Politikk, religion og samfunn !

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    også en «basket of deplorables»:

    In subsequent years, Nicholas Wade, Charles Murray, Richard Lynn, the increasingly popular Canadian psychologist Jordan Peterson and others have all piled in on the Jewish intelligence thesis, using it as ballast for their views that different population groups inherit different mental capacities. Another member of this chorus is the journalist Andrew Sullivan, who was one of the loudest cheerleaders for The Bell Curve in 1994, featuring it prominently in The New Republic, which he edited at the time. He returned to the fray in 2011, using his popular blog, The Dish, to promote the view that population groups had different innate potentials when it came to intelligence.

    Sullivan noted that the differences between Ashkenazi and Sephardic Jews were “striking in the data”. It was a prime example of the rhetoric of race science, whose proponents love to claim that they are honouring the data, not political commitments. The far right has even rebranded race science with an alternative name that sounds like it was taken straight from the pages of a university course catalogue: “human biodiversity”.
    […]
    These political goals have become ever more explicit. When interviewing Nicholas Wade, Stefan Molyneux argued that different social outcomes were the result of different innate IQs among the races – as he put it, high-IQ Ashkenazi Jews and low-IQ black people. Wade agreed, saying that the “role played by prejudice” in shaping black people’s social outcomes “is small and diminishing”, before condemning “wasted foreign aid” for African countries.

    Similarly, when Sam Harris, in his podcast interview with Charles Murray, pointed out the troubling fact that The Bell Curve was beloved by white supremacists and asked what the purpose of exploring race-based differences in intelligence was, Murray didn’t miss a beat. Its use, Murray said, came in countering policies, such as affirmative action in education and employment, based on the premise that “everybody is equal above the neck … whether it’s men or women or whether it’s ethnicities”.

    Race science isn’t going away any time soon. Its claims can only be countered by the slow, deliberate work of science and education. And they need to be – not only because of their potentially horrible human consequences, but because they are factually wrong. The problem is not, as the right would have it, that these ideas are under threat of censorship or stigmatisation because they are politically inconvenient. Race science is bad science. Or rather, it is not science at all.

    https://www.theguardian.com/news/2018/mar/02/the-unwelcome-revival-of-race-science

    read on…
     
    Sist redigert:
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    også en «basket of deplorables»:

    In subsequent years, Nicholas Wade, Charles Murray, Richard Lynn, the increasingly popular Canadian psychologist Jordan Peterson and others have all piled in on the Jewish intelligence thesis, using it as ballast for their views that different population groups inherit different mental capacities. Another member of this chorus is the journalist Andrew Sullivan, who was one of the loudest cheerleaders for The Bell Curve in 1994, featuring it prominently in The New Republic, which he edited at the time. He returned to the fray in 2011, using his popular blog, The Dish, to promote the view that population groups had different innate potentials when it came to intelligence.

    Sullivan noted that the differences between Ashkenazi and Sephardic Jews were “striking in the data”. It was a prime example of the rhetoric of race science, whose proponents love to claim that they are honouring the data, not political commitments. The far right has even rebranded race science with an alternative name that sounds like it was taken straight from the pages of a university course catalogue: “human biodiversity”.
    […]
    These political goals have become ever more explicit. When interviewing Nicholas Wade, Stefan Molyneux argued that different social outcomes were the result of different innate IQs among the races – as he put it, high-IQ Ashkenazi Jews and low-IQ black people. Wade agreed, saying that the “role played by prejudice” in shaping black people’s social outcomes “is small and diminishing”, before condemning “wasted foreign aid” for African countries.

    Similarly, when Sam Harris, in his podcast interview with Charles Murray, pointed out the troubling fact that The Bell Curve was beloved by white supremacists and asked what the purpose of exploring race-based differences in intelligence was, Murray didn’t miss a beat. Its use, Murray said, came in countering policies, such as affirmative action in education and employment, based on the premise that “everybody is equal above the neck … whether it’s men or women or whether it’s ethnicities”.

    Race science isn’t going away any time soon. Its claims can only be countered by the slow, deliberate work of science and education. And they need to be – not only because of their potentially horrible human consequences, but because they are factually wrong. The problem is not, as the right would have it, that these ideas are under threat of censorship or stigmatisation because they are politically inconvenient. Race science is bad science. Or rather, it is not science at all.

    https://www.theguardian.com/news/2018/mar/02/the-unwelcome-revival-of-race-science

    read on…
    Affirmative action henger veldig sammen med tanken om tenkt rasemessig privililegium. ... nå skal vi endelig hevne oss for all uretthet...selv om det ikke skjedde meg men bare noen i flokken min.

    Jeg er sterk motstander av denne tanken fordi det putter gruppetilhørighet fremfor individet.

    Jeg vil at du skal få plass om du har det som skal til, og ikke fordi du tilhører en eller annen gruppe/offergruppe.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Affirmative action henger veldig sammen med tanken om tenkt rasemessig privililegium. ... nå skal vi endelig hevne oss for all uretthet...selv om det ikke skjedde meg men bare noen i flokken min.
    hvordan leser du dette, siden du kommer med slikt.

    Similarly, when Sam Harris, in his podcast interview with Charles Murray, pointed out the troubling fact that The Bell Curve was beloved by white supremacists and asked what the purpose of exploring race-based differences in intelligence was, Murray didn’t miss a beat. Its use, Murray said, came in countering policies, such as affirmative action in education and employment, based on the premise that “everybody is equal above the neck … whether it’s men or women or whether it’s ethnicities”.

    hvordan får du siste ledd til å passe inn med første utheving?

    – everybody is equal above the neck … whether it’s men or women or whether it’s ethnicities

    – the purpose of exploring race-based differences in intelligence
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Affirmative action henger veldig sammen med tanken om tenkt rasemessig privililegium. ... nå skal vi endelig hevne oss for all uretthet...selv om det ikke skjedde meg men bare noen i flokken min.
    hvordan leser du dette, siden du kommer med slikt.

    Similarly, when Sam Harris, in his podcast interview with Charles Murray, pointed out the troubling fact that The Bell Curve was beloved by white supremacists and asked what the purpose of exploring race-based differences in intelligence was, Murray didn’t miss a beat. Its use, Murray said, came in countering policies, such as affirmative action in education and employment, based on the premise that “everybody is equal above the neck … whether it’s men or women or whether it’s ethnicities”.

    hvordan får du siste ledd til å passe inn med første utheving?

    – everybody is equal above the neck … whether it’s men or women or whether it’s ethnicities

    – the purpose of exploring race-based differences in intelligence
    Charles Murray var helt klar på at det er en enorm forskjell på statistikken og enkeltmenneskene. Forskjellene innen grupperingene er helt minimale i forhold til de statistiske forskjellene mellom gruppene.

    .. og at det derfor IKKE skal kunne brukes mot noen.

    Høyrevridde identitetspolitikere vil prøve å bruke dette som "vi er smartere enn dem.", som der det helt motsatte av hva CM formidlet. (fordi det ikke finnes noe "vi" her). De som vil ha liket mellom alt og alle faller jo i fistel, men de også bommer på målet.

    Ja, forskjeller eksisterer! De er reelle. Det som teller er hvordan vi forholder oss til dem.

    Skal vi late som om de ikke eksisterer, eller skal vi heller bli enig om at de ikke betyr så mye? At vi alle er forskjellig men likevel likeverdige...

    Vi kan ikke lyve som om vi var svensker, vi må forholde oss til virkeligheten, men vi kan være vennlige, inkluderende og siviliserte.
     
    Sist redigert av en moderator:

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Affirmative action henger veldig sammen med tanken om tenkt rasemessig privililegium. ... nå skal vi endelig hevne oss for all uretthet...selv om det ikke skjedde meg men bare noen i flokken min.
    hvordan leser du dette, siden du kommer med slikt.

    Similarly, when Sam Harris, in his podcast interview with Charles Murray, pointed out the troubling fact that The Bell Curve was beloved by white supremacists and asked what the purpose of exploring race-based differences in intelligence was, Murray didn’t miss a beat. Its use, Murray said, came in countering policies, such as affirmative action in education and employment, based on the premise that “everybody is equal above the neck … whether it’s men or women or whether it’s ethnicities”.

    hvordan får du siste ledd til å passe inn med første utheving?

    – everybody is equal above the neck … whether it’s men or women or whether it’s ethnicities

    – the purpose of exploring race-based differences in intelligence
    Charles Murray var helt klar på at det er en enorm forskjell på statistikken og enkeltmenneskene. Forskjellene innen grupperingene er helt minimale i forhold til de statistiske forskjellene mellom gruppene.

    .. og at det derfor IKKE skal kunne brukes mot noen.

    Høyrevridde identitetspolitikere vil prøve å bruke dette som "vi er smartere enn dem.", som der det helt motsatte av hva CM formidlet. (fordi det ikke finnes noe "vi" her). De som vil ha liket mellom alt og alle faller jo i fistel, men de også bommer på målet.

    Ja, forskjeller eksisterer! De er reelle. Det som teller er hvordan vi forholder oss til dem.

    Skal vi late som om de ikke eksisterer, eller skal vi heller bli enig om at de ikke betyr så mye? At vi alle er forskjellig men likevel likeverdige...

    Vi kan ikke lyve som om vi var svensker, vi må forholde oss til virkeligheten, men vi kan være vennlige, inkluderende og siviliserte.
    det ante meg at det lå slik rasetenking til grunn, også hos deg, som hos murray. artikkelen var er forsøk på å tilbakevise denne politisk vridde biologien. det er ikke hold i den.

    ellers til lesningen:

    rasebaserte forskjeller (=vi er ikke like over skuldrene) brukes av murray til å gå imot «affirmativ action»; denne («affirmativ action») har som sin forutsetning at vi er like over skuldrene; murrays poeng er nettopp å få frem at slik affirmativ action ikke har noen hensikt, siden vi er rasemessig ulike over skuldrene.

    det er altså det motsatte av hva du sier.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    det ante meg at det lå slik rasetenking til grunn, også hos deg, som hos murray. artikkelen var er forsøk på å tilbakevise denne politisk vridde biologien. det er ikke hold i den.

    ellers til lesningen:

    rasebaserte forskjeller (=vi er ikke like over skuldrene) brukes av murray til å gå imot «affirmativ action»; denne («affirmativ action») har som sin forutsetning at vi er like over skuldrene; murrays poeng er nettopp å få frem at slik affirmativ action ikke har noen hensikt, siden vi er rasemessig ulike over skuldrene.

    det er altså det motsatte av hva du sier.
    Det aner meg, at du ikke i det hele tatt har hørt den podcasten du refererer til, men bare henfaller til noe drøvtygget propaganda du har lest i NYT eller The Guardian i form av en "omtale" av den.... Men det til side. Affirmitive action er rasistisk sortering av mennesker på bakgrunn av deres rase, i motsetning til å slippe studenter inn som et resultat av det de har prestert.

    Det misliker jeg. Det er ikke slik det skal være.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    22.656
    Antall liker
    15.753
    Torget vurderinger
    2
    Arminius ble til Herman med årene. Han ledet styrkene som knuste tre romerske legioner under Varus og hindret dermed at romerne kom øst for Rhinen.

    God diskusjon her.

    Released On: 13 Feb 2020Available for over a year
    Melvyn Bragg and guests discuss the great Roman military disaster of 9 AD when Germanic tribes under Arminius ambushed and destroyed three legions under Varus. According to Suetonius, emperor Augustus hit his head against the wall when he heard the news, calling on Varus to give him back his legions. The defeat ended Roman expansion east of the Rhine. Victory changed the development of the Germanic peoples, both in the centuries that followed and in the nineteenth century when Arminius, by then known as Herman, became a rallying point for German nationalism.

    https://www.bbc.co.uk/sounds/play/m000f69q
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Påtroppende filosofiprofessor Ole Martin Moen har jobbet som sexarbeider:

    Liv og lære, hånd i hånd - forskningsmagasinet Apollon

    – Skadene fra sexarbeid er i hovedsak et resultat av stigma og forbud, ikke fra sexarbeidet i seg selv, hevder Moen. (...) Det var godt å få bekreftet at det faktisk er rom for å skrive ærlig om kontroversielle temaer i akademia. Det var et gjennombrudd i karrieren min.

    Det var også viktig av mer personlige grunner. Han har nemlig selv erfaring som sexarbeider.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Abolish the Arts Council
    It is now more interested in pushing a woke agenda than promoting the arts.

    Wendy Earle

    turner-800x480.jpg

    https://www.spiked-online.com/2020/02/21/abolish-the-arts-council/

    The Arts Council England is the national body responsible for the development of the arts. But its recently published 10-year strategy, Let’s Create, suggests that it is no longer capable of performing this important role.

    In this document, the arts themselves are pushed into the shadows behind a number of social causes. Health and wellbeing (especially that all-embracing concept, mental health), community regeneration, ‘climate emergency’, diversity and inequality take the foreground instead.

    The Arts Council’s priorities make it clear that it considers the arts to have no intrinsic value. Instead, the arts are seen by it as mere tools for delivering social and political change. ‘By 2030, we envisage a country transformed by its culture and at the same time constantly transforming it: a truly creative nation in which every one of us can play a part’, it gushes.

    This is nothing new. Ever since the last Labour government set up the Department for Culture Media and Sport (now the Department for Digital, Culture, Media and Sport) in 1998, funding for the arts has been redirected towards social causes and away from artistic aims.

    Since then, the mainstream arts sector has increasingly been taken over by managerialists. Artistic individuality and free expression, once cornerstones of the arts, no longer play a significant role in funding decisions. Instead, there are endless consultation processes and tedious data analysis. Many artists who are committed to their art have now given up on the Arts Council as a source of support.

    You cannot help but feel that the Arts Council actually despises the arts. The goal of the publicly funded arts is no longer to add to the canon of great works created by artists over the past centuries and decades. Instead, the Arts Council is more interested in everyday ‘creativity’. Its glossy Let’s Create document is packed with colourful photographs showing a diversity of ordinary people of all ages being ‘creative’. We ‘will value the creative potential in each of us, provide communities in every corner of the country with more opportunities to enjoy culture, and celebrate greatness of every kind’, it says.

    By ‘creativity’, the Arts Council means a general practice whereby ‘people apply their knowledge, skills, intuition to imagine, conceive, express or make something that wasn’t there before… the process of making, producing or participating in “culture”’. In this vision of creativity, there is no intrinsic differentiation between knitting circles and the work of accomplished artists like Lucian Freud or Zadie Smith. In fact, the Arts Council downplays the distinctive role of artists, who it often refers to as ‘creative practitioners’.

    One can almost hear the nation’s artists sighing ‘why do we even bother?’. Many of us love to practise an art form – to join a life-drawing class, sing in a choir, write a bit of poetry, or experiment with digital art. And that is all to the good. But we flatter ourselves if we think that makes us artists.

    The Arts Council also despises the discipline of art. Being an artist requires knowledge and skill acquired through long (often lonely) hours of thought and practice. It requires a willingness to take intellectual and emotional risks, and a single-minded dedication to the creation of unique works. But such dedication is not very inclusive. For the Arts Council, creativity is a kind of activism, and everyone should be involved in social change.

    The Arts Council even despises the boundaries that make each art form distinctive. Forget the visual arts, theatre and film — in the coming decade, ‘culture’ will be produced collectively through ‘collaborative partnerships’, connecting key-tapping, form-filling ‘creative practitioners’ across cultural forms.

    The Arts Council imagines a utopian future in which ‘Everyone can develop and express creativity throughout their life’. ‘Villages, towns and cities’, it goes on, ‘thrive through a collaborative approach to culture’. But by dissolving the arts into the more amorphous term ‘culture’, it removes the frameworks through which people can learn the full imaginative and expressive possibilities of artistic creativity. And by making the arts subject to the requirements of social welfare, diversity and environmental agendas, it erases what is special about the arts.

    Overall, the new strategy makes an excellent case for the Arts Council’s redundancy. It no longer knows what the arts even are and so it has no reason to be involved in their development. There are plenty of other public institutions that are better equipped to deal with social, economic and environmental problems directly.

    The Arts Council should be abolished and its multimillion-pound annual-development budget should be divided among the major national and regional organisations responsible for the various art forms. These bodies should prioritise the education and development of young artists. They should also give artists plenty of scope for experimentation and trial and error, rather than tying them to a rigid social agenda. If we are to push forward the possibilities of imaginative and creative expression, the Arts Council has got to go.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    understand (v.)

    Old English understandan "comprehend, grasp the idea of," probably literally "stand in the midst of," from under + standan "to stand" (see stand (v.)). If this is the meaning, the under is not the usual word meaning "beneath," but from Old English under, from PIE *nter- "between, among" (source also of Sanskrit antar "among, between," Latin inter "between, among," Greek entera "intestines;" see inter-). Related: Understood; understanding.

    That is the suggestion in Barnhart, but other sources regard the "among, between, before, in the presence of" sense of Old English prefix and preposition under as other meanings of the same word. "Among" seems to be the sense in many Old English compounds that resemble understand, such as underniman "to receive," undersecan "examine, investigate, scrutinize" (literally "underseek"), underðencan "consider, change one's mind," underginnan "to begin." It also seems to be the sense still in expressions such as under such circumstances.

    Perhaps the ultimate sense is "be close to;" compare Greek epistamai "I know how, I know," literally "I stand upon." Similar formations are found in Old Frisian (understonda), Middle Danish (understande), while other Germanic languages use compounds meaning "stand before" (German verstehen, represented in Old English by forstanden "understand," also "oppose, withstand"). For this concept, most Indo-European languages use figurative extensions of compounds that literally mean "put together," or "separate," or "take, grasp" (see comprehend). Old English oferstandan, Middle English overstonden, literally "over-stand" seem to have been used only in literal senses. For "to stand under" in a physical sense, Old English had undergestandan.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Svært bra intervju med Hans Wilhelm Steinfeld.

    --

    Én ting ved Norge irriterer Hans-Wilhelm Steinfeld grenseløst: - Toskeskapen kjenner ingen grenser
    Den bryske bergenseren Hans-Wilhelm Steinfeld (68 ) skyter mot alle i den politiske debatten. Men det er ingen tvil om at politisk korrekthet irriterer han aller mest.

    https://www.nettavisen.no/okonomi/e...eskapen-kjenner-ingen-grenser/3423931030.html

    BORRE, VESTFOLD (Nettavisen Økonomi): Inne i stuen på hytten til NRK-legenden Hans-Wilhelm Steinfeld fyres det godt i peisen.

    Vi har nettopp fått servert altfor store boller med et hav av geitost og en heftig porsjon bringebærsyltetøy. Den svarte kaffen er fortært og historiene om russiske KGB-generaler og Mikhail Gorbatsjov er unnagjort.

    – Skåret av seg ørene

    Nå er tiden inne for å snakke om noe som irriterer Steinfeld: Politisk korrekthet.

    – Hva er det store problemet med politisk korrekthet?

    – Da vil jeg sitere en av Norges fremste professorer, Ottar Hellevik: «Nå har bærere av verdier som strider mot den politiske korrektheten sluttet å svare oppriktig på meningsmålinger». Det mente han var forklaringen bak både Storbritannias nei til EU og valget av Donald Trump i 2016, sier Steinfeld.

    – Når folk utvikler seg slik at du ikke kan stole på meningsmålingene lenger har du på mange måter skåret av deg ørene. Dette har blitt et meningstyranni.

    Pekefinger-Norge

    Steinfeld legger skylden på sin egen generasjon og deres teoretiske holdning til verden.

    – Det er min generasjons feil. De var ikke spesielt demokratiske de 68-erne. Vi har kombinert en mentalitet av at vi i Norge vet best med teorien om at «Det som ikke bør være – det eksisterer ikke», forklarer han

    Ifølge Steinfeld refser vi andre land for å ikke være like gode som oss. Samtidig erkjenner vi ikke våre egne problemer. For hvis problemene ikke «bør eksistere», så eksisterer det ikke.

    – Det er det som alltid har irritert østeuropeerne grønn på nordmenn: Det er denne hersens pekefingeren, sier Steinfeld og veiver med hendene.

    Han forteller om da han var reporter på bakken i Aserbajdsjan, et land ikke nødvendigvis kjent for å være fanebærer for frihet og menneskerettigheter.

    – Min gamle venn Erling Borgen lagde spetakkel rett før kronprins Haakon skulle komme på besøk til landet. Han sa det var forferdelig at Statoil hadde investeringer i Aserbajdsjan, forklarer Steinfeld.

    – Da traff jeg en kar som hadde sittet fire år i fengsel i Aserbajdsjan og kjente Erling Borgen. Kun dager etter han slapp ut gikk han rett i strupen på Borgens uttalelser: «Det er mye bedre at BP og Statoil er her. De har en liberaliserende effekt av at de bare er til stede.»

    Han beskriver hvordan landet var under enormt press av naboland som Iran. Og sammenlignet med presteregimet som finansierer terrorvirksomhet, var Aserbajdsjan «de beste av de verste».

    Steinfeld mener vi har satt oss selv på en pidestall og bedømmer alle andre med hjelp av en veldig lang pekefinger.

    – Når det gjelder oljefondet og etikkdebatten. Skal vi følge de budene er det vel bare Færøyene og Island vi kan handle med til slutt, og etter bankene på Island holdt på som de gjorde, er det vel bare Færøyene igjen, sier han med munter mine.


    «Ubehøvlede østeuropeere»
    Da migrasjonskrisen slo innover Europa i 2015/2016, var det flere østeuropeiske land som fikk kraftig kritikk etter de ikke deltok i EU-dugnaden for å ta imot flyktninger.

    Der mener Steinfeld vi har en lei tendens til å sette oss i vår egen boble, fremfor å forstå andre folk og andre land.

    – Det er mye galt å si om Øst-Europa. Jeg har hørt det et utall ganger: «Visegrad-landene vil ikke ta imot kvoteflyktninger.» Men tenk hvilke erfaringer de har med islam.

    – Da oldemoren til min kone Julia, som er fra Ungarn, skulle skremme henne til sengs, fortalte de historier om tyrkerne. Vi kan si mye stygt om svenskene, men vi klarer ikke å skremme ungene til køys ved å snakke om nabolandet vårt. Det kan du i Ungarn, sier Steinfeld og ler.

    Den bereiste NRK-journalisten mener vi har lett for å ikke forstå hvor mye rikere Norge er enn andre land.

    – Ifølge myndighetene koster det 120 millioner kroner å integrere 1000 kvoteflyktninger i 2018. Det er prislappen. Problemet øst for det vi kalte jernteppet, er at likviditeten, pengemengden i samfunnet, er bare en tiendedel av det vi har i Vest-Europa, sier han.

    – Så en ting er at de ikke vil ha kvoteflyktninger, men de har ikke penger til det heller. Så vi kan ikke sitte og forlange at polakkene skal bruke milliarder på å hente kvoteflyktninger. Det er ikke politisk mulig.

    Sviktende virkelighetsoppfatning
    Det grunnleggende problemet med korrektheten er at virkelighetsoppfatningen ikke stemmer overens med fakta. Og det som ikke bør finnes, det eksisterer ikke i den politiske korrekthetens verden, mener han.

    – Den politiske korrektheten i Norge rir høyt på noe Henrik Ibsen kalte den ideale fordring. De ideelle krav. Det er utopier. Det er en sviktende realitetsorientering.

    Han sammenligner det med kravene for folk som blir tvangsinnlagt på psykiatri.

    – Jeg har jobbet to år som hjelpepleier i psykiatrien. Først kommer politiet og henter deg og tar deg med til Gaustad eller noe sånt. Så er det en lege eller pleier som tar deg imot, og da er det to spørsmål de stiller deg: Vet du hva klokken er? Vet du hvor du er?

    – Svarer du nei på de så er kriteriene oppfylt. Pasienten er ikke orientert om tid og sted. Det er helt åpenbart at de politisk korrekte ikke er orientert om hverken tid eller sted, sier Steinfeld alvorlig.

    Når vi begynner å borre i hvem disse politiske korrekte er, blir det tydelig at Steinfeld bruker bred pensel overfor både akademikere og politikere. Men spesielt er han bekymret for politikerklassen.

    – De kommer ofte inn som 21-22-åringer og har droppet ut av utdannelsen. Deretter blir de avhengig av politikk som virke, og det handler ikke lenger om å være bærer av et politisk tankegods. Det handler bare om gjenvalg, gjenvalg og gjenvalg. Det er ren opportunisme, sier Steinfeld.

    Steinfeld tror ikke partileder Jonas Gahr Støre (Ap) forstår hvilke motsetninger som går gjennom Arbeiderpartiet. Spesielt trekker han frem klima og industri.

    – Jeg har jobbet mye med energipolitikk som journalist. Det jeg har hørt fra folk som kan dette er at solenergi ikke blir priskompatibelt før i 2050. Da håper jeg for øvrig at jeg er mull oppe på kirkegården her.

    – Men vi snakker altså om å sette sluttdato for olje- og gassutvinningen. Energiordskiftet i Norge er noe av det mest lobotomerte jeg har hørt, sier han og sier vi ikke setter oss selv inn i en internasjonal sammenheng hvor det handler om mer enn bare norske utslipp.

    Toskeskapen
    Steinfeld mener mediene bør være på vakt, og stille strengere krav til vesentlighet.

    – Jeg husker da Helga Pedersen var fiskeriminister og skulle stanse kongekrabbenes migrasjon ved Nordkapp. Da spurte jeg henne: Betyr det fritt fiske nord for Nordkapp? Nei, det gjorde det ikke. Skal du da overtale hver enkelt krabbe til å snu eller?

    – Toskeskapen kjenner ikke grenser, og jeg er for gammel til å være høflig, sier han.

    – Vi gamle journalister hadde ikke digitale ekkokammer, men vi hadde brev med «Herr redaktør! Det må bli slutt!» Det er ikke noen vesensforskjell fra i dag, bare at det er mye mer massivt enn før.

    – Nå tror folk som har en blogg at de er like kloke som sjefredaktøren i Aftenposten. Og det er skummelt.

    Han mener den politiske korrektheten får konsekvenser sammen med historieløshet. Og viser til da Norge mottok 5000 migranter over grensen på Storskog i Finnmark.

    – Da tok det altså Utlendingsdirektoratet tre uker å få på plass mer enn to saksbehandlere i Kirkenes. Finnmarks politimester skrek hodet av seg om hjelp. Men ble ignorert, sier han.

    Han bruker et ungarsk uttrykk for å beskrive Norges beredskap: «Vår beredskap lå på nivået med under baken på en frosk».

    – Der har du vår politiske korrekthet og vår historieløshet. For i 1991 hadde vi beredskap for en ulykke på et atomkraftverk 120 kilometer sør for Murmansk. Vi hadde beredskap for å ta imot en halv million om krisen skulle skje. Hvor tror du de var i 2015? Ingen hadde hørt om det engang.

    Trump og middelklassen
    Konsekvensene av politisk korrekthet og at middelklassen sakker akterut, er at politikere som Trump dukker opp, mener Steinfeld.

    – Tror du han vil vinne gjenvalg?

    – Ja, han kommer til å vinne, svarer han kontant.

    Han utdyper:

    – Middelklassen er demokratiets stabilisator. Når vi ser undersøkelser som viser at den neste generasjon ikke lenger blir rikere enn deres foreldre – det forteller noe om hvordan det går med den amerikanske middelklassen.

    Steinfeld viser til en historie fra sin omgangskrets:

    – Det gjør noe med selvfølelsen når en vanlig middelklassekar ikke kan gå til tannlegen på 25 år.

    Det som står bak mener han er en omfattende systemkrise.

    – Hva sa Trotsky? Fascisme er småborgerskap som går amok når hyperinflasjonen har fratatt folk sparepengene. Så galt er det ikke i USA, men det er galt nok til å ha skapt en systemkrise.

    Men selv om det er blitt sånn, har Steinfeld liten sans for det. Han mener den amerikanske presidentvalgkampen er blitt et «kappløp med rullatorer».

    – Jeg fikk bakoversveis 9. april i fjor da jeg åpnet avisen USA Today og en navngitt professor i psykiatri gikk ut og hevdet å ha kliniske holdepunkter for at Trump har alzheimer-light.

    Spesielt trakk professoren frem at presidenten slet med «tangerende språk», altså at man bytter ut ord man egentlig bruker ofte – men glemmer.

    – Det er sånn som skjer når man blir gammel. Og det er veldig sterkt når navngitte klinikere sier at presidenten har alzheimer-light.

    – Og det er klart: Trump er 73. Bernie Sanders er 78. Joe Biden er 77. Det er et kappløp med rullatorer. Det er galehus! Jeg blir 69 år, men jeg ville ikke tatt et politisk verv om noen pisket meg morgen, middag og kveld, sier han med militærstemme.

    – Jeg synes det er veldig skummelt.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Hvorfor frykt og angst er så sterkt. Og hvorfor det er det først våpenet politikere lærer å bruke.

    (en ny episode fra Askøyseminaret)

    ..

     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    ...

    selv før coronaen kom og folk ble ufrivillig reflekterende så var det en trend mot samtaler i stedet for replikker. Det er en grunn til at folk hører på podcaster og ser youtubevideoer som varer lenger enn en standarisert skoletime.

    Det kan bli en ny gullalder for filologer og filosofer.. og til og med dem som plutselig lurer på hva som er forskjellen mellom en log og en sof.

    Og så til pausefisken:

     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn