Bejublet idioti.

[Kaare G. Opsahl]

Det er muligens dårlig med helikopterbaser i nærheten også.

 

[BT]

Går det ikke sherpaer i skytteltrafikk der oppe, som bærer med seg det de finner av døde og halvdøde klatrere, med eller uten oksygen?

 

[nb]

Det har faktisk landet helikopter på toppen av Everest(!)

http://www.greatoutdoors.com/published/helicopter-on-everest-makes-history

Jeg antar dog at skikkelig drittvær og behov for evakuering er ganske sammenfallende....

 

[rama]

Går det ikke sherpaer i skytteltrafikk der oppe, som bærer med seg det de finner av døde og halvdøde klatrere, med eller uten oksygen?

ja, det stemmer.
og, greit nok at disse sherpaene tjener penger på risikofylt slavearbeid, men inni seg må de jo le seg skakk av alle disse bortskjemte tullingene fra rike land, som drar til himalaya for å leke hero og havner i deep shit.

 

[HåkonN]

Kanskje han er i ferd med å bli voksen?

Han skjønte godt hvordan de siste timene hadde vært for oss som satt hjemme. Han sa rett ut at han beklaget det helvete han hadde utsatt oss for det siste døgnet

Aftenposten.no

Neppe.

Jarle Trå snakker for første gang: - Jeg skal bestige Europas høyeste fjell i sommer

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=553950

 

[BT]

- Minnene fra da jeg var over 8000 meter er ganske uklare. Med så lite oksygen i lufta er det lett å bli litt forvirret. Det har aldri skjedd meg før, men det skjedde nå, sier Trå.

- Jeg vet ikke om jeg var helt på toppunktet, og har heller ingen bilder av det. Jeg var på toppryggen, men tror ikke jeg kan ha vært helt på toppen. Både på vei opp og på vei ned har jeg også gått forbi en tysk klatrer som jeg kjenner som heter Frank. Kort tid før jeg fant ham har han omkommet. Heller ikke dette kan jeg huske, men jeg har tatt to bilder av ham som jeg så på kameraet mitt da jeg kom ned, forteller han.

- Det gikk senere nedover enn jeg hadde trodd. Da jeg kom ned til leiren min på 7700 meter var hele leiren vekk. Ved en misforståelse var hele leiren fjernet av noen sherpaer. Soverposen min og alt utstyret var borte. Været var på dette tidspunktet skikkelig dårlig. Det var da jeg virkelig fikk problemer, forteller han.

- Heldigvis traff jeg to sherpaer som var der for å frakte utstyr, enten opp eller ned. De hadde søkt ly i et telt. Jeg ble veldig glad da jeg traff dem, men det var ikke som det var en redningsaksjon. Men de er mye bedre kjent, og det var bra å ta følge ned, sier han.

- Først trodde jeg at jeg var ok. Beinene og hendene var kraftig forfrosset, men det trodde jeg var håndterbart. Det spredde seg slik at jeg var ekstremt nedkjølt. På det verste var kroppstemperaturen min helt nede i 30 grader. Jeg ville ikke klart meg da, hadde det ikke vært for Stein, Petter og Lars. Jeg er veldig takknemlig, sier han om de tre norske klatrerne Stein Grønnerøe, Petter Nyquist og Lars Oma Erichsrud.

- Jeg har alltid levde et spesielt liv og gjort som jeg vil. Det innebærer en del ekstreme ting. Dette har fått meg til å tenke på familien. Det har vært svært tøft for dem. Likevel kommer jeg til å klatre igjen, sier han.

http://www.dagbladet.no/2009/05/28/nyheter/utenriks/mount_everest/fjellklatring/6439480/

 

[totte]

Klatremiljøet har kommet lenger enn oss. De har skjønt at man kan klatre på klatreetisk gode og klatreetisk dårlige måter. Dette kan ha å gjøre med bruk av sikringsmidler og kalk og har også med respekt for fjell å gjøre - høyverdige saker det ikke er lett for utenforstående å skjønne seg på. Slik er det sikkert når man spiller CDer eller synger i kor også; det bør gjøres på en etisk god måte. Når vi om noen år har fått vår Arne Næss vil vi også nå et høyere nivå og med den største selvhøytidelige selvsagthet snakke om HiFi-etikk og slikt. Det blir saker.

 

[Roysen]

Hvor har i all verden ser du for deg at det klekkelige kravet er ment å dekke ? !

Kostadene er vel en dags bruk av jakokse og en biltur. Sykehusopphold koster sikkert litt, men der er vel fyren forsikret.

Jeg mener man bør justere et krav slik at det blir et klart signal om at det ikke bare er å utnytte velferdssamfunnets goder med slik idioti og forvente at dersom noe går galt blir vi reddet likevel. Man setter seg selv og andre i fare og benytter fellesskapets ressurser til tøv. Hadde det vært opp til meg hadde de måtte kommet seg ned på egen hånd.

Mvh
Roysen

Roysen, nå uttaler du deg om noe du med all tydelighet ikke har satt deg inn i.

For det første vil et krav justert "slik at det blir et klart signal om....." være ikke annet enn en straffereaksjon, ikke som du først skrev "for å dekke kostnadene til redningsaksjonen". Det er noe helt annet og ikke noe Norge har noe med å gjøre. Faktisk er klatreekspedisjonene en stor inntektskilde lokalt.

For det andre er det ikke brukt av velferdssamfunnets goder, men dekket fullstendig av private midler.

For det tredje er det ikke satt andres liv i fare. De to sherpaene som hjalp han ned var der oppe uavhengig av Trå.

For det fjerde kom de seg ned på egen hånd. Eneste hjelp har vært av administrativ art.

Så hva er egentlig problemet ditt i dette tilfellet ? Bortsett fra at du personlig tydeligvis ikke har samme preferanser og interesser som klatrere....

Jeg har ikke noe imot klatrere generellt og du har rett i at jeg ikke har satt meg inn i detaljene rundt denne saken, men jeg husker godt tilbake til en ekspedisjon som Monica Kristensen ledet til en av polene der teamet hennes måtte hentes av norsk myndigheter. Det er slikt jeg vil til livs. Om kritikken var feilplassert i dette tilfellet beklager jeg det.

Det virker imidlertid som om du tok dette litt personlig. Noe imot å fortelle hvorfor?

Mvh
Roysen

 

[BT]

Klatremiljøet har kommet lenger enn oss. De har skjønt at man kan klatre på klatreetisk gode og klatreetisk dårlige måter. Dette kan ha å gjøre med bruk av sikringsmidler og kalk og har også med respekt for fjell å gjøre - høyverdige saker det ikke er lett for utenforstående å skjønne seg på. Slik er det sikkert når man spiller CDer eller synger i kor også; det bør gjøres på en etisk god måte. Når vi om noen år har fått vår Arne Næss vil vi også nå et høyere nivå og med den største selvhøytidelige selvsagthet snakke om HiFi-etikk og slikt. Det blir saker.

Vis meg vinyl-riggen din og jeg kan fortelle deg om du har god hifi-etikk. ;D

 

[Wright]

Er det mulig å få et helikopter opp der?

Det er landingsplass for helikopter på Base Camp, men det er mildt sagt ikke en risikofri affære. (Eller var det i alle fall ikke for et par år tilbake.)

 

[Trane]

Roysen, nå uttaler du deg om noe du med all tydelighet ikke har satt deg inn i.

For det første vil et krav justert "slik at det blir et klart signal om....." være ikke annet enn en straffereaksjon, ikke som du først skrev "for å dekke kostnadene til redningsaksjonen". Det er noe helt annet og ikke noe Norge har noe med å gjøre. Faktisk er klatreekspedisjonene en stor inntektskilde lokalt.

For det andre er det ikke brukt av velferdssamfunnets goder, men dekket fullstendig av private midler.

For det tredje er det ikke satt andres liv i fare. De to sherpaene som hjalp han ned var der oppe uavhengig av Trå.

For det fjerde kom de seg ned på egen hånd. Eneste hjelp har vært av administrativ art.

Så hva er egentlig problemet ditt i dette tilfellet ? Bortsett fra at du personlig tydeligvis ikke har samme preferanser og interesser som klatrere....

Jeg har ikke noe imot klatrere generellt og du har rett i at jeg ikke har satt meg inn i detaljene rundt denne saken, men jeg husker godt tilbake til en ekspedisjon som Monica Kristensen ledet til en av polene der teamet hennes måtte hentes av norsk myndigheter. Det er slikt jeg vil til livs. Om kritikken var feilplassert i dette tilfellet beklager jeg det.

Det virker imidlertid som om du tok dette litt personlig. Noe imot å fortelle hvorfor?

Ikke mer personlig enn at jeg kjenner endel til dene type aktiviteter og miljøer, og har noen bekjente som lever og ånder for fjell og klatring. Og jeg synes kritikken her i tråden er ensidig, fordomsfull, fordømmende, kunnskapsløs og tildels nærmest skadefro....alt hva vi misliker når utenforstående beskriver hifi.

Dersom du skrev på generelt grunnlag, ikke spesielt rettet mot denne saken, slik det fremstod, så kan jeg forstå synspunktet. I dette tilfellet ville det altså være på objektivt feil grunnlag.

 

[Trane]

Når vi om noen år har fått vår Arne Næss vil vi også nå et høyere nivå og med den største selvhøytidelige selvsagthet snakke om HiFi-etikk og slikt. Det blir saker.

Jeg synes vel hifidebatter ofte har tilstrekkelig dose av "selvhøytidig selvsagthet" allerede......

 

[Kaare G. Opsahl]

Når vi om noen år har fått vår Arne Næss vil vi også nå et høyere nivå og med den største selvhøytidelige selvsagthet snakke om HiFi-etikk og slikt. Det blir saker.

Jeg synes vel hifidebatter ofte har tilstrekkelig dose av "selvhøytidig selvsagthet" allerede......

Det er sikkert...

 

[Valentino]

Ja, man må ikke glemme at disse eventyrerne gir de lokale sherpaer, som ikke gjør annet enn å klatre opp Everest og ned K2, til salt i grauten.

 

[Chalshus]

Folk røyer hele livet. Så får de kreft og får gratis legehjelp. Hva synes dere om det?


Verden ville vært jevlig kjedelig om alle gjorde akkurat de samme, trygge tingene.

 

[ØivindJ]

Verden ville vært jevlig kjedelig om alle gjorde akkurat de samme, trygge tingene.

Ja, og vi ville ikke hatt det så bra som vi har det i dag heller.
Bare trist at alle er så samstemte i denne tråden.

Er en rik på evner og penger kan en visst stryke med hvor som helst i verden til full jubel fra hvermansen. Det minner mest om rent hat/forakt, rett og slett.

 

[LydMekk]

Nope, det gjelder om å klappe idioter på ryggen som gjør noe ikke HELT gjennomtenkt og så påberoper seg assistanse fra andre etter å ha tryna i myra...gjerne til store kostnader for tredjemann, fare for andre osv.

La disse thrillseekerne ihvertfall betale hele kalaset selv.

 

[ØivindJ]

Nope

Yes

La disse thrillseekerne ihvertfall betale hele kalaset selv.

Absolutt! Er ikke det en løsning alle kunne vært fornøyd med?

 

[OMF]

Folk røyer hele livet. Så får de kreft og får gratis legehjelp. Hva synes dere om det?

Røyking er i grunn et dårlig eksempel, da røykerne stort sett kommer seg gjennom arbeidslivet - og de 7 årene man mister stort sett sparer staten for pensjonsutgifter.

Derimot er jeg enig i det generelle synspunktet at staten alltid betaler om man gjør noe dumt - har hamburger som hovedingrediens i kostholdet, spiser giftig sopp og andre partydrops, hopper ut av vindu på en god fest eller endre opp som ufør etter en klatring til Everest. Men slik må det være!

Når det gjelder denne ekstremklatringen - som er noe helt annet vanlig klatring. Så er jeg vel mest nysgjerrig på hvordan risikoanalyse klatrerne selv gjør.
Det stryker med mange - det er det ingen tvil om - selv om det nok ofte treffer nyhetene når det går galt enn når det går bra! Men jeg spør meg da om 2 ting:

A) Regner man med riktig risiko? La oss si at en "reell" dødsrisiko for et toppstøt til Everest, alene, uten oksygen - er 15%. Min kommentar til å gjennomføre noe slikt hvor man dør i 1 av 7 tilfeller er:
Har man så triste fremtidsutsikter til livet sitt (barn, barnbarn, famile, venner) at man er villig til å kaste alt dette på båten for en egotripp. Og hva med de som sitter igjen hjemme….I mine øyne er det utrolig egoistisk å kun tenke på seg selv, og ikke bry seg om de som sitter hjemme! Og tallene kan nok bli en del verre – det er jo gjerne slik at man skal gjøre noen annet dumt neste år….Det er jo en grunn til at svært mange av ekstremsportutøverne ikke blir gamle…

Vet ikke hvordan oddsen er på Everest – men det klatreparet som prøvde en annen topp i fjor – hvor ¼ hadde dødd. Hvordan har du regnet risikoen da for vellykket tur da…mine tall sier 43% sjanse for at en stryker med. Og det var jo det som skjedde også….



B) Hvis man ikke regner med riktig risiko. Så oppfører man seg som en bygdetulling som ikke vet hva man driver med.



BTW – hvor troverdig er påstanden om at noen ”stjal” teltet og utstyret hans – all den tid fyren ikke en gang kan redegjøre for om han har vært på toppen eller ikke….

Mvh
OMF

 

[nb]

A) Regner man med riktig risiko?

Neppe. På helt generelt grunnlag gjør mennesker svært dårlige risikoanalyser, samt at troen på egne ferdigheter for å kunne håndtere eventuelle problemer som oppstår gjerne er høy.

Fjellet du tenker på er K2. Der dør 1 person pr. 4 som når toppen.

 

[BT]

A) Regner man med riktig risiko?

Neppe. På helt generelt grunnlag gjør mennesker svært dårlige risikoanalyser, samt at troen på egne ferdigheter for å kunne håndtere eventuelle problemer som oppstår gjerne er høy.

Fjellet du tenker på er K2. Der dør 1 person pr. 4 som når toppen.

Jeg mente forholdet var enda styggere når det gjelder K2, men mulig jeg tar feil.

En ting er at risikoen er høy. Det som gjør dette enda mer hasardiøst er at de gjennomfører risikofulle ekspedisjoner gang etter gang. Dersom man gjennomfører 10 ekspedisjoner, hvor sannsynligheten for å omkomme er 10 % hver gang, er det totale sannsynligheten for å omkomme drøyt 65 %. De kan umulig være særlig glad i familiene sine, disse gutta.

 

[vredensgnag]

Folk må da få lov til å gjøre hva de vil, så lenge risikoen de tar berører dem selv. Poenget er hva man skal kunne forvente fra omgivelsene når man driter på draget.

Gå opp i en Maule, kast fallskjermen ut først, og forsøk å ta den igjen på vei ned mot bakken, bare sørg for at du gjør det over et stort og åpent jorde.

Klatr i fjell, og innse at det er enkelte steder det kan være vanskelig å nå deg om du får problemer.

Vrå gikk forbi to "nå er du på egen hånd" markører. Han gjorde det helt bevisst, og mente han var tilstrekkelig forberedt. Det er tydelig at hans fysiologi ikke klarte det Meissner fikk til. Der oppe var Vrå klar over at nå kunne det være slutt.
Men klagene om at man gjør for lite for å få ham ned - mens det står på - kan folk spare seg for. Da har de misforstått når det gjelder hvilket ansvar folk har.

Personlig syns jeg at den type grenseprøving som Frank og Vrå forsøkte seg på er idioti, og at det ikke har noe som helst med mot å gjøre. Frank betalte med livet, Vrå var tett på.

Hvor går grensen her?
En gang gikk jeg inn i et brennende hus og hentet ut to mann. De var stygt forbrente. Det var sent på kvelden og flammene hadde fått godt tak før de våknet.
Hadde jeg blitt fortalt at de hadde tent på huset selv, så hadde jeg ikke gått inn i det.
Da hadde de vært på egen hånd.

Tilsvarende om noen basehopper. Hekter de seg fast i fjellet så går ikke jeg opp for å prøve å få dem ned.

Det å redde andre ligger dypt i oss, heldigvis. Blant de ting som gir meg troen på mennesket. Det ligger så dypt at folk som arbeider med rengjøring av tanker vet de ikke skal gå inn om de ser noen som er blitt overmannet av gass - men likevel gjør de det. Halvparten av dem som forsøker å redde i slike tilfeller dør selv.

Dette instinktet skal ikke utnyttes av idioter.

(Shackleton kunne nådd Sydpolen først i 1902, men stanset i tide, fordi han visste han ikke ville ha nok mat til å nå tilbake. Han hadde 190km igjen til polpunktet. Scott ga faen. Hvem var modigst? Senere gjennomførte Shackleton den mest utrolige redningsaksjonen man kjenner til, da han og hans menn ble skrudd ned i isen i Sørishavet. Etter å ha seilt i femten dager i en åpen lettbåt, i vinterstormer, kom de til Syd Georgia. Der klatret de opp en fjellvegg som klatrere med moderne utstyr simpelthen ikke forstår at Shackleton og hans to medklatrere klarte å forsere, med femten meter tau og en snekkerøks som redskap.
De visste hva de gjorde og fikk gitt beskjed så resten av mannskapet kunne reddes.)

 

[OMF]

En liten tilleggskommentar til mitt forrige innlegg....

I mine øyne er det å ta slik risiko (Alt som innebærer risiko for død >1%) et tegn på manglende modenhet.
Hvis livet er så meningsløst og fremtiden har så liten verdi at man er villig til å "gamble" den bort for noen timer/dager med rus - så har man enten et trist liv, ellers så mangler man modenheten til å se de store linjene i livet!


Mvh
OMF

 

[ØivindJ]

En liten tilleggskommentar til mitt forrige innlegg....

I mine øyne er det å ta slik risiko (Alt som innebærer risiko for død >1%) et tegn på manglende modenhet.
Hvis livet er så meningsløst og fremtiden har så liten verdi at man er villig til å "gamble" den bort for noen timer/dager med rus - så har man enten et trist liv, ellers så mangler man modenheten til å se de store linjene i livet!


Mvh
OMF

Tror du virkelig, helt ærlig, at disse menneskene er noe mindre glad i livet enn deg selv ?

Om en klarer å forlenge et liv "fritt for risiko" med 5-10 år, nettopp ved å unngå alt som kan være farlig, hva har en egentlig oppnådd da ?

 

[Cyber]

Helt enig med starterinnlegg. Jeg blir bare irritert av slike folk som på toppen av det hele klager når ikke andre mennesker vil sette sitt liv i fare for å redde dem. Utrolig egosentriske greier.

 

[vredensgnag]

En liten tilleggskommentar til mitt forrige innlegg....

I mine øyne er det å ta slik risiko (Alt som innebærer risiko for død >1%) et tegn på manglende modenhet.
Hvis livet er så meningsløst og fremtiden har så liten verdi at man er villig til å "gamble" den bort for noen timer/dager med rus - så har man enten et trist liv, ellers så mangler man modenheten til å se de store linjene i livet!

Mvh
OMF

Tror du virkelig, helt ærlig, at disse menneskene er noe mindre glad i livet enn deg selv ?

Jeg syns OMF legger listen lavt på >1%
Det er situasjoner der man trenger mennesker som er avslappet i forhold til stor risiko. Poenget her er vel i hvilken grad de har forberedt seg og tar ansvar.
Da Kagge gikk til Sydpolen hadde han forberedt seg så godt at han ødela radioen sin, for å ha litt spenning på turen. I hans tilfelle var risikoen lav, pga ekstremt gode forberedelser. I Vrås tilfelle var risikoen ekstrem, pga ekstremt dårlig vurderingsevne.

Jeg syns du forvrenger diskusjonen, Øyvind J. Det å leve risikabelt er opp til enhver, så lenge vi utviser ansvar i forhold til omgivelsene og aksepterer konsekvensene om det går galt.

 

[ØivindJ]

Det er situasjoner der man trenger mennesker som er avslappet i forhold til stor risiko.

Nettopp. Det har levd en rekke reflekterte menesker som forsto risikoene og aksepterte dem. Fordi målet de prøvde å oppnå var det som betydde all verden for dem personlig.

Det absolutt siste ordet jeg ville brukt for å beskrive en slik person er "umoden".

Jeg syns du forvrenger diskusjonen, Øyvind J. Det å leve risikabelt er opp til enhver, så lenge vi utviser ansvar i forhold til omgivelsene og aksepterer konsekvensene om det går galt.

Joa, ble litt generelt, og litt OT i forhold til trådens tema. Enig i at fjellklatrerene godt kunne tenkt seg om et par ekstra ganger.

 

[OMF]

En liten tilleggskommentar til mitt forrige innlegg....

I mine øyne er det å ta slik risiko (Alt som innebærer risiko for død >1%) et tegn på manglende modenhet.
Hvis livet er så meningsløst og fremtiden har så liten verdi at man er villig til å "gamble" den bort for noen timer/dager med rus - så har man enten et trist liv, ellers så mangler man modenheten til å se de store linjene i livet!


Mvh
OMF

Tror du virkelig, helt ærlig, at disse menneskene er noe mindre glad i livet enn deg selv ?

Nei, jeg tror ikke. Det er ikke det det er snakk om, men jeg tror de mangler en grunnleggende modenhet - som faktisk er nødvendig for å glede seg over livet. Jeg har selv ikke kommet så veldig langt på den stien - men hvis man er villig til å ofre muligheten til å få egne barn
mulighetheten til å følge barnet sitt til første skoledag
muligheten til å ta vare på sine foreldre de siste årene
muligheten til å få barnebarn
muligheten til å samle hele familien til grillfest om sommeren
muligheten til å til å gå 7 fjellsturen hvert år med kollegaer
muligheten til å sitte å nippe vin med samboer/kona mens man hører musikk
muligheten til å spise jordbær på verandaen på sommerkveldene
muligheten til å spasere i gatene i Paris på en weekendtur eller fiske laks om sommeren i Norge
muligheten til å mimre om 60-70 år med gode dager når man er gammel....
bare fordi man absolutt måtte stå i ørska på verdens høyeste fjell en gang i ungdommen...så mener jeg at man mangler modenhet....For det er dettte man faktisk risikerer....

Hvis dødsrisikoen for et slikt toppstunt er 15% - så er det ekvivalent med å sette seg ved et bord med 6 andre og spille russisk rulett. Vil du si at en som spiller russisk rullett med 6 andre er glad i livet...?

Mvh
OMF

 

[vredensgnag]

En liten tilleggskommentar til mitt forrige innlegg....

I mine øyne er det å ta slik risiko (Alt som innebærer risiko for død >1%) et tegn på manglende modenhet.
Hvis livet er så meningsløst og fremtiden har så liten verdi at man er villig til å "gamble" den bort for noen timer/dager med rus - så har man enten et trist liv, ellers så mangler man modenheten til å se de store linjene i livet!


Mvh
OMF

Tror du virkelig, helt ærlig, at disse menneskene er noe mindre glad i livet enn deg selv ?

Nei, jeg tror ikke. Det er ikke det det er snakk om, men jeg tror de mangler en grunnleggende modenhet - som faktisk er nødvendig for å glede seg over livet. Jeg har selv ikke kommet så veldig langt på den stien - men hvis man er villig til å ofre muligheten til å få egne barn
mulighetheten til å følge barnet sitt til første skoledag
muligheten til å ta vare på sine foreldre de siste årene
muligheten til å få barnebarn
muligheten til å samle hele familien til grillfest om sommeren
muligheten til å til å gå 7 fjellsturen hvert år med kollegaer
muligheten til å sitte å nippe vin med samboer/kona mens man hører musikk
muligheten til å spise jordbær på verandaen på sommerkveldene
muligheten til å spasere i gatene i Paris på en weekendtur eller fiske laks om sommeren i Norge
muligheten til å mimre om 60-70 år med gode dager når man er gammel....
bare fordi man absolutt måtte stå i ørska på verdens høyeste fjell en gang i ungdommen...så mener jeg at man mangler modenhet....For det er dettte man faktisk risikerer....

Hvis dødsrisikoen for et slikt toppstunt er 15% - så er det ekvivalent med å sette seg ved et bord med 6 andre og spille russisk rulett. Vil du si at en som spiller russisk rullett med 6 andre er glad i livet...?

Mvh
OMF

Godt bilde. I Trås tilfelle hadde han seks patroner i tønna, men revolveren klikket. Frank trakk av så det smalt.

 

[Roysen]

En liten tilleggskommentar til mitt forrige innlegg....

I mine øyne er det å ta slik risiko (Alt som innebærer risiko for død >1%) et tegn på manglende modenhet.
Hvis livet er så meningsløst og fremtiden har så liten verdi at man er villig til å "gamble" den bort for noen timer/dager med rus - så har man enten et trist liv, ellers så mangler man modenheten til å se de store linjene i livet!

Mvh
OMF

Tror du virkelig, helt ærlig, at disse menneskene er noe mindre glad i livet enn deg selv ?

Jeg syns OMF legger listen lavt på >1%
Det er situasjoner der man trenger mennesker som er avslappet i forhold til stor risiko. Poenget her er vel i hvilken grad de har forberedt seg og tar ansvar.
Da Kagge gikk til Sydpolen hadde han forberedt seg så godt at han ødela radioen sin, for å ha litt spenning på turen. I hans tilfelle var risikoen lav, pga ekstremt gode forberedelser. I Vrås tilfelle var risikoen ekstrem, pga ekstremt dårlig vurderingsevne.

Jeg syns du forvrenger diskusjonen, Øyvind J. Det å leve risikabelt er opp til enhver, så lenge vi utviser ansvar i forhold til omgivelsene og aksepterer konsekvensene om det går galt.

Dette er bare delvis rett. Samfunnet har ikke behov for mennester som har et avslappet forhold til risko i forhold til oppgaver som er unyttige for allmennheten. Jeg er forøvrig helt enig med OMF. Det er egoistisk og umodent å kaste seg ut i noe med såvidt høy risiko uten at den risikoen er beregnet og funnet foremålstjenelig sett i forhold til mer enn bare selvrealisering.

Mvh
Roysen

 

[Roysen]

Det er situasjoner der man trenger mennesker som er avslappet i forhold til stor risiko.

Nettopp. Det har levd en rekke reflekterte menesker som forsto risikoene og aksepterte dem. Fordi målet de prøvde å oppnå var det som betydde all verden for dem personlig.

Det absolutt siste ordet jeg ville brukt for å beskrive en slik person er "umoden".

Jeg syns du forvrenger diskusjonen, Øyvind J. Det å leve risikabelt er opp til enhver, så lenge vi utviser ansvar i forhold til omgivelsene og aksepterer konsekvensene om det går galt.

Joa, ble litt generelt, og litt OT i forhold til trådens tema. Enig i at fjellklatrerene godt kunne tenkt seg om et par ekstra ganger.

Problemet er vel at denne selvrealiseringen er en belastning for fellesskapet og kun tjenelig for enkelt individet. Da er i det minste svært egoistisk.

Mvh
Roysen

 

[BT]

Det hele handler om menneskers evne til å gjøre seg avhengig av ting. Disse klatrerne er gjerne avhengig av å utfordre sine egne grenser for å føle at de lever, som de sier. Basehoppere er avhengig av adrenalinkick, og må stadig flytte grensene, siden det ikke blir samme adrenalinnivå av å gjenta noe de har gjort før.

Det er litt som å være avhengig av tobakk. Er ikke sannsynligheten av å dø av røyk ca 50 %?

Jeg synes ikke vi skal la være å prøve å redde livet til folk selv om situasjonen de havner i er selvforskyldt. Det er en del av det å være medmenneske.

 

[vredensgnag]

Roysen, din spesifisering er riktig - men årsaken til at slik adferd likevel aksepteres, er at disse menneskene må "øve" et sted.
Øvelsesarenaen kan virke "unyttig," men effekten av treningen kan ha verdi i andre sammenhenger. Mitt poeng er at man skal innse at man har gått dit det er uansvarlig å forvente at andre følger etter, så der er vi på linje.

 

[ØivindJ]

Hvis dødsrisikoen for et slikt toppstunt er 15% - så er det ekvivalent med å sette seg ved et bord med 6 andre og spille russisk rulett. Vil du si at en som spiller russisk rullett med 6 andre er glad i livet...?

Mvh
OMF

Hvis den mulige gevinsten er det aller største målet i livet hans, og han forstår risikoene, så vil jeg faktisk kunne si det. Jeg skjønner at han kanskje må betale en høy pris. Skjønner du at du også betaler en pris ved å prioritere anderledes?

Men dette ble veldig generelt som sagt. Å bestige en topp blir et dårlig eksempel, og ikke en av de tingene jeg kan forstå at noen er villige til å risikere alt for.

 

[OMF]

Det er litt som å være avhengig av tobakk. Er ikke sannsynligheten av å dø av røyk ca 50 %?

Jo - men konsekvensen av å dø når du er 68 fremfor 75, er noe mindre enn å stryke med når du er 28 i mine øyne...

Mvh
OMF

 

[Roysen]

Det hele handler om menneskers evne til å gjøre seg avhengig av ting. Disse klatrerne er gjerne avhengig av å tufordre sine egne grenser for å føle at de lever, som de sier. Basehoppere er avhengig av adrenalinkick, og må stadig flytte grensene, siden det blir ikke samme adrenalinnivå av å gjenta noe de har gjort før.

Det er litt som å være avhengig av tobakk. Er ikke sannsynligheten av å dø av røyk ca 50 %?

Men jeg synes ikke vi skal la være å prøve å redde livet til folk selv om situasjonen de havner i er selvforskyldt. Det er en del av det å være medmenneske.

Synes du at risikoen ved å ta en røyk kan sammenlignes med å ta en tur opp K2 f.eks? Mener du at risikoen for begge er såvidt stor at man bør forstå at sannsynligheten for at dette kan gå galt bør vekke like sterke alamklokker? Hadde vi fått en slutt på dette tullet dersom det var klargjort på forhånd at allmenhetens midler og risiko ikke skal benyttes til å rydde opp i situasjoner hvor personer som tar slik risko uten annen tanke enn seg selv havner i problemer de burde ha skjønt ville oppstå på forhånd?

Har vi ikke sykehuskøer her i landet? Sliter ikke mange med å få midler til sin behandling? Eldre må legge seg klokka 14:00 på aldershjem fordi det ikke er midler til skikkelig tilbud. Så skal vi benytte offentlige midler på å redde disse egoistiske tullingene som vet hva de gir seg ut på?

Mvh
Roysen

 

[OMF]

Hvis den mulige gevinsten er det aller største målet i livet hans, og han forstår risikoene, så vil jeg faktisk kunne si det. Jeg skjønner at han kanskje må betale en høy pris.

Som sagt – mangel på modenhet.
Hvis det å stå på toppen av Mount Everest, krysse Nordpolen med Bermudashorts, hoppe fra Eiffeltårnet med fallskjerm eller krysse Atlanteren i en tønne er det største målet i livet – og alt som har med familie, barn, livsledsagere - kort sagt alle de gledene man har i hverdagen gjennom et langt liv ikke er like viktig – så mener jeg at man er umoden.

Skjønner du at du også betaler en pris ved å prioritere anderledes?

Nei – det skjønner jeg ikke.

Men dette ble veldig generelt som sagt. Å bestige en topp blir et dårlig eksempel, og ikke en av de tingene jeg kan forstå at noen er villige til å risikere alt for.

Hva kunne du tenkte deg å risikere resten av livet for å gjøre…?

Mvh
OMF

 

[Roysen]

Roysen, din spesifisering er riktig - men årsaken til at slik adferd likevel aksepteres, er at disse menneskene må "øve" et sted.
Øvelsesarenaen kan virke "unyttig," men effekten av treningen kan ha verdi i andre sammenhenger. Mitt poeng er at man skal innse at man har gått dit det er uansvarlig å forvente at andre følger etter, så der er vi på linje.

Hadde målet med denne "øvingen" vært å benytte den avslappede holdningen til risiko til noe som var samfunnstjenelig hadde jeg vært enig. At de må få lov å øve på å ta livet av seg for deretter å forvente at samfunnet skal redde de ser jeg ingen hensikt med. Det gir en signaleffekt som jeg mener er feil. Man bør i stedet advare mot slike personlige egotripper og avklare at evt. redningsaksjoner må dekkes personlig og vil bare forekomme dersom redningspersonlaet ønsker å stille opp og ikke har andre viktigere oppgaver å foreta seg.

Mvh
Roysen

 

[nb]

Lesverdig sak om temaet i Norge:
http://www.norskluftambulanse.no/default.aspx?m=4&amid=16347

<i>
Men generelt har departementet en svært høy terskel for å kreve penger av forulykkede personer.
- Vi er redd for at det kan føre til at personer i nød lar være å varsle hvis de tror de kan bli krevd for penger. Det er kun i helt spesielle, grove tilfeller at dette kan komme på tale, presiserer han.
</i>

<i>
En redningsaksjon i en loddrett fjellvegg er utfordrende, men ikke nødvendigvis livsfarlig.
</i>

<i>
- Man setter ikke friske redningsmenn i livsfare for å redde en som er hardt skadet eller død, sier redningsmann Dan Halvorsen i Norsk Luftambulanse. Han har vært medlem i Den Internasjonale kommisjonen for alpin redning (ICAR) i over 20 år, og er en svært erfaren alpin redningsmann.

– Det er et europeisk anerkjent prinsipp å ikke sette redningspersonell i fare. Det er en litt annen praksis i USA, hvor mennesker som risikerer livet for andre hylles som helter, sier Halvorsen.
</i>

<i>
- Det utføres for eksempel tusenvis av BASE-hopp i Norge, og det utløser svært få redningsaksjoner. Derimot må det hentes ned folk fra fjellet som opplagt ikke har hatt respekt for det de har drevet med. Eller hva med fritidsfiskere som setter ut i små åpne båter for å fiske? Den typen aktivitet utløser langt flere redningsaksjoner, forteller han.
</i>

 

[BT]

Det hele handler om menneskers evne til å gjøre seg avhengig av ting. Disse klatrerne er gjerne avhengig av å tufordre sine egne grenser for å føle at de lever, som de sier. Basehoppere er avhengig av adrenalinkick, og må stadig flytte grensene, siden det blir ikke samme adrenalinnivå av å gjenta noe de har gjort før.

Det er litt som å være avhengig av tobakk. Er ikke sannsynligheten av å dø av røyk ca 50 %?

Men jeg synes ikke vi skal la være å prøve å redde livet til folk selv om situasjonen de havner i er selvforskyldt. Det er en del av det å være medmenneske.

Synes du at risikoen ved å ta en røyk kan sammenlignes med å ta en tur opp K2 f.eks? Mener du at risikoen for begge er såvidt stor at man bør forstå at sannsynligheten for at dette kan gå galt bør vekke like sterke alamklokker? Hadde vi fått en slutt på dette tullet dersom det var klargjort på forhånd at allmenhetens midler og risiko ikke skal benyttes til å rydde opp i situasjoner hvor personer som tar slik risko uten annen tanke enn seg selv havner i problemer de burde ha skjønt ville oppstå på forhånd?

Har vi ikke sykehuskøer her i landet? Sliter ikke mange med å få midler til sin behandling? Eldre må legge seg klokka 14:00 på aldershjem fordi det ikke er midler til skikkelig tilbud. Så skal vi benytte offentlige midler på å redde disse egoistiske tullingene som vet hva de gir seg ut på?

Mvh
Roysen

Jeg mener definitivt at vårt helsevesen også skal behandle idioter.
Da kan de heller kutte ned tilbudet om å putte våtromstetningsmidler i kroppen på unge damer for å gi dem økt selvtillit.