tenker på, men hva som skapte liv, hva som skjer når vi dør, hva sjel er og den slags har ikke vitenskapen noe skikkelig svar på.

Det har ikke religionene heller.

 

[Musikkmannen]

For det første så begynner jeg å bli ganske lei av de som snakker om "de kristne". Personlig som sliter jeg med de som kjører rundt i BMW, hovmodige, "tror jeg eier alt" folk, som bare tenker på seg selv. Som regner med at alle stopper opp for dem selv om de egentlig har stopp for høyre. Selv når de er ute å handler, uten bil - kan jeg peke de ut. De er like alle sammen, makan til folk!

 

[wotg]

Det ligger jo en god del forutsetninger og antagelser til grunn for mye av vitenskapen og da. Uansett om man tror på alt vitenskapen har kommet frem til i dag kan man like gjerne tro at det står en høyere makt bak som satte det hele i gang, egentlig ingen motsetninger der. Å tro bokstavelig på det som står i en bok er noe annet, det er ikke de jeg tenker på, men hva som skapte liv, hva som skjer når vi dør, hva sjel er og den slags har ikke vitenskapen noe skikkelig svar på.

Vitenskapen har ingen 100% svar på mange av disse tingene, men man samler biter av informasjon sammen til å forme teorier. Vitenskapen har teorier som er lang mer håndfaste enn relgion om ting som hva skjer når vi dør, hvordan liv ble til osv. At de svarene ikke er det relgiøse leter etter er noe helt annet, det er kanskje litt trist å tenke på at når vi dør så er vi borte og våre kropper blir til slutt jord, men jeg fortrekker en slik teori som kan bevises på en langt bedre måte enn ting som himmel og helvete, perleporten osv.
Det er gjort mye forskning rundt livets opprinnelse og det man har funnet er at med enkle bestanddeler så kan proteiner formes. Hvis du legger dette sammen med 400 millioner år med evulusjon så er det langt mer plausibelt enn en hage med slange, en mann og en kone lagd fra hans ribben og at hele menneskeheten er resultat av innavl.
Man kan jo mene hva som helst, men hvis du kjenner til Occams razor som i praksis sier at den enkleste løsningen er oftest den riktige ( http://en.wikipedia.org/wiki/Occam's_Razor )
så sier det seg selv at vitenskapen er til å stole på og relgion er eventyr - hverken mer eller mindre.
At mange mennesker ønsker å ha noe som kan trøste dem og gi dem håp synes jeg er flott, at mange velger å hente denne inspirasjonen fra en "gud" kan ingen nekte de og det er i utgangspunktet ikke noe galt med det, såfremt skrudde ideer ikke blir omsatt til praksis da...

 

[Hamram]

For det første så begynner jeg å bli ganske lei av de som snakker om "de kristne". Personlig som sliter jeg med de som kjører rundt i BMW, hovmodige, "tror jeg eier alt" folk, som bare tenker på seg selv. Som regner med at alle stopper opp for dem selv om de egentlig har stopp for høyre. Selv når de er ute å handler, uten bil - kan jeg peke de ut. De er like alle sammen, makan til folk!

Sammenligningen du kommer med er litt pussig. Det er vel ingen som har BMW som livssyn? For øvrig er jeg enig i dine betraktninger, og... beskrivelsen passer fint på mange kristne jeg kjenner. ;D (De kjører altså BMW...)

Hender det aldri at du sier "muslimene" eller "hinduene"? Jeg kan bare snakke for meg selv, og for meg betyr de "kristne" ikke annet enn den beste samlebetegnelsen på protestanter, katolikker, Jehovas vitner, Smiths Venner, Den Apostoliske tro, Salem, Betania og hva de måtte kalle seg. Litt underlig at alle baserer sin tro på Bibelen, men kanskje misliker å bli sortert under "kristen"... Kort sagt; tror du på Jesus Kristus, er du vel strengt tatt kristen? Jeg generaliserer ikke av den grunn. Jeg vet at det finnes grensetilfeller i nær sagt alle retninger. Men "kristen" og "kristne" er vanskelig å komme unna når man snakker om religion.

 

[tweakMan]

Å diskutere med djevelen...
Han tror ikke, han vet.. at de kristne ikke diskuter med djevelen.

Bibelen sier at de kristne ikke skal diskutere, de skal befale.
Hvem sier at man diskuterer? Det er ikke dette man gjør når det gjelder djevelen.



mvh

 

[Unplugged]

Å diskutere med djevelen...
Han tror ikke, han vet.. at de kristne ikke diskuter med djevelen.

Bibelen sier at de kristne ikke skal diskutere, de skal befale.

mvh

Hvor i Bibelen står det?

 

[tweakMan]

Man kan heller spørre hvor det ikke står...

Prinsippet er slik:
Bibelen begynner med at Gud befaler livet å bli til.
En kristen pr definisjon er en som tror, og en som tror, har da tilgang på alt som Guds er.
Bibelen sier at Jesus uttaler at all makt er gitt han, følger man Jesus er man en kristen vettu.
Når man ber, ber man i Jesu navn, eller med hans autoritet, eller rett på å få, adgang til..
Denne makt, da om man kan si det slik, er det man sier i tro, eller befaler da..

Det å tro er utenfor vanlig logikk, men det å befale, det tror jeg man skjønner hva er.
Å befale med egenskapen i hvems autoritet, eller makt da. Hvem vil da måtte vike...
Derfor skal man ikke diskutere, det trenger man ikke, når det gjelder djevelen.
Selvsagt, det er nedlagt regler for hvordan man skal forholde seg til dette man da disponerer, denne autoritet.

mvh

 

[Musikkmannen]

Man kan heller spørre hvor det ikke står...

Prinsippet er slik:
Bibelen begynner med at Gud befaler livet å bli til.
En kristen pr definisjon er en som tror, og en som tror, har da tilgang på alt som Guds er.
Bibelen sier at Jesus uttaler at all makt er gitt han, følger man Jesus er man en kristen vettu.
Når man ber, ber man i Jesu navn, eller med hans autoritet, eller rett på å få, adgang til..
Denne makt, da om man kan si det slik, er det man sier i tro, eller befaler da..

Det å tro er utenfor vanlig logikk, men det å befale, det tror jeg man skjønner hva er.
Å befale med egenskapen i hvems autoritet, eller makt da. Hvem vil da måtte vike...
Derfor skal man ikke diskutere, det trenger man ikke, når det gjelder djevelen.
Selvsagt, det er nedlagt regler for hvordan man skal forholde seg til dette man da disponerer, denne autoritet.

mvh

Tror du har mye å sette deg inn i, se bare på de første kristene -etter himmelspretten, hvis det ikke var diskusjoner der så vet ikke jeg..

 

[tweakMan]

Man diskuterer ikke med djevelen, man diskuterer med mennesker...
Der er vi vel enig...



Rett etter himmelspretten diskuterte man kanskje mindre og demonstrerte tro mer tror jeg også man kan si.

mvh

 

[Gjestemedlem]

Det store problemet med kristendommen og tilsvarende religioner (hetteter kalt kristendom for korthets skyld) er at de ikke kan ses på som annet enn det ytterste hån og blasfemi mot det de tilber.

La oss et øyeblikk leke med tanken om at Gud finnes og at han har skapt verden med at det fantastiske som finnes i denne; den varkre naturen, menneskene, musikken, kusten, følelsene og alt det andre som gjør at vi kan regne oss som usedvanlig heldige som får oppleve dette.

La oss tenke oss om at en vis og flink ånd står bak og ser på hvordan vi takler livet vi har blitt tildelt.

Hva er det så de kristne gjør. Jo de er misfornøyd med dette. De er de heldigste skapningene i universet, og likevel er de misfornøyd med det de har fått og ber og trygler om mer. Om bedre liv, om rikere liv, om friskere liv, og ikke minst det største hånet av de alle, higen etter evig liv. Hvor grisk, grådig og misfornyd går det an å bli?

I stedet for å se hver dag som noe utelukkende fantastisk og undre seg som et barn over mulighetene og innse hvor helt usannsynlig bra dette egentlig er, så bruker de all sin tid på å planlegge hvordan de skal få det enda bedre i neste liv i stedet for å sette pris på dette.

Man sverger til bruksanvisninger skrevet av gamle gretne menn for tusenvis av år siden, og gjør det de kan for å etterfølge alle disse restrisksjoner som kun er laget for å begrense gleden og mulighetene livet byr på.

Se for deg at du er en stjernekokk som inviterer dine beste venner på det mest praktfulle måltidet og festen du klarer å sette i stand, du bruker all din tid og dine ressurser på at dette skal bli så bra som mulig. Men når gjestene kommer står de alle og surmuler i en krok. Ingen vil smake på maten din fordi de er på diett slik at bikinien skal passe bedre neste sommer, de spiser medbrakt knekkebrød og surmelk i stedet. De hører ikke på orkesteret du har leid inn, men har med Ole Ivars på mp3 spilleren fordi de prøver å lære teksten utenatt og vil ikke la seg forstyrre av Duke Ellington orchestra som du har leid inn for anledningen. De snakker ikke med hverandre og har det triveleig, for sist de gjorde dette var det noen som ikke sa det som var forventet av dem, og dette skapte enda større misnøye enn det de hadde forventet. Det takker deg for bryet, og sder jo at du har lagt mye godt arbeide i det, og ber deg derfor om å gjøre dette igen hvert eneste åt fremover.. men helt tilpasse det litt mer til sine ønsker.

Hvordan ville du som vert sett på slike gjester. Trist, skuffet.. ?

På samme måte er derfor kristendom den ytterste blasfemi og hån mot Gud og skaperverket.

Nei, vis heller den størte hyllest man kan ved å nyte livet til fulle, være positiv og glad, forundre deg hver dag som et barn på LSD over hvor fantastisk og underlig her er, lev livet uten foreldete bruksanvisninger og vis i praksis at man bare er så usannsynlig heldig i kosmisk sammenheng av å få oppleve dette noen år.. og slutt å mistrives og i stedet la grådigheten overta og forlange mer i stedet. Glem drømmen om evig liv og noe enda bedre en annen gang, og innse at livet på jorden er det ultimate høydepunkt i universet. Vis din hyllest til skaperverket ved å nyte det til fulle i stedet.

Da er du sikret på beste måte enten du er ateist eller troende. Kast bibel og koran i peisen og gå ut å nyt dagen til fulle i stedet, den kommer aldri tilbake noensinne.

 

[Unplugged]

Innlegget over om å nyte livet

Amen!

 

[Fush]

Du vet å vri ting slik at det skal passe med argumentasjonsrekken du på forhånd har satt opp, Gjestemedlem. Bare av nyskjerrighet: Hvordan passer alle de kristne lovsangene inn i ditt bilde av kristne? Eller hva med Høysangen i Bibelen?

 

[Gjestemedlem]

Du vet å vri ting slik at det skal passe med argumentasjonsrekken du på forhånd har satt opp, Gjestemedlem. Bare av nyskjerrighet: Hvordan passer alle de kristne lovsangene inn i ditt bilde av kristne? Eller hva med Høysangen i Bibelen?

Ord er billige. Det er da bedre å vise i praksis at man setter pris umåtelig på det man får være med på enn å kaste bort tiden på smiger og smisking og forventlinger om mer mer mer.

Hvis du organiserer et barneselskap, hva ser du helst at barna gjør da? Koser seg, leker, spiser og springer rundt i glede, roter og griser litt, krangler, ser på film, har det kjempegøy... eller i stedet samler seg rundt deg på kne i tre timer og lovpriser deg samtidig som de trygler deg om å avholde flere slike seanser den 5. i hver måned fremover og kommer med en liste over hva de ønsker å spise neste gang, og utpeker ledere som skal sørge for at alle bukker dykt nok, ser tilstrekkelig i gulvet hele tiden, lærer versene utenatt og kommer med forslag til forbedringer til neste barneselskap.

 

[Musikkmannen]

Hva er det så de kristne gjør. Jo de er misfornøyd med dette. De er de heldigste skapningene i universet, og likevel er de misfornøyd med det de har fått og ber og trygler om mer. Om bedre liv, om rikere liv, om friskere liv, og ikke minst det største hånet av de alle, higen etter evig liv. Hvor grisk, grådig og misfornyd går det an å bli?

I stedet for å se hver dag som noe utelukkende fantastisk og undre seg som et barn over mulighetene og innse hvor helt usannsynlig bra dette egentlig er, så bruker de all sin tid på å planlegge hvordan de skal få det enda bedre i neste liv i stedet for å sette pris på dette.

For meg oppfordres Bibelen til å nyte livet, skapelsen og alt som er rundt meg. Jo det finnes de kristne eller ikke kristne, som som bruker meste parten av tiden til å klage over det de har fått, dette gjelder ikke bare kristne, men generelt og muligens spesielt vi som lever i rike land.

Man sverger til bruksanvisninger skrevet av gamle gretne menn for tusenvis av år siden, og gjør det de kan for å etterfølge alle disse restrisksjoner som kun er laget for å begrense gleden og mulighetene livet byr på.

For meg handler mange regler i f.eks. GT, bare om hvordan ting var, hvis vi skal leve, så må vi også fornye oss, ingen ting i Bibelen sier imot det, tvert imot, vi skal forholde oss til regler og lover som gjelder i vår samtid - i vårt land. Så sant det ikke strider i mot forbud mot å tro på det vi tror på. Det er ingen ting som er i dagens samfunn, ei heller nye lover om religionsfrihet, som jeg synes strider i mot dette. Nettopp p.g.a jeg tror på en Gud, så trenger vi ikke samfunslover som formaner oss til å leve i ett land der en må tro, men at alle har rett til å tro eller ikke tro, det er viktig. Hvis Gud bare eksisterer når en blir "tvunget" til å tro - da er'n ikke må verdt.

Nei, vis heller den størte hyllest man kan ved å nyte livet til fulle, være positiv og glad, forundre deg hver dag som et barn på LSD over hvor fantastisk og underlig her er, lev livet uten foreldete bruksanvisninger og vis i praksis at man bare er så usannsynlig heldig i kosmisk sammenheng av å få oppleve dette noen år.. og slutt å mistrives og i stedet la grådigheten overta og forlange mer i stedet. Glem drømmen om evig liv og noe enda bedre en annen gang, og innse at livet på jorden er det ultimate høydepunkt i universet. Vis din hyllest til skaperverket ved å nyte det til fulle i stedet.

Da er du sikret på beste måte enten du er ateist eller troende. Kast bibel og koran i peisen og gå ut å nyt dagen til fulle i stedet, den kommer aldri tilbake noensinne.

For meg oppfordrer også Bibelen oss til å være positive, når en ser hvor mange ganger Bibelen oppforderer oss til å ikke misunne, til å være pengegriske osv. ja da kan jeg ikke se at dette har noe med religion å gjøre i det hele tatt, men heller om hvordan vi mennesker ofte kan se på det ubetydelige i livet, i steden for å se på det som virkelig betyr noe - å være med på å skape det best for oss og de som er rundt oss.

 

[knutinh]

Slike diskusjoner dreier seg veldig fort inn på hvor "teite" "de andre" er. Jeg synes det er relativt uinteressant.

Jeg kjenner mange oppegående religiøse mennesker, på samme måte som jeg kjenner oppegående folk som tror og mener andre ting som jeg er uenig i, eller i det minste mener at de ikke har dekning for å framstille som sikkert. Jeg kjenner smarte mennesker som har meninger som jeg synes er hårreisende. Når jeg kritiserer deres meninger så er det opp til dem om de vil ta det opp personlig, men normalt er det bare ment som kritikk av utsagn og mening, separert fra person.

Spørsmålet er hvorvidt det er ønskelig å argumentere saklig for den ene eller den andre overbevisningen, eller stille spørsmålstegn ved om overbevisningen er grunnet i objektive resonnementer eller om det er ren tro. Jeg har forstått det slik at i den protestantiske troen (som vel er det nærmeste vi kommer "de kristne" når vi snakker norske forhold?) at fast tro og overbevisning på tross av hva empiri og "vise menn" måtte mene, er en grunnleggende forutsetning?

-k

 

[KindOfBlue]

Det ligger jo en god del forutsetninger og antagelser til grunn for mye av vitenskapen og da. Uansett om man tror på alt vitenskapen har kommet frem til i dag kan man like gjerne tro at det står en høyere makt bak som satte det hele i gang, egentlig ingen motsetninger der. Å tro bokstavelig på det som står i en bok er noe annet, det er ikke de jeg tenker på, men hva som skapte liv, hva som skjer når vi dør, hva sjel er og den slags har ikke vitenskapen noe skikkelig svar på.

Vitenskapen representerer en måte å tenke på som gradvis skaper større forståelse og innsikt; religioner representerer en måte å tenke på som holder liv i overtro og gale antagelser om liv, livets opprinnelse og verdens sammensetning.

 

[KindOfBlue]

"- å nyte livet til fulle, være positiv og glad, forundre deg hver dag som et barn på LSD over hvor fantastisk og underlig her er, lev livet uten foreldete bruksanvisninger og vis i praksis at man bare er så usannsynlig heldig i kosmisk sammenheng av å få oppleve dette noen år." Gjestemedlem


Fy deph, nå truer fortapelsen, vet du ikke det?
Forøvrig vil "forundre deg hver dag som et barn på LSD over hvor fantastisk og underlig her er" gå inn blant mine yndlingssetninger på norsk. Jeg har en samling.

 

[Vidar Øierås]

Jeg synes det er likhetstrekk mellom å diskutere religion og hifikabler.

I begge tilfeller er det fravær på beviser, fravær på krav om beviser, og mange sterke følelser.

-k

Sp.målet er vel om troen er målbar. Man kan jo alltids måle en kabel, men med religion må man stole på ABX-tester.

Skål!

 

[Vidar Øierås]

Hopper inn igjen her jeg, bare for å skyte i løse lufta - håper ingen blir truffet:

Å diskutere med kristne og religion, tro og alt det der, kan gi mange interessante svar. Ikke alle sier det samme, eller mener det samme. De fleste har forskjellig syn på livet, og tolkningen av liv etter døden. Det er også ulike forståelser om hva Gud er, og hvordan vi forklarer at Jesus lever i dag. Det finnes ingen fasit i en religion eller livssyn som kan tolkes forskjellig avhengig av person. Slik er kristendommen for mange. Islam likeså. Koranen blir brukt og misbrukt på lik linje med bibelen, og det som slår meg er at den gj.snittlige muslim ofte vet mer om bibelen enn den gj.snittlige kristne.

Nok om det. Jeg hadde en samtale md en muslim, som jeg har blitt kjent med gjennom venninda til kona. Han spurte meg om hvordan jeg som kristen ser på bibelen, og dens innhold. Samt sp.målet om hvordan jeg så på Jesus som menneske opp idet hele.

Skal ikke utrede mye om denne samtalen, men vi konkluderte med at jeg faktisk tenker veldig likt som denne mannen - muslimen. Så det han så sier til meg: "Du er jo muslim!". Og jeg svarer med: "Jo, det kan tenkes det, men jeg kommer fortsatt til å spise svinekjøtt, og øvrig kjøtt som ikke er alhal-pasturisert, og jeg kommer heller aldri til å spare til masse skjegg, gå med turban, og vende meg mot mekka 5 ganger om dagen. Jeg kommer til å fortsette med å klemme på damene jeg hilser på selv om jeg er gift. Jeg kommer til å fortsette med å fokusere mer på hobby, fritid og hifi, enn vårherre....

Mvh.

Vidar