Saken jeg startet denne tråden med endte heldigvis bra til slutt, for min del. Hadde egentlig ikke troa på det, men valgte likevel å lage en sak for forbrukerrådet, i håp om i det minste å gjøre det litt vanskelig for selgeren. Tok utskrift av dialogen som hadde vært mellom oss på finn, samt lagde et utførlig og fyldig følgeskriv, som også ble sendt forbrukerrådet, sammen med en del bilder.
I første omgang ville ikke selgeren gi seg. Jeg ble derfor kontaktet av forbrukerrådet og spurt om jeg ønsket å gå videre med saken og sende den til neste instans forbrukertvistutvalget, eller om jeg ville droppe saken. Saksbehandlingstiden der ble opplyst til ett år. Så vidt jeg forsto kunne de treffe avgjørelse som ville være bindene for oss begge. I tilfelle jeg vant fram og likevel ikke fikk utbetalt pengene, måtte jeg så ta saken til forliksrådet, som igjen innebar saksomkostninger for tapende part, altså en risiko for ytterligere tap. Uansett, jeg var nå blitt såpass forbannet over hele saken at jeg meldte fra til forbrukerrådet at jeg likevel ønsket å kjøre saken videre, nærmest av prinsipp og uansett mulige kostnader. Rett og slett fordi jeg håpet å få satt en stopper for selgeren, eller i det minste gi han en lærepenge til en annen gang. Stilt overfor muligheten til en runde i rettsapparatet og mulige kostnader/utpanting, valgte selgeren å bøye av. Han var vel ikke dummere enn at han skjønte han hadde en tvilsom sak. Jeg har også fått utbetalt mitt krav.
Når jeg tenker tilbake på all tid jeg har brukt til å krangle med selgeren, skrive til finn og fremme saken skriftlig for forbrukerrådet, er jeg jaggu ikke sikker på om jeg ville gjort dette igjen. Forstår i alle fall godt de som bare gir opp og biter i seg tapet, noe vel også folk med uærlige hensikter spekulerer i, antar jeg.
Som sagt tidligere; er mest skuffet over finn. De virket nemlig svært uinteressert i å sette seg inn i saken og kanskje i det minste gi selgeren en advarsel eller utestenge midlertidig, hvis de fant grunnlag for det. De hadde dialogen vår, som etter mitt syn klart indikerte svindel. Likevel valgte de å ikke foreta seg noe som helst og heller bare oppfordre til å melde saken til forbrukerrådet, eventuelt politi.
Ellers syns jeg som sagt denne tråden har tatt en overraskende vending. Først opplevdes det nesten som om jeg var alene om å ha blitt svindlet på finn. Saken ble forklart med at jeg trolig hadde vært naiv og ikke forsiktig nok, osv, osv. Med andre ord min egen feil. Man hevdet at svindel på finn var svært lite utbredt, og den ene etter den andre dukket opp som sannhetsvitner for nettopp det. Men så kommer disse fortellingene likevel til overflata, til slutt, noe som vel viser at dette er mer utbredt enn vi liker å tro. Selv er jeg ikke overrasket.