Vi må erkjenne at Irak var USA's "good-guy" under krigen mot Iran.
Det skulle bare mangle. Irak var en sekulær, vestligorientert stat mens Iran ville skape en transarabisk islamsk revolusjon fra Syria til Pakistan. Ruholla Khomeinis visjoner var til de grader negative for vestlige interesser at man måtte vært gal for ikke å støtte den som eventuelt prøvde å stoppe ham. At vedkommende var diktatoren og den konstitusjonelle stalinisten Saddam Hussein var naturlig nok ikke uproblematisk, men har var med stooooor margin det minste av to onder. Det var helt riktig å støtte Hussein i krigen mot Khomeini, hadde sistnevnte tatt kontrollen over Irak hadde den islamistiske stormakt sannsynligvis blitt en realitet.
Når det gjelder hvorfor USA gikk til krig, vet vi kun en ting. Det er at den offisielle grunnen har blitt byttet ut fra Tenets "slam dunk" og Powells store skam til noe som ikke kan tilbakevises med fakta (meget bekvemt). Den relle grunnen kan vi fortsatt bare spekulere i.
Krigen er sannsynligvis, i likhet med de fleste andre av slaget, fundert i en mikstur av egeninteresser og politiske visjoner. Å reformere midtøsten er åpenbart i USAs og vestens interesse, spesielt med tanke på regionens rike naturressurser, og man kan heller ikke nekte for at det er i befolkningens egen interesse at landene tar del i den åpne verdenshandelen.
Vi skal kanskje være glad for at Irak binder opp så stor del av USAs militære ressurser at andre slipper å få hjelp til å etablere et demokrati.
Faktum er at mens et flertall av nordmenn og europeere, og nå også et flertall av amerikanerne, mener at krigen var et feilgrep, så mener et flertall av
irakerne tross all uro at invasjonen var et gode. Både blant kurdere og shiaer har krigen stor folkelig støtte, hvilket sier litt om hvor undertrykkende Husseins regime var. Så det å kalle krigen en ond handling blir å sette seg på sin ideologiske kjepphest, som selvsagt er imot alt USA foretar seg, snarere enn å ha et pragmatisk forhold til det som foregår. Det er vel ingen som bedre kan bedømme om krigen var gal eller riktig enn Iraks egne befolkning?
Personlig mener jeg at hvis man får på plass et konstitusjonelt styre i Irak, og landet blir selvstyrt og kan ta del i verdenshandelen og oljemarkedet, så var krigen en heldig handling, både for vestlige interesser og irakerne selv. Hvis landet derimot bryter ut i borgerkrig, så var det et feilgrep. Ikke nødvendigvis selve invasjonen, men utførelsen av den. Det er åpenbart at det amerikanske millitæret ikke har planlagt godt nok for det som skjer nå. Slik det ser ut, burde man kanskje invadert Syria i samme slengen. Fra der strømmer det inn islamistiske selvmordsaksjonister som vil fremprovosere en borgerkrig og myndighetene ser tilsynelatende mellom fingrene på det. Dette er åpenbart meget uheldig.
Bush tok makten ved et kupp 2001, (sikkert i god tradisjon), da han jukset til seg makten ved stemmefusk.
Det er bullshit og noe det ikke finnes grunnlag for å hevde, utover spekulasjoner fra konspirasjonsteoretikere som tror CIA-mørkemenn regisserte 9/11, skjøt JFK, skjøt Lincoln, plantet Monica Lewinsky i det hvite hus, forfalsket månelandingen og konspirerer med oljeindustrien om polsmelting for å tekkes den mektige påhengsmotorbransjen. Bush fikk færrest stemmer, men flest valgmenn. Den rødgrønne eventyrblandingen fikk færrest stemmer her på berget også, men flest stortingsrepresentanter. Én stemme i Yeehaaville er verdt mer enn én stemme i New York, én stemme i Finnmark er verdt mer enn én stemme i Oslo, - slik er demokratiet.
Hvis ikke akkurat DET understreker at vi ikke har med et demokratisk styre å gjøre så er folk mer hjernevasket enn det som er bra.
USAs styre er akkurat like demokratisk som noe annet vestlig styre, med mulig unntak av det sveitsiske. Representantene i to av tre statsmakter velges ved valg, akkurat som her. Vår sittende statsminister har oppslutning fra 7% av befolkningen; er han da en bedre representant for det norske folk enn Bush er for det amerikanske?
