Jakt på en DAC
Er det egentlig forskjell på ulike DAC da - egentlig?
“
Har du ny sånn dings nå, jeg synes det var veldig mye bedre.” sa kona borte fra sofaen, 180 grader fra høyttalerne, på vei til å se på TV med hodetelefoner. Hmm, kanskje det er noe med denne Dac-dingsen da.
Ett kort hopp tilbake i tid først. Har levd noen uker med et nydelig Audio Note oppsettet. Tonmeister Silver Line integrert og et par brukte AN-E LX HE høyttalere. Det spiller fantastisk, dvs det spiller musikk. Stort lydbilde hvor jeg suges inn i musikken. Det er detaljer, men ikke noen som stikker ut, et helhetlig og stort rom. Stemmer lyder nydelig. Leonard Cohen på You want it darker som eksepel. Det er den siste platen han spilte inn før han døde, sittende på en sacco-sekk med opptaker. Låter det nær “virkeligheten”? Et helt meningsløst spørsmål, for det blir spørsmål om det er “sant” i forhold til opptaket. Det kan jeg ikke avgjøre, men jeg kan si at det lyde “godt” Det formidler musikken og det jeg antar han prøve å kommunisere gjennom tekst og tone. Det er rørende. Stor stemme, med instrumenter plassert i et stort rom. En følelsesmessig sterk opplevelse. Det samme gjelder Rock og jazz. Audio Note spiller alt synes jeg
Nå kjøper man vel ikke en Audio Note Tonmeister med 300B-rør for å få den råeste bassen i utgangspunktet. jeg syntes uansett at det spilte rytmisk og kraftfullt med min lille Heed Dactilus III DAC. Anlegget er også høyst midlertidig satt opp med en plassering som ikke er ideel. Men det gjør ikke noe, det spiller ubesværet, avslappet og oppløst - som på Jonathan Wilsons album Dixi Blur. En blanding av rock og country med mye atmosfære. Fylt med reranser til andre låter. Flott innspilling er det også, visstnok “live” i studio. Albumet fant jeg forøvrig her på sentralen, det å se hva andre hører på har åpnet mange dører i det siste. Albumet omtalt her:
https://www.dagbladet.no/kultur/uimotstaelig-vellyd/72206514
Men så var det DAC.
Det ante meg at det var mer å hente, selv om det ikke mangler på foruminnlegg rundt forbi som sier det motsatte - måler to DACer likt så godt så spiler de likt. Uten å gå inn i den debatten så synes alle å være at matching av komponenter er vesentlig, da virker det jo relevant å tenke Audio Note. Zero DAC hadde jeg hørt på et besøk hos Håkon Rognlien og han har jo også skrevet godt om både den og andre modeller fra samme Idiosynkratiske produsent. Den kunne være et alternativ - eller kanskje klatre litt oppover for å slippe å bytte om en stund.
Tilfeldighetene gjorde at jeg fikk anledning til å kjøpe en demobrukt
Audio Note 3.1x balanced DAC. Selvsagt langt over hva jeg hadde tenkt. Var mer 1.1x eller til nød 2.1x som sto på planen - men så ble fristelsen for stor. Kunne få den nå og de er flinke med markedsføring på Audio Note, ville jo være “level 3” som resten:
The DAC3.1x/II Balanced features an upgraded version of the classic Audio Note (UK) Line preamplifier output stage, using a pair of ECC82 / 5814a double triode valves. This is coupled to an output transformer, wound with Audio Note (UK) copper wire.
Det må jo være en bra ting tenkte jeg. Slo til.
Med ny Dac skjedde det en betydelig oppgradering. Sjokkerende vil jeg si. Når det gjelder lydopplevelse er det enklere å merke forskjeller og oppgraderinger enn hvordan et anlegg man er vant til å høre på lyder. Det er kanskje en av grunnen til at vi lett blir giret på å oppgradere både støtt og stadig.. Akkurat nå føles det som om oppgraderingen er nesten like stor som overgangen fra min gamle Klasse D til Tonmeister. Det stememr sikkert ikke, men endringen er betydelig.
La meg begynne nederst: Bassen ble betydelig dypere og fyldigere. På Amy Winehouse Back to Black svinger det skikkelig, rytmen er tydeligere. Det er mer rock og mindre jazz for å si det slik: Samme attakk og hurtighet, men det går mye dypere og er fyldigere uten å bli bløtt. Lydbildet er også mørkere og bassen pumper på en annen måte enn før DAC 3.1x. Oppover i frekvensspekteret er rommet blitt enda større. og det er mye mer rom mellom instrumentene. Ane Brun sin Breathless synes jeg musikalsk er fantastisk med lydmessig litt krevende når lyden blir veldig oppløst. Hun står veldig nør mikrofonen og det er langt på mye klang. Med Audio Note Dac 3.1x så kam jeg lenger inn i lydbildet, de små detaljer kom bedre frem og lydbildet hadde vokst i alle retninger, men enda mindre hi-fi flinkt enn før - mer musikk. Tilbake til Leonard Cohen og beste spor fra det samme albumet: Treaty
Det var som han var enda 6 skritt nærmere graven. Man hører virkelig at det er desperasjon og samtidig resignasjon i
And I wish there was a treaty we could sign
I do not care who takes this bloody hill
I'm angry and I'm tired all the time
hos oss er det i alle fall forskjell på Dac’er. Med treenigheten Audio Note Dac 3.1x, Tonmeister Silverline og AN-E høyttalere så er det fullbrakt.