united
Æresmedlem
Gode anmeldelser, bra du gikk videre etter overskrifta, Tow.
Men nåå er det ikke mye å si om plata, hehe.
Annet enn sitt eget forhold til den, såklart.
Jeg har alltid likt plata, men ganske sjelden spilt den, et par ganger i året, kanskje?
Liker best stemmen hans og klangen i gitartoner som kommer ut og inn, men dette er altså en av få plater der jeg virkelig liker gitarsoloene, det sier ikke lite. Tittellåta er ikke et sekund for kort.
Tror det var noen år mot slutten av 80-tallet der skiva ble plassert helt bakerst i bunken. Var på en konsert i Kjellern med Tom Verlaine (solo med band) med mye og alt for hard gitarspilling som kjørte meg helt i senk. Da var han ingen popartist i egne øyne heller, det er sikkert. Etterhvert kom plata fram igjen, og nå har jeg det med denne som jeg har det med klassikere som Highway 61 Revisited: noen få veldig supre klassiske album som jeg sjelden setter på, men når det først skjer, blir jeg hver gang like forundret over at det er så lenge siden sist.
Er de platene for mektige?
Men nåå er det ikke mye å si om plata, hehe.
Annet enn sitt eget forhold til den, såklart.
Jeg har alltid likt plata, men ganske sjelden spilt den, et par ganger i året, kanskje?
Liker best stemmen hans og klangen i gitartoner som kommer ut og inn, men dette er altså en av få plater der jeg virkelig liker gitarsoloene, det sier ikke lite. Tittellåta er ikke et sekund for kort.
Tror det var noen år mot slutten av 80-tallet der skiva ble plassert helt bakerst i bunken. Var på en konsert i Kjellern med Tom Verlaine (solo med band) med mye og alt for hard gitarspilling som kjørte meg helt i senk. Da var han ingen popartist i egne øyne heller, det er sikkert. Etterhvert kom plata fram igjen, og nå har jeg det med denne som jeg har det med klassikere som Highway 61 Revisited: noen få veldig supre klassiske album som jeg sjelden setter på, men når det først skjer, blir jeg hver gang like forundret over at det er så lenge siden sist.
Er de platene for mektige?