Sleiven skrev:
Her er samtalen og utskriftene.
Kan ikke se at AMK personalet er spesielt dyktige til å håndtere desperate mennesker som ber om hjelp.
Hvordan ville du reagert på den mottagelsen mens mora di var døende i stu
Sleiven
Jeg har vært i en slik situasjon to ganger, og det er neimen ikke lett :-\
En får panikk og får fomlet seg til å ringe 113 (i panikken så blir en også usikker på selve nummeret....111?...112?....113?
Får kontakt og ber om øyeblikkelig ambulanse, hvoretter vedkommende på AMK ganske rolig (og forståelig) starter med å stille spørsmål ikke bare et men flere, starter med alder o.s.v., jeg som pårørende med gamlemor som ligger i senga og skriker av smerte og selv ikke kan si
hva som er galt/feil.....og samtidig får liret/skreket ut av seg at de (ambulansen) må komme med en gang.......jeg dør....... jeg dør, samtidig så skal jeg kommunisere med de på tråden (113) i et forsøk på hva som eventuelt er galt med min mor (som ikke i det hele tatt er i særlig stand til å prate (fornuftig)
En må jobbe bra med seg sjøl i en slik situasjon for ikke å miste besinnelsen/kontrollen.
Samtidig så må AMK prioritere og det skjønner jeg også, men med eventuelle språkproblemer i tillegg så kan det fort gå skeis.
Pårørende er jo naturlig nok vettaskremte og for mange med dårlig erfaring på/i en slik prosess og i fortvilelsen over følelsen av ikke å bli tatt på alvor (les: situasjonen er ikke alvorlig) noe en kanskje ikke sjøl evner å bedømme hvorvidt er tilfelle eller ikke, så kan det fort bli skjærings.
Andre gangen jeg var i tilsvarende situasjon, så hadde jeg jo litt erfaring og taklet det litt bedre, da visste jeg jo mer om prosedyren (fra AMK).
Kanskje det burde vært noe mer folkeopplysning om hvordan eventuelle innringere normalt blir møtt når de ringer 113 i slike situasjoner.
I denne aktuelle saken, synes jeg nok at telefon (113) mottakerne burde ha satset på å overhøre bråket/støyen fra div. innringere og i stedet forsøksvis gi en forklaring på normal prosedyre i stedet for å bli med på krangel/støy.
Det innringere også må skjønne er jo at en IKKE nødvendigvis kommer til samme person andre og tredje gang en ringer, derfor må jo den som tar telefonen nødvendigvis starte prosedyren på nytt.....hvor,hvem,alder,hva o.s.v.
Førstemann/kvinne sitter kanskje i en ny samtale/annen sak.
Mvh.KW