Albumstafetten 26

[united]

uff for ei plate.

Vel er jeg konstant i dårlig humør, men de tre gangene jeg satte den på, ble det umulig å unngå å "kvele den" innen fem minutter.
Tror ikke lykkepiller ville vært tilstrekkelig, denne gangen er det ikke (bare) meg det er noe galt med.

 

[janfrt]

Spent på hva stingray selv mener om denne utgivelsen.

 

[Eviledorf]

Det virker som om 22 har hørt mye på Mars Volta, men de klarer ikke helt å knekke koden. Jeg vil ikke si at det er så dårlig som andre hevder, men det er noe som ikke stemmer helt. Jeg tror de prøver på litt for mye på en gang og da blir det en for anspent og krampeaktig. Nevnte Mars Volta gikk jo selv i den fellen på sine siste plater. Dette er jo krevende musikk som man må invistere tid i før det evt. sitter. Jeg tror jeg bruker tiden min anderledes denne gangen. Om da ikke noen kommer med noen knakende gode argumenter som gjør at jeg bør prøve platen et par ganger til.

 

[Handsoer]

Helt greit, men en enerverende trommelyd ødelegger mye. Litt langt mellom de gode ideene, og det som er av ideer blir lite utnyttet.
Hurtigst mulige gitarriff holder ikke som ide over mange låter. Ideene er nok heller ikke så veldig originale - de faller litt igjennom når
de drar popmelodilinjene. Hele greia blir rett og slett kjedelig i lengden.
Men, får for ståpåvilje og mot! og ender dermed opp med nok en lunken 5/10.

 

[ErosLoveking]

Spennende! Har ikke hørt noe av "22" ennå, kjenner bare til de gjennom ymse omtaler i Adresseavisa. Må tydeligvis snurres på spoty ila kvelden.

 

[Eviledorf]

Spennende! Har ikke hørt noe av "22" ennå, kjenner bare til de gjennom ymse omtaler i Adresseavisa. Må tydeligvis snurres på spoty ila kvelden.

Det kan jeg like! Stort sett kommentarer om hvor dårlig denne platen er og din konklusjon er : spennende

 

[BurntIsland]

Jeg mente ikke si den er dårlig, bare at jeg ikke kommer til å spille den igjen. Jeg begriper ikke denne musikken, den har ingen relevans for meg, men nettopp derfor kan jeg heller ikke felle noen dom..
En venn av meg pleier å si at han mangler Wagner-genet. I så fall mangler jeg 22-genet.

 

[hpm-1100]

Review of flux by 22

Band from throndheim?! Never heard it before. Pop prog with some good instrumental work but a bit annoying singing.
When listening to this record i couldnt stop thinking of what it reminded me of, mars volta comes to mind, dream theather, radiohead, jeff buckley?!
Prog is the thing here but the acessible kind, the record made a better impression the first listening, but afterwards i got quite tired of it!
Melodic, its not hard to listen to, lots of popish hooks, I enjoyed the singing at times but after a while it got a bit on my nerves, its not really my thing.
Song nr 6 knell estate sounds like a single, pop and electronica take over, the singer does his job and I think its a tune that could clearly get radio play and become a dance favourite!
Song nr 7 is more of a dream theater thing, heavy guitar riffs, the tune flows nicely.
Song nr 8 goes fast and the band shows good team work, there is something of a jeff buckley thing here.
The strongest tunes in the album are in my opinion nr 1, stucking melody and a nice guitar work that made me think of television… and Nr 2 with its multiple electronic effects, a mix of datarock and dream theater?!
I think the record is ok, at its best is fresh music thats fun to listen to with its melodic singing and fast instrumentals but its just a bit too popish for my taste. I dont really listen or like much this kind of stuff. Sorry.

4/10

 

[Townes]

Sorry for manglende kommentarer ang dette flux.

Men har vasset i spy og det som verre er de siste 24 timene, og med tilbakemeldingene på denne plata er eg redd den guffne følelsen bare hadde blitt ytterlige forsterket ved å sette på 22.

 

[mikefish]

Denne platen ble for travel for meg.Noe av det minnet meg om Muse.Men dette er nok en krevende plate.

mvh.s,

 

[OAlex]

Mulig det finnes bra musikk på den Flux-plata, men produksjonen er ikke helt bra, med skjærende vokal og kjasete følelse. Det kan bli et slit å finne ut av.

Men det minner litt om plata til Dirty Projectors som kom i 2009. Bitte Orca. Den likte jeg faktisk.

 

[Kaare G. Opsahl]

beklager manglende deltagelse. er jævlig opptatt for tiden. kommer sterkere tilbake

 

[Dazed]

Bra anmeldelser. Har ikke fått hørt plata selv. Er borte fra pc-en stort sett hle uka, men sniker meg innom med ujevne mellomrom.

 

[Rune S]

Virker som det er dyktige musikere,og de skal ha ros for å tørre prøve skape noe eget,men igjen så treffer det meg ikke spessielt.
Mulig det kan vokse med flere lytt,men der er så himla mye annet jeg har mer lyst å høre eller gi bedre tid enn dette.

 

[stingrayV]

Hei karer, beklager sent svar.
Det er hektiske dager på jobben, så sentralen har måttet vike.
Hvorfor nominere ei plate fra et relativt ferskt norsk prosjekt som ligger ute i "progpop pretensia" landskapet?
Kortfattet. Fordi jeg liker musikken, og synes andre burde bli gjort oppmerksom på den.

Jeg synes mye av musikken på plata er ubegripelig kul. Nå skriver jeg med hakk i plata her. De har rytme og energi. Det pøses på med ideer, og innspill, og ingen fornekter seg noe. Hvorvidt ideene passer, og komposisjonene henger godt sammen, er en annen sak. Noen ganger gjør de det. Andre ganger -ikke like mye.
Det er androgynt og jævlig selvsikkert. Forbi arrogant. Og det liker jeg. Uavhengig av hvorvidt jeg liker alt materialet.

Magnus Børmark, er en gitarist jeg har fulgt fra hans tidligere prosjekt Gåte. Han er en ekstrem liveartist, og en dyktig låtskriver. I dette prosjektet kan det virke som at det handler mer om energi, tempo, og teknikk, enn noe annet. Det passer meg veldig bra. Jeg liker å sitte å telle takter jeg ikke helt forstår, og la meg selv bli overrasket over hva som kan gjøres med tilsynelatende standard pop greier.

Jeg var litt i tvil om jeg skulle nominere denne plata, eller ep'en E.S.P. På ep'en har Magnus med seg Kenneth Knapstad. Det er kanskje ikke et sannhetsvitne i seg selv at trommisen i Motorpsycho/Animal Alpha spiller sammen Bømark. Men det forteller meg noe jeg allerede vet. Bømark er ingen smågutt i norsk musikkindustri.
Nåværende trommis -- oppgir Bill Bruford, Vinnie Colaiuta, Danny Carey, og Mitch Mitchell (blant andre) som sine mentorer. Jeg hører mye av Bruford i dette prosjektet, uten å legge godøret til. Dette også er noe jeg trives med.

Lyden og bruken av telecasteren fra Bømark er også noe som tiltaler med. Jeg synes Magnus evner å vise seg selv som en enormt dyktig gitarist teknisk, men som ikke mister kontakt med feelingen. Bare lyden i en glassklar telecaster er til å dø for når den er brukt riktig.

Jeg er spent på hvor veien går for dette bandet, og jeg håper at de får gjennomslag. Selv om jeg tviler...

Jeg gir dette albumet en syver.

 

[mfufu]

Magnus Børmark, er en gitarist jeg har fulgt fra hans tidligere prosjekt Gåte. Han er en ekstrem liveartist, og en dyktig låtskriver. I dette prosjektet kan det virke som at det handler mer om energi, tempo, og teknikk, enn noe annet. Det passer meg veldig bra. Jeg liker å sitte å telle takter jeg ikke helt forstår, og la meg selv bli overrasket over hva som kan gjøres med tilsynelatende standard pop greier.

Jeg var litt i tvil om jeg skulle nominere denne plata, eller ep'en E.S.P. På ep'en har Magnus med seg Kenneth Knapstad. Det er kanskje ikke et sannhetsvitne i seg selv at trommisen i Motorpsycho/Animal Alpha spiller sammen Bømark. Men det forteller meg noe jeg allerede vet. Bømark er ingen smågutt i norsk musikkindustri.
Nåværende trommis -- oppgir Bill Bruford, Vinnie Colaiuta, Danny Carey, og Mitch Mitchell (blant andre) som sine mentorer. Jeg hører mye av Bruford i dette prosjektet, uten å legge godøret til. Dette også er noe jeg trives med.

Det er nok ikke tvil at det er dyktige musikere vi har med og gjøre her.
Vil legge til at Kenneth som du nevner (som ikke er med her, men er en av norges desidert beste trommiser imho) var jo også med i Gåte Ett litt annerledes prosjekt en 22.

 

[stingrayV]

Det var han ja.
Prosjektene er vanskelig å sammenligne, og det er for så vidt ikke et poeng.
Min innstilling er at jeg setter pris på musikere som presser seg selv, og som liker å vise det. Når det er sagt, er det heller ikke et bestemt kriterie for meg.

 

[Eviledorf]

Husker jeg så Gåte for en del år siden på Norwegian Wood. Børmark klatret farlig høyt opp i lysriggen for å spille gitarsolo. Ikke mye HMS på arbeidsplassen der

 

[stingrayV]

Da er det vel slik at en skulle levert inn anmeldelse på svensktopparen Dark Tranquility.
Jeg har naturligvis kommet i klem med noen utemøter, og har ikke skrevet ferdig anmeldelsen ennå.
Jeg kommer sterkere tilbake i løpet av ettermiddagen.

 

[BurntIsland]

Dark Tranquility - Projector 1999

Mørk Ro er en av de ledende band innen Gøteborg School of Metal, eller Melodisk Death Metal om man vil, sammen med In Flames og At the Gates. Opprinnelsen til Swedcore som det også kalles, er ideen om å parre New Wave of British Heavy Metal (vekk med bluesen, inn med punk/nyveiv men også progelementer, hurtig, upbeat, masser av powerchords, hurtige soli og melodisk falsettsynging)
med dødsmettall (dobbelttromming, blastbeat,growling, atonalitet og masse temposkift osv)
Tatt ut til det ekstreme passer vel denne beskrivelsen også på High On Fire (hør tittelkuttet på Snakes for the Divine fx), men den svenske varianten er litt mildere og mer melodisk. Jeg har ingen plater med disse Gøteborgbanda selv, men har hørt litt på tidliger skiver med Dark Tranquility og In Flames i forbindelse med stafetten.
Tidlig på 90 tallet syns jeg de høres ut som Maiden/Saxon, bare hardere og tyngre, og med growling vokal, men i 99 når Projektor ble spilt inn, opplever jeg Dark Tranquility har bevegd seg litt videre, og funnet en stil som ikke er like Maiden inspirert. Førsteinntrykket mitt er at denne skiva ligger et sted imellom Metallicas Black Album og det jeg liker å kalle Melodix Grand Prix metall.

Jeg må innrømme at jeg gruet meg til å anmelde denne, etter dårlige opplevelser med metallskiver i tidligere stafetter. Ikke nå igjen! tenkte jeg, men plata er mye bedre enn jeg fryktet. Den er velprodusert, med en widescreenlyd, som inneholder mange instrument og ulike melodiske (og metal-iske) komponenter, men det grøter seg aldri til, og virker aldri ufokusert eller rotete. Likevel er nok dette en plate jeg respekterer mer enn liker: Det napper ikke i løken av et eneste kutt, og jeg får ikke lyst til å spille luftgitar eller annet luftspill. Det er altså bra, men ikke tøfft.
To låter skiller seg positivt ut, sannsynligvis fordi jeg kobler de til ting jeg liker fra før. Først Auctioned som gir meg en sterk assosiasjon til "the Unforgiven" (Metallica) og kuttet On Your Time som gir meg et varmt og nostalgisk smilende nikk til Saxon - Princess of the Night.

Jeg har ingen problemer med å forstå at denne plata kan rage høyt hos enkelte, men her i huset får den ikke mer enn 6+, og kommer nok ikke til å spilles mer.

 

[united]

Fin anmeldelse, Burnt.
Herifra kommer ikke noe vettugt om skiva, fin intro på første låt, men faller fra når vokalen kommer på. Ikke for meg.

 

[BurntIsland]

takk!

 

[Eviledorf]

Fin anmeldelse, Burnt.
Herifra kommer ikke noe vettugt om skiva, fin intro på første låt, men faller fra når vokalen kommer på. Ikke for meg.

Om du skrudde av med en gang vokalen på første spor kom kan det være en ide å sjekke platen en gang til. Langt i fra all vokal er growling.

 

[janfrt]

Metttttall er noe jeg nesten aldri spiller, men denne har jeg hørt igjennom to ganger. Og, inntrykket er positivt.

Det er bra fremført med ganske distinkte instrumenter, ikke bare en røre. Tilløp til melodier, eller tema, er det óg. I tillegg er det piano her og det synes jeg passer fint inn.

Den beste opplevelsen var på "Undo Control" der det er en kvinne som synger. Flere damer burde hive seg på metallkjøret; det blir en fin blanding av det beinharde med det myke. Ellers har jeg aldri skjønt meg på grautvokalen slike band ofte benytter. Forstår er det skal være rått, men den der "Nå kommer jeg og tar deg"-vokalen? Nei!

 

[Eviledorf]

Jeg synes det passer bra med "Nå kommer jeg og tar deg" vokalen i denne type musikk, men jeg vil ikke bli tatt for oft og ikke for hardt. Her balanserer Dark Tranquility dette fint. Et annet svensk band som jeg synes det er naturlig å sammenligen med er Opeth. Og hos de merket jeg at jeg savnet growling vokalen på den siste platen deres (Heritage) som var helt fritt for dette. Eller "Heritage of Gay" som blodfansen kalte denne platen

 

[ErosLoveking]

ohoi hvor det går unna her

Kom meg igjennom twenty two flux i går kveld, skal mentalt utfordres av Dark Tranquility før røys med andre ord. Gratis til kroner 79.- pr. mnd til og med, ikke grattis.
Storveis moro det her, må bare snurre noe selvvalgt vinyl først.

 

[Dazed]

Bra! StingrayV, er du med oss?

Kommer med en kommentar etter hvert, jeg.

 

[Townes]

Bra melding Burnt. Bedre enn skiva.

Kan like mættal eg, både hardt og mindre hardt - men dette er nesten skivebom. Emohælvette. Gothdamer med 3 kg mascara og nettingstrømper. "Menn" med skinnfrakker, svarte boots som går opp til lårene, og hundekjede rundt halsen. Nei fy fan. Takke meg til nevnte High on fire.

 

[BurntIsland]

takk igjen

 

[ErosLoveking]

ikke tull med gothdamer townes, og når ble netting feil?

 

[BurntIsland]

ikke tull med gothdamer townes, og når ble netting feil?

de skitner til sengetøyet med all mascaraen sin?

 

[ErosLoveking]

vaskemaskin? vær litt løsningsorientert da.

 

[Townes]

ikke tull med gothdamer townes, og når ble netting feil?

Overhodet intet feil med nettingstrømper, ei heller gothdamer, de kan være søte de. Det er musikken og musikksmaken det er noe feil med.

Dark Tranquility eller Dwight Yoakam fan? Tjah...Si det

 

[ErosLoveking]

ofte lurt på hvor skolisser kjøpes

 

[Rune S]

Sliter mer og mer med denne såkalte grewlinga enkelte driver med.Hva er greia? Er det for at man ikke skal forstå teksten? Eller er det for å virke ekstra tøff,sinnt og skummel?
De synger da sjeldent om skumle ting.Er langt mer skremmende å høre Drive-by Truckers fortelle om kjente som får kreft.

Lurer også på om jeg begynner å bli gamlere og mer gretten....

 

[Handsoer]

Neitakk....dette blir for pent og pyntelig for meg. For mange ferdigtygde løsninger som er snekret sammen gjør at det mister originalitet.* Progpartiene er heller ikke godt nok integrert i resten av låten slik at låtene henger for dårlig sammen. Etter litt tilvenning ble growlingen til f.eks Opeth ren balsam for ørene, vokalen her blir desverre bare piggtråd.
Får ikke fot for dette i det hele tatt så det blir en svak 4'er tenker jeg. (Strømpene trekker opp )

Gir meg bare behov for å sette på 'Night Is The New Day' i full fart, så da blir det nok til det.


(* ...det var en bedre formulering, jaja..)

 

[mfufu]

Hørte igjenom platen ett par ganger i dag, det første jeg tenkte var "nok ett harry heavy metal band", men harry til tross... det var ikke fullt SÅ ille etter at en kom litt inn i det. Er ikke noe som blir satt på til vanlig her i stuen, men forandring fryder

 

[Dazed]

Jeg er i utlendighet, så dette får bli kort.

Dette er for meg genial og kompleks hardrock der musikerne får briljere med evnene sine på instrumentene. Inkludert vokalistens stemme. Dette er slikt jeg liker å sitte alene og guffe opp, og bare la meg pakkes inn i musikken og alle dens detaljer, og bare ta det hele inn.

Dette er noe helt annet enn både Katatonia og Opeth, og jeg ser egentlig ikke at de har så mye til felles med Dark Tranquillity. Kan det være slik at mange setter alle "Heavy"-band i én felles bås? Mye som at Mozart og Orff laget samme type musikk; nemlig "klassisk"?

Klarer man ikke "growling", får man heller bare se ettet noe annet. Hva med Celine Dions nye? ...men fra spøk til alvor: At vokalisten synger med raspestemme gjør ikke at musikken er ensartet med all annen musikk der det "synges" slik. Det er bare en effekt.

Ser heller ikke likhetene med Black Album, men det betyr jo ikke at de ikke finnes.

Albumet er i alle fall verdt 8-9 av 10 i min bok.

Takk for gode omtaler. Håper StingrayV også dukker opp med sin snart.

 

[Kaare G. Opsahl]

Growling er festlig. ellers liker jeg det ikke. av og til er det fjollete. metalband er som oftest flinkiser som skal tøffe seg. Toto med growl og raske trommer samt mange gitarer og slikt. Mangel på energi og spilleglede. Jeg er ikke fan av dette bandet

 

[janfrt]

Dette er noe helt annet enn både Katatonia og Opeth, og jeg ser egentlig ikke at de har så mye til felles med Dark Tranquillity. Kan det være slik at mange setter alle "Heavy"-band i én felles bås? Mye som at Mozart og Orff laget samme type musikk; nemlig "klassisk"?

Der er du nok inne på et tilbakevendende tema.

For å være mer presis, så setter jeg mye Mettall (sannsynligvis urettferdig) i samme bås, urettmessig fordi jeg fikk det øverst i halsen for mange år siden og stort sett alltid har syntes at det er noe jævlig dritt. Det krasjet med og utfordret det jeg likte. Mye likt, disharmonisk, gurglestemmer, tekstfattig, tåpelig utrutstning, m.m.

Men, én ting er helt klart, og det er at jeg ikke har vært særlig flittig når det gjelder å sette meg mer inn i sjangeren og musikken og dermed fått en større forståelse og toleranse. Det samme gjelder formodentlig "motsatt vei", der metttall-folket ikke liker eller forstår eksempelvis Americana. Uten at dét er noe argument.

Så, enkelt og greit og for å gjøre det kort: Vekk med skylappene. Det eneste som nytter, utenom den kritiske sans, er et åpent sinn. Mer metall fra min side fremover. Vet ikke helt hvor jeg skal starte, men jeg kunne godt tenkt meg noen anbefalinger fra band i California. Anyone?

PS. Norske band er unnagjort. Og tyske vil jeg ikke vite om.