Albumstafetten 11

[rolfozzy]

Dazed, ja jeg kjenner Dream Theater, jeg har en cd med de. Men ellers er nok ikke progmetall det jeg hører mest på. Kanskje det er det jeg tilogmed hører minst på.

Jeg har en idé til. (Et oppkomme av gode idéer, denne karen!) prøv en runde med Avenged Sevenfold's "Nightmare". Der hjelper Portnoy til med trommingen, siden trommisen i bandet døde.

Jeg speller Dylan.

 

[rolfozzy]

Fantastiske anmeldelser i denne runden. Nivået her blir bare høyere og høyere.
Nå blir jeg bare nødt til å gi The Who en ny sjanse.

Nødt og nødt, fru. Blom. Såg du ikkje det fozzy og eg skreiv om at dette er ROCK&ROLL ??? ;D
Neida, gi denne en sjans du, du trenger et avbrekk fra Haden og Ritenour.

@fozzy - Gullende godt! Artig at vi har så til de grader like oppfatninger av denne. Lurte sjøl på å gi den 11 faktisk, derav Spinal tap ordspillet i headingen. Søkke ta for ei liveskive det er! Det var et utrolig artig gjenhør med en plate som har vært i samlingen i rundt 15 år eller så. Når sant skal sies så visste eg faktisk ikkje at eg likte denne så godt. Eg er ikkje overbegeistret for liveskiver i utgangspunktet, men tydeligvis finnes det unntak

@Gjestemedlem - Tjah, det er faktisk album eg er villige til å gi 9 på CEVBOF. Tommelfingerregelen min er vel at sånn ca 1/1000 album er verdig en 9'er. Det er jo en høyst personlig skala, derfor noe irrasjonel til tider også (i den forstand at eg gjerne kan rangere plater i artisters diskografi langt høyere enn det som er den gjengse oppfatning er artistens beste), men eg tror følgende er 9'er plater (eller veldig nær 9):

• Townes Van Zandt - Our mother the mountain (i en klasse for seg)
  
• Led Zeppelin - IV
• Big Star - 3rd
• Beatles - Abbey road
• Sonics - Here are the sonics

Er nok muligens et par til som snuser på 9, og det er veeeldig mange 8+
Jada, det mangler både Young, Costello og Dylan her, og om eg hadde tatt en veldig grundig gjennomgang er det godt mulig at disse ville vært representert. Men igjen dette mer personlig, høyst subjektive vurdering. Ka har vel Big star og Sonics der å gjøre? 8)

Etter jeg hadde levert min Remaanmeldelse bladde jeg tilbake og leste din gourmetanmeldelse, og så dette med "this goes to eleven". Artig.

Live at Leeds er ikke blitt hyppig spilt her heller. Men jeg har den, og spiller den sånn ca. av og til.
Og er det en live klassiker så må det være denne.

Syns det er veldig bra lyd også på 14spors utgaven fra 95. Den doble deluxe utgaven aner jeg ikke hvordan er lydmessig.

Det er best og bruke øra for og finne ut sånt. Jeg stilte et spørsmål ang. lyd på noen Kinksutgivelser på Loudnes War tråden, men gjengen der gadd ikke ofre det et svar engang, så øra får holde. De vet kanskje ikke hva Kinks er.

 

[Dazed]

Dazed, ja jeg kjenner Dream Theater, jeg har en cd med de. Men ellers er nok ikke progmetall det jeg hører mest på. Kanskje det er det jeg tilogmed hører minst på.

Jeg har en idé til. (Et oppkomme av gode idéer, denne karen!) prøv en runde med Avenged Sevenfold's "Nightmare". Der hjelper Portnoy til med trommingen, siden trommisen i bandet døde.

Jeg speller Dylan.

Det var vel ingen overraskelse. Avenged Sevenfold-skiva ligger på Spotify, sånn i tilfelle.

 

[Dazed]

Det er best og bruke øra for og finne ut sånt. Jeg stilte et spørsmål ang. lyd på noen Kinksutgivelser på Loudnes War tråden, men gjengen der gadd ikke ofre det et svar engang, så øra får holde. De vet kanskje ikke hva Kinks er.

Tror "gjengen" hadde vært så hjelpsomme som bare det, hvis en av dem/oss hadde hatt de etterspurte platene å teste. Selv har jeg ikke det, men hvis jeg får tilgang på en waw- eller flac-fil med noe, skal jeg da med største glede kjøre den gjennom masvis.

 

[Gjestemedlem]

De vet kanskje ikke hva Kinks er.

Joda, vondt i ryggen. Hekseskudd tror jeg det heter på østlandsk.

(Skal se om jeg har noen av de etterlyste platene tilgjengelig.)

 

[rolfozzy]

De vet kanskje ikke hva Kinks er.

Joda, vondt i ryggen. Hekseskudd tror jeg det heter på østlandsk.

(Skal se om jeg har noen av de etterlyste platene tilgjengelig.)

Det med ryggen vet ihvertfall jeg hva er. ;D

 

[Kaare G. Opsahl]

Fantastiske anmeldelser i denne runden. Nivået her blir bare høyere og høyere.
Nå blir jeg bare nødt til å gi The Who en ny sjanse.

Nødt og nødt, fru. Blom. Såg du ikkje det fozzy og eg skreiv om at dette er ROCK&ROLL ??? ;D
Neida, gi denne en sjans du, du trenger et avbrekk fra Haden og Ritenour.

@fozzy - Gullende godt! Artig at vi har så til de grader like oppfatninger av denne. Lurte sjøl på å gi den 11 faktisk, derav Spinal tap ordspillet i headingen. Søkke ta for ei liveskive det er! Det var et utrolig artig gjenhør med en plate som har vært i samlingen i rundt 15 år eller så. Når sant skal sies så visste eg faktisk ikkje at eg likte denne så godt. Eg er ikkje overbegeistret for liveskiver i utgangspunktet, men tydeligvis finnes det unntak

@Gjestemedlem - Tjah, det er faktisk album eg er villige til å gi 9 på CEVBOF. Tommelfingerregelen min er vel at sånn ca 1/1000 album er verdig en 9'er. Det er jo en høyst personlig skala, derfor noe irrasjonel til tider også (i den forstand at eg gjerne kan rangere plater i artisters diskografi langt høyere enn det som er den gjengse oppfatning er artistens beste), men eg tror følgende er 9'er plater (eller veldig nær 9):

• Townes Van Zandt - Our mother the mountain (i en klasse for seg)
  
• Led Zeppelin - IV
• Big Star - 3rd
• Beatles - Abbey road
• Sonics - Here are the sonics

Er nok muligens et par til som snuser på 9, og det er veeeldig mange 8+
Jada, det mangler både Young, Costello og Dylan her, og om eg hadde tatt en veldig grundig gjennomgang er det godt mulig at disse ville vært representert. Men igjen dette mer personlig, høyst subjektive vurdering. Ka har vel Big star og Sonics der å gjøre? 8)

Etter jeg hadde levert min Remaanmeldelse bladde jeg tilbake og leste din gourmetanmeldelse, og så dette med "this goes to eleven". Artig.

Live at Leeds er ikke blitt hyppig spilt her heller. Men jeg har den, og spiller den sånn ca. av og til.
Og er det en live klassiker så må det være denne.

Syns det er veldig bra lyd også på 14spors utgaven fra 95. Den doble deluxe utgaven aner jeg ikke hvordan er lydmessig.

Det er best og bruke øra for og finne ut sånt. Jeg stilte et spørsmål ang. lyd på noen Kinksutgivelser på Loudnes War tråden, men gjengen der gadd ikke ofre det et svar engang, så øra får holde. De vet kanskje ikke hva Kinks er.

Langt i fra noen Rema-anmeldelse. Townes sin var ekstraordinær, din stod til Laud

 

[room]

@Dazed. den Avenged Sevenfold-skiva er vel litt kvisete i forhold til Dream Theater og Porcupine skivene.
Ikke et vondt ord å si om "nightmare" , men den holder ikke helt den standarden!

 

[Dazed]

@Dazed. den Avenged Sevenfold-skiva er vel litt kvisete i forhold til Dream Theater og Porcupine skivene.
Ikke et vondt ord å si om "nightmare" , men den holder ikke helt den standarden!

Neida, det er jeg subjektivt sett helt enig i, men for å få hørt Mike Portnoy når man ikke liker Dream Theater, er det vel en grei metode.

Forøvrig er det vel greit at i alle fall ett band prøver å være Metallica når Metallica ikke får det til selv lenger.

 

[room]

point taken. Portnoy løfter skiva kan du også si!!

 

[Geir Kristiansen]

Ta en lytt på Katatonia - The Great Cold Distanse. For meg er det viktig med smart tromming og Daniel Liljekvist gjør nettopp dette. Lavmælt når det påkrevd, tung på pedalen når det er behov og bare det at han spiller i et metalband uten å være overivrig på dobbelpedal gir pluss hos meg. Skiva er forøvrig uten døpunkt og verdt å lytte gjennom enten man liker metal eller ikke.

 

[gjedde]

Flotte anmeldelser denne runden. Tromme- og trommisdiskusjonen er interessant, men jeg finner det svæært underlig at ingen har nevnt Danny Carey. Han blir av flere kritikere karakterisert som vår tids Bonzo, og IMO er han den beste trommemusikeren på flere dekader. Synes Portnoy blir alt for flinkis i forhold...

 

[.Marcus]

Flotte anmeldelser denne runden. Tromme- og trommisdiskusjonen er interessant, men jeg finner det svæært underlig at ingen har nevnt Danny Carey. Han blir av flere kritikere karakterisert som vår tids Bonzo, og IMO er han den beste trommemusikeren på flere dekader. Synes Portnoy blir alt for flinkis i forhold...

Her har vi en med trommisene på stell!

 

[Geir Kristiansen]

Flotte anmeldelser denne runden. Tromme- og trommisdiskusjonen er interessant, men jeg finner det svæært underlig at ingen har nevnt Danny Carey. Han blir av flere kritikere karakterisert som vår tids Bonzo, og IMO er han den beste trommemusikeren på flere dekader. Synes Portnoy blir alt for flinkis i forhold...

joda, Tool kommer også høyt oppe på lista. Kan dog ikke si at jeg rangerer han høyere en mine favoritter. Kan kanskje skyldes at han spiller i et meget sært progressiv metalband. Stinkfist er låten som jeg synes han viser sitt potensiale godt i.

 

[.Marcus]

På Ticks and Leeches er han helt rå:

http://www.youtube.com/watch?v=RelR85j09XY

Ingen som når han til de proverbiale anklene etter min mening, helt i sin egen divisjon. Andre studiolåter med særs god tromming:

The Grudge: http://www.youtube.com/watch?v=EiR1hmpk-x4
Pushit: http://www.youtube.com/watch?v=UokTE-njLRA
Reflection: http://www.youtube.com/watch?v=CvFN1p6dzNk

Det at han spiller i et sært band bør ikke avskrive han fra listen over verdens desidert beste trommeslagere. Selv om Tool i seg selv ikke er en åpenbaring for de aller fleste er han en utrolig musikant.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Siden jeg drar på påskeferie i dag, poster jeg mitt innlegg en dag for tidlig. Dette i samforstand med O Så Store Finger.



Green on red - Gas Food Logding 1985



10 låter – 32 minutter
Cowpunk, Americana. Gitarbasert folkrock, med røtter i vise- og protestsanger.

Nå er vi i Townesland, det hører alle som ha ører. Røtter 60, 70, og 80-tallet. For meg er dette nytt, Green on red var kun et navn for meg. Og jeg har styrt unna så godt jeg kunne. Det har ikke vært så vanskelig, men neppe et sjakktrekk, skulle det vise seg.

Guttene er fra Arizona, men holdt for det meste til i Los Angeles, California. To aktive perioder i følge Wiki, 1979 – 93 og en raptus i 2005-06.

Spilt inn i en plastbøtte – med lokket på. Her gjelder ikke flinkhet, men ekthet. Dårlig lyd = dyptfølte kjensler. I dyp smerte skal stor kunst fødes, og slik lever de opp til en kunstnermyte. Det kunne godt riktig galt om guttene ikke var så talentfulle at dårlig lyd ikke evner å kneble dem. For dette er veldig bra, synes jeg.

Røtter til amerikansk protestsanger. Neil Young, mer enn Bob Dylan. Er det ensformig? Nja, ved første lytt, men så løsner det mer og mer. Dette er Hunx for køntri folka, eller er de en bro som knytter de to klisjeene sammen?

Desillusjon starter det med, men illusjon ender det med. Plata dras i gang av Thats what dreams were made for en fortvilt lengsel mot det tapte slag, den slutter med den ikoniske, vakre og optimistiske We shall overcome. Denne ut-terpede visa som de behandler med respekt og likevel tilfører noe som er sitt. Sånn svarer de på desperate depresjonen i inngangen, med at de gode kreftene vinner til slutt om vi ikke gir opp håpet. Ikke fordi sangen gi svar, men fordi den vekker ekkoet av tidligere tiders utopiske kamper og holder flammen levende. For meg sie denne plata at hvis ingen tror på det umulige, kommer vi aldeles ingen steder.

Utenom Neil Young hører jeg arv fra Patti Smith, Television, Velvet Underground, Pete Seeger og av alle David Bowie(!)
Kunne de ikke bare hostet opp litt bedre produksjon? Hadde de ikke to ekstra kroner å bruke på lyd. Grr. Da hadde denne plata blitt enda bedre. Det er rett og slett irriterende, og litt deprimerende at de ikke har hentet ut mulighetene som ligger rett frem for ørene på oss.

Litt ensformig? Nja, tenkte det med det samme. Spilte den en gang til, og enda en gang til - da merket jeg at denne plata er sjelden gjennomført. Vokser og vokser for hver gjennomhøring gjør den. Suggererende driv. Den er i mine ører noe så sjelden som vellykket.

That’s what dreams were made for. En dystopisk hyllest til Neil Young.
Black River minner om Television I sangstilen, og ikke så lite om Lou Reed heller.
Hair of the dog, dyster desperasjon i et skrik. Nydelig låt.
Fading away bringer tankene hen på Velvet Underground og Heroin. Fin og medrivende.
Easy way out, Televisison lusker igjen
Sixteen Ways, vakker og inderlig.
Drifter, suggererende og medrivende.
Sea of Cortez er kanskje min favoritt. Flott driv i all sin enkle oppbygning. En herlig låt.
We shall overcome some day, en vakker og ærlig versjon av Pete Seegers klassiker. Den bringer tankene hen mot Neil Young. En uutslitelig sang som bærer alle ulykkeliges ukuelige håp i seg. Skulle ikke tro det var mulig å tilføre denne sangen noe nytt – men Green on red klarer det, godguttene!

Kunne kanskje hatt en klinelåt og får trekk for det (selv om mange av låtene er sexy nok, sånn sett) og ikke minst trekk for den bedrittråtnerævva lyden. Fysja meg!

8/10

 

[utgatt60135]

Det tok noen dager før jeg fant Live at Leeds plata :-\. Trodde et øyeblikk at jeg ikke hadde den alikevel etter å ha lett overalt der den normalt sett ikke er. Men så fant jeg den midt i hyllene der den skulle ligge alikevel .

Har hørt på den i dag, men jeg klarer ikke å bli like begeistret som Townes. Trommingen utmerker seg ja og det er godt driv. Men ikke spesielt gode melodier synes jeg. Mer rett fram høykvalitet rock n´roll. Og Daltrey er ikke blant mine favorittstemmer. Tror jeg ville gitt den 8/10. For meg er Who´s Next den ubestridte The Who plata. Og apropos hva lydkvaliteten gjør med det musikalske uttrykket så må jeg nok si at for en live plate så har det iallefall en god del å si. Jeg synes lydbildet ikke slipper helt løs fra høyttalerne på Leeds plata. Litt mørk, innelukket og litt mangel på oppløsning. Smalt lydbilde.

Jeg har ikke så mange liveplater, men éneren hos meg er Hawkwind`s Space Ritual. Det er en klar 10/10 i min bok.

Neste ut blir da Green on Red . Så venter med kommentarer.

 

[Townes]

Det tok noen dager før jeg fant Live at Leeds plata :-\. Trodde et øyeblikk at jeg ikke hadde den alikevel etter å ha lett overalt der den normalt sett ikke er. Men så fant jeg den midt i hyllene der den skulle ligge alikevel .

Har hørt på den i dag, men jeg klarer ikke å bli like begeistret som Townes. Trommingen utmerker seg ja og det er godt driv. Men ikke spesielt gode melodier synes jeg. Mer rett fram høykvalitet rock n´roll. Og Daltrey er ikke blant mine favorittstemmer. Tror jeg ville gitt den 8/10. For meg er Who´s Next den ubestridte The Who plata. Og apropos hva lydkvaliteten gjør med det musikalske uttrykket så må jeg nok si at for en live plate så har det iallefall en god del å si. Jeg synes lydbildet ikke slipper helt løs fra høyttalerne på Leeds plata. Litt mørk, innelukket og litt mangel på oppløsning. Smalt lydbilde.

Jeg har ikke så mange liveplater, men éneren hos meg er Hawkwind`s Space Ritual. Det er en klar 10/10 i min bok.

Neste ut blir da Green on Red . Så venter med kommentarer.

Jeg??? Eg gav den bare 10/10, fozzy gav den formidable 11/10

Men men, samma det. For meg er Live at Leeds en enten eller plate, å gi en sånn plate eks 6/10 virker nesten absurd i min verden. Enten tar du greia for det det er, en total utblåsning, eller så henger du deg opp i bagateller. Eg finner ingen ting å trekke på den, og dermed blei det som det blei. Lydkvalitetsdiskusjoner er meg nokså revnenvde likegydlig for en slik plate.

@dag - Finfint om Green on red. Eg var "lettet" over å ikkje trekke denne, det hadde blitt en temmelig subjektiv og inhabil melding. Syns du har gjort en veldig stødig jobb med denne. Eg hadde nok landet på 9+/10 for denne, som etter mitt kjønn er den beste plata de gav ut. Black river gir meg gåsehud kver gong.

 

[utgatt60135]

Jeg??? Eg gav den bare 10/10, fozzy gav den formidable 11/10

Ut i fra hva du skrev så skulle du ha spreng skalaen enda mer, til 12/10 .

 

[utgatt60135]

Litt ensformig? Nja, tenkte det med det samme. Spilte den en gang til, og enda en gang til - da merket jeg at denne plata er sjelden gjennomført. Vokser og vokser for hver gjennomhøring gjør den. Suggererende driv. Den er i mine ører noe så sjelden som vellykket.

Kjeder meg veldig etter sju låter spilt og får lyst til å spille noe annet, men ok - du mener at den vokser godt da så . Kan ikke love at jeg orker å gi den mange sjanser. Flott anmeldt, Dag! Antagelig er den bare for mye i Townesland for meg .

 

[rolfozzy]

Fin anmeldelse av min nominerte plate. dag. En av 80tallets beste utgivelser som har fulgt meg siden dengang. Og fremdeles blir spilt både titt og ofte. Jeg har aldri tenkt over at det skulle være dårlig lyd på den. Musikken er for bra til og henge seg opp i denslags bagateller ;D

Men nå er det vinylutgaven jeg spiller.

 

[Townes]

Litt ensformig? Nja, tenkte det med det samme. Spilte den en gang til, og enda en gang til - da merket jeg at denne plata er sjelden gjennomført. Vokser og vokser for hver gjennomhøring gjør den. Suggererende driv. Den er i mine ører noe så sjelden som vellykket.

Kjeder meg veldig etter sju låter spilt og får lyst til å spille noe annet, men ok - du mener at den vokser godt da så . Kan ikke love at jeg orker å gi den mange sjanser. Flott anmeldt, Dag! Antagelig er den bare for mye i Townesland for meg .

Ha ha. Du hadde nok blitt nektet innreise til det forjettede Townesland Blitt stoppet i pass- og visumskontrollen.

Noe sier meg at du imidlertid ville hatt svært liten interesse av et opphold i det opplyste eneveldet Townesland...

 

[ErosLoveking]

Roxy Music - "Roxy Music"
Island (1972)

O´Casanova Dandy-O

Fordommer er til for og utfordres. 1972 er noe helt annet enn 1982 og fløyelsmyk, kvinnenedlegger-muzak. Kunstskole og arbeiderklassedandyen Bryen Ferry gjør sitt beste i tospann med tangentmann Brian Eno for å utfordre lytteren med et utrolig spennende sammensatt album. I løpet av 9 (*) låter presenteres vi for et musikkhistorisk dykk vel så mye frem i tid, som tilbake. Likevel handler det ikke om sjangere, men ganske enkelt musikk, musikk for musikkens skyld, og ikke for og tekkes lister og kommersiell suksess.

Ferrys vibratovokal har mye til felles med David Byrne/Talking Heads. En umiskjennelig signatur som avleverer låtene med en lett ironisk og sofistikert snert. Brian Eno bygger opp flere av låtene med et ambient synthlandskap som med ett kan eksplodere i rock´n´roll pianotrøkk, harde trommer og hylende sax ,for så igjen danne bakgrunn for laidback klubb i de blå timer. Ja, jeg lar meg begeistre, oppdager nye elementer for hver gang jeg hører igjennom. Dette er ikke plata å lytte igjennom en gang, for så avskrive som arty farty nonsens


Hvilken debut! 9/10



* Låt 4 Virginia Plain var originalt ikke med på albumet men sluppet som singel.

 

[Haavard]

Men men, samma det. For meg er Live at Leeds en enten eller plate, å gi en sånn plate eks 6/10 virker nesten absurd i min verden. Enten tar du greia for det det er, en total utblåsning,

Nettopp, jeg skjønner meg ikke på denne skiva til The Who.
I mine ører nesten uinterssant, jeg tar bare ikke greia.

Håvard

 

[Kaare G. Opsahl]

Gode anmeldelser av Dag og Eros. Green on red er det mange år siden jeg har lyttet til. Likte de på 80 tallet husker jeg. Roxy plata er en kongeskive.

 

[BurntIsland]

Roxy Music - "Roxy Music"
Island (1972)

* Låt 4 Virginia Plain var originalt ikke med på albumet men sluppet som singel.

Rappet cover fra Eros sin anmeldelse

I 1972 var jeg bare en snørrunge, men i 77 oppdaget jeg Roxy Music gjennom livealbumet Viva!. Det var og er et fantastisk album. (karakter 9)
Etterhvert har jeg bevegd meg bakover i diskografien til bandet. Jeg tror ikke at de ligner på så mange, men det er mange som er inspirert av dem. Så vidt jeg husker ønsket Ferry å skrive "soundtracket" til overklassebarna, de rike og blaserte. Det synes jeg var så antipunk at det ble tøfft!
Her skal det handle om debut albumet. Vanskelig å skrive om syns jeg, det har nesten alltid vært der. Som en guilty pleasure; ikke akkurat Ramones dette.
Glamrock? Kanskje. Posører? Utvilsomt! Pompøst? Tidvist. Obo? Det funker læll. De har utvilsomt noe å fare med. Dette er musikk med mange plan og dybder. Dette er et album som alle bør ha hørt. Karakter 8. (som de deler med For Your Pleasure og Stranded)

 

[utgatt60135]

Ahh.. Roxy Music er andre boller! Mye mer spennede enn de forrige synes jeg. Veldig bra Burnt og Eros! Det tok bare altfor lang tid før jeg skjønte at Roxy Music var mer enn skvipet deres fra 80-tallet, mitt tiår da hele musikkinteressen begynte. 9 høres ut som en ganske riktig karakter for meg også, men hadde ikke reagert mot en toppkarakter heller. En ekstra for særegenhet . Finnes ingen andre som denne og oppfølgeren.

 

[Townes]

Kule greier!

Må vedgå at et tjukt lag med fordommer har forhindret meg fra å høre mer enn bare fullstendig overfladisk på Roxy Music. Disse to meldingene har gjort sitt til at eg skal gi denne en grundig lytt ved første og beste høve.

 

[rolfozzy]

Fine Roxyanmeldelser.

Mitt første møte med Roxy var når jeg kjøpte For Your Pleasure way back når den var ny. Fin og meget spesiell plate. Hadde ikke hørt noe lignende tidligere. For meg er nok den fremdeles deres beste.

Og tre så forskjellige grupper som de tre siste omtalte her, jeg har ikke noe problem med og like de alle.

 

[Cyber]

Må få satt meg ned og lyttet til noen av skivene som mottar gode anmeldelser her. Godt arbeid av gutta her!

 

[united]

Roxy M fram tom. Siren var stor.
Likte vel ei stund Avalon også, men den dras aldri fram mer. De første fem derimot...

 

[Kaare G. Opsahl]

Alle albumene til Roxy er bra men de 2 første med Brian Eno er best

 

[utgatt60135]

Må vedgå at et tjukt lag med fordommer har forhindret meg fra å høre mer enn bare fullstendig overfladisk på Roxy Music. Disse to meldingene har gjort sitt til at eg skal gi denne en grundig lytt ved første og beste høve.

Har du utreisetillatelse da :.

 

[Townes]

Må vedgå at et tjukt lag med fordommer har forhindret meg fra å høre mer enn bare fullstendig overfladisk på Roxy Music. Disse to meldingene har gjort sitt til at eg skal gi denne en grundig lytt ved første og beste høve.

Har du utreisetillatelse da :.

Ka får deg til å tru at eg vil forlate verdens beste land?

 

[utgatt60135]

Må vedgå at et tjukt lag med fordommer har forhindret meg fra å høre mer enn bare fullstendig overfladisk på Roxy Music. Disse to meldingene har gjort sitt til at eg skal gi denne en grundig lytt ved første og beste høve.

Har du utreisetillatelse da :.

Ka får deg til å tru at eg vil forlate verdens beste land?

Nei, trygt og godt med trivelige folk tenker jeg .

 

[BurntIsland]

Alle albumene til Roxy er bra men de 2 første med Brian Eno er best

Men Eno selv mener at det var med Stranded at Roxy fant formen, deres beste har han sagt en gang

 

[Kaare G. Opsahl]

Alle albumene til Roxy er bra men de 2 første med Brian Eno er best

Men Eno selv mener at det var med Stranded at Roxy fant formen, deres beste har han sagt en gang

Burde ofre noe tid på den

 

[united]

Eno kan si hva han vil, Siren er best ;D

 

[Karma]

Igjen meget gode anmeldelser.

Den første utgivelsen fra Roxy Music er for meg kun noe som vagt viser hva som skulle komme. Den er interessant, men gir meg lite. 4?
Etter modning og videreutvikling, kom gruppen med noe helt annet med utgivelsen "Country Life" i 1974. Den står for meg som den beste, og ville fått 9 av meg. De ga ut flere bra plater både rett før denne og noe senere, men etter mitt syn ikke like bra.

 

[Kaare G. Opsahl]

ser frem til Anonyms anmeldelse