Bedre enn virkeligheten.......

[Roysen]

Jeg tenkte jeg skulle lufte noen tanker om High-End som jeg ikke har lest om så mange andre steder.

De fleste av oss startet interessen til denne hobbien med et anlegg i grenseland til det som nå kalles High-End. Dette anlegget gjenga en lyd som ga oss ståpels og alle de andre allegoriene Mr. Vadseth klarer å klemme ut av seg. Opplevelsen var som et "rush" på linje med å hoppe i fallskjerm eller som å "ruse seg på sterkere stoffer" (ikke det at jeg har forsøkt noen av delene).

Etter hvert som vi ble vant til lyden i anlegget ga det oss ikke den samme "rusen" lenger og oppgraderingsspøkelset banket på døren.

Vi har alle gått gjennom mange oppgraderinger gjennom årene og de fleste har gitt marginale forbedringer i anlegget, men sjelden oppnår vi den samme "rusen" som den første tiden med det første anlegget.

Enkelte unntak kan selvfølgelig ha gitt skikkelig hakeslipp (som Vadseth & Co testet digital kombonen fra TEAC Esoteric).

Kan det imdilertid være slik at disse hakeslilpp-episodene kommer av at lyden er så "forskjellig" fra hva vi er vant til og at farging og imponatoreffekter i kontruksjonen skaper et behagelig lydbilde som vi oppfatter som "bedre enn virkeligheten"?

Kan det være slik at når vi har blitt vant til lyden over en tidsperiode, avslører vi fargingen og oppfatter at det faktisk ikke var så bra likevel?

Vi omgir oss med virkeligheten hver eneste dag. Hvorfor skulle så et stereoanlegg som spiller noe så kjedelig som nettopp dette dagligdagse skape slik avhengighet?

Jeg påstår ikke å ha fasiten her, men slenger noen tanker ut i luften..........

Mvh
Roysen

 

[kapellmester]

Som musiker er jeg mye borti ordet gehør - mange i musikkverdenen forbinder dette med evnen til å huske toner og melodier.

Selv er jeg som mage andre musikere begavet (ikke nødvendigvis mer enn andre det er ikke det som er poenget men jeg er ikke tonedøv - og jeg synes det er en begavelse å kunne høre en sang på radioen for deretter å kose meg med å spille den på piano eller gitar like etter - så mao jeg anser ikke meg selv som mer begavet eller noe sånt - jeg er bare takknemlig for min gudsgitte gave - det var altså bare det som var poenget med å si at jeg er begavet...) med godt gehør og vet således litt om hvordan det fungerer - har sågar litt utdannelse innenfor emnet.

Jeg tror det du er inne på her har mye med gehør å gjøre - gehør er noe man i en eller annen grad er født med - det har altså noe med arv å gjøre - MEN gehør utvikles også gjennom livet og gehør kan trimmes og trenes opp. det har altså også noe med læring/miljø å gjøre.

Hvis man har alminnelig godt gehør så er det mulig å trene seg opp til et skikkelig godt gehør - ja nærmest absolutt gehør (noen mener at absolutt gehør er noe man er født med eller ikke - det er ikke riktig selv om noen er født med det)

Gehør i hifi sammenheng går også på hukommelse - ofte evne til å huske hvordan A låt i forhold til B slik som vi audiofile driver på...

Så kan man jo lure på hvorfor noen går fra A til B fortere enn et releefeilet blinklys blinker når de tester to produkter opp mot hverandre...

vi blir vel alle generelt flinkere og flinkere til å ta essensen av god lyd etter hvert som vi sitter kveld ut og kveld inn og fintrimmer hifi gehøret vårt

til slutt blir vi rimelig drevne og da er det ingenting som låter fullstendig overbevisende - fordi man hører styrker og svakheter med ALT - INGENTING er perfekt lenger - det blir mer et spørsmål om hva som er mest perfekt

Jeg spilte desverre intrumenter før jeg ble audiofil slik at jeg har vel egentlig aldri helt trodd på det som skjer foran meg med hifi - hifi og live har liksom alltid vært to MEGET separate ting...for meg har hifi'en fra første øyeblikk bare vært sprøyta for å kunne sette et skudd med musikk...

Selv nå når jeg hører det beste av det beste - så må jeg ha hifi capsen på huet for å bli ordentlig engasjert og ikke le meg i hel over hvor patetisk langt fra virkeligheten det egentlig er...

på mange måter synes jeg hifi låter bedre enn virkeligheten - det er ofte lettere å analysere musikernes teknikker ol. via et anlegg enn en live preformance der det akustiske bildet ofte er mindre beregnet. da snakker jeg primært om oppmikrofonerte live preformances

Nå er det jazz og klassisk jeg har spilt mest og her er det ofte ikke benyttet mikrofoner - da blir saken en annen - all highend blir en vits i forhold

Så til syvend og sist må man henge seg opp i essenser - noen liker 300B forsterkere og andre liker 500kg's amerikanske forsterkere med en gazillion watt - noen cd andre lp

det ene er ikke bedre enn det andre - men alle disse gir avkall på noe samtidig som de ønsker andre ting mer velkomment...

hvorfor får vi ikke gåsehud lenger - kanskje det er brukt opp???

personlig får jeg ofte gåsehud - er det fordi anlegget mitt er så forbasket bra eller fordi jeg er mye lurere enn alle andre NEI så visst ikke - det er bare fordi jeg glemmer anlegget og lytter til ny musikk som engasjerer meg ! og jeg kjøper 1-3 cd'er i uka + 1-3 lp'er i måneden.... for det er klart at man får ikke gåsehud av de saamme riffene gang etter gang - alt har sin tid.

Nyt musikken der er det mange gåsehud øyeblikk gjemt

Alle er herved oppfordret til å ta turen til nærmeste platebutikk og bruke noen lapper på musikk - ny musikk

kanskje ligger det gjemt et lite glimt av gåsehud en eller annen plass i hyllene på platekompaniet... hvem vet...

mvh
en musikkelskende god dag mann økseskaft!

 

[Roysen]

Takk for godt og velforumlert svar.

Mitt innlegg var ment som et litt filosofisk og ironisk tankekors. Jeg tror på ingen måte at elektronisk eller analog regenerert lyd kan måle seg med eller overgå virkligheten og jeg får fremdeles ofte gåsehud av god musikk. Det er imidlertid slik at det går lenger og lenger mellom hver gang "gåsehudopplevelsen er kraftigere enn sist" og som en følge av god lyd (ikke god musikk). God musikk kan gi gåsehudfølelse selv om lyden ikke er så god fordi man hører forbi allle feilene. Gåsehudopplevelse som en følge av god lyd er noe annet. Har du noen gang fått gåsehud av et stykke musikk du i utgangspunktet egentlig ikke liker, men fordi lyden er så  til de grader god at blodet bruser og hårene reiser seg på kroppen?

Jeg tror at enkelte parametere i de komponentene vi kaller High-End "overdriver" slik at de oppnår en lyd som av mange oppfattes som god. Kanskje ikke bedre enn virkeligheten, men bedre enn det nærmeste virkeligheten en elektronisk komponent kan komme........

Mvh
Roysen

 

[swans]

fasit...nei den har ingen...heldigvis. da hadde det hele blitt vanvittig kjedelig. måtet er nådd, kan ikke oppnås osv.

med en hobby skal det vel skje noe...står det stille for lenge, blir vel alt rutine og litt kjedelig. heldigvis kan vi i vår hobby variere med type musikk...

likevel er vel tillfredstillelsen med å stadig få mere ut av gamel og ny musikk, "rusen" vi higer etter. og selfølgelig, jo større forskjell, jo bedere.

målet, og også vikelighet, er ofte subjektivt, og like ofte svært konkret. det er ikke alltid vi vil ha vikeligheten.

for eks : ståd du i nærheten av en pauke når noen dundrer på den, er det ikke særlig behagelig, fint å pakke den inn litt, ikke sant... når en kornett blåser sveisen av deg fra neste rekke i 17 mai tåget, å det låter messing og blekk lange veier, er det veldig behagelig å sette dette "skrik" noe mer i "bluur mode". fint med annlegg som trikser det til hva.. det er slik det skal låte !!

fytterakkern å tøft det låt på den siste konserten til Madonna... dette skal jeg ha. trøkk i trynet og draaag i mellemgulvet, samt dypbass under skosålene.
la gå at gitaren, og saxen bak, ikke lød serlig bra, bare jeg kan få "live følelsen" da er jeg i mål. alle andre kan leke på 90 db, hahhh.

nå kan naboen komme, det nye "systemet" mitt oser av hi-teck og god byggekvalitet. dette er simpelthen dønn nøtt til å spille fletta av alt jeg (han ) har hørt. han kjell, som er dirigent i koret her, nevnte noe på at han ikke kunne skille musikken fra hverandre, jeg skønte ikke det plukk, sikkert bare misunnelse. alle andre er jo drit imponert....

hmm...skulle ikke gamle Cash ha litt hesere stemme, også stå litt lengere bak å synge tro ??
mener bestemt at tekikkeren har ment det, det skal jeg fikse. fintjuner 135-160 hz litt opp, pluss neste hakk opp på kabelgaleien, og vipps. der sittern. og JEG har rett...

er ikke alt dette HÆRLIG DERE... er det ikke dette å masse annet som gjør hele suppedassen av interessen vår bare så morro, alle har rett og alle vet veien..eller.???

vel. dette var bare det som falt meg inn, da jeg leste innlegget ditt Roysen.
jeg trives med oppfattninger og forskjeller fra alle, vel ikke alltid da...uff ja. Jeg har vist fordommer jeg også, det var som bare----- håper det kan tillgis i ett bred oppfatning av ett skarve lydanlegg.

hei å hå og en gåen disskant.....

 

[Roysen]

Swans,

Jeg ønsker båre at ta tak i en ting du skrev ....at virkeligheten er subjektiv. Dette er jeg ikke helt enig i.
Virkeligheten finnes det bare en av, men om man liker virkeligheten eller ikke, se det kan være subjektivt.

Mvh
Roysen

 

[kapellmester]

Jeg har desverre aldri fått gåsehud fordi lyden var så bra

Jeg elsker allikevel denne hobbyen og jeg bruker mange penger på hifi og det er for å komme nærmere min virkelighet - ikke tvil om det.

Og jeg må også si at det er mange ganger jeg har hørt ny musikk på et dårlig anlegg uten å bli engasjert og så har jeg hørt samme musikken igjen enten live eller på et bedre anlegg og så er engargementet der

livet hadde definitivt mistet en dimensjon uten hi-fi'en - det er helt sikkert !

Personlig får jeg akkurat like mange tilfeller av gåsehud utskytelse som jeg alltid har gjort - men jeg har som sagt aldri fått gåsehud som resultat av god lyd med musikk jeg ikke likte

Jeg ble skikkelig sjokkert en gang det er det eneste - det var i Berlin en gang jeg lyttet til et MBL anlegg til ca 4-5mill NOK - der var det i alle fall mange enkeltparametre som glatt tangerte virkeligheten - sogar bedre - men totalen ? like forbasket latterlig som alt annet.. ok kanskje ikke helt...

 

[kapellmester]

forresten - hærlig tråd - sånne liker vi ! gøy å lese mange tolkninger og utsagn...

 

[slowmotion]

Swans,

Jeg ønsker båre at ta tak i en ting du skrev ....at virkeligheten er subjektiv. Dette er jeg ikke helt enig i.
Virkeligheten finnes det bare en av, men om man liker virkeligheten eller ikke, se det kan være subjektivt.

Mvh
Roysen

Vår tolkning av virkeligheten er subjektiv.....

 

[soundscape]

Tror ofte at man er mer konsentrert når man har en ny komponent i hus. Man lytter mere aktivt - er mere "tilstede".
Jeg mener det er dette det handler om, å klare å slappe av når man nyter musikken, og være mest mulig "til stede".
Kanskje derfor mange synes det låter bedre utover natten, etter et glass vin eller to osv.

Det dreier seg om å være i nuet - nyte musikken. Klarer du det, så kan selv et middelmådig anlegg spille fantastisk.

Når vi derimot ikke klarer å slappe av, så oppgraderer vi vilt troen på at magien kommer tilbake. Det gjør den også ,men kun når vi klarer å koble av hverdagens stress - og være i ett med musikken !

 

[Roysen]

Vår tolkning av virkeligheten er subjektiv.....

Det kan man ikke være uenig i.

Mvh
Roysen

 

[Jazzy]

Bra innlegg "Roysen".
Kan ikke si meg enig at det er"Lyden" som gir meg ståpels, men heller at enkelte ganger er den musikk som treffer en nerve. Selvfølgelig kan god lyd være bejelpelig med dette.
Har i perioder vært misfornøyd med lyden , og byttet ut en, eller flere komponenter i anlegget. Endte til slutt med å kutte ut helt.
Har startet igjen i det små, og ser nå gleden i musikken snarere enn anlegget.
En episode som forklarer dette: Satt i bilen i morges og spilte fra musikalen "Les Misarables". Fikk skikkelig ståpels, og en tåre i øyekroken av sporet jeg tror heter "bring him home"
Måtte teste dette hjemme. men fikk ikke det samme kicket.
Suget etter nye komponenter er vanskelig å forklare, men tror nok at lydopplevelsen taper seg etter en stund, Tror også at "må bare ha" spiller inn.
Har mange venner som har byttet bort godlyden av denne grunn.

 

[musicman]

Hadde en kompis på besøk som ikke er bortskjemt med god lyd.
Jeg satte på Clapton sin "live in hyde park".

Selv synes jeg denne funker bra og har kost meg mang en gang med å lytte på denne.

Etter en liten stund, sier min kompis :"se her da, hårene på underarmene står jo rett ut, fy faen så bra."

Tror grunnen til at han fikk "ståpels" og ikke jeg, er at jeg er vant til at det låter som det gjør, mens for hannes del var noe som han ikke hadde opplevd før.

Vi venner oss til det meste, og etter en stund kommer ofte oppgraderingsspøkelset på besøk.

Da tror jeg det kan være lurt å ta en pause i spillinga, og etter noen dager vi en ofte oppleve at anlegget spiller som ei kule igjen.

 

[BangBang]

.............Vi venner oss til det meste, og etter en stund kommer ofte oppgraderingsspøkelset på besøk.

Da tror jeg det kan være lurt å ta en pause i spillinga, og etter noen dager  vi en ofte oppleve at anlegget spiller som ei kule igjen.

Det er nok ikke dumt!
Ganske billig løsning på et problem, som de fleste av oss opplever innimellom ;-)

 

[Roysen]

Når det gjelder dette med at lyden gir ståpels - var kanskje mtt eksempel på et musikkstykke som man i utgangspunktet ikke liker et dårlig sådant. La meg heller reformulere meg slik. La oss si at du har hatt en plate i hylla over lengre tid, men den har egentlig ikke fanget din oppmerksomhet. Musikken "griper" deg ikke slik andre plater gjør.

....så oppgraderer du en komponent/kabel/strøm eller gjør noen "tweaks". Flere av de platene du likte før spiller enda bedre. Du bestemmer deg for å prøve noen av de platene du ikke hører så ofte på fordi de som sagt ikke "griper" deg på samme måte. Nå opplever du imidlertid platen på en helt annen måte. Ståpelsen og godsmilet dukker frem. Denne platen er jo jævlig bra jo........

Mvh
Roysen

 

[lydbjørn]

Dette går mye på dagsformen, og uansett når man går inn i en litt tyngere HI FI butikken, så er det alltid en littt annen lyd, og nesten bestandig bedre enn hjemme, og da vil man også lete etter nye produkter.

Det er veldig spesiellt å sitte å lytte på musikk, som mange av oss gjør, de fleste styrer rundt, og gjør en hel masse annet, som f.eks. støvsuge el. annet, m.a.o. de bruker bakgrunns musikk, og da har vel ikke lyd kvaliteten så mye å si.

De fleste klarer faktisk ikke og konsentrere seg så mye at de klarer å "suge" opp mere enn si ca. 10% av musikken/lyden, og det er her "vi" kommer inn. De dyktigste klarer vel et sted mellom 70-90%, og da er man konsentrert, så det holder.

For min del....er det alltid bedre lyd i butikken, uansett om man spiller på det samme anlegget som hjemme, det er bare sånn, og man vil jo alltid ha noe nytt, sånn er bare vi mennesker, men med et trenet øre, så kan man unngå mange feller .

 

[erato]

Er overbevist om at effekten av forandring (ref Hawthorne-eksperimentene i organisasjonteori) og kravet til stadig nye stimuli (og ikke nødvendigvis bedre stimuli) etter hvert som effekten av de gamle dør hen er årsaken til mye oppgraderingsfeber. Selvsagt finnes det alltid noe bedre - men først og fremst finnes det noe annerledes.

Definer hva som er godt nok folkens, og når dere trenger nye stimuli finner dere frem en ny plate i stedet.

 

[lydbjørn]

For min del har oppgraderings spøkelset rettet seg mere og mere mot bedre innspillinger, og nå er alle gml. CD,er før 1987 en saga blott 8).