Politikk, religion og samfunn !

[Slubbert]

Stadig mer virkelighetsfjernt om Friedman. - Morgenbladet

 

[Dr Dong]

Stadig mer virkelighetsfjernt om Friedman. - Morgenbladet

hah, og så kaller visse folk warren for en sosialist, når hun bare er i overenstemmelse med friedman.

Ikke kan de (visse folk) sin friedman, og ikke kan de sin smith; hva kan de?

 

[Slubbert]

De kan sine falske dikotomier, stat-marked for eksempel.

 

[weld77]

Inspirert av Slubberts posteringer om hva matematikk egentlig er i en annen tråd - her er en fantastisk blogpost som gir et aldri så lite innblikk i hva matematikk er for noe rart noe. Den handler om velkjente pi (3.14159....) og sammenhengen mellom de fem "viktigste" tallene i matematikken, e, pi, i, 0 og 1

En liten teaser:

Wait, what? What do you mean, "what is π"? It's the ratio of the circumference of a circle to its diameter. Or it's the area of a circle of radius 1, or something like that. Everyone knows that.

Wrong.

Well, ok, it's not entirely wrong. It is true that π has these properties. But that's not its essence, it's not what it fundamentally is. The stuff with the circles is just one aspect of π, and not the most profound one.

https://www.quora.com/q/bzxvjykyriufyfio/What-is-math-pi-math-and-while-were-at-it-whats-math-e-math

 

[Slubbert]

Har ikke lest hele ennå, men reagerte litt på at han skriver at Leibnitz-formelen (1-1/3+1/5 osv) og Eulers formel ikke har med sirkler å gjøre. Leibniz rekke hadde alt med sirkelen å gjøre (mer om det her) og Eulers formel har også utgangspunkt i sirkelen. Én radian er definert som vinkelen hvor buelengden er lik radiusen, og da blir det nødvendigvis 2*pi radianer rundt en sirkel siden det er forholdet mellom omkretsen og radien.



I det komplekse plan vil e^(i*x) tegne en sirkel når x går fra 0 til 2*pi, så e^(i*pi)=-1 som leder til Eulers formel. Og også sinus- og cosinusfunksjonen har alt med sirkler å gjøre siden e^(i*x) =cos(x)+i*sin(x), noe som kan visualiseres gjennom å se at en rotasjon rundt en sirkel gir en cosinusfunksjon og sinusfunksjon når den betraktes endimensjonalt, langt den reelle eller imaginære aksen.

Frekvens er egentlig bare en betegnelse på hvor fort man roterer rundt sirkelen, amplitude er omkretsen på sirkelen og fasen i et gitt tidspunkt er vinkelen til streken som går rundt i dette tidspunktet. Der har du grunnlaget for så og si all signalbehandling, i sirkelen.

 

[Slubbert]

 

[weld77]

Har ikke lest hele ennå, men reagerte litt på at han skriver at Leibnitz-formelen (1-1/3+1/5 osv) og Eulers formel ikke har med sirkler å gjøre. Leibniz rekke hadde alt med sirkelen å gjøre (mer om det her) og Eulers formel har også utgangspunkt i sirkelen. Én radian er definert som vinkelen hvor buelengden er lik radiusen, og da blir det nødvendigvis 2*pi radianer rundt en sirkel siden det er forholdet mellom omkretsen og radien.

Poenget hans er vel at det, i motsetning til hva som er vanlig å lære, faktisk ikke er hvordan pi er definert.

The function f which is the unique solution of f′=f with the initial condition f(0)=1 is unique, and it's called the exponential function, and it is, in fact, periodic. Its period is (drumroll) P=2πi. That's the magic number, and this is how we define π

Altså at pi (eller mer presist, 2pi) er peridoisiteten til ekspontentialfunskjonen i det komplekse plan, og det er selve definisjonen på pi uten at den geometriske formen "sirkel" inngår i den på noe sted.

(det er ørten år siden jeg drev med noe som minner om dette og har glemt det meste fra universitetet...)

Uansett et greit eksempel på at faget matematikk dypere sett ikke har så fryktelig mye med "regning" å gjøre.

 

[Slubbert]

Joda, men den periodisiteten kommer jo fra bevegelsen rundt enhetssirkelen, som periodisiteten til sinus og cosinus gjør.

Jeg har ikke heeelt koll på hvordan sirkelen intuitivt relaterer til e, eller altså det unike tallet som gir f'=f eller proporsjonalitetskonstant 1. Hvis du rekkeutvikler e^(i*x) så får du sin(x)+i*cos(x) som gir den sirkulære bevegelsen i det komplekse planet. Og hvis vi beveger oss med konstant fart rundt i en sirkel, så vil akselerasjonen inn mot sentrum av sirkelen være konstant, med andre ord er både fart og akselerasjon konstant selv om akselerasjon er den deriverte av hastighet. Og det kommer jo av at cos'(x) = -sin(x) og sin'(x) = cos(x), så mengdemessig er det uendret, å derivere er bare å flytte funksjonen langs x-aksen. Så det er helt klart en sammenheng mellom sirkler og proporsjonalitetskonstant 1, og dermed mellom pi og e, uten at jeg helt vet hva den er sånn fysisk/håndgripelig sett.

 

[Pink_Panther]

^Matematikkonani?

 

[Stein 99]

 

[Dr Dong]

mer om den «frivillige»: overvåk meg!

The rise of surveillance capitalism over the last two decades went largely unchallenged. “Digital” was fast, we were told, and stragglers would be left behind. It’s not surprising that so many of us rushed to follow the bustling White Rabbit down his tunnel into a promised digital Wonderland where, like Alice, we fell prey to delusion. In Wonderland, we celebrated the new digital services as free, but now we see that the surveillance capitalists behind those services regard us as the free commodity. We thought that we search Google, but now we understand that Google searches us. We assumed that we use social media to connect, but we learned that connection is how social media uses us. We barely questioned why our new TV or mattress had a privacy policy, but we’ve begun to understand that “privacy” policies are actually surveillance policies
[…]

Epistemic inequality is not based on what we can earn but rather on what we can learn. It is defined as unequal access to learning imposed by private commercial mechanisms of information capture, production, analysis and sales. It is best exemplified in the fast-growing abyss between what we know and what is known about us.

Twentieth-century industrial society was organized around the “division of labor,” and it followed that the struggle for economic equality would shape the politics of that time. Our digital century shifts society’s coordinates from a division of labor to a “division of learning,” and it follows that the struggle over access to knowledge and the power conferred by such knowledge will shape the politics of our time.
[…]

Surveillance capitalism’s economic imperatives were refined in the competition to sell certainty. Early on it was clear that machine intelligence must feed on volumes of data, compelling economies of scale in data extraction. Eventually it was understood that volume is necessary but not sufficient. The best algorithms also require varieties of data — economies of scope. This realization helped drive the “mobile revolution” sending users into the real world armed with cameras, computers, gyroscopes and microphones packed inside their smart new phones. In the competition for scope, surveillance capitalists want your home and what you say and do within its walls. They want your car, your medical conditions, and the shows you stream; your location as well as all the streets and buildings in your path and all the behavior of all the people in your city. They want your voice and what you eat and what you buy; your children’s play time and their schooling; your brain waves and your bloodstream. Nothing is exempt.
[…]

That year a young man named Christopher Wylie turned whistle-blower on his former employer, a political consultancy known as Cambridge Analytica. “We exploited Facebook to harvest millions of people’s profiles,” Wylie admitted, “and built models to exploit what we knew about them and target their inner demons.” Mr. Wylie characterized those techniques as “information warfare,” correctly assessing that such shadow wars are built on asymmetries of knowledge and the power it affords. Less clear to the public or lawmakers was that the political firm’s strategies of secret invasion and conquest employed surveillance capitalism’s standard operating procedures to which billions of innocent “users” are routinely subjected each day. Mr. Wylie described this mirroring process, as he followed a trail that was already cut and marked. Cambridge Analytica’s real innovation was to pivot the whole undertaking from commercial to political objectives.

In other words, Cambridge Analytica was the parasite, and surveillance capitalism was the host. Thanks to its epistemic dominance, surveillance capitalism provided the behavioral data that exposed the targets for assault. Its methods of behavioral microtargeting and behavioral modification became the weapons. And it was surveillance capitalism’s lack of accountability for content on its platform afforded by Section 230 that provided the opportunity for the stealth attacks designed to trigger the inner demons of unsuspecting citizens.

https://www.nytimes.com/2020/01/24/...l?action=click&module=Opinion&pgtype=Homepage

 

[Spiralis]

Vis vedlegget 568479

Som MOD for en side som ikke er veldig glad i Erna og hennes politikk ville jeg ha slettet dette bildet, umiddelbart!

Det er ikke veldig morsomt og veldig slemt!

At hun sikler etter en FN jobb er greit og det tror jeg faktisk, men mobbing på grunn av damens overvekt???? Nei!

 

[Stein 99]

Delvis enig, skulle ikke lagt ut dette bildet, bedre å mobbe Trump i stedet, få kritiske bemerkninger da

 

[Slubbert]

How to Use the Feynman Technique to Identify Pseudoscience.

 

[xerxes]

^Matematikkonani?

Det er da ingenting i veien med litt (eller mye) onani!

Det være seg matematisk, den vanlige måten, eller audiofilt ...

 

[Slubbert]

Det største skipsforliset du aldri har hørt om.

 

[erato]

Joda, men den periodisiteten kommer jo fra bevegelsen rundt enhetssirkelen, som periodisiteten til sinus og cosinus gjør.

Jeg har ikke heeelt koll på hvordan sirkelen intuitivt relaterer til e, eller altså det unike tallet som gir f'=f eller proporsjonalitetskonstant 1. Hvis du rekkeutvikler e^(i*x) så får du sin(x)+i*cos(x) som gir den sirkulære bevegelsen i det komplekse planet. Og hvis vi beveger oss med konstant fart rundt i en sirkel, så vil akselerasjonen inn mot sentrum av sirkelen være konstant, med andre ord er både fart og akselerasjon konstant selv om akselerasjon er den deriverte av hastighet. Og det kommer jo av at cos'(x) = -sin(x) og sin'(x) = cos(x), så mengdemessig er det uendret, å derivere er bare å flytte funksjonen langs x-aksen. Så det er helt klart en sammenheng mellom sirkler og proporsjonalitetskonstant 1, og dermed mellom pi og e, uten at jeg helt vet hva den er sånn fysisk/håndgripelig sett.

Dette er jo ett av mange eksempler på hvorfor matematikk er den vakreste av alle vitenskaper.

Jeg skrev den gode gamle (første) diplomoppgaven min om Fourieranalyse.

 

[Gjestemedlem]

En bra samtale.

Jordan Peterson Meets Maajid Nawaz - Interview In Full - LBC

 

[Gjestemedlem]

Ricky Gervais | Full Q&A | Oxford Union

 

[Gjestemedlem]

This!

 

[SAL]

This!

Spot on...

Mvh.
SAL

 

[Gjestemedlem]

Litt mer fra DM. Så vel verdt å se.

 

[Gjestemedlem]

Beste trolling ever?

Sophie Elise er herlig.

 

[coolbiz]

Hvordan mediene manipulerer oss.

Transkript:

 

[Spiralis]

Intervjuer : Det været man nu har nordpå, faller det inn under betegnelsen ekstremvær?

Meterolog: Nei, ikke i nord.

Intervjuer: Så hvis det samme været skulle kommet inn over sør norge, hadde det da fått karakter som ekstremvær?

Meterolog: Ja, helt garantert.

Intervjuer: Hvordan kan dette ha seg? Er ikke ekstremvær det samme over alt?

Meterolog: Ler* Nei, det som oppleves som meget ekstremt sørpå, kan vi ikke melde som ekstremvær nordpå, de ville ledd av oss å aldri mer tatt våre varsler seriøst

 

[Aurora]

Amen!.... Må bare flire....

 

[weld77]

En av de tingene jeg la merke til når jeg flyttet fra Vestlandet til Østlandet var hvor lite skarp en sving måtte være for å bli merket som "skarp sving"

 

[palmaris]

En av de tingene jeg la merke til når jeg flyttet fra Vestlandet til Østlandet var hvor lite skarp en sving måtte være for å bli merket som "skarp sving"

Akkurat på slike ting ser det ut at me har det litt annleis her på vestandet ja. Var i fyrstegongsteneste på Setermoen då eg skulle ein tur med lastebilen til Bjerkvik for å henta ein heater. Fekk beskjed om å vera forsiktig på veg ned til Bjerkvik fordi vegen var smal. Den smale vegen fann eg aldri

 

[Aurora]

Hvis dette var etter at veien ble utbedret sånn en gang på 70-tallet, så ble den bred nok... før det var det svært smalt og svingete... 39 svinger fra toppen og ned...

 

[Gjestemedlem]

The Madness of Crowds? Julia Hartley-Brewer meets Douglas Murray

 

[Hardingfele]

Skjer spennende ting oppe i nord. Et amerikansk perspektiv fra en som kjenner Pentagon inn-og-ut.

Tomgram: Michael Klare, War in the Arctic? | TomDispatch

Klare's seneste bok: https://www.amazon.com/dp/1627792481/ref=nosim/?tag=tomdispatch-20

 

[Aurora]

Interessant lesing. Så kan man lure på hva denne regjeringen holder og har holdt på med, i forhold til den antiprovokasjonslinjen som har vært etablert praksis siden krigen, bl.a for utenlandske luftoperasjoner i nord. Store militærøvelser i Nordnorge er ikke noe nytt, - det har heller vært fravær av store øvelser etter Sovjets fall. Ryktene om amerikanske planer om luftoperasjoner fra Jan Mayen er heller ikke akkurat fornuftig les så det er interessante tider.....

 

[Gjestemedlem]

...

 

[Slubbert]

Interessant lesing. Så kan man lure på hva denne regjeringen holder og har holdt på med, i forhold til den antiprovokasjonslinjen som har vært etablert praksis siden krigen

https://www.hifisentralen.no/forumet/off-topic-hja-rnet/89244-irritasjonstra-den-10.html#post3027621

 

[Hardingfele]

Alt henger sammen. Usedvanlig god analyse. Must read.

In the middle of the last century, management saturated American corporations. Every worker, from the CEO down to production personnel, served partly as a manager, participating in planning and coordination along an unbroken continuum in which each job closely resembled its nearest neighbor. Elaborately layered middle managers—or “organization men”—coordinated production among long-term employees. In turn, companies taught workers the skills they needed to rise up the ranks. At IBM, for example, a 40-year worker might spend more than four years, or 10 percent, of his work life in fully paid, IBM-provided training.

Mid-century labor unions (which represented a third of the private-sector workforce), organized the lower rungs of a company’s hierarchy into an additional control center—as part of what the United States Supreme Court, writing in 1960, called “industrial self-government”—and in this way also contributed to the management function. Even production workers became, on account of lifetime employment and workplace training, functionally the lowest-level managers. They were charged with planning and coordinating the development of their own skills to serve the long-run interests of their employers.

The mid-century corporation’s workplace training and many-layered hierarchy built a pipeline through which the top jobs might be filled. The saying “from the mail room to the corner office” captured something real, and even the most menial jobs opened pathways to promotion. In 1939, for example, all save two of the grocery chain Safeway’s division managers had started their careers behind the checkout counter. At McDonald’s, Ed Rensi worked his way up from flipping burgers in the 1960s to become CEO. More broadly, a 1952 report by Fortune magazine found that two-thirds of senior executives had more than 20 years’ service at their current companies.

Middle managers, able to plan and coordinate production independently of elite-executive control, shared not just the responsibilities but also the income and status gained from running their companies. Top executives enjoyed commensurately less control and captured lower incomes. This democratic approach to management compressed the distribution of income and status. In fact, a mid-century study of General Motors published in the Harvard Business Review—completed, in a portent of what was to come, by McKinsey’s Arch Patton—found that from 1939 to 1950, hourly workers’ wages rose roughly three times faster than elite executives’ pay. The management function’s wide diffusion throughout the workforce substantially built the mid-century middle class.

At the time of Patton’s study, McKinsey and other management consultants still played a relatively minor role in how American companies were run. The earliest consultants were engineers who advised factory owners on measuring and improving efficiency at the complex factories required for industrial production. The then-leading firm, Booz Allen, did not achieve annual revenues of $2 million until after the Second World War. McKinsey, which didn’t hire its first Harvard M.B.A. until 1953, retained a diffident and traditional ethos—requiring its consultants to wear fedoras until President John F. Kennedy stopped wearing his.

...

A new ideal of shareholder primacy, powerfully championed by Milton Friedman in a 1970 New York Times Magazine article entitled “The Social Responsibility of Business is to Increase its Profits,” gave the newly ambitious management consultants a guiding purpose. According to this ideal, in language eventually adopted by the Business Roundtable, “the paramount duty of management and of boards of directors is to the corporation’s stockholders.” During the 1970s, and accelerating into the ’80s and ’90s, the upgraded management consultants pursued this duty by expressly and relentlessly taking aim at the middle managers who had dominated mid-century firms, and whose wages weighed down the bottom line.

https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2020/02/how-mckinsey-destroyed-middle-class/605878/

 

[weld77]

^ bør leses, ja

 

[Slubbert]

https://morgenbladet.no/ideer/2020/01/stadig-mer-virkelighetsfjernt-om-friedman

 

[Gjestemedlem]

Litt for spesielt interesserte, kanskje. Litt hjernemassasje.

Žižek er det jeg håper på fra venstresiden. Han er en kommunist og jeg liker ham og hører på ham... go figure...

 

[Gjestemedlem]

Noe annet viktig.

 

[Dr Dong]

Here, one starts to get the feeling that addressing the so-called populist threat is less about fighting actual populism, and more about rehabilitating and rebranding the third way for a new era. But it’s not clear that the third way’s vision of consensus politics is actually desirable in a democracy. As the late political scientist Peter Mair argued, a world in which major parties ideologically converge is one where party democracy becomes hollowed out and politicians become unresponsive to the demands of voters.
https://www.theguardian.com/politic...olitics-why-champions-of-civility-keep-losing