Politikk, religion og samfunn !

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.131
    Antall liker
    18.420
    Torget vurderinger
    2
    Kjapp og effektiv innhenting av kinesiske kulturskatter i utlandet.

    The patterns of the heists were evident only later, but their audacity was clear from the start. The spree began in Stockholm in 2010, with cars burning in the streets on a foggy summer evening. The fires had been lit as a distraction, a ploy to lure the attention of the police. As the vehicles blazed, a band of thieves raced toward the Swedish royal residence and smashed their way into the Chinese Pavilion on the grounds of Drottningholm Palace. There they grabbed what they wanted from the permanent state collection of art and antiquities. Police told the press the thieves had fled by moped to a nearby lake, ditched their bikes into the water, and escaped by speedboat. The heist took less than six minutes.

    A month later, in Bergen, Norway, intruders descended from a glass ceiling and plucked 56 objects from the China Collection at the KODE Museum. Next, robbers in England hit the Oriental Museum at Durham University, followed by a museum at Cambridge University. Then, in 2013, the KODE was visited once more; crooks snatched 22 additional relics that had been missed during the first break-in.

    Had they known exactly what was happening, perhaps the security officials at the Château de Fontainebleau, the sprawling former royal estate just outside Paris, could have predicted that they might be next.
    https://www.gq.com/story/the-great-chinese-art-heist

    Man mistenker at kinesiske myndigheter står bak. Det meste av det som tas er tidligere stjålet i Kina og ofte av utenlandske militære.
    Mange gjenstander befinner seg hos private, men hittil er det offentlig tilgjengelige samlinger som har fått gjennomgå.

    Kanskje en idé å sjekke porselenet til oldemor?

    Skjermbilde 2018-08-27 kl. 10.00.24.jpg
     
    Sist redigert:

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Når for mange blir turister. Om Barcelona denne gang

    https://www.theguardian.com/travel/...-is-killing-barcelona-overtourism-photo-essay

    The saddest thing about all this is the city is rapidly losing its identity and becoming like everywhere else. A new word has been coined to describe this apparently unstoppable process: parquetematización – the act of becoming a theme park. Barcelona has become an imitation of itself.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Når for mange blir turister. Om Barcelona denne gang

    https://www.theguardian.com/travel/...-is-killing-barcelona-overtourism-photo-essay

    The saddest thing about all this is the city is rapidly losing its identity and becoming like everywhere else. A new word has been coined to describe this apparently unstoppable process: parquetematización – the act of becoming a theme park. Barcelona has become an imitation of itself.
    På norsk heter det prostitusjon. Det kan foregår på mange nivåer. I Bergen har vi cruisebåtene, som man av en eller annen grunn heller ut over byen. Idioti, de legger ikke engang penger igjen .. all inclusive, eneste som tjener på dette er søppelselgere på fisketorget med usannsynlig overpriset fast food.

    Spyr ut forurensende røyk og lager kø og kaos...

    Fuck off!
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Alan Rusbridger ser litt tilbake for å se hvor vi er.

    By early 2017 the world had woken up to a problem that, with a mixture of impotence, incomprehension and dread, journalists had seen coming for some time. News, the thing that helped people understand their world, that oiled the wheels of society, that pollinated communities, that kept the powerful honest – news was broken.
    [...]
    How did we get here? And how could we get back to where we once belonged?


    https://www.theguardian.com/news/2018/aug/31/alan-rusbridger-who-broke-the-news
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.131
    Antall liker
    18.420
    Torget vurderinger
    2
    Tre sider fra gårsdagens gjennomgang av samtaler mellom Yeltsin og Clinton. Det gikk hardt ut over whiskyen.

    En kikk på tre forskjellige samtaler:

    Skjermbilde 2018-08-31 kl. 16.17.00.jpg

    Skjermbilde 2018-08-31 kl. 16.17.27.jpg

    Skjermbilde 2018-08-31 kl. 16.18.08.jpg
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.131
    Antall liker
    18.420
    Torget vurderinger
    2
    Nå har Aftenposten oppdaget det frigitte Clinton-arkivet jeg har linket til tidligere. Det ble tre kvelder og mye fin innsikt for meg. Dette er nøyaktige og kvalitetssjekkede oversettelser/transkripsjoner av mange samtaler mellom Yeltsin og Clinton, til arkiv. Uvurderlig og informativt.

    Anbefales. (Det gikk også med en flaske whisky på de tre kveldene).

    Skjermbilde 2018-09-04 kl. 13.37.54.jpg
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.981
    Antall liker
    14.552
    ^ en litt merkelig kommentar til tross for at man forsåvidt kan være enig i hovedpoeget: Spesifikke avgifter fremfor generelle skattesatser forsterker sosiale forskjeller.

    Men så kommer dette:

    I bompengedebatten har det etablert seg en merkelig forestilling: at de som bruker en tjeneste også skal betale for den. Imidlertid synes dette argumentet bare å gjelde for vei. Når det kommer til annen infrastruktur og andre velferdsordninger står venstresiden fjellstøtt på universelle ordninger som finansieres over skatteseddelen. Det er ingen som krever at sykehusene eller skolene våre skal finansieres av dem som til enhver tid bruker dem, og godt er det.

    Han hopper relativt glatt over at veikapasitet i og rundt store befolkningssentrum - spesielt i rushtiden - er et særdeles knapt gode. Og å bygge ut veinettet i et slikt omfang at det døgnet rundt er tilstrekkelig kapasitet til alle som har lyst til å bruke det verken er praktisk eller økonomisk gjennomførbart. Videre at veibruk, i motsetning til de fleste andre fellesgoder påfører resten av samfunnet relativt store ulemper - kø, lengre reisetid for andre på veien, støy og forurensing for å nevne noe. Bompenger er en måte å disincentivere bilbruk - noe som kommer alle - også de som likvel velger å ta bilen - til gode. For alle eksternatlitetene er det stort sett likegyldig hvem som bruker bilen - om det er noen med høy eller lav inntekt spiller liten rolle.

    At "brukeren betaler" gjelder for øvrig ikke bare vei. Det gjelder også flyplasser og sikkert indirekte jernbane (aner ikke hvor mye av billettprisen på et tog som går videre til infrastrukturen). Det gjelder også kommunale vann- og avløpsnett (noe sjablogmessig basert på størrelen på boligen i Oslo i alle fall). Vannmålere har også blitt ganske vanlig i kommunder rundtomkring i Norge. Nettleie baseres på forbruk (burde vært på effekt, men det er en annan sak). I det hele er det normalen at kostnaden ved felles infrastruktur delvis betales etter hvor mye man benytter seg den. Det underlige ville strengt tatt være om veikapasitet var untaket.

    Det at det ikke lyser i en lampe e.l. hver gang man forbruker noe er ikke det samme som at man ikke betaler noe for det.
     

    defacto

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.05.2016
    Innlegg
    5.700
    Antall liker
    3.130
    Sted
    Liten by
    https://www.nrk.no/ytring/redd-for-slakt-1.14196828
    "Gjennom 55 Gutta På Tur- program viste me stadig fram jakt og fiske. Stort sett gjekk det fint å skyta både dyr og fuglar, men då me i eit program i Afrika, gjorde som dei lokale, kjøpte ei geit og slakta ho, kom klagene.
    Det var for sterk kost å sjå eit kje døy og så verta steikt av Arne Brimi.
    Og no er det altså verre å slakta eit lam enn å ha sex i eit reality program."


    Noe å tenke på?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.981
    Antall liker
    14.552
    Det klages over at de varslede nye bompengesatsene og det store antallet nye bomstasjoner vil gjøre det for dyrt å bruke bilen inn og ut av Oslo.

    https://www.dagbladet.no/nyheter/ak...--helt-sykt-folk-kan-ikke-betale-det/70181829

    Man kunne jo være så konspiratorisk anlagt at man tenkte seg at det var nettop det som var hensikten - å gjøre det dyrere for å få biler av veien og over på andre alternativer. Jeg ser hver eneste dag smekkfulle trikker og busser på vei ned til sentrum og en lang rekke biler typisk med kun en person i. Særlig at det ikke finnes noe alternativ for alle disse folkene.

    Jeg bor ca 7 kilometer unna jobben. Om jeg går fort bruker jeg 53-54 minutter hver vei. Sykler jeg bruker jeg 13-14 minutter til og 20 minutter hjem. Løper jeg tar det meg 30-40 minutter avhengig av hvilket tempo jeg legger meg på. Kollektivt tar det i praksis 30 minutter dør til dør. Bil ville kanskje tatt 20 minutter, fortutsatt egen fast parkeringsplass nærme jobb. Leser man kommentatoriet skulle man tro at absolutt alle i Oslo by er småbarnsforledre, gjerne enslige, i tidsklemma for hvem det ikke eksisterer alternativer. At man ikke vil eller gidder forflytte seg på andre måter er åpenbart ikke på listen over alternativer. Her skal og må det kjøres!
     
    C

    cruiser

    Gjest
    Merkelig nok så krangler man så busta fyker om å få lov til å betale mest for boliger i området også :)
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Weniger Moral, mehr Politik!
    Die einen regen sich über undankbare Flüchtlinge auf, die anderen über SUV-Fahrer. Empörung von allen Seiten. Aber es gibt einen Ausweg aus dieser Übermoral.
    Von Bernd Ulrich


    Fra avslutningen:

    Mehr Luft und mehr Lässigkeit
    Wie lässt sich nun der öffentliche Raum entmoralisieren, wie bekommt man wieder mehr Luft, gar neue Lässigkeit? Zunächst einmal, indem die unausweichlichen Katalysatoren von Moral – die Vertreibung aus dem Paradies der Selbstverständlichkeit und das ökologische Mandat – akzeptiert werden. Dagegen anzureden und loszuschimpfen verstärkt nur den Effekt. Zum Zweiten muss mehr über die Dinge geredet werden anstatt über ihre Luftspiegelungen in der Moralwüste, es muss einen Wettbewerb um Lösungen geben. Noch wichtiger ist jedoch etwas Drittes: die Rückverwandlung von Moral in Politik.

    In den letzten Jahren ist die Kluft zwischen der Größe der realen Probleme – bei Digitalisierung, Migration, Klima und in vielen anderen Bereichen – und der Größe der Politik von Union und SPD immer tiefer geworden. Und in die Lücke strömen Moraldebatten. Insbesondere bei der Ökologie erhöht das Nicht- oder Fast-nicht-Handeln der großen Koalition den Druck auf den Konsumenten, den Autofahrer oder den Fluggast. Die Moralisierung des privaten Handelns ist ein direkter Reflex auf die Entpolitisierung der Politik. Um es klar zu sagen: Manches muss einfach verboten werden oder wenigstens gesetzgeberisch so klar reguliert, dass die Gesellschaft von ethischen Debatten entlastet wird. Moralische Debatten gehen nicht so leicht zu Ende, sie bedürfen auch nicht des Kompromisses – Politik hingegen hat beides: Kompromiss und Entscheidung. Damit nimmt sie eine Last auf sich und der Gesellschaft von der Seele. Genau das ist ihre Aufgabe.

    In den USA mag die Hauptquelle der Übermoralisierung in den Elite-Unis liegen. Hierzulande ist es die jahrelange Politik-Verzwergung und -Verschleppung der großen Koalition. So gesehen hatte Arnold Gehlen schon recht: Der Mangel an Taten lässt die Moral wuchern. Das allerdings ist hier und heute weniger die Schuld der Theologen und Redakteure als die der Politik.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Those are precisely the political moves that most parties of the left feel unable to make, owing to their consensual concept of politics and the rationalistic view that passions have to be excluded. For them, only rational debate is acceptable. This explains their hostility to populism, which they associate with demagogy and irrationality. Alas, the challenge of rightwing populism will not be met by stubbornly upholding the post-political consensus and despising the “deplorables”.

    It is vital to realise that the moral condemnation and demonisation of rightwing populism is totally counterproductive – it merely reinforces anti-establishment feelings among those who lack a vocabulary to formulate what are, at core, genuine grievances.

    Classifying rightwing populist parties as “extreme right” or “fascist”, presenting them as a kind of moral disease and attributing their appeal to a lack of education is, of course, very convenient for the centre-left. It allows them to dismiss any populists’ demands and to avoid acknowledging responsibility for their rise.

    https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/sep/10/populists-rise-progressives-radical-right
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Litt i samme gata som over.

    Amid an upsurge of populist energy that has alarmed the Democratic establishment, a new wave of left-leaning insurgents have been using Democratic primaries to wage a fierce war on the party’s corporate wing. And, as in past presidential primary battles, many Democratic consultants, politicians and pundits have insisted that the party must prioritize unity and resist grassroots pressure to support a more forceful progressive agenda.

    Not surprisingly, much of that analysis comes from those with career stakes in the status quo. Their crude attempts to stamp out any dissent or intraparty discord negates a stark truth: liberal America’s pattern of electing corporate Democrats – rather than progressives – has been a big part of the problem that led to Trump and that continues to make America’s economic and political system a neo-feudal dystopia.

    […]

    The current iteration of the Democratic party has proven time and again that it is not merely uninterested in that kind of radicalism, but actively opposed to it. Party powerbrokers and multimillion-dollar MSNBC pundits would prefer an election focused exclusively on the palace dramas surrounding Trump’s boorish outbursts and outrageous personal behavior. They don’t want an election focused on the bipartisan neoliberalism that has wrought the desperation and mayhem unfolding outside the palace walls.
    Out here, though, economic reality has proven the scripted red-versus-blue theater to be a bread-and-circuses distraction from the fact that both parties are culpable for this moment of crisis. America is now in backlash mode, producing candidates in Democratic states who are boldly challenging the party’s decrepit establishment.

    https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/sep/10/trump-neoliberal-democratic-party-america
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Merkel har vært en trist forestilling når det gjelder forholdet til Hellas, innvandringen og ikke minst det som kanskje knekker nakken på EU som et fellesskap av liberale demokratier; den lite liberal-demokratiske høyrevinden i Ungarn (og Polen). Det virker som at det er lite de har å stå imot med.

    Either way, Mr. Orban has forced Europe’s center-right movement into a corner, as its leaders consider whether to stand by the liberal values and institutions it has shaped since the genesis of the European project in the 1950s — or to move in his direction.

    https://www.nytimes.com/2018/09/11/...page&action=click&module=News&pgtype=Homepage
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    ^

    ZEIT ONLINE: Seit 2010 sind viele Jahre vergangen. Kommt Ihr Bericht nicht zu spät? Beobachter des Rechtsstaats sagen, Ungarn ist schon seit Langem das, was Polens Regierung mit der Reform des Justizwesens anstrebt.

    Sargentini: Ich stimme zu, der Bericht kommt sehr spät. Wir hätten Ungarn schon vor langer Zeit sanktionieren müssen. Aber es fehlte bisher der politische Wille im Rat, in der Kommission und auch im Europäischen Parlament – besonders auf der rechten Seite. Deshalb sind wir erst heute so weit. Aber besser spät als nie. Jetzt geht es um die Frage, in welcher EU wir leben wollen. Die Abstimmung wird einen klaren Hinweis darauf geben.

    https://www.zeit.de/politik/2018-09/ungarn-eu-artikel-7-orban-sargentini-bericht
     

    Hi-rex

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    06.05.2012
    Innlegg
    2.545
    Antall liker
    784
    Sted
    Etne
    Torget vurderinger
    4
    Verdens højeste Tre hus er snart færdig er overskriften!

    Personlig vil jeg håbe at det ikke ender med en overskrift på at dette var verdens største Brand Fælde.
     

    coolbiz

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    31.03.2006
    Innlegg
    9.440
    Antall liker
    5.100
    Sted
    Sydvestlandet
    Torget vurderinger
    2
    This is a wide ranging and thought provoking conversation between Jordan Peterson & Douglas Murray on IQ, Politics and the Left.

     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Historietime som samtidsopplysning. Om Blair, Giddens, tredje vei, avpolitiseringen av politikken osv. og «eksplosive» konsekvenser.

    https://www.theguardian.com/politic...-consensus-how-conflict-came-back-to-politics

    Yet by the early 00s it was also becoming clear that there was something unsatisfying about the third way. “‘Beyond left and right’ had sounded rather grand and ambitious,” says Jacques, “but it was not. It was a retreat. Its notion of the political was extremely narrow.” Without ideological categories, without a critique of the economic and social status quo, without defined enemies – apart from what Blair hazily referred to as “the forces of conservatism” – New Labour’s politics was thin. Government became mainly about competence, and measuring that competence. In 2000, the Blair administration had 600 official “priorities”. Even Blair himself occasionally criticised his government’s bitty quality. “Sometimes it can seem as if it were a mere technocratic exercise,” he said in a 2002 speech, “well or less well managed, but with no overriding moral purpose.”

    The inadequacies of western political life at the third way’s zenith became a focus for political scientists. In a 2006 essay, Ruling the Void, Peter Mair described a “hollowing” of politics: voters had lost their democratic function, he argued, because so many issues had been removed from public discussion by New Labour and its foreign counterparts. In 2000, Colin Crouch warned that western countries were approaching a state of “post-democracy”, with elections simply shuffling the same governing elite. But the most vivid condemnation of third way politics came from the melodramatic German conservative philosopher Peter Sloterdijk in 2006. “What is called for [by governments] now are resilient bores,” he wrote. “What is expected of them is to sit around big tables to come up with the world formula of compromise.” Politics of this sort was “the most formless of monsters … whatever it touches becomes, just like itself, docile, characterless”.

    […]

    “The most fundamental flaw of New Labour was accepting neoliberalism,” says Giddens now. “They didn’t do what they could have done to restrict it. The contrast is striking with Blair’s interventionism in military matters.” David Miliband, despite being a more orthodox New Labour figure than his brother, partly agrees: “We didn’t appreciate that globalisation was too unequal, too unstable … Deeper things were happening to the economy than we realised.”

    Finlayson argues that the third way’s blind spots about the downsides of capitalism were not an accident, but a choice – a sign of rightwing assumptions behind its “beyond left and right” rhetoric. “We shouldn’t let them get away with claiming they were non-ideological.” Ideology was certainly evident in the Blairites’ party management, which relentlessly marginalised the Labour left. One of the paradoxes – you could say hypocrisies – of New Labour was that in order to create a more consensual politics it first had to dominate those who didn’t believe in it.

    […]

    But she (Moffe) went on, “Democracy that is in good working order – with conflict, but where people accept the existence of their adversaries – is not easy to re-establish.” She looked up from her black coffee. “I’m not that optimistic.”
     
    • Liker
    Reaksjoner: KJ

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.131
    Antall liker
    18.420
    Torget vurderinger
    2
    Historietime som samtidsopplysning. Om Blair, Giddens, tredje vei, avpolitiseringen av politikken osv. og «eksplosive» konsekvenser.

    https://www.theguardian.com/politic...-consensus-how-conflict-came-back-to-politics

    Yet by the early 00s it was also becoming clear that there was something unsatisfying about the third way. “‘Beyond left and right’ had sounded rather grand and ambitious,” says Jacques, “but it was not. It was a retreat. Its notion of the political was extremely narrow.” Without ideological categories, without a critique of the economic and social status quo, without defined enemies – apart from what Blair hazily referred to as “the forces of conservatism” – New Labour’s politics was thin. Government became mainly about competence, and measuring that competence. In 2000, the Blair administration had 600 official “priorities”. Even Blair himself occasionally criticised his government’s bitty quality. “Sometimes it can seem as if it were a mere technocratic exercise,” he said in a 2002 speech, “well or less well managed, but with no overriding moral purpose.”

    The inadequacies of western political life at the third way’s zenith became a focus for political scientists. In a 2006 essay, Ruling the Void, Peter Mair described a “hollowing” of politics: voters had lost their democratic function, he argued, because so many issues had been removed from public discussion by New Labour and its foreign counterparts. In 2000, Colin Crouch warned that western countries were approaching a state of “post-democracy”, with elections simply shuffling the same governing elite. But the most vivid condemnation of third way politics came from the melodramatic German conservative philosopher Peter Sloterdijk in 2006. “What is called for [by governments] now are resilient bores,” he wrote. “What is expected of them is to sit around big tables to come up with the world formula of compromise.” Politics of this sort was “the most formless of monsters … whatever it touches becomes, just like itself, docile, characterless”.

    […]

    “The most fundamental flaw of New Labour was accepting neoliberalism,” says Giddens now. “They didn’t do what they could have done to restrict it. The contrast is striking with Blair’s interventionism in military matters.” David Miliband, despite being a more orthodox New Labour figure than his brother, partly agrees: “We didn’t appreciate that globalisation was too unequal, too unstable … Deeper things were happening to the economy than we realised.”

    Finlayson argues that the third way’s blind spots about the downsides of capitalism were not an accident, but a choice – a sign of rightwing assumptions behind its “beyond left and right” rhetoric. “We shouldn’t let them get away with claiming they were non-ideological.” Ideology was certainly evident in the Blairites’ party management, which relentlessly marginalised the Labour left. One of the paradoxes – you could say hypocrisies – of New Labour was that in order to create a more consensual politics it first had to dominate those who didn’t believe in it.

    […]

    But she (Moffe) went on, “Democracy that is in good working order – with conflict, but where people accept the existence of their adversaries – is not easy to re-establish.” She looked up from her black coffee. “I’m not that optimistic.”
    Siterer meg selv fra hine hårde dager (2011). Kortversjonen: we are so fucked.

    Problemet er at folk har hodet i sanden, og nekter å innse effekten på "vanlige mennesker" av finansbransjens herjinger, etter at produksjonen er lagt ned og flyttet til Asia. Og så innbiller man seg at folk uten arbeid, utdannelse eller fremtidsutsikter skal sitte og fredelig spille videospill og tekste idolstemmer til de når pensjonsalder uten å ha noen pensjon å se frem til.

    Som jeg har messet en tid nå, er det en helsikes samfunnscocktail ledere av politikk og næringsliv har brygget seg, og det ser ut til å kunne smake mer Molotov enn Manhattan.

    For den som måtte være interessert. Tony Blair og Gerhard Schröder, presenterte i sin tid "The Third Way/Die Neue Mitte" Manifestet som en løsning på Europas kommende økonomiske utfordringer. Men der tyskerne har vært kloke nok til å holde på en solid industriproduksjonsbase, så har engelskmennene sparket denne utenlands.

    Blair mente, med stor overbevisning, at de som ble arbeidsløse kunne gå inn i servicenæringen, og at man ikke trengte produksjon. Dette fra en Labour-leader, må vite. Herfra stammer også begrepet "strukturell arbeidsløshet" som skyldes at folk må omskoleres før de kan være nyttige frisører og massører for hverandre. Ved å vise til strukturell arbeidsløshet, er det plutselig blitt helt i orden at man har 10%+ av befolkningen gående uten arbeid. (20%+ i Spania).

    Her er en meget god kritikk av Blairs og Schröders fellestekst om Europas fremtid:
    The Third Way/Die Neue Mitte
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Nok en om den totale galskap og det å stå på hodet: Likhet og identitet

    Today, the struggle against racism is defined as much by a desire for identity and recognition as by a demand for equality. The very meaning of equality has changed. Where once it meant the right to be treated equally despite differences of race or ethnicity or culture, now equality means the right to be treated differently because of them.
    […]
    “Know your place” used to be the cry of those who demanded that social hierarchies be maintained. Now it’s the slogan of those for whom the struggle against racism is more about policing boundaries than pursuing equality.
    […]
    Racial differences are important because racism is a reality. But challenging racism requires us to confront, not embrace, claims about racial categories that are the province of racists.

    https://www.theguardian.com/comment...nt-tearing-down-barriers-not-doing-a-dna-test
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Identitetspolitikken er inversjonen av tanken på vår alles likhet. Jøder, kristen eller muslim, vi er alle personer. Dette er opplysningens mantra, og som Marx mente kapitalen påtvang oss som en lov vi ikke kom unna. All frigjøring, som moderniteten i sitt vesen er, hadde alltid en norm, en bestemmelse av menneskevesenet, som ikke gjorde forskjell mellom menneskene. Det var likheten som var kraften i frigjøringen. Identitetspolitikken snur dette på hodet. Nå er det jøden, den kristne eller muslimen (fyll inn etter forgodtbefinnende) som krever sin frihet, men ikke som et felles menneskevesen, men som nettopp jøde, kristen og muslim - eller ett eller annet annet. Nå er kampen ikke en kamp og frigjøring fordi vi er like - den universelle størrelse som gav enhver kamp mot undertrykkingen sin legitimitet -, men en kamp og frigjøring til det som skiller oss ad. Identitetspolitikken er blitt kampen mot det som forener oss.

    Tillegg:

    Identitetskritikeren Deph har aldri forstått dette; han mener sågar at klassekamp er identitetspolitikk. Da er vi i natten hvor alle kyr er grå.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.981
    Antall liker
    14.552
    ^ eventuelt at identitsetspolitikken er det siste som er igjen når alle kamper som faktisk betyr noe er vunnet.

    Å bli godtatt som skråseksuell transvesitt er sikkert viktig for de ekstremt få det gjelder. Men folk flest gir strengt tatt faen den ene eller andre veien. Det er uansett ikke noe å bygge en bevegelse på.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn