Karma skrev:
Om vi hører forskjeller eller ikke, beror vel både på egen hørselsevne og forventning? Hvordan vi så evaluerer lydforskjeller i musikk, beror vel mer på graden av personlig musikalitet?
I disse debatter er det vel om forskjellene er hørbare eller ikke som er interessant, og ikke hvordan den enkelte evaluerer disse forskjeller?
I den sammenheng undres jeg mest over hvordan det kan ha seg at to personer med samme grad av hørselsevne, ikke hører de samme forskjeller. Om disse forskjeller er reelle, hvor betydningsfulle kan de da uansett egentlig være?
En annen vinkling:
Du hører forskjell etter bytter du foretar selv. Dersom de samme bytter foretas av en gjest uten at du selv vet om det (f.eks. mens du er en tur på toalettet..), hvordan skal vi så forklare det om du da ikke hører den samme forskjell? Dette må da de fleste undre seg over, dersom forskjellene skal være så betydningsfulle som mange påstår?
Karma: her kommer kommentarer.
Som jeg har skrevet andre plasser må vi skille mellom sansing og persepsjon. Vår hørsel endrer seg med alderen, vi hører mindre diskant f.eks. (hørselen går ikke opp til 20khz hos veldig mange over 50 eller så). Ellers vil jeg ting som påvirkning av støy o.l. også kunne påvirke og dermed skade hørselen. Da snakker vi, i min terminologi, om evnen til å sanse, altså hva som er mulig å fange opp med ørene som sanseapparaet.
Det blir fort vanskeligere når vi snakker om persepsjon, som er relevant fordi sansingen er aldri "rå". Det vi hører, gis en kontekst, en mening, som pr. def. er et sammensurium av en rekke faktorer. Og er det bare hørselen som spiller inn når vi oppfatter lyd? I et stereoanlegg har vi ofte opplevelsen av å "se" utøverne i lydbildet - er således syn også en faktor? Hva med det at lyd er bølger, som jo også vil treffe kroppen vår - hvordan spiller dette inn? Og hvilke erfaringer tar vi med oss i møtet med lyden som gir den mening, gjør den til musikk? Hvordan skiller vi mellom det som bare er lyd (f.eks. at telefonen ringer) og musikk? Hva gjør musikk til musikk?
Videre er persepsjon trent. Hørelære er et eget fag, hvor vi kan lære oss å skille mellom skalaer, toner o.l. Og vi kan trene oss til å bli bedre lyttere ved å etterhvert klare å høre ting vi ikke hørte før. Og jeg vil også tro at det anlegget vi har hjemme og har lært oss å høre på, vil bety en del. Og her vil det handle også om preferanser, som jeg vil anta gir seg utslag i hvilket anlegg vi velger å sette sammen hjemme. Hva foretrekker du? Snorrett frekvenskurve? Stort lydbilde? Glødende, varme stemmer? Følelsen av å sitte på rad 1 i konsertsalen eller på rad 15?. Det er f.eks. ikke alle anlegg som er rå på soundstaging f.eks. og da vil du jo ha mindre mulighet til å lære deg å skille på slike faktorer - men kanskje større mulighet til å skille på andre faktorer. Er det mulig at en godt trent lytter kan høre ting som en dårligere trent lytter ikke vil høre? Ja, vil jeg mene.
Videre vil jeg mene at mange av de forskjellene vi snakker om er små. Som når jeg beskriver følelsen av at artistene er i samme rom, kontra ikke å være det. Det er en bitteliten forskjell, vil jeg mene, klart vanskeligere å få taket på enn forskjeller f.eks. når jeg vinkler inn eller ut HT. Og jeg vil tro at jeg ville slitt med å tatt den forskjellen i en blindtest, hvis jeg ikke hadde trent noe jævlig i forkant. Men gjør det at forskjellen ikke er relevant? Nei, ikke for min del, fordi det ga meg en økt følelse av å lytte til et band som kommuniserte i lag. Mens kanskje for deg ville det vært totalt, knekkende likegyldig.