Bejublet idioti.

[larkrla]

Jarle Trå fikk spørsmål på direkten i går av NRK radio om han mente UD hadde noen ansvar i slike situasjoner. Han svarte klart nei, og føyde til at han var klar over at dette var ekstremt og hans ansvar alene.

Jeg fikk meg meg at en "tullebukk" for noen dager siden kritiserte UD for manglende hjelp, men Trå kan ikke kritiseres for dette utspillet.

Selvsagt er det stor egoisme, men hovedproblemet slik jeg ser det er at media gir slike saker så ufattelig stor oppmerksomhet. Det er vel egentlig derfor vi diskuterer det, også her på sentralen.

 

[Roysen]

Det hele handler om menneskers evne til å gjøre seg avhengig av ting. Disse klatrerne er gjerne avhengig av å tufordre sine egne grenser for å føle at de lever, som de sier. Basehoppere er avhengig av adrenalinkick, og må stadig flytte grensene, siden det blir ikke samme adrenalinnivå av å gjenta noe de har gjort før.

Det er litt som å være avhengig av tobakk. Er ikke sannsynligheten av å dø av røyk ca 50 %?

Men jeg synes ikke vi skal la være å prøve å redde livet til folk selv om situasjonen de havner i er selvforskyldt. Det er en del av det å være medmenneske.

Synes du at risikoen ved å ta en røyk kan sammenlignes med å ta en tur opp K2 f.eks? Mener du at risikoen for begge er såvidt stor at man bør forstå at sannsynligheten for at dette kan gå galt bør vekke like sterke alamklokker? Hadde vi fått en slutt på dette tullet dersom det var klargjort på forhånd at allmenhetens midler og risiko ikke skal benyttes til å rydde opp i situasjoner hvor personer som tar slik risko uten annen tanke enn seg selv havner i problemer de burde ha skjønt ville oppstå på forhånd?

Har vi ikke sykehuskøer her i landet? Sliter ikke mange med å få midler til sin behandling? Eldre må legge seg klokka 14:00 på aldershjem fordi det ikke er midler til skikkelig tilbud. Så skal vi benytte offentlige midler på å redde disse egoistiske tullingene som vet hva de gir seg ut på?

Mvh
Roysen

Jeg mener definitivt at vårt helsevesen også skal behandle idioter.
Da kan de heller kutte ned tilbudet om å putte våtromstetningsmidler i kroppen på unge damer for å gi dem økt selvtillit.

BT,

Dersom dattern din hadde blitt påkjørt og skadet seg samtidig som en hopper i Trollveggen hadde skadet seg under hoppet og det lokale sykehuset kun hadde plass/milder til å behandle en av de. Hadde du sett litt annerledes på dette da?

Eller dersom myndighetene hadde finansiert en redningsaksjon for et team på nordpolen som ble værfast på en isbre samtidig som din far ble tvunget til å spise middag klokken 13:00 og deretter lagt i seng på det lokale aldershjemet som en følge av manglende midler til personell. Hadde du sett litt annerledes på dette da?

Det finnes en rekke personer litt opp i årene som ikke får behandling som kunne økt deres livskvalitet eller rent av forlenget livet fordi midlene i helsevesenet ikke strekker til og må prioriteres. Skal redning/behandling av slike egotripper da få prioritet?

Mvh
Roysen

 

[nb]

Jarle Trå fikk spørsmål på direkten i går av NRK radio om han mente UD hadde noen ansvar i slike situasjoner. Han svarte klart nei, og føyde til at han var klar over at dette var ekstremt og hans ansvar alene.

Hva han sier nå er en ting, det er godt mulig at han mente dette også før han dro på tur og det ble en mediesak etter uhellet, men noen av klatrekompisene/kollegaene mente tydligvis at norske myndigheter var forpliktet til å assistere her.

Samme greia var det med de to som skulle på ski ned fra Everest hvor svensken omkom. Da var det også klaging på svenske myndigheters manglende hjelpsomhet. Det er selvsagt frustrerende for de/den som skal prøve å finne/redde en kamerat, men det burde være mulig å skjønne rent objektivt at velger man å klatre Everest for å kjøre på ski ned, så gjør man det på egen regning og risiko.

 

[ØivindJ]

Hva kunne du tenkte deg å risikere resten av livet for å gjøre…?

Svært så vanskelig du spør`a gitt

Foruten for å forsvare mine aller nærmeste, så kommer jeg bare på en ting akkurat nå:

Hadde du garantert meg en karriere innen F1 med et krav om at jeg skulle presse grensene lengere enn dit jeg føler at jeg har kontroll, så hadde jeg takket ja, uten tvil.

For deg høres det kanskje like fullstendig poengløst ut som dine andre eksempler, noe jeg også godt kan forstå. Det var en ganske merkelig ting å innse, til tross for at det selvsagt aldri kommer til å skje. ;D

Men det får en jo til å tenke litt generelt rundt det. En "Average Joe" lever jo bare en gang han også. Ved å velge bort risiko, velger han kanskje bort flere store prestasjoner, opplevelser, erfaringer, muligheter for økt selvinnsikt, og muligheter for selvrealisering. Det er prisen, og ikke har en noen som helst garanti for et langt liv uansett (men selvsagt bedre odds enn en som villig oppsøker farer).

Eneste poenger jeg prøver å lage er at folk er forskjeldige. Folk har forskjeldige verdier, og prioriterer forskjeldig. Folk har forskjeldig syn på livet. Jeg vil bare ikke kalle en som er villig til å risikere alt, for å oppnå sin største drøm innen hans livstid, umoden.

Edit: kall det gjerne egoisme, og et ekstremt behov for selvrealisering. Som sagt: Vi lever bare en gang alle sammen.

 

[nb]

http://areslettan.blogg.no/1243458976_27mai2009.html

<i>
Jeg innser at klatrerne mener det de driver med bare kan forstås av dem selv. Følelsen av virkelig å leve, høy puls, og alt det der. Omverdenen fatter ikke dette. Greit nok.

Men er det for mye å be om at de i så fall avholder seg fra å klage til den samme, uforstående omverdenen over manglende hjelp?
</i>

 

[OMF]

Hva kunne du tenkte deg å risikere resten av livet for å gjøre…?

Foruten for å forsvare mine aller nærmeste,

Det er jo et svar som ikke er relevant til denne problemstillingen - da det her er snakk om liv og helse for andre.

Ellers er det jo litt paradoksalt at jeg vil tro at de fleste svarer at de er villig til å "ofre" liv for sine nærmeste - men man "bryr" seg altså ikke om å sikre seg at man faktisk får leve med de!

Hva kunne du tenkte deg å risikere resten av livet for å gjøre…?

Hadde du garantert meg en karriere innen F1 med et krav om at jeg skulle presse grensene lengere enn dit jeg føler at jeg har kontroll, så hadde jeg takket ja, uten tvil.

Vel - evalueringen blir lite relvant når man "dikter" opp belønninger....for folk flest, må de ta hverdagen som den er....og jeg ser veldig lite i min hverdag hvor jeg er nødt til å ta slik risiko...

Men det får en jo til å tenke litt generelt rundt det. En "Average Joe" lever jo bare en gang han også. Ved å velge bort risiko, velger han kanskje bort flere store prestasjoner, opplevelser, erfaringer, muligheter for økt selvinnsikt, og muligheter for selvrealisering. Det er prisen, og ikke har en noen som helst garanti for et langt liv uansett (men selvsagt bedre odds enn en som villig oppsøker farer).

Men igjen - så er jo det å definere "risiko = dødsrisiko" et tegn på umodenhet. Risiko - og spesiellt risiko som gir muligheter, personlig vekst osv...finner man jo ved å ta sjanser i livet - flytte samme med dama, få barn, ta oppdraget på jobben, engasjere seg i saker, bli trener på fotball-laget til gutten eller holde tale i 60års dagen til din far....Hvis man er nødt til å risikere å dø for at man skal oppfatte risiko, så har man lite ballast med seg.
Hva har denne fyren lært da....etter å bli reddet ned av andre, med flaks, fra en situasjon han garantert hadde dødd - så har han allerede fra sykesengen informert oss at han skal klatre igjen så snart han får muligheten...hvor er den erfaringen og den økte selvinnsikten han skulle vinne på å ta denne ekstra risikoen...?

Eneste poenger jeg prøver å lage er at folk er forskjeldige. Folk har forskjeldige verdier, og prioriterer forskjeldig. Folk har forskjeldig syn på livet. Jeg vil bare ikke kalle en som er villig til å risikere alt, for å oppnå sin største drøm innen hans livstid, umoden.

Men det gjør altså jeg....

Edit: kall det gjerne egoisme, og et ekstremt behov for selvrealisering. Som sagt: Vi lever bare en gang alle sammen.

Joda - men jeg tror faktisk ikke at folk er så egoistiske...jeg tror det skyldes umodenhet - at man rett og slett ikke er klar over hva man risikerer og hva som er viktig i livet.....

Mvh
OMF

 

[Trane]

BT,

Dersom dattern din hadde blitt påkjørt og skadet seg samtidig som en hopper i Trollveggen hadde skadet seg under hoppet og det lokale sykehuset kun hadde plass/milder til å behandle en av de. Hadde du sett litt annerledes på dette da?

Eller dersom myndighetene hadde finansiert en redningsaksjon for et team på nordpolen som ble værfast på en isbre samtidig som din far ble tvunget til å spise middag klokken 13:00 og deretter lagt i seng på det lokale aldershjemet som en følge av manglende midler til personell. Hadde du sett litt annerledes på dette da?

Det finnes en rekke personer litt opp i årene som ikke får behandling som kunne økt deres livskvalitet eller rent av forlenget livet fordi midlene i helsevesenet ikke strekker til og må prioriteres. Skal redning/behandling av slike egotripper da få prioritet?

Man kan alltids konstruere slike konflikter, men hvor relevant er det egentlig ?
Hvor stort er egentlig problemet med redningsaksjoner til ekstremsportutøvere og ekspedisjoner ?
Hvor går grensen mellom fjellklatrere med 20 års erfaring som etter års forberedelser likevel må ha assistanse....og tullingene som tilbringer hele året i sofakroken, bortsett fra noen dager i påsken da de som gode nordmenn går seg bort med dårlig form og dårlig utstyr i fjellheimen ?

Dersom man setter redningsaksjoner opp mot ressurser til eldreomsorg og pleie i helsevesenet, - hva med alle de som med vitende og vilje ødeleger kroppen med nikotin. Her snakke vi virkelig om ren hvordan folk rent egoistisk legger beslag på fellesskapets ressurser.

Hva med idiotene som kjører bil i påvirket tilstand ? Her snakker vi også om virkelig egiosme som både setter egne og andres liv i fare og som legger beslag på fellesskapets ressurser. Sist søndag ble 2 personer drept av en narkotikapåvirket sjåfør ved Lillestrøm.

Det er slikt som virkelig er en byrde for samfunnet. Klatring og ekspedisjoner er en dråpe i havet i denne sammenheng.

 

[Roysen]

Jeg er ikke enig at det er oppkonstsruerte konflikter. Jeg tror ikke du hadde syntes det heller dersom det hadde vært din datter eller far jeg refererte til i innlegget ovenfor. Poenget er vel at det er nettopp slike prioriteringer disse selvrealisererne på egotripp er nødt til å vurdere FØR de fortar seg sine selvmordsaksjoner for å få adrenalinkikk.

Allt det andre du skriver er jeg forsåvidt enig i men er litt på siden av diskusjonen.

Mvh
Roysen

 

[BT]

Det hele handler om menneskers evne til å gjøre seg avhengig av ting. Disse klatrerne er gjerne avhengig av å tufordre sine egne grenser for å føle at de lever, som de sier. Basehoppere er avhengig av adrenalinkick, og må stadig flytte grensene, siden det blir ikke samme adrenalinnivå av å gjenta noe de har gjort før.

Det er litt som å være avhengig av tobakk. Er ikke sannsynligheten av å dø av røyk ca 50 %?

Men jeg synes ikke vi skal la være å prøve å redde livet til folk selv om situasjonen de havner i er selvforskyldt. Det er en del av det å være medmenneske.

Synes du at risikoen ved å ta en røyk kan sammenlignes med å ta en tur opp K2 f.eks? Mener du at risikoen for begge er såvidt stor at man bør forstå at sannsynligheten for at dette kan gå galt bør vekke like sterke alamklokker? Hadde vi fått en slutt på dette tullet dersom det var klargjort på forhånd at allmenhetens midler og risiko ikke skal benyttes til å rydde opp i situasjoner hvor personer som tar slik risko uten annen tanke enn seg selv havner i problemer de burde ha skjønt ville oppstå på forhånd?

Har vi ikke sykehuskøer her i landet? Sliter ikke mange med å få midler til sin behandling? Eldre må legge seg klokka 14:00 på aldershjem fordi det ikke er midler til skikkelig tilbud. Så skal vi benytte offentlige midler på å redde disse egoistiske tullingene som vet hva de gir seg ut på?

Mvh
Roysen

Jeg mener definitivt at vårt helsevesen også skal behandle idioter.
Da kan de heller kutte ned tilbudet om å putte våtromstetningsmidler i kroppen på unge damer for å gi dem økt selvtillit.

BT,

Dersom dattern din hadde blitt påkjørt og skadet seg samtidig som en hopper i Trollveggen hadde skadet seg under hoppet og det lokale sykehuset kun hadde plass/milder til å behandle en av de. Hadde du sett litt annerledes på dette da?

Eller dersom myndighetene hadde finansiert en redningsaksjon for et team på nordpolen som ble værfast på en isbre samtidig som din far ble tvunget til å spise middag klokken 13:00 og deretter lagt i seng på det lokale aldershjemet som en følge av manglende midler til personell. Hadde du sett litt annerledes på dette da?

Det finnes en rekke personer litt opp i årene som ikke får behandling som kunne økt deres livskvalitet eller rent av forlenget livet fordi midlene i helsevesenet ikke strekker til og må prioriteres. Skal redning/behandling av slike egotripper da få prioritet?

Mvh
Roysen

Jeg ville ikke sett annerledes på det da. Det kunne jo like gjerne vært datteren min som skadet seg i Trollveggen.

Eldstesønnen min skadet seg stygt i fjor da han gjorde et dumdristig Jackass-lignende stunt. Han fikk 5 morfinsprøyter i ambulansen og noen uker med gips. Jeg tenker med gru om han ikke skulle fått hjelp fordi det han gjorde var selvforskyldt og idiotisk.

Helsevesenet blir påført langt større kostnader av at folk er for lite i aktivitet enn av at folk skader seg fordi de er hodeløst dumdristige.

Argumentet om at helse og eldreomsorg må prioriteres kan ødelegge enhver god diskusjon. I hjemkommunen min diskuteres det med jevne mellomrom den skrikende mangelen på idrettsanlegg. Kommunen sier de ikke har råd fordi de må prioritere helsevesen og eldreomsorg. Men behovet for helsetilbud blir neppe mindre framover når idrettslagene ikke kan gi brukbare tilbud til de oppvoksne generasjoner. Samtidig bruker kommunen store summer på andre områder slik at de kan briske seg som arbeiderpartiets utstillingsvindu. Så nå kjører jeg han eldstesønnen gladelig tre ganger i uka så han får trent med det eneste idrettslaget i byen med egen hall.

 

[nb]

Argumentet om at helse og eldreomsorg må prioriteres kan ødelegge enhver god diskusjon. I hjemkommunen min diskuteres det med jevne mellomrom den skrikende mangelen på idrettsanlegg. Kommunen sier de ikke har råd fordi de må prioritere helsevesen og eldreomsorg. Men behovet for helsetilbud blir neppe mindre framover når idrettslagene ikke kan gi brukbare tilbud til de oppvoksne generasjoner. Samtidig bruker kommunen store summer på andre områder slik at de kan briske seg som arbeiderpartiets utstillingsvindu. Så nå kjører jeg han eldstesønnen gladelig tre ganger i uka så han får trent med det eneste idrettslaget i byen med egen hall.

Dette handler lite om kroner og øre. Listen over ting som det offentlige bruker penger på som muligens er dummere enn å redde ned overmodige sjelder fra fjellhyller er nok ganske lang. Det dreier seg om at noen tydligvis tror at de tar med seg det norske offentlige helsevesen og sikkerhetsnett uansett hvor de drar i verden og hvilken aktivitet de bedriver med og blir snurt når de finner ut at så ikke er tilfelle.

 

[Roysen]

Det hele handler om menneskers evne til å gjøre seg avhengig av ting. Disse klatrerne er gjerne avhengig av å tufordre sine egne grenser for å føle at de lever, som de sier. Basehoppere er avhengig av adrenalinkick, og må stadig flytte grensene, siden det blir ikke samme adrenalinnivå av å gjenta noe de har gjort før.

Det er litt som å være avhengig av tobakk. Er ikke sannsynligheten av å dø av røyk ca 50 %?

Men jeg synes ikke vi skal la være å prøve å redde livet til folk selv om situasjonen de havner i er selvforskyldt. Det er en del av det å være medmenneske.

Synes du at risikoen ved å ta en røyk kan sammenlignes med å ta en tur opp K2 f.eks? Mener du at risikoen for begge er såvidt stor at man bør forstå at sannsynligheten for at dette kan gå galt bør vekke like sterke alamklokker? Hadde vi fått en slutt på dette tullet dersom det var klargjort på forhånd at allmenhetens midler og risiko ikke skal benyttes til å rydde opp i situasjoner hvor personer som tar slik risko uten annen tanke enn seg selv havner i problemer de burde ha skjønt ville oppstå på forhånd?

Har vi ikke sykehuskøer her i landet? Sliter ikke mange med å få midler til sin behandling? Eldre må legge seg klokka 14:00 på aldershjem fordi det ikke er midler til skikkelig tilbud. Så skal vi benytte offentlige midler på å redde disse egoistiske tullingene som vet hva de gir seg ut på?

Mvh
Roysen

Jeg mener definitivt at vårt helsevesen også skal behandle idioter.
Da kan de heller kutte ned tilbudet om å putte våtromstetningsmidler i kroppen på unge damer for å gi dem økt selvtillit.

BT,

Dersom dattern din hadde blitt påkjørt og skadet seg samtidig som en hopper i Trollveggen hadde skadet seg under hoppet og det lokale sykehuset kun hadde plass/milder til å behandle en av de. Hadde du sett litt annerledes på dette da?

Eller dersom myndighetene hadde finansiert en redningsaksjon for et team på nordpolen som ble værfast på en isbre samtidig som din far ble tvunget til å spise middag klokken 13:00 og deretter lagt i seng på det lokale aldershjemet som en følge av manglende midler til personell. Hadde du sett litt annerledes på dette da?

Det finnes en rekke personer litt opp i årene som ikke får behandling som kunne økt deres livskvalitet eller rent av forlenget livet fordi midlene i helsevesenet ikke strekker til og må prioriteres. Skal redning/behandling av slike egotripper da få prioritet?

Mvh
Roysen

Helsevesenet blir påført langt større kostnader av at folk er for lite i aktivitet enn av at folk skader seg fordi de er hodeløst dumdristige.

Argumentet om at helse og eldreomsorg må prioriteres kan ødelegge enhver god diskusjon. I hjemkommunen min diskuteres det med jevne mellomrom den skrikende mangelen på idrettsanlegg. Kommunen sier de ikke har råd fordi de må prioritere helsevesen og eldreomsorg. Men behovet for helsetilbud blir neppe mindre framover når idrettslagene ikke kan gi brukbare tilbud til de oppvoksne generasjoner. Samtidig bruker kommunen store summer på andre områder slik at de kan briske seg som arbeiderpartiets utstillingsvindu. Så nå kjører jeg han eldstesønnen gladelig tre ganger i uka så han får trent med det eneste idrettslaget i byen med egen hall.

Jeg ser ikke helt hva dette har med denne diskusjonen å gjøre. Kanskje blir det slutt på dette tullet om de som planlegger å utføre slike halsbrekkende selvmordsaksjoner får vite PÅ FORHÅND at de ikke vil bli hentet om de måtte ha behov for det.

Mvh
Roysen

 

[ØivindJ]

Du lager mange gode poeng OMF, og du har et godt syn på hva som virkelig er viktig.

Vi er nok mange som allerede har risikert alt - for ingenting - kun for å fylle et tomrom.
Godt mulig det vitner om umodenhet.


Mvh

 

[Bjørn.H]

Nå som det er så populært med toppturer for så å kjøre ned på Telemark. Her i Troms har det vært en del ulykker nå, der folk tas av ras, og/eller skader seg. Når man må sende ut helikopter og mannskaper så beløper ofte utgiftene seg til hundretusner. Velferdsstatens problem er at slikt kan føre til stadig høyere utgifter. Det er ikke bare legebehandling som koster.

 

[BT]

Som sagt er jeg ikke fremmed for å la folk betale for redningsaksjoner, om ikke annet betydelige egenandeler. Men å la folk bli liggende hardt skadet i fjellet for å dø dersom de kan reddes, det kan vi ganske enkelt ikke gjøre. Hva om det var din sønn eller datter?

 

[Roysen]

Nå som det er så populært med toppturer for så å kjøre ned på Telemark. Her i Troms har det vært en del ulykker nå, der folk tas av ras, og/eller skader seg. Når man må sende ut helikopter og mannskaper så beløper ofte utgiftene seg til hundretusner. Velferdsstatens problem er at slikt kan føre til stadig høyere utgifter. Det er ikke bare legebehandling som koster.

....så sant så sant og ofte er de som gjør dette ikke bemidlet til å betale slike krav så det å sende regningen dit det ikke er noe å hente hjelper ikke når pengene trenges til noe annet.

Mvh
Roysen

 

[Trane]

Nei, jeg tror ikke. Det er ikke det det er snakk om, men jeg tror de mangler en grunnleggende modenhet - som faktisk er nødvendig for å glede seg over livet. Jeg har selv ikke kommet så veldig langt på den stien - men hvis man er villig til å ofre muligheten til å få egne barn
mulighetheten til å følge barnet sitt til første skoledag
muligheten til å ta vare på sine foreldre de siste årene
muligheten til å få barnebarn
muligheten til å samle hele familien til grillfest om sommeren
muligheten til å til å gå 7 fjellsturen hvert år med kollegaer
muligheten til å sitte å nippe vin med samboer/kona mens man hører musikk
muligheten til å spise jordbær på verandaen på sommerkveldene
muligheten til å spasere i gatene i Paris på en weekendtur eller fiske laks om sommeren i Norge
muligheten til å mimre om 60-70 år med gode dager når man er gammel....
bare fordi man absolutt måtte stå i ørska på verdens høyeste fjell en gang i ungdommen...så mener jeg at man mangler modenhet....For det er dettte man faktisk risikerer....

Det er nesten rørende hvor sikker du er på hva som er rett og riktig...for andre.

Det er ganske arrogant å skjære alle over en kam som umodne fordi de gjør andre valg og prioriteringer enn deg.

Noen er rett og slett skrudd sammen slik at de trenger større kontraster i livet.

Noen ville sikkert si det er utrolig egoistisk og umodent å bruke hundretusner av kroner på hifiutstyr...men det er ditt valg.

 

[nb]

Det er ganske arrogant å skjære alle over en kam som umodne fordi de gjør andre valg og prioriteringer enn deg.

Tja, de fleste risikosportsøtøvere roer seg betraktelig ned f.eks. når de blir familiefolk. Det tyder i alle fall på at man velger å prioritere litt annerledes og finner ut at det er andre ting som da blir viktigere. Som OMF antyder, så er det muligens en del som vet det allerede og aldri hadde behovet for å risikere livet for å føle seg i live eller hva nå motivasjonen var. Prøver man seg på K2, så har man basert på gjeldende empiri en dødssannsynlighet på 25% - det er faktisk større en hva en soldat i den røde armé hadde på østfronten under 2. verdenskrig.

Edit: Vet ikke om det er slik at 25% av de som prøver på K2 dør, men relativt til de som når toppen, så er det 25% - noen har sikkert vett til å snu om det blir for ille. Og presumtivt er det å nå toppen målet om man gjør et forsøk på å klatre K2. Dvs at man bevisst eller ubevisst aksepterer en dødsrisk på 1:4 for det å kunne stå på toppen av nevnte fjell.

 

[OMF]

Det er nesten rørende hvor sikker du er på hva som er rett og riktig...for andre.

Ja, enkelte ting er det ikke så vanskelig å synse om, spesielt ikke når 99, 999% av resten av verdens befolkning også deler den oppfatningen….

Det er ganske arrogant å skjære alle over en kam som umodne fordi de gjør andre valg og prioriteringer enn deg.

Nå er det vel som nevnt ovenfor ikke mine valg og prioriteringer som er unormale i denne settingen…..

Noen er rett og slett skrudd sammen slik at de trenger større kontraster i livet.

Det er jeg ikke tvil om. Og i den settingen vi her snakker om – så kaller jeg det umodenhet. Dette er litt som barn som lover bort all fremtidig lørdagsgodt mot å få sitte litt lengre oppe den ene kvelden.

Noen ville sikkert si det er utrolig egoistisk og umodent å bruke hundretusner av kroner på hifiutstyr...men det er ditt valg.

Her snakker vi om risiko. Risiko er et produkt av sannsynlig og konsekvens.
Jeg ser ikke risikoen ved å bruke mye penger på stereo som problematisk.

På et mer generelt grunnlag om det er egoistisk og umodent.

Egoistisk – helt klart – det er mange som hadde trengt de pengene mer enn meg. Men på den annen side – så er det ikke slik at min hifi interesse direkte går ut over noen.

Umodent – å bruke noe av overskuddet fra budsjettet på noen du kan glede deg over hjemme, fremfor fancy bil, merkeklær, dyre ferieturer eller fyll på byen kan jeg ikke se at skal være umodent.


Igjen – hvis disse klatrerne hadde hatt forståelse for hvor mye de på den ene siden mister og på den andre siden hvor mye ”smerte” de påfører andre:
Foreldre som overlever et barn
Barn som mister en far/mor
Barn som må vokse opp uten en far/mor.

….ja så tror jeg faktisk ikke de hadde gjort det….

Mvh
OMF

 

[Komponenten]

Det jeg ikke forstår er hvordan mennesker som er så opptatt av å leve, som må ha sterke naturopplevelser nesten som narkotika, er villige til å ta så store sjanser på å bli evig ufør og invalid, foruten selvsagt muligheten for å dø. Men er man død så er man død, er man invalid må man fortsette å leve et “begredelig” liv hvor man ikke kan gjøre det man elsker mest av alt. Risikoen for å måtte amputere og miste fingre og tær og føtter tilsier at man kanskje aldri mer kan klatre, hvorfor ta denne unødige og dumme sjansen, når det finnes så mange andre steder man kan klatre uten denne type risiko?

Det er en del mennesker som må ha adrenalinkick og utsette seg for livsfare for å føle at de lever, ikke forstår jeg dette heller, men jeg kan lettere skjønne at noen f.eks hopper i fallskjerm, det er sikkert litt av en opplevelse. Men å virre rundt i ørsken i kulden på verdens høyeste fjell, hvor man står i fare for å miste livet både på veien opp og ned, hva kan dette være for kick? Og om man ikke engang vet om man har vært der, og i tillegg bare er en av mange andre, hva er egentlig poenget?

Når det kommer til å hjelpe mener jeg at man må strekke seg så langt det er forsvarlig for å hjelpe et menneske i nød. Alle kan gjøre noe dumt, hvem er det som skal vurdere hvor dummhetsgrensen går for hvem som ikke skal få hjelp? Er man nødvendigvis uansvarlig og dum om man blir tatt av et snøskred? Sånn sett er man vel strengt tatt ekstremt dum om man kjører bil, sett i forhold til de store sjansene man da har for å utsettes for en ulykke.

 

[Gjestemedlem]

Jeg synest denne kritikken egentlig dekker det hele ganske greit:

Jon Gangdal:
–Det er greit at klatring er en risikosport vi utøver blant annet for spenningens skyld. Men spenningen skal være knyttet til om vi kommer opp, ikke om vi kommer ned. Etter mitt syn strider det mot risikosportens natur å gjøre den farligere enn nødvendig – når du ikke bestiger nye fjell eller gjør noe annet som bringer sporten videre ved å være nyskapende. Dette var dumhet, ikke en bragd.

 

[vredensgnag]

Jeg synest denne kritikken egentlig dekker det hele ganske greit:

Jon Gangdal:
–Det er greit at klatring er en risikosport vi utøver blant annet for spenningens skyld. Men spenningen skal være knyttet til om vi kommer opp, ikke om vi kommer ned. Etter mitt syn strider det mot risikosportens natur å gjøre den farligere enn nødvendig – når du ikke bestiger nye fjell eller gjør noe annet som bringer sporten videre ved å være nyskapende. Dette var dumhet, ikke en bragd.

Lytt til erfarne fjellfolk.

 

[Rhesus]

Jeg synest denne kritikken egentlig dekker det hele ganske greit:

Jon Gangdal:
–Det er greit at klatring er en risikosport vi utøver blant annet for spenningens skyld. Men spenningen skal være knyttet til om vi kommer opp, ikke om vi kommer ned. Etter mitt syn strider det mot risikosportens natur å gjøre den farligere enn nødvendig – når du ikke bestiger nye fjell eller gjør noe annet som bringer sporten videre ved å være nyskapende. Dette var dumhet, ikke en bragd.

Så det er en bragd å klatre Everst uten surstoff hvis du gjør det først, men om du er nummer 2 så er det bare dumhet, altså?

Sorry, det der henger ikke på greip.

 

[vredensgnag]

Jeg synest denne kritikken egentlig dekker det hele ganske greit:

Jon Gangdal:
–Det er greit at klatring er en risikosport vi utøver blant annet for spenningens skyld. Men spenningen skal være knyttet til om vi kommer opp, ikke om vi kommer ned. Etter mitt syn strider det mot risikosportens natur å gjøre den farligere enn nødvendig – når du ikke bestiger nye fjell eller gjør noe annet som bringer sporten videre ved å være nyskapende. Dette var dumhet, ikke en bragd.

Så det er en bragd å klatre Everst uten surstoff hvis du gjør det først, men om du er nummer 2 så er det bare dumhet, altså?

Sorry, det der henger ikke på greip.

Vet da faen hva som er en bragd, men jeg tror Trå ville likt å ha føtter og fingre. Nå skjærer de vekk fingrene hans, men prøver i første omgang å beholde innerste ledd, og så har de skåret tvers over, et par centimeter bak tåfestet på hver fot.
Hva i helvete skulle han opp dit uten oksygen for?

- Amputasjonene vil redusere min fysiske yteevne, men det er grunn til å tro at jeg gradvis vil kunne bedre denne gjennom målbevisst trening.

- Mitt selskap, som driver med guiding av fjellturer, satser jeg på å drive videre, men jeg vil kanskje benytte meg av innleide guider i enda større grad enn før, sier Trå

Blant klatrere er det et ideale å komme seg ned igjen, uten å ha satt eget eller andres liv i fare. Det er en bragd.
I det øyeblikk du bestemmer deg for å gå 5 kilometer høyere enn menneskets oksygengrense, uten oksygen, så har du brutt med den koden.

 

[bber]

Vi må ganske enkelt slutte å hjelpe folk som på denne måten med hensikt setter eget og andres liv i fare. La tullingene fryse i hjel! De ber jo om det!

 

[erato]

Vi må ganske enkelt slutte å hjelpe folk som på denne måten med hensikt setter eget og andres liv i fare. La tullingene fryse i hjel! De ber jo om det!

Fristende å være enige med deg, i det minste bør de betale selv, eller dokumentere at de har en forsikring som dekker kostnadene før de setter i gang, heller ikke det hadde (visstnok) Trå.

Men problemet er jo grensesetting. De som kjører uten bilbelte feks. Det er nok kunnskap der ute om at det er ekstremsport.

Feks her: http://www.ba.no/nyheter/article4471416.ece

3 passasjerer med belte klarte seg med småskader, sjåføren døde. Hva hvis han hadde havnet på anstalt med en driftskostnad på 3 mill pr år i de neste 50 år? Bare fordi han var for macho - eller for dum - de to tingene henger forøvrig forbausende ofte sammen, til å ta på seg beltet?

Og hva med brudd på fartsgrensene? Vi vet at fart dreper (eller som noen sier på dårlig engelsk; It's not the fart that kills, it's the smell!).

Hva med de fire "kjekke ungdommene" på Sunnmøre som i en anslått fart på 198 km/t i en gammel Mercedes med vinterdekk med utnappede pigger myrdet en trebarnsfar som kom tøffende i 60 km/t?

Å kjøre i høy hastighet i en dårlig vedlikeholdt bil med dårlige dekk og uten sikkerhetsbelte fremstår for meg som nesten like dumt som å rusle rundt på Everest alene uten surstoff. Kanskje ikke riktig like dumt; men hvor går grensen?

Hvordan skal vi håndtere det? Jeg har ingen gode svar, selv om det byr meg mye i mot å betale regningen for folk som med vitende og vilje setter egne og andres liv i fare.

 

[wotg]

Disse eventyrerne er en gjeng med skjødesløse tullinger.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=564004
Er det virkelig verdt å miste tær og fingre bare for å klatre et fjell?
Everest er jo ikke engang noe unikt, hundrevis av klatrere tar turen verdt år. Det er jo snart å regne som en litt ekstrem charter reise...

 

[Bjørn.H]

Jeg synest denne kritikken egentlig dekker det hele ganske greit:

Jon Gangdal:
–Det er greit at klatring er en risikosport vi utøver blant annet for spenningens skyld. Men spenningen skal være knyttet til om vi kommer opp, ikke om vi kommer ned. Etter mitt syn strider det mot risikosportens natur å gjøre den farligere enn nødvendig – når du ikke bestiger nye fjell eller gjør noe annet som bringer sporten videre ved å være nyskapende. Dette var dumhet, ikke en bragd.

Lytt til erfarne fjellfolk.

I dagens "Xtrem-sport" samfunn så har man sluttet med det...

 

[vredensgnag]

Jarle Trå er nå i dekning og ville ikke i snakke med Dagbladet Magasinet, som har en stor artikkel i dagens utgave.

På forsiden av Dagbladet:
Sannheten om dramaet
Kompisene truet UD til å handle
Trå hadde ikke forsikring
Registrerte seg ikke i landet (hos ambassaden, noe som er kutyme for klatrere)
Satte fem liv i fare

På sin egen blogg skriver Trå at han klarte seg ned uten hjelp (og at noen sherpaer tok utstyret hans), men artikkelen forteller en annen historie.

Trå ville ikke kommentere med Dagbladets journalist, og har varslet at han med tiden vil uttale seg til NRK.

 

[Zomby_Woof]

Jeg leste artikkelen, ja... Kan ikke si at jeg er imponert over denne Jarle Trå, nei.

Makan til barnslig og egoistisk egotripp finner man knapt innenfor toppidretten!