Jeg har en nabo/kammerat som har fått seg Aerial Acoustics - Model 6T kjøpt etter det som må ha vært en vellykket demo på Horten messa.
Jeg ble for et par dager siden invitert på en prøve lytt etter han hadde brukt noen timer/dager på målinger, plasserings optimering, og innspilling (ca 100 timer)
Det blir brukt en Jeff Rowland Continuum 500 forsterker, VPI platespiller med VPI arm og Soundsmith pu som er laget spesielt til VPI armen, videre brukte vi en Hegel CD spiller da hans Audio Analogue CD spiller var på service.
Rommet er ca 4x4 meter og det er noen akustiske tiltak der for å optimalisere akustikken i et kvadratisk rom.
Litt om lyden.
Klang balansen oppleves nøytral og høyttaleren er dynamisk så det holder både på micro og makro dynamikk.
Vi spilte endel forskjellig musikk både klassisk piano, blues/rock, og jazz var på menyen.
Skriver noen ord og legger ved noen musikk eksemplene som vi brukte.
Første låt ut var Stevie Ray Vaughan albume Couldn't Stand the Weather, låt Tin Pan Alley (aka Roughest Place in Town)
Jeg var litt spent på om de relativt slanke og pene høyttalerne kunne hamle opp med bassen som presenteres på denne låte, det brukes her relativt dype toner som også har bra nivå, jeg må si at høyttaleren spilte dette på meget overbevisende måte.
Her presenteres rappe kantslag på tromma og Stevie gitarspill var dynamisk og med over bevisende strengeseprasjon og klang fra Stratocasteren.
Som en Blues/rock/soul man ville jeg høre Beth Hart og Joe Bonamassa fra albumet Don't Explain, låta I'd Rather Go Blind, en personlig favoritt.
Her ønsker jeg personlig en relativt rik tonal karakter både av Beth`s stemme og Joe`s gitar, noen høyttalere kan bli litt kliniske på denne låten og det fjerner noe av soul preget som jeg synes denne låten kler så godt.
T6 vartet opp igjen med nøytral klang balanse og flott mikrodynamikk fra beth`s stemme som jeg faktisk ikke kan erindre å ha lagt merke til før.
Stemmen og gitaren hadde nokk "soul" preg til at låten ble mer en godkjent.
Neste låt ut er fra HIFI albumet Jazz at the Pawnshop og låta Limehouse blues.
De som kjenner denne vet at dette er et opptak med få (to) mikrofoner og har en fantastisk live følelse fra publikum i salen og er dermed godt egnet til en perspektiv test.
Låta starter med publikum som sitter og prater "virkelig i bakgrunnen" stemmene til publikum kom fra godt bak høyttalerne og brettet seg ut over et stort område bak høyttalerne, det er også lett å skille ut småprat fra publikum og musikken noe som gir en bluesklubb gjenger som meg hyggelige assosiasjoner om å være til stede.
Her er deilig trommespill med visper og jeg liker veldig godt xylofonen og klangen dens, piano og klarinett lyder også veldig overbevisende.
Stå bassen sitter som ei kule. Musikerne plasseres perspektiv messig flott utover "senen".
Neste låt som imponerte dynamikk og detaljerings messig vare fra High Fidelity Reference CD No. 8 og kutt nr 4: Marilyn Mazur's Future Song - Drum-Duo
Detter er en meget dynamisk tromme/perkusjons sak som virkelig fikk vist seg fra en god side på disse høyttalerne og opplevdes meget engasjerende og med god detaljering, det ble blant annet spilt noen kjappe drag på noe klokke spill greier som ingen av oss hadde hørt like tydelig og uanstrengt før, vi satt begge og smilte brett når dette kuttet var overstått.
En subjektiv oppsummering fra en musikk interessert gjest er at dette låt fortreffende bra og med høy grad av detaljering uten å virke påtrengende.
Høyttaleren tegner også opp et flott og relativt naturlig perspektiv.
Jeg har hørt noen konstruksjoner hvor slike bullet diskskanter kan være noe annmasende over tid, men det var ikke tilfeller her.
Vi fikk dessverre ikke testet en annen perspektiv sak som jeg liker å bruke.
Nemlig Hans Theessink album Hard Road Blues og låt Shotgun Blues.
Denne kan varte opp med naturlig tregulv tramping meget dynamisk gitarspill og blues stemme.
Her har de gode høyttalerne plassert trampinga på gulvet og gitar og stemme på korrekte fysiske høyder.
Jeg får ta med denne lakmustesten til neste lytte sesjon vi skal ha.
Høyttaleren responderer godt på fintrimming av plasering og spiller i dette tilfelle nesten uten toe inn, og med en liten tilt forover.
Frontene var vel ca 1 meter fra veggen bak HT og Ca 50-60 cm fra sideveggene antar jeg.