For å svare på spørsmålet, så må det jo være innlysende for alle at hvis vi ikke bruker de små grå til å organisere og tolke den strømmen av impulser som banker på trommehinna og sendes videre - ja så vil vi bare høre støy. Musikk ville vel nesten være en umulighet om det ikke foregikk en mønstersammenligning over tid på den lyden som strømmer inn i hodet. En viktig del av denne organiseringen og tolkningen vil være å luke vekk ting som ikke betyr noe, fokusere på det som gir mening og kanskje fylle inn noen huller her og der. Og svært mye av dette vil skje før det ferdige lydbildet dukker opp i bevisstheten.
Men denne tråden handler vel egentlig om forventningseffekter og hvordan det kan få oss til å innbille oss at vi hører noe vi egentlig ikke hører. Poenget er kanskje å gjøre narr av de som sier at de ikke blir manipulert av forventningene som ligger i omgivelsene. Jeg mener at tilhengerne av denne forventningshypotesen er altfor unyansert og kategoriske. Noen er mer lettlurte, naive, harmonisøkende, you name it. Andre er mindre lettlurte, mer kritisk innstilt og lar seg ikke påvirke nevneverdig av hva sidemannen sier, mener, tror og føler. Og det kan være mange grunner til å bikke både den ene og den andre veien. Hurra for mangfoldet.
Hvor fort kan geparden løpe? 90 km/timen eller noe sånt er det typiske naturvitenskapelige svaret. Hvor fort kan et menneske løpe 100 meter? Bolt jogger "lett" på under 10 sekunder. Mange friske, unge og rimelig spreke mennesker, meg selv inkludert, kommer litt over halvveis på den samme tiden. Variasjonen er enorm. Mauren kan løfte eksakt x ganger sin egen vekt. Hvor mye kan mennesket løfte? Her er det så stor variasjon at det blir meningsløst å komme med ett tall. Hvor produktiv er en programmerer med 5 års utdannelse og 5 års erfaring? I følge min svoger som har jobbet lenge i bransjen kan det være en produktivitetsforskjell med en faktor på 10. Det er sannsynligvis tilnærmet like stor variasjonsbredde i dyreverdenen også. Men der er det naturvitenskapens betraktningsmåte som formidles. Og da skjæres alle geparder under en kam. Og denne kam-skjæringen synes jeg det er litt vel mye av når det gjelder dette med lydforventningspress også. Vi er da forskjellige for faen.
Hvor mange selskapsdamer er det mulig å beise når man er kjendis og profilert som helt og helgen og supermenneske? - før kona og pressen mener at nok er nok? Akkurat nå er vi på ca 10 og still counting. ;D ;D ;D Men jeg tror nok at Petter Dass og mange norske Konger har gått Tiger Woods en høy gang i tidenes løp. Det er vel ikke den slekt i norge som ikke har blått blod i årene tenker jeg ;-)
Variasjonen er enorm. Det finnes ikke noe fasitsvar. Og i mange tilfeller kan vi trene opp ferdighetene slik at vi blir dyktigere. Jeg ser ingen grunn til at dette ikke skulle gjelde evnen til å detektere lydmessige forskjeller, og evnen til å filtrere vekk forventningseffekter, gruppepress, prestasjonspress og annen støy i omgivelsene også. Hvis Tiger Woods hadde vært verdens beste hifi-lytter i stedet for verdens beste golfer - og slik lytting hadde vært en idrettsgren med mye penger på spill - så hadde Tiger allede som liten gutt lært seg å høre forskjell på black gate og Auricap - mens faren sto rett ved siden av og ropte audiofile superlativer inn i øret hans. Bare for at han skulle lære seg å stenge alle forstyrrelser ute. Han hadde sikkert hørt forskjell på ulike produksjonsbatcher også ;-) Reelle forskjeller. Tiger får til ting på golfbanen som ingen andre noensinne har vært i nærheten av. Og så er det så målbart. Det kan godt hende det finnes en lytte-Tiger også. En som suverent best til å detektere reelle, hørbare lydforskjeller og ignorere alt annet. Men det er enklere å telle antall slag enn å verifisere noe slikt.
Jeg ser ingen som helst grunnlag overhodet for å skjære alle over en kam når det gjelder evnen til identifisere reelle lydforskjeller. Med eller uten forventningseffekter til stede. Med eller uten prestisje og prestasjonspress til stede. Noen har god lyttetrening og hører flere reelle forskjeller enn andre. Noen er flinke til å ikke bli påvirket av forventningseffekter, prestasjonspress og andre forstyrrende faktorer. Noen er flinke til å konsentrere seg når det er påkrevd. Noen er flinke til alt dette. Noen er ikke flink til noe av dette. Det er store individuelle forskjeller. Og noe av det mest innlysende er at hvis man er seg bevisst at forventningseffekter kan oppstå så har man et godt utgangspunkt for å redusere dem kraftig.
Jeg har vært på flere seanser der jeg ikke hører at kabel A er klart bedre enn kabel B og så videre - selv om "alle" andre hører det. Det betyr ikke at jeg har supergod hørsel. Det kan bety at jeg har dårlig hørsel men det trenger ikke bety det heller. Det betyr i hvert fall at jeg går inn i slike seanser med en annen innstilling enn de som hører det alle andre hører. Mange vil søke konsensus i slike situasjon. Vi er sosiale skapninger. Og noen har denne konsensusen så under huden at de gjør det nærmest automatisk. Det kan jo også bli skikkelig dårlig stemning hvis man står i en butikk og hevder at det selgeren sier er bare tull. Så da gjør man kanskje ikke det. Og hvis kameraten er strålende fornøyd med sine dyrekjøpte kabler som gjør anlegget låter ca akkurat like middelmådig etterpå som det gjorde før så holder man gjerne kjeft om det også. Og mange vil nok være så mentalt innstilt på å skape total harmoni med sin gode venn og i andreliknende situasjoner at de hører det de forventes å høre. I alle fall der og da. Men det er et mønster som man kan bryte med hvis man vil.
Hvis man står linja ut og driter i hva andre måtte mene og tro så kan det komme mye bra utav det. Men men man risikerer også å bli jaget av en arg svensk blondine som denger løs med et treerjern eller en forforsterker eller hva som måtte være for hånden - og til slutt så ligger man der svimeslått og kraftig dopet i et vrak av en luksusbil mens det fosser vann fra den brannhudranten man nettopp har havarert i. Eller noe sånt. Alt dette mens selskapsdamer og lykkejegere oppdager at de kan få en time i rampelyse og kanskje gjøre noen ekstra kroner på å komme med mer eller mindre troverdige historier til media. Så det er kanskje best å gi etter for forventningspresset og forventningseffektene og ofre friheten på likhetens og brorskapets alter. Men man trenger ikke gjøre det hvis man ikke vil.