- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.018
- Antall liker
- 746
Helt enig, håper du ikke gjør det.....
|
Barneoppdragelse?
- Trådstarter Proffen
- Startdato
1. Du gløymde visse grupper i Afghanistan....Gubra skrev:
2. ...og det er deira eiga skuld. Dei kunne sytt for å gjere skikkeleg undervisning, slik at ikkje majoriteten av innbyggjarane i landet manglar såpass kompetanse at dei er i stand til å forstå sjølv så enkle og innlysande problemstillingar som rundt dette.
3. Ikkje heilt oppdatert, skjønar eg? Hjetland er ikkje lenger leiar, slik ho var då du gjekk i skulen. Det er viktig å oppdatere seg, når ein skal smedine noko. Elles vert det berre hovudlaus synsing.
4. Rett. Du må heller ikkje mobbe eit mobbeoffer. Det er eit stort problem med mobbing for tida, ikkje berre i skulen, men også mellom politikarar, i media, på arbeidsplassar, og ikkje minst på internett.
5. Eg har ein mistanke om kva du meiner her, men det kunne vore greitt om du presiserte kva du eigentleg meinte med eigenkonstruert. Er det bodskapen, eller undergangen?
6. Mykje tomgang, tydelegvis, ja...
7. Vi får sjå.
- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Er det noen her som har hund? Jeg var på et seminar for en del år siden, og i en bisetning fortalte foredragsholderen en liten ting om det å dressere hunder. Mange voksne er faktisk mer opptatt av viktigheten i å dressere hunden enn å oppdra barna riktig. Hadde barne blitt oppdratt som hunder, mente han vi ville fått perfekte barn 
Det handler bl.a om:
-Rutiner
-Tilstedeværelse
-Tydelige grenser
-Ikke gi etter for å unngå bråk.
-Nærhet
-Uforbeholden kjærlighet
-Gi barna ansvar
-Fokusere på det barnet er flink til
-Overse trass og ulydighet (Hvis du har overskudd; Barnet trenger kos og nærhet i sånne stunder)
-Belønne god oppførsel med ros
-Gi mange ganger flere positive tilbakemeldinger enn korrigerende tilbakemeldinger. (Barn gjør feil rett som det er - ikke det samme som ulydighet)
-Gi korrigerende tilbakemeldinger mot det barnet gjør - ikke mot barnet.
-Avslutt dagen på en hyggelig måte (Ja, jeg vet det. Det kan være et helvete å få barna i seng)
-Vær et forbilde. Barn gjør det du gjør, og ikke hva du sier.
-Lek og le med barnet. Men ikke le AV barnet.
På alle punkter bommer vi alle rett som det er.
Det som hjelper mest for å greie å oppdra barn, er OVERSKUDD og TID. I en travel hverdag på jobb, karriere-jag, sene kvelder, og lite søvn er snarveien til lite overskudd og tid med barna. Prøv å la vær å se på Grace Anatomi, Hotel Cesar, Discovery, Disney Channel langt utover kvelden når du EGENTLIG hadde trengt søvn. Tro meg - du går ikke glipp av noe viktig på TV. Og det gjør heller ikke barna.
Tips: Mindre TV og mer samvær generellt - også foreldrene imellom
Edit: Og her sitter jeg foran PC'en mens minstemann ser på TV...ikke et eksempel til etterfølgelse :-[
Vidar
Det handler bl.a om:
-Rutiner
-Tilstedeværelse
-Tydelige grenser
-Ikke gi etter for å unngå bråk.
-Nærhet
-Uforbeholden kjærlighet
-Gi barna ansvar
-Fokusere på det barnet er flink til
-Overse trass og ulydighet (Hvis du har overskudd; Barnet trenger kos og nærhet i sånne stunder)
-Belønne god oppførsel med ros
-Gi mange ganger flere positive tilbakemeldinger enn korrigerende tilbakemeldinger. (Barn gjør feil rett som det er - ikke det samme som ulydighet)
-Gi korrigerende tilbakemeldinger mot det barnet gjør - ikke mot barnet.
-Avslutt dagen på en hyggelig måte (Ja, jeg vet det. Det kan være et helvete å få barna i seng)
-Vær et forbilde. Barn gjør det du gjør, og ikke hva du sier.
-Lek og le med barnet. Men ikke le AV barnet.
På alle punkter bommer vi alle rett som det er.
Det som hjelper mest for å greie å oppdra barn, er OVERSKUDD og TID. I en travel hverdag på jobb, karriere-jag, sene kvelder, og lite søvn er snarveien til lite overskudd og tid med barna. Prøv å la vær å se på Grace Anatomi, Hotel Cesar, Discovery, Disney Channel langt utover kvelden når du EGENTLIG hadde trengt søvn. Tro meg - du går ikke glipp av noe viktig på TV. Og det gjør heller ikke barna.
Tips: Mindre TV og mer samvær generellt - også foreldrene imellom
Edit: Og her sitter jeg foran PC'en mens minstemann ser på TV...ikke et eksempel til etterfølgelse :-[
Vidar
Uten å mene noe som helst om saken(e), så vil jeg iallefall innrømme Gubra et svært fornøyelig innlegg, ut ifra underholdningsverdi "only" selvsagt. Veldig bra skrevet. Skriv mer!Gubra skrev:
For sent
Tror ikke lærerne er det største problemet.. Heller det faktum at de ikke har tilgang på noen effektive virkemidler.. De har vel under tvil lov til å si *FY*, bare de ikke sier det på en måte som kan gi barna "psykiske problemer" eller lign... at dette gjør at barna vokser opp til å tro at de er universets sentrum og ikke har IDè om hvordan å takle motgang, det regnes tydeligvis ikke som et problem
MASSE flinke (nok) lærere der ute.. eneste jeg skulle ønske meg er at det var lettere å kvitte seg med de som virkelig er rævva lærere..
MASSE flinke (nok) lærere der ute.. eneste jeg skulle ønske meg er at det var lettere å kvitte seg med de som virkelig er rævva lærere..
Anonym skrev:
Jeg har. En hifi-hund, teller det?Low-Q skrev:
Vedlegg
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.018
- Antall liker
- 746
Oj, det blikket, jeg savner Billy!Vidar P skrev:
- Ble medlem
- 29.01.2005
- Innlegg
- 2.828
- Antall liker
- 10
Vil på vegne av trådstarter takke Low-Q for et bra og saklig innlegg.
Vil også sende en takk til pstraums for den overveldende rosen til det store flertallet av lærere.
Birdman
Vil også sende en takk til pstraums for den overveldende rosen til det store flertallet av lærere
.Birdman
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.018
- Antall liker
- 746
Der er du inne på noe, jeg har inntrykk av at det er alt for mange foreldre som fortsetter sin "barnløse" livs-stil etter at de har fått unger. Dermed har vi fått dette litt merkelige utrykket "tidsklemma". Tar man virkelig konsekvensen av at man har poder i huset er "tidsklemma" løst, mener nu jeg.....Elektron skrev:
De er ofte flotte å se på disse schæferne (og en fryd å eie), med en mimikk og et uttrykk som de fleste raser kan misunne dem ja. Men er det noen hifi-racere som identifiserer høyttalerne i bakgrunnen da?Gubra skrev:
Sikkert Kef siden det står i signaturen din (både dine HT og din hund er meget vakre eksempler på sine to "arter" imho) o : ) (<- ble litt rar formulering det der, men.... shitt au)
(både dine HT og din hund er meget vakre eksempler på sine to "arter" imho) o : ) (<- ble litt rar formulering det der, men.... shitt au) Vidar P skrev:
En tilleggsopplysning som du ikke kunne vite pstraums; det er ikke den som står i signaturen min.
Pokker, det har du vel selvsagt rett i ! jeg tok et (litt for kjapt) google, og den på bildet var med i en av de første bildene som dukka opp sorry hehe men merket var riktig da :-[
sorry hehe men merket var riktig da :-[Vidar P skrev:
Merket er riktig ja
Mye hyggeligere å snakke om KEF (og annen hifi for den del) enn å krangle om barneoppdragelse
Men nå er jeg rimelig OT... hehe.
Mye hyggeligere å snakke om KEF (og annen hifi for den del) enn å krangle om barneoppdragelse
Men nå er jeg rimelig OT... hehe.
Særdeles interresant tråd....den starta med barneoppdragelse og akselererte kvikkere enn en F16 med fritt blås over på arbeidsforhold og lønninger til lærerne...!!!??? Hallooooooooooooooo!!!
Til de "arme" ridderne...nei, lærerne, var det: Er dere sjølpinere,heile gjengen?? Mitt inntrykk er at dere går hver bidige dag til en jobb dere ikke trives i, til sjefer / ledere som er bortimot heilt gale og iallefall fullstendig udugelige, til onger av umulige,uvitende, stokk dumme foreldre. Dere har ikke arbeidsforhold, ikke eget kontor til for- og etterarbeid. Dere har ikke ferier, bare kompensasjon for meir- og / eller overtidsarbeid, og på toppen av alt, får dere ikke 6 - 700.000 i året i lønn. At dere gidder. Det er for meg fullstendig ubegripelig!! Kom ut blandt oss konkurranseutsatte, hvor man etter 20 -30 års pliktoppfyllende arbeid, risikerer å få beskjed om at man er overflødig - og hvor jækla mange har opplevd, og opplever, nettopp det. Hvor man får presentert et budsjett som skal oppnås, koste hva det koste vil...og når du har nådd det, blir det økt med 20% neste år. Kom ut til ei fastlønn på brutto 350K pr. år og det du har behov for utover det, er bonusbasert...hvor ordet overtid ikke eksisterer. Hvor man står til rådighet 24 timer i døgnet, og ikke et jækla år har tatt ut 5 ukers sammenhengende ferie - fordi man har et budsjett som skal nås...og vel så det, ellers blir det ikke bonus. Kom og bli med på 120 reisedøgn i året, hvorav 60 -70 overnattinger på hotell og sånn ca. 20.000 kjørte km i bil. Kom og bli med på ukentlige rapporterings- , salgsplanleggings-, kundeoppfølgingsmøter....Kom ut og bli målt på alt, fra måten du tar telefonen til kundetilfredshet, portefølgetrygghet, oppnådde resultater og tidsbruk pr. ekspedert kunde...Sånn har vi det i finans- og forsikringsbransjen.
Når vi kommer heim, skal vi ha overskudd til å oppdra barn, kjøre de til og fra div. aktiviteter, hjelpe til med lekser ( for de har ikke lært en dritt på skola, fordi lærerne har det SÅ travelt, og klassene er SÅ store, og..og..), trene bikkja, trene seg sjøl, ta vare på samlivet...Og sånn går nu dagan. Puhhh...
Vi bør tenke oss vel om når vi syter og klager som verst. Vi bør ta tak i egen situasjon, og gjøre noe med det. Jeg er gift med en lærer i barneskola, til alt overmål en spesialpedagog. Hun jobber steike mye med skolearbeid. Ikke et år er likt, så der er det ikke mye snakk om å snu bunken for hvert år og begynne på nytt...Hun er også veldig flink med å støtte og undervise våre egne barn, hjelpe til med lekser og sånt. Jeg veit at mange lærere har det beintøft - men dere er ikke aleine om å ha tøffe hverdager. Tro meg!!
Når jeg synes at jeg har det som verst, tenker jeg at det er da noen som har det verre. Noen har ikke arbeid. Noen har ikke helse til å arbeide. Ta 5 minutter og tenk gjennom følgende: Hva om jobben min er borte fra 01.01.? Hva om jeg får et drypp og ikke er arbeidsfør i morgen? Hvor står jeg, familien og barna da? Det er alvorlige greier...
Vi kan jo starte en tråd om hvem som har den jævligste jobben....
Vi har oppdratt fire barn her i huset. Jeg er veldig enig med vedkommende som sa at man skulle se på barna som små speil...
: mvh. VaW
Til de "arme" ridderne...nei, lærerne, var det: Er dere sjølpinere,heile gjengen?? Mitt inntrykk er at dere går hver bidige dag til en jobb dere ikke trives i, til sjefer / ledere som er bortimot heilt gale og iallefall fullstendig udugelige, til onger av umulige,uvitende, stokk dumme foreldre. Dere har ikke arbeidsforhold, ikke eget kontor til for- og etterarbeid. Dere har ikke ferier, bare kompensasjon for meir- og / eller overtidsarbeid, og på toppen av alt, får dere ikke 6 - 700.000 i året i lønn. At dere gidder. Det er for meg fullstendig ubegripelig!! Kom ut blandt oss konkurranseutsatte, hvor man etter 20 -30 års pliktoppfyllende arbeid, risikerer å få beskjed om at man er overflødig - og hvor jækla mange har opplevd, og opplever, nettopp det. Hvor man får presentert et budsjett som skal oppnås, koste hva det koste vil...og når du har nådd det, blir det økt med 20% neste år. Kom ut til ei fastlønn på brutto 350K pr. år og det du har behov for utover det, er bonusbasert...hvor ordet overtid ikke eksisterer. Hvor man står til rådighet 24 timer i døgnet, og ikke et jækla år har tatt ut 5 ukers sammenhengende ferie - fordi man har et budsjett som skal nås...og vel så det, ellers blir det ikke bonus. Kom og bli med på 120 reisedøgn i året, hvorav 60 -70 overnattinger på hotell og sånn ca. 20.000 kjørte km i bil. Kom og bli med på ukentlige rapporterings- , salgsplanleggings-, kundeoppfølgingsmøter....Kom ut og bli målt på alt, fra måten du tar telefonen til kundetilfredshet, portefølgetrygghet, oppnådde resultater og tidsbruk pr. ekspedert kunde...Sånn har vi det i finans- og forsikringsbransjen.
Når vi kommer heim, skal vi ha overskudd til å oppdra barn, kjøre de til og fra div. aktiviteter, hjelpe til med lekser ( for de har ikke lært en dritt på skola, fordi lærerne har det SÅ travelt, og klassene er SÅ store, og..og..), trene bikkja, trene seg sjøl, ta vare på samlivet...Og sånn går nu dagan. Puhhh...
Vi bør tenke oss vel om når vi syter og klager som verst. Vi bør ta tak i egen situasjon, og gjøre noe med det. Jeg er gift med en lærer i barneskola, til alt overmål en spesialpedagog. Hun jobber steike mye med skolearbeid. Ikke et år er likt, så der er det ikke mye snakk om å snu bunken for hvert år og begynne på nytt...Hun er også veldig flink med å støtte og undervise våre egne barn, hjelpe til med lekser og sånt. Jeg veit at mange lærere har det beintøft - men dere er ikke aleine om å ha tøffe hverdager. Tro meg!!
Når jeg synes at jeg har det som verst, tenker jeg at det er da noen som har det verre. Noen har ikke arbeid. Noen har ikke helse til å arbeide. Ta 5 minutter og tenk gjennom følgende: Hva om jobben min er borte fra 01.01.? Hva om jeg får et drypp og ikke er arbeidsfør i morgen? Hvor står jeg, familien og barna da? Det er alvorlige greier...
Vi kan jo starte en tråd om hvem som har den jævligste jobben....
Vi har oppdratt fire barn her i huset. Jeg er veldig enig med vedkommende som sa at man skulle se på barna som små speil...
:
mvh. VaW
Yepp, jeg har hund...men er ikke enig i påstanden fra foredragsholderen din. Prinsippene er veldig forenkla sagt, de samme. Resten av innlegget ditt, er jeg heilt enig i. Men lett er det ikke!Low-Q skrev:Er det noen her som har hund? Jeg var på et seminar for en del år siden, og i en bisetning fortalte foredragsholderen en liten ting om det å dressere hunder. Mange voksne er faktisk mer opptatt av viktigheten i å dressere hunden enn å oppdra barna riktig. Hadde barne blitt oppdratt som hunder, mente han vi ville fått perfekte barn
Det handler bl.a om:
-Rutiner
-Tilstedeværelse
-Tydelige grenser
-Ikke gi etter for å unngå bråk.
-Nærhet
-Uforbeholden kjærlighet
-Gi barna ansvar
-Fokusere på det barnet er flink til
-Overse trass og ulydighet (Hvis du har overskudd; Barnet trenger kos og nærhet i sånne stunder)
-Belønne god oppførsel med ros
-Gi mange ganger flere positive tilbakemeldinger enn korrigerende tilbakemeldinger. (Barn gjør feil rett som det er - ikke det samme som ulydighet)
-Gi korrigerende tilbakemeldinger mot det barnet gjør - ikke mot barnet.
-Avslutt dagen på en hyggelig måte (Ja, jeg vet det. Det kan være et helvete å få barna i seng)
-Vær et forbilde. Barn gjør det du gjør, og ikke hva du sier.
-Lek og le med barnet. Men ikke le AV barnet.
På alle punkter bommer vi alle rett som det er.
Det som hjelper mest for å greie å oppdra barn, er OVERSKUDD og TID. I en travel hverdag på jobb, karriere-jag, sene kvelder, og lite søvn er snarveien til lite overskudd og tid med barna. Prøv å la vær å se på Grace Anatomi, Hotel Cesar, Discovery, Disney Channel langt utover kvelden når du EGENTLIG hadde trengt søvn. Tro meg - du går ikke glipp av noe viktig på TV. Og det gjør heller ikke barna.
Tips: Mindre TV og mer samvær generellt - også foreldrene imellom
Edit: Og her sitter jeg foran PC'en mens minstemann ser på TV...ikke et eksempel til etterfølgelse :-[
Vidar
;D mvh. VaW
Da har freden og roen senket seg, og fra husalteret klinger det liflige toner.... ;D
Har lest gjennom hele tråden så langt, og det er helt klart at det finnes mange kloke synspunkter!
Dog var tråden ment å skulle være en debatt rundt barneoppdragelse, ikke om lærernes arbeid og arbeidsforhold, lønn, ferier mm.....
Det jeg tenkte å fokusere på, er en økende mangel på god gammeldags folkeskikk blant barn, og den dertil hørende og lite ønskelige oppførselen som i liten grad er utviklet og lært på skolen! Dvs at det er en oppførsel foreldre må ta hoveddelen av æren/skylden for!
Og det merkelige er: Jeg hadde med 99,9% sannsynlighet ment akkurat det jeg gjør, selv om jeg ikke var lærer!!! Noe å tenke på?
Og til hylekoret som synger om inkompetente lærere; Ja, de finnes, som det vil gjøre i enhver yrkesgruppe! Men det var faktisk ikke det jeg ønsket å kjøre debatt rundt. Men skal vi ta `an helt ut, kan vi spørre på følgende måte: Dersom en inkompetent lærer bør sparkes, bør da inkompetente foreldre miste sine jobber som oppdragere??
Som sagt, mange fornuftige innlegg i tråden så langt. Men også noen som roper veldig høyt om ting som ikke har allverden med problemstillingen å gjøre....
Low-Q og Honkey har skrevet ned meget gode innlegg om hva som er viktig og hva som kan skje.
For min del handler det langt på vei om å være tydelig, både som lærer og far, om å kunne la mine elever og barn få muligheten til å gjøre de riktige, kloke valgene, ut fra gitte, kjente konsekvenser. Det er nemlig utrolig hva en kan få barn til å gjøre, bare en er pittelitte granne smart! Gir du et barn 2 valgmuligheter med tilhørende konsekvenser, vil barnet i 9 av 10 tilfeller velge det som gagner barnet selv (og som vi, selvsagt uten å måtte si det, ønsker..........)
Videre handler det om å være tilstede i alt en gjør. Det handler også om å være en trygg havn for barna, og det handler om å opparbeide seg en "status" som kvalifiserer til respekt og "sjefsrollen".
mvh
Proffen
Har lest gjennom hele tråden så langt, og det er helt klart at det finnes mange kloke synspunkter!
Dog var tråden ment å skulle være en debatt rundt barneoppdragelse, ikke om lærernes arbeid og arbeidsforhold, lønn, ferier mm.....
Det jeg tenkte å fokusere på, er en økende mangel på god gammeldags folkeskikk blant barn, og den dertil hørende og lite ønskelige oppførselen som i liten grad er utviklet og lært på skolen! Dvs at det er en oppførsel foreldre må ta hoveddelen av æren/skylden for!
Og det merkelige er: Jeg hadde med 99,9% sannsynlighet ment akkurat det jeg gjør, selv om jeg ikke var lærer!!! Noe å tenke på?
Og til hylekoret som synger om inkompetente lærere; Ja, de finnes, som det vil gjøre i enhver yrkesgruppe! Men det var faktisk ikke det jeg ønsket å kjøre debatt rundt. Men skal vi ta `an helt ut, kan vi spørre på følgende måte: Dersom en inkompetent lærer bør sparkes, bør da inkompetente foreldre miste sine jobber som oppdragere??
Som sagt, mange fornuftige innlegg i tråden så langt. Men også noen som roper veldig høyt om ting som ikke har allverden med problemstillingen å gjøre....
Low-Q og Honkey har skrevet ned meget gode innlegg om hva som er viktig og hva som kan skje.
For min del handler det langt på vei om å være tydelig, både som lærer og far, om å kunne la mine elever og barn få muligheten til å gjøre de riktige, kloke valgene, ut fra gitte, kjente konsekvenser. Det er nemlig utrolig hva en kan få barn til å gjøre, bare en er pittelitte granne smart! Gir du et barn 2 valgmuligheter med tilhørende konsekvenser, vil barnet i 9 av 10 tilfeller velge det som gagner barnet selv (og som vi, selvsagt uten å måtte si det, ønsker..........)
Videre handler det om å være tilstede i alt en gjør. Det handler også om å være en trygg havn for barna, og det handler om å opparbeide seg en "status" som kvalifiserer til respekt og "sjefsrollen".
mvh
Proffen
Dessverre står ikke innsatsen ved unnfangelsen i forholdet til oppdragelsesansvaret. Masse inkompetente og selvopptatte foreldre rundt omkring. Illusjonen av at staten skal orde opp i all ting forsterker foreldrenes ansvarsfraskrivelse. Lærerne sitter igjen med regningen og en haug uoppdragne drittunger, hvis foreldre truer med søksmål der de selv svikter. Heia Norge!
Honnør til sliterne i barnehager og skoleverket.
Takknemlig hilsen
Trebarns far.
Honnør til sliterne i barnehager og skoleverket.
Takknemlig hilsen
Trebarns far.
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.018
- Antall liker
- 746
Siden du (altså proffen) sikkert regner meg til "hylekoret", vil jeg presisere at jeg ikke i noe innlegg har sagt noe stygt om lærernes faglige innsats. Min erfaring er at det store flertall er oppegående individer. Min kritikk ligger på et annet plan.........
Uansett, folkeskikken er nesten borte og det er absolutt foreldrenes ansvar. Hvem som har skylden for at det ble slik kan man jo fundere over men jeg har en teori. I gode? gamle dager ble folkeskikken bokstavelig talt banket inn i ungene. Det fungerte utmerket i den forstand at det var noe enhver mor og far kunne klare, eneste kvalifikasjon var å være fysisk større enn sine egne unger(ganske vanlig).
Utover i 70-årene ble ikke denne metoden akseptert lenger og foreldrene måtte over til den psykologiske måten å oppdra ungene på. Enhver med den minste erfaring med unger vet hvilke slu, manipulerende vesener de er, og oppdragelsen ble nå mye vanskeligere. På toppen kom alt pisspreiket om at barna var selvstendige individer som måtte få utvikle seg på sine egne premisser (Raundalen&Co). Foreldrene skal jo også "realisere" seg selv, noe som medfører at ungene går mer på selvstyr eventuellt får mer input fra Tv etc.
Dette, sammen med en generell minkende respekt for autoriteter har frambrakt de småmonstrene du sliter med til daglig, mener nu jeg.
Forøvrig, god natt.
Uansett, folkeskikken er nesten borte og det er absolutt foreldrenes ansvar. Hvem som har skylden for at det ble slik kan man jo fundere over men jeg har en teori. I gode? gamle dager ble folkeskikken bokstavelig talt banket inn i ungene. Det fungerte utmerket i den forstand at det var noe enhver mor og far kunne klare, eneste kvalifikasjon var å være fysisk større enn sine egne unger(ganske vanlig).
Utover i 70-årene ble ikke denne metoden akseptert lenger og foreldrene måtte over til den psykologiske måten å oppdra ungene på. Enhver med den minste erfaring med unger vet hvilke slu, manipulerende vesener de er, og oppdragelsen ble nå mye vanskeligere. På toppen kom alt pisspreiket om at barna var selvstendige individer som måtte få utvikle seg på sine egne premisser (Raundalen&Co). Foreldrene skal jo også "realisere" seg selv, noe som medfører at ungene går mer på selvstyr eventuellt får mer input fra Tv etc.
Dette, sammen med en generell minkende respekt for autoriteter har frambrakt de småmonstrene du sliter med til daglig, mener nu jeg.
Forøvrig, god natt.
Veldig bra formulert, Pedal. Jeg er langt på vei enig, men det du uttrykker, er ei grov forenkling. Jeg har aldri som forelder vært inne på tanken om ansvarsfraskrivelse for oppdragelsen av våre barn, la nå det være sagt. Og uten å skulle bli mistenkeliggjort for å forsøke å skyve deler av det ansvaret over på samfunn, politikere, lærere eller hvem det nå måtte være, så er det min påstand at det norske skoleverket har vært offer for tildels mange storskalaforsøk de siste 20 - 30 årene. Som forelder og som mangeårig medlem i foreldreutvalg på vår lokale skole, har jeg ved flere anledninger stilt spørsmål om skole- og utdanningspolitikken er på rett vei. Er dagens opplegg med full integrering, med "klasser" på rundt 30 elever, med så mangelfulle ressurser at elever med behov for støtteundervisning aldri kommer i betraktning uten en ADHD eller ADD-diagnose - riktig retning? Eller finnes det andre muligheter? Er det foreldrenes, lærernes, kommunenens eller politikernes ansvar å tilrettelegge for at dine, mine og våre barn skal få mulighet til å tilegne seg kunnskap?pedal skrev:
Vi som foreldre har et stort ansvar i å oppdra våre barn. Lærerne har også et stort ansvar i å påse at hver enkelt elev får muligheter for god, tilrettelagt læring - på skola. Som ansatte i skola, har også lærerne et ansvar for tryggheten til våre barn den tida de opholder seg på skola. Får vi det til, har vi kommet et langt skritt videre.
mvh. VaW
C
Cyber
Gjest
Jeg er enig med trådstarter at tråden har gått litt av sporet, og jeg har vært med å bidra til det, beklager.
En blir bare litt irritert av enkeltes uvitenhet når man selv er oppi det hele. Og jada, lærere syter og klager og alt er galt og vi aner ikke hvordan dere andre har det.
Jeg VET at uansett hva man tar seg til av arbeid i dag så innebærer det mye slit og stress, MEN: Jeg har også jobbet i flere yrker enn det jeg gjør nå og arbeidsmengde, effektivitet, ansvar og krav til kompentanse (kanskje ikke formelle krav, men krav fra de rundt deg og samfunnet generelt) vet jeg ikke om så veldig mange andre har - for tar man jobben som underviser alvorlig så har man ganske stor påvirkningskraft inn i manges liv som en må ta inn over seg.
Men nok om dette, tilbake til temaet.
En blir bare litt irritert av enkeltes uvitenhet når man selv er oppi det hele. Og jada, lærere syter og klager og alt er galt og vi aner ikke hvordan dere andre har det.
Jeg VET at uansett hva man tar seg til av arbeid i dag så innebærer det mye slit og stress, MEN: Jeg har også jobbet i flere yrker enn det jeg gjør nå og arbeidsmengde, effektivitet, ansvar og krav til kompentanse (kanskje ikke formelle krav, men krav fra de rundt deg og samfunnet generelt) vet jeg ikke om så veldig mange andre har - for tar man jobben som underviser alvorlig så har man ganske stor påvirkningskraft inn i manges liv som en må ta inn over seg.
Men nok om dette, tilbake til temaet.
Mange kloke ord, Wilhelm...
Og ja, skal vi først ha en debatt rundt kursen norsk skole følger/bør følge, får vi en annen interessant diskusjon!
Men jeg føler at den blir litt på siden av tema her.... Eller mener du at hovedansvaret for den til dels mislykkede oppdragelsen av barn tilfaller skoleverket?? Eller har du mistet fokuset for et øyeblikk, og penset over fra oppdragelse og oppførsel generelt, til læringsmiljø og innlæring av kunnskaper i skolen?
Kan være med på at noen lærere og noen skoler ikke akkurat bidrar til å gjøre ting bedre, men bidraget er likevel klart mindre enn foreldrebidraget!
@Gubra: Nei, du var faktisk ikke innregnet i hylekoret mitt.......... ;D
Og du skriver jo ned fornuftige tanker. MEN; det finnes en mellomting mellom det å banke vett inn i unger, og Raundalen og andres "fri flyt"-tilnærming..............
Jeg vokste selv opp på 70-tallet, og selv om jeg kanskje hadde normalt strenge foreldre, var det aldri snakk om å få vettet banket inn... Og jeg synes jo at det tross alt finnes verdier, holdninger og kompetanse fra "gamle dager" som absolutt er verdt å ta vare på og bruke videre.
Det handler jo bare om å være litt kritisk. Ta vare på det gamle som var og er bra, kast det som ikke var så bra på bålet. Tror den tankegangen er minst like god å ha både som lærer, i undervisningssammenheng, som den er for foreldre!
ETT stort problem i dagens samfunn er egosentreringen. Den er vel i utgangspunktet initiert av voksne mennesker, men gud hjelpe meg så fort barn lærer og tar etter..........og det er her jeg tror foreldre kan gjøre så uendelig mye mer og bedre enn for mange gjør i dag. Men da handler det om å være tydelig, om å ta barn på alvor, om å sette grenser, om å la det være sammenheng mellom handlinger og konsekvenser osv osv osv....
Så kan folk skrike så høyt de vil om "nødvendigheten" av å få realisert seg selv, for i sin tur oppleve at de som blir skadelidende, er barna. Nesten så jeg siterer Valla............. ;D
mvh
Proffen
Og ja, skal vi først ha en debatt rundt kursen norsk skole følger/bør følge, får vi en annen interessant diskusjon!
Men jeg føler at den blir litt på siden av tema her.... Eller mener du at hovedansvaret for den til dels mislykkede oppdragelsen av barn tilfaller skoleverket??
Eller har du mistet fokuset for et øyeblikk, og penset over fra oppdragelse og oppførsel generelt, til læringsmiljø og innlæring av kunnskaper i skolen?Kan være med på at noen lærere og noen skoler ikke akkurat bidrar til å gjøre ting bedre, men bidraget er likevel klart mindre enn foreldrebidraget!
@Gubra: Nei, du var faktisk ikke innregnet i hylekoret mitt.......... ;D
Og du skriver jo ned fornuftige tanker. MEN; det finnes en mellomting mellom det å banke vett inn i unger, og Raundalen og andres "fri flyt"-tilnærming..............
Jeg vokste selv opp på 70-tallet, og selv om jeg kanskje hadde normalt strenge foreldre, var det aldri snakk om å få vettet banket inn... Og jeg synes jo at det tross alt finnes verdier, holdninger og kompetanse fra "gamle dager" som absolutt er verdt å ta vare på og bruke videre.
Det handler jo bare om å være litt kritisk. Ta vare på det gamle som var og er bra, kast det som ikke var så bra på bålet. Tror den tankegangen er minst like god å ha både som lærer, i undervisningssammenheng, som den er for foreldre!
ETT stort problem i dagens samfunn er egosentreringen. Den er vel i utgangspunktet initiert av voksne mennesker, men gud hjelpe meg så fort barn lærer og tar etter..........og det er her jeg tror foreldre kan gjøre så uendelig mye mer og bedre enn for mange gjør i dag. Men da handler det om å være tydelig, om å ta barn på alvor, om å sette grenser, om å la det være sammenheng mellom handlinger og konsekvenser osv osv osv....
Så kan folk skrike så høyt de vil om "nødvendigheten" av å få realisert seg selv, for i sin tur oppleve at de som blir skadelidende, er barna. Nesten så jeg siterer Valla............. ;D
mvh
Proffen
Det er sjølvsagt mange grader av kvalitet både på foreldre, elevar og lærarar, men mykje av dette har vi alltid hatt. Det som har endra seg, er graden av dropout-elevar i vidaregåande (faktisk over 30%, det har vi aldri hatt før), konfliktnivået (mobbinga har alltid vore der, men frekvens og grad har ikkje vore dokumentert før i dei seinare åra, og då har det vore svært urovekkjande). Endeleg har vi det faglege nivået, slik det vert målt av dei nye testane (som gjer at pedagogar, foreldre og skuleeigarar fokuserer på å skape elevar som gjer det godt på testar, der ein tidlegare hadde fokus på å gjere dei til gagns menneske. Ingen direkte motsetnad, men endring av fokus har endra prioriteringane).
Eg trur det er mange faktorar som har endra seg, slik at kvaliteten på skulane ikkje lenger er den same. Nokre fakta det er verd å merke seg:
- talet på skular er redusert med ca 20% sidan det nye kommunale inntektssystemet vart innført i 1986. dette har igjen ført til fleire elevar med lang skuleveg der det nyttast buss i staden for sykkel/føter. Gjennomsnittleg norsk skulestorleik har såleis også gått frå 56 elevar i 1986 til vesentleg meir i dag, og den "mentale avstanden" til skulen har også auka i pakt med dette. Foreldreengasjementet rundt små skular har oftast vore større enn der det mange store skular melder om.
- Det totale timetalet elevane har i skulen har auka ganske radikalt. I mi tid gjekk vi 15 timar i veka dei to fyrste åra. No startar dei med 20 (om det ikkje er meir - har ikkje undervist i 1.kl på nokre år) timar eitt år før, og aukar vel i pakt med statsrådkritikk og denslags....(kvar gong noko er påpeika av problem i skulen, har ein "løyst" problemet med å auke talet på timar i dei "sentrale" faga norsk, matematikk og engelsk, noko som har gjort skulen svært teoretisk, og lite i pakt med dei ca 50 - 80 % - her stridast dei lærde - av elevane som ikkje er tente med teoretisk tilnærming av lærestoffet.
Dei aller fleste elevar i dag fylgjer eit 13 - årig skulelaup, i motsetnad til 9 år som var vanleg tidlegare (og endåtil 7 år). Når ungdomen var konfirmert, fekk dei frakk og hatt og ein koffert, og det var forventa at dei skulle greie å brødfø seg sjølv. I dag bur mange heime til dei er godt over 30.. ..og ein stor del har ikkje arbeit.
Eit siste moment verd å ta med, er at vi no inkluderer fleire elevar med speseielle behov enn nokonsinne. Tidlegare hadde vi ymse slags "spesialskular", medan vi i dag har kompetansesenter og BUP, som ikkje i liten grad driv undervisning, men rådegjeving. (Eg er til dels forbausa over manglande kompetanse frå slike instansar på kva undervisning faktisk er. Dei møter "problem"-elevane ein og ein, medan vi lærarane møter elevane som ein av flokken, som kan variere opp til 30 elevar. Då er rammevilkåra annanleis, kan eg melde...
Samstundes er det svært vanskeleg å gjere ei klar vudering av ressursbruk før og no, då endringane er så omfattande at det ikkje kan avspegle kvaliteten av undervisninga. Om ein ser på kr pr elev, har vi aldri brukt meir enn no, men det kan absolutt diskuterast i kva grad pengane vert brukte på rett måte....
Eg trur det er mange faktorar som har endra seg, slik at kvaliteten på skulane ikkje lenger er den same. Nokre fakta det er verd å merke seg:
- talet på skular er redusert med ca 20% sidan det nye kommunale inntektssystemet vart innført i 1986. dette har igjen ført til fleire elevar med lang skuleveg der det nyttast buss i staden for sykkel/føter. Gjennomsnittleg norsk skulestorleik har såleis også gått frå 56 elevar i 1986 til vesentleg meir i dag, og den "mentale avstanden" til skulen har også auka i pakt med dette. Foreldreengasjementet rundt små skular har oftast vore større enn der det mange store skular melder om.
- Det totale timetalet elevane har i skulen har auka ganske radikalt. I mi tid gjekk vi 15 timar i veka dei to fyrste åra. No startar dei med 20 (om det ikkje er meir - har ikkje undervist i 1.kl på nokre år) timar eitt år før, og aukar vel i pakt med statsrådkritikk og denslags....(kvar gong noko er påpeika av problem i skulen, har ein "løyst" problemet med å auke talet på timar i dei "sentrale" faga norsk, matematikk og engelsk, noko som har gjort skulen svært teoretisk, og lite i pakt med dei ca 50 - 80 % - her stridast dei lærde - av elevane som ikkje er tente med teoretisk tilnærming av lærestoffet.
Dei aller fleste elevar i dag fylgjer eit 13 - årig skulelaup, i motsetnad til 9 år som var vanleg tidlegare (og endåtil 7 år). Når ungdomen var konfirmert, fekk dei frakk og hatt og ein koffert, og det var forventa at dei skulle greie å brødfø seg sjølv. I dag bur mange heime til dei er godt over 30.. ..og ein stor del har ikkje arbeit.
Eit siste moment verd å ta med, er at vi no inkluderer fleire elevar med speseielle behov enn nokonsinne. Tidlegare hadde vi ymse slags "spesialskular", medan vi i dag har kompetansesenter og BUP, som ikkje i liten grad driv undervisning, men rådegjeving. (Eg er til dels forbausa over manglande kompetanse frå slike instansar på kva undervisning faktisk er. Dei møter "problem"-elevane ein og ein, medan vi lærarane møter elevane som ein av flokken, som kan variere opp til 30 elevar. Då er rammevilkåra annanleis, kan eg melde...
Samstundes er det svært vanskeleg å gjere ei klar vudering av ressursbruk før og no, då endringane er så omfattande at det ikkje kan avspegle kvaliteten av undervisninga. Om ein ser på kr pr elev, har vi aldri brukt meir enn no, men det kan absolutt diskuterast i kva grad pengane vert brukte på rett måte....
Skal ein levere raske svar på problemet med folkeskikk, vil eg komme med fire tiltak som eg er sikker på vil hjelpe:
1. Aldersgrense på mobiltelefon til 16 år
2. Aldersgrense på internett til 18 år
3. Streng regulering og kontroll av organiserte fritidsaktivitetar.
4. Felles foreldresamkome i uformell form (gjerne med foreldrerelaterte temakveldar innimellom) minst ein gong i månaden.
1. Aldersgrense på mobiltelefon til 16 år
2. Aldersgrense på internett til 18 år
3. Streng regulering og kontroll av organiserte fritidsaktivitetar.
4. Felles foreldresamkome i uformell form (gjerne med foreldrerelaterte temakveldar innimellom) minst ein gong i månaden.
Kloke ord, Audiophile-Arve. I særdelesheit i ditt første innlegg av disse to. Det siste er jeg nå ikke heilt enig i, men internettbruken må overvåkes og styres av oss foreldre. Jeg har sjøl tvillinger som nå er 19. Begge "mista" et år av videregående på grunn av World of Warcraft og anna på internett. De har heldigvis tatt ansvar nå, men jeg kan love at det har vært noen runder. WoW er sterkt vanedannende, og visstnok oppbygd sånn at det presser spillerne til å delta meir og meir og meir....Jeg var sjøl sterkt kritisk til innføring av obligatorisk pc-bruk i videregående skol, fordi: a) et fåtall lærere var i stand til å drive pc-basert undervisning, b) det eksisrerte ingen kontroll på hva elevene dreiv på med - mange satt og spilla bl.a. WoW i timene.
Når det gjelder barneoppdragelse og ammenligningen som en gjorde med det å oppdra hunder, så har jeg bedrevet en del kursing innen hund og hundehold. Bl.a. hvalpekurs, dressurkurs, bruks- og lavinehundopplæring. Det slår meg at det er et stadig økende antall mennesker som deltar på hvalpe- og dressurkurs, hestedressering og -håndtering, men jeg har enda til dags dato ikke sett et einaste kurs i barneoppdragelse....Her må det ligge en gullgruve for foreldre med pedagogisk bakgrunn, barnepsykologer, barnevernspedagoger og sosionomer.
Skal vi lage et "Raadhuset for foreldre"??
Forøvrig synes jeg det er kommet frem mye bra, mye til ettertanke og mangt man kan og bør ta tak i gjennom denne tråden. Det er heilt tydelig et stort behov for å få drøfta temaer som generell barneoppdragelse, og dagens situasjon i skolene. Barna våre er det dyrebareste vi har her i livet. Og desverre prioriterer ingen deler av samfunnet barna godt nok - heller ikke vi foreldre. Det er nesten for jævlig å ta innover seg...
mvh. VaW
Når det gjelder barneoppdragelse og ammenligningen som en gjorde med det å oppdra hunder, så har jeg bedrevet en del kursing innen hund og hundehold. Bl.a. hvalpekurs, dressurkurs, bruks- og lavinehundopplæring. Det slår meg at det er et stadig økende antall mennesker som deltar på hvalpe- og dressurkurs, hestedressering og -håndtering, men jeg har enda til dags dato ikke sett et einaste kurs i barneoppdragelse....Her må det ligge en gullgruve for foreldre med pedagogisk bakgrunn, barnepsykologer, barnevernspedagoger og sosionomer.
Skal vi lage et "Raadhuset for foreldre"??
Forøvrig synes jeg det er kommet frem mye bra, mye til ettertanke og mangt man kan og bør ta tak i gjennom denne tråden. Det er heilt tydelig et stort behov for å få drøfta temaer som generell barneoppdragelse, og dagens situasjon i skolene. Barna våre er det dyrebareste vi har her i livet. Og desverre prioriterer ingen deler av samfunnet barna godt nok - heller ikke vi foreldre. Det er nesten for jævlig å ta innover seg...
mvh. VaW
- Ble medlem
- 30.11.2005
- Innlegg
- 2.103
- Antall liker
- 0
Syns det har kommet klart fram hva som er problemet med dagens barneoppdragelse.
Noen mener at den starter når barna begynner på skolen, og det er lærerne som skal være ansvarlig for den! ;D
Noen mener at den starter når barna begynner på skolen, og det er lærerne som skal være ansvarlig for den! ;D
1. ja, og det er veldig lett å tenke at når ungane er i ro inne på rommet sitt, er alt i orden. Ein ting er spelinga som er ein tidstjuv. Verre er Nettby og tilsvarande, som i tillegg er mobbereiskap de luxe. Ikkje at det ikkje har postivie sider, men det er frykteleg viktig at ungane ikkje styrar med dette åleine. Problemet har alt for liten plass i media, men sjølvsagt, media har ingen interesse av at ein er for kritisk til dette. Mykje reklameinntekter, vil eg tru, og dei må finne alternative inntektskjelder ettersom av papirutgåvene er på helll.VilhelmW skrev:
2. Eg skal love deg at de ikkje er åleine...
3.Du har vore heldig, når alt kjem til alt, vil eg seie.
4. WOW er veldig kjekt og fasinerande, og det set store krav til samarbeid, og til liks med anna sterkt vanedannande, er det helst endå meir moro enn det verkelege livet. Der ligg problemet.
5. Vi brukar data heilt ned i småskulen no. Det er fantastiske reiskap, og for fleirtalet av elevar er det verkeleg til nytte. Men vi treng kontroll. Lærarkompetansen på sjølve datatbruken er grei nok vil eg seie (basert på eiga kommune og dei eg kjenner ut over dette). "Pedagogiske plattformer" som av typen Fronter (det som brukast i skuleverket i Sogn og Fjordane frå grunn- til høgskule med få unntak) er veldig fornuftig. Men korleis skal ein gardere seg mot at ungane ikkje "stikk av" på nettet?
Her omkring er det ikkje uvanleg at lærar/inspektør sit bak elevane på tentamen, slik at ein har oppsyn med om dei spelar spel i staden for å svare på oppgåvene....
6. Vil vere svært velkome. Eg trur faktisk mange foreldre vil vere interesserte i nettopp slikt.
7. Du har veldig rett. Eg trur det er avgjerande fro framtida at vi grip fatt i dette no.
- Ble medlem
- 28.05.2009
- Innlegg
- 2.036
- Antall liker
- 160
Her treffer du svært godt Honkey!!Honkey-Chateau skrev:
Hvor er alle disse ufyselige djevelungene egentlig? Gjennom årene har man jo truffet og blitt kjent med en hel skokk barn i alle aldere og dem jeg kjenner er uten unntak storartede små vesener. Forklaringen kan uansett ikke være at jeg er positiv mot verden og lys til sinns, ikke faen!
Nei, man kjenner jo noen lærere etterhvert også, og de er i hovedsak også i den rette enden av skalaen. Nå har man jo fått en del uavhengige skildringer av stort omfang av begredelig oppdragelsesnivå, og jeg mistror ingen av disse, men jeg synes bare det er forunderlig at barna jeg treffer er så gjennomgående trivelige. Kanskje forklaringen er at jeg kun omgås utmerkede mennesker?Anonym skrev:
Hei Totte....
Kan det ha noen sammenheng med hvordan en opplever barn, ut fra hvilken setting en møter dem i...?
Jeg vil nødig beskrive barn som "djevelunger", det synes jeg blir for negativt og stigmatiserende.
DERIMOT møter og overhører/opplever jeg stadig oftere, både i jobbsammenheng og som "sivilist", unger som på meg virker å være udiskutabelt bortskjemte, egoistiske, høyrøstede, uinteressert og ikke i stand til å lytte det minste grann, frekke i munnen og med en lite ydmyk væremåte, lite flinke til å respektere beskjeder de får osv...
Det er disse siste punktene JEG reagerer på, og som jeg så gjerne skulle sett annerledes/bedre!
For å sette det på spissen (et lite eksempel jeg har overhørt, men ikke selv vært deltakende i):
Hva er det som, omtrent helt ut av det blå, får en unge på 12 til å be en voksen om å holde kjeft, og hvorfor i himmelens navn kan den voksne unnlate å reagere på slik atferd???
...hva ville DU sagt/gjort i en slik situasjon?
mvh
Proffen
Kan det ha noen sammenheng med hvordan en opplever barn, ut fra hvilken setting en møter dem i...?
Jeg vil nødig beskrive barn som "djevelunger", det synes jeg blir for negativt og stigmatiserende.
DERIMOT møter og overhører/opplever jeg stadig oftere, både i jobbsammenheng og som "sivilist", unger som på meg virker å være udiskutabelt bortskjemte, egoistiske, høyrøstede, uinteressert og ikke i stand til å lytte det minste grann, frekke i munnen og med en lite ydmyk væremåte, lite flinke til å respektere beskjeder de får osv...
Det er disse siste punktene JEG reagerer på, og som jeg så gjerne skulle sett annerledes/bedre!
For å sette det på spissen (et lite eksempel jeg har overhørt, men ikke selv vært deltakende i):
Hva er det som, omtrent helt ut av det blå, får en unge på 12 til å be en voksen om å holde kjeft, og hvorfor i himmelens navn kan den voksne unnlate å reagere på slik atferd???
...hva ville DU sagt/gjort i en slik situasjon?
mvh
Proffen
Jeg kan ikke huske å ha opplevd barn jeg kjenner som særlig utrivelige, men det hender jo man observerer noen i butikken fra tid til annen og da tenker jeg "omplassering".Proffen skrev:
Når det gjelder det å be noen om å holde kjeft så synes jeg det er en uskikk uansett alder, med mindre noen gnåler og gnåler om en bagatell eller noe de ikke har noe med, og i slike tilfeller kan det jo forsvares at et barn ber en geriatriker å dra til Helvete.
Heldigvis er det slik at man ikke å trenger omgås utrivelige typer i noen alder, og dersom jeg hadde noen på besøk med en tolvåring som ba meg holde kjeft uten at foreldrene reagerte så hadde jeg vel sagt at neste gang kunne de sette poden på kennel før de kom.
;Dtotte skrev:
Vel, som sagt, settingen kan ha sitt å si.
Men er det ikke mer og mer slik idag, sammenliknet med tidligere, at stadig flere vil ha det de ikke kan få, og de det kan få, det vil de ikke ha? Og at måten dette kommuniseres fra barns side tråkker over stadig flere grenser for hva som kan regnes for akseptabel væremåte og språkbruk?
mvh
Proffen
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.018
- Antall liker
- 746
Du trenger ikke gå langt for å finne dette.......Proffen skrev:
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=41197.0