OK og da jeg vil gi ros til Eviledorf for en gjennomarbeidet anmeldelse!Lurer på om tkr er på banen snart, jeg... Ellers er det bare å diskutere i vei om Blodwyn Pig, altså.
Som jeg har nevnt tidligere, så tror jeg det er av vesentlig betydning om man har vokst opp med en plate, eller fått den servert på et sent stadium i livet. Jeg hørte Blodwyn Pig for første gang på NRK i 1970, presentert av den aldri hvilende Harald Are Lund og forsvant sporenstreks til nærmeste platesjappe. Jeg har eksemplaret fortsatt.
Selv synes jeg det svinger utrolig bra og bruken av saxofoner er vel det som gir musikken sin særegenhet. Dansebandtendenser finner ikke jeg her (det tror jeg man spiller i helvete, derfor har jeg ingen planer om å dra dit når den tiden kommer).
Kompet på de fleste låtene synes jeg også er veldig bra. Pluss svitsjingen mellom saxsoloer og gitarsoloer. Stemmen til Mick Abrahams holder også mål. Pluss at fyren kan komponere, slik at dette ikke er en rett-frem R´n B-plate. Dog veldig britisk og veldig 70-tall.
Det skal bemerkes at kutt #2, som er et heller dårlig kutt, ikke er på vinylutgaven.
Flott at vi har forskjellige meninger (og det er f… meg ingen floskel!). Ha en fin og fuktig aften.