Takk, ottone, for gode ord oss fedre mellom også. Jeg lever om dagen med Beethovens strykekvartetter klingende der inne, enten jeg setter meg ned og lytter eller holder på med helt andre ting. I farten en kommentar om lyd: Vi som finner glede i vinyl, vet hvor vanskelig det kan være med strykekvartetter på CD. Enten er det åpent og luftig, men hardner til/klinger for tynt og spisst et eller sted i toneregisteret i kraftige partier, eller lyder behagelig, men lukket, overtonefattig eller litt dødt - alt etter spiller, øvrig utstyr, plassering og rom. SACD kan være en aldri så liten åpenbaring, og det åpenbare eksempelet i så måte for meg må være Hagens på Myrios. Hittil er op. 18 nr. 3 og 5, op. 59 nr. 2 og op. 135 tilgjengelige, og kombinasjonen av klang, dynamikk og intens musisering er vanskelig å stå seg for. Ikke stritter jeg nevneverdig mot heller.