Fush skrev:
Veldig godt innlegg, Komponenten. Registrerer at Gjestemedlem bruker lang tid på å svare på dette...
Tenkte jeg skulle la det hvile siden jeg er hjemme på ferie og det er fint vær om mer trivelige ting å tenke på enn kristendom og elendighet. Men siden du har sittet å ventet på en respons fra meg noen dager så skal jeg heller ta meg tid til å kommentere innlegget da.
Komponenten skrev:
Hvor tar du alt dette i fra?
For en tid tilbake ville jeg nok blitt sett på som en fritenker og ekskludert fra det gode selskap. I dag er vel slike betegnelser litt mindre belastende.
Hvor har du det fra at de kristne ikke nyter livet, det er da ikke de som doper seg fra sans og samling fordi virkeligheten ikke er bra nok.
Religionen er jo heller ikke noe annet enn en virkelighetsflukt. Bruker man rusmidler i stedet går som regel effekten over i løpet av noen timer, og så lenge man ikke overdriver alt for mye så slipper man å leve med virkningen til dagen. Hvis virkeligheten var bra nok, ville ikke religion eksistert.
Jeg kjenner mange varianter av kristne, alt fra Smiths venner, folk i bedehusmiljø og andre kristne, og det de fleste har til felles er glede over livet, omtanke for andre og ofte et sterkt samhold og stor vilje til å hjelpe andre.
De hjelper seg og sine frender. Det er jo helt vanlig at folk rotter seg sammen i slike klikker når de har en felles agenda, og samtidig har bitt på lovnader om belønning eller i det minste redusert straff fordi de er menenskelige.
Liv etter døden er helst en trøst, ikke noe de er så veldig opptatt av i det daglige, tror rett og slett ikke du kjenner mange kristne, dette er fordommer og generalisering på tynt grunnlag.
Jeg kjenner mange kristne, og også mange som har kommet seg ut av disse miljøene i tide. Det er heldigvis ikke mange som har tatt uhelbredelig skade av det og mange av dem som har hoppet av har i allefall vist evnen til å bryte med kirker og sekter og den manipulerende undertrykking og svindel av medlemmene som der finner sted.
Men jeg omgås lite de som er dypest inne i slike systemer til daglig. Vi har lite felles interesser og som annet en et antropologisk studium er det bare sørgelig å se hvordan slike mennesker må leve, og hvor hjernevasket og inndoktrinert de er i alt de tror og mener. Jeg blir bare trist og lei meg av slikt.
Men jeg betviler ikke et øyeblikk at de fleste er snille gode mennesker som bare har havnet i et uføre de ikke ser noen vei ut av.
Ber de om noe så er det vel helst god helse om de er syke og ting det er helt naturlig å ønske seg, det er ikke uttrykk for misnøye. Evig liv er jo noe de er blitt forespeilet, ikke et krav.
Jeg undres på hvor mange som hadde brydd seg med dette våset hvis det ikke var at de ble forespeilet helbredelse, evig liv, evig lykke, paradis, kur for alle slags sykdommer og all annen snakeoil som griske og hensynsølse ledere har innprentet dem med. Og kombinerer du dette med frykten for straff og pine hvis man er ulydig og uskikkelig og ikke gjør som man får beskjed om så er bildet ganske komplett.
Jeg tror nok de kristne verdsetter skaperverket minst like mye, om ikke mer enn mange andre, de gleder seg stort over livet, selv om de er forespeilet evig liv er ikke selvmordstallene høye blant de kristne, meg bekjent.
Jeg har ingen oversikt over selvmordsstatistikker, men det er vel få av dem som våger dette siden dette vil innebære evig brenning på grillkull for dem som måtte tenke på å unnslippe sitt slaveri på den enkle måten. Man skal ta sin straff som menneske og være lydig til man visner bort av deg selv, ellers frå man bed bare mange ganger opp nå man dør. Sikkert egentlig en grei ordning, da de triste livene mange av dem må leve sikkert ellers ville invitert til en slik løsning.
Folk lever sine liv på de merkeligste måter når de kan velge det selv, det er veldig mange måter jeg overhode ikke kan forstå det helt store med, og de som ser ut til å ville nyte livet til fulle hvert sekund og tenker mest på seg selv fremstår ikke som de mest lykkelige i mine øyne.
Godt det har vokst ut øyne på dem også da.
Men man kan ikke være ekstatisk hver øyeblikk; uten emosjonell dynamikk blir livet flatt og kjedelig, og selv de beste øyeblikk fremstår som bare noe uvesentlig, man blir blassert, og kurven daler jevnt og trutt.
Men har man ikke evnen til å glede seg over øyeblikkene enten de er små og ubetydelige, eller store og dramatiske .. så blir man aldri lykkelig. Og går man bare å venter på å få oppleve noe bedre, og lenter etter paradis og jesus, lam og løver i skjønn harmoni og gilde farger.. så går man glipp av livet i mellomtiden.
Hvilke områder de kristne ikke nyter livet på skjønner jeg ikke, om du da ikke mener at et vellykket og lykkelig liv er proporsjonalt med antall partnere og antall liter konsumert alkohol.. Der kommer de kanskje litt til kort. Men livet er for de aller fleste mye mer enn dette.
Nei alkohol og rusmidler er overhodet ikke påkrevet, og det er ikke dette det handler om i det hele tatt. Slikt kan gi noen gode øyeblikk og det er ikke noe en bør fornekte seg av prinsippielle grunner, men det er svært individuelt hva som er veien til de gode opplevelsene.
Og noen er også mest lykkelig hvis det er noen som styrer over dem, som passer på dem, som dirigerer dem og fratar dem ansvar for sine egne handlinger. De umyndiggjør seg selv og sine handlinger ved å forvente at Jesus skal påta seg skylden for det de gjør, og at han skal ta straffen for dem når de er ulydig. Da har de ikke bare frykten for sjefen selv, men også takknemlighetsgjelden til Jesus som redder dem fra straffen og pinselen... og man er dobbelt opp en fange og en slave av sine egne vrangforestillinger. Dette ser jeg på som dårlig kompatibelt med å nyte livets gleder og muligheter.
Men som kristen skal man i allefall vite at det er en vei ut av uføret. Det går an å si stopp og at nok er nok. Å bryte med kulter og menigheter selv om det kan være en påkjenning og at man mister noen av sine "venner" ved å gjøre dette.
Men livet som fritt menneske er verdt å prøve.. hvis man våger å ta steget over dørstokken, for fengselsdøren er ikke låst selv om man har fått inderlig beskjed om å ikke kjenne etter. Kom opp av kjelleren og ut i dagslyset og smil, le og legg bak dere de metale lenkene og religionenes åk.
Kom ut og lek, her er ikke så farlig som man har blitt fortalt.
