Sitter å hører på den nå på youtube,knall bra 
Se min tråd
mvh
Se min tråd
mvh
BLUESBREAKERSBLOODSUGARSEXMAGIK
- Trådstarter bluesbreaker
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Soular Energy er en av mine absolutte favorittplater, det er bare å glede seg blues! Som det smekker og smeller i strengene på kontrabassen og ikke å forglemme Gene Harris’ nydelige pianotoner. Jeg har hørt albumet på Tidal Hifi, på flacfil i 192/4 og da vinyl. Ingen tvil om at sistnevnte gir det overlegent beste lytteopplevelsen.
Fordi de er audiofile?
Helt klartMEN jeg gleder meg SKIKKELIG til den skal spilles i kveld, for jeg vet den er bra.
Det er vel verdt noen kroner?
Njoy
Jeg har tidligere tenkt at Supertramp ikke er noe for meg.
Røk likevel på denne CRIME OF THE CENTURY, tyske Half Speed Mastered til 150kr på Vårmarkedet
i Vikingskipet på søndag.
School er vel det beste jeg har hørt av Supertramp, og den er jo her.
Ikke spilt ennå, ser bra ut, men har lyst til å vaske den først.
POPSIKE:
https://www.popsike.com/SUPERTRAMP-...peed-Mastersound-audiophile/111446594849.htmlSist redigert:
Dette blir sikkert helt magisk oppe i Blåskogen blues
Kos dæ med Ray Brown
gismo
Vil påstå at det der er en plate helt der oppe på stjernehimmelen. Supertramp er i store deler av karrieren et pop/prog/jazz orkester med strålende melodier, før de endte opp gjennomkommersialisert, til forveksling lik en litt slapp gymsokk
Har en slik half speed sak med Peter Gabriel på innkommende. Etter hva jeg leser strides vel de lærde om det er noe bedre kvalitet på disse.....
Veldig bra album, hadde den før i samlinga men kanskje på tide å bestille hjem et eksemplar for å mimre litt
Vil påstå at det der er en plate helt der oppe på stjernehimmelen. Supertramp er i store deler av karrieren et pop/prog/jazz orkester med strålende melodier, før de endte opp gjennomkommersialisert, til forveksling lik en litt slapp gymsokk
Har en slik half speed sak med Peter Gabriel på innkommende. Etter hva jeg leser strides vel de lærde om det er noe bedre kvalitet på disse.....
mvh
^^Å herregud. Det er nåkk, sa Per Kåkk!
Skal vaskes i dag så får jeg høre hvor bra den er den halvfartsgraverte SuperCrimen.
Soular Energy hadde som forventet denne effekten:
Det er LITT LITE Lovell Sisters her i tråden, så når Larkin Poe sender ut en ny Tip o The Hat, er jeg ikke sen om å legge den ut. Disse jentene skjemmer seg ikke ut, uansett genre de rører ved.
Jeg er sikker på de hadde klart å gjøre en Rybak-låt til gull.
Denne var dog ikke så aller verst i utgangspunktet.
)
God onsdag.
Fantastisk jenter selv venter jeg på denne
mvh
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.597
- Antall liker
- 13.723
Å du milde Bluesbreaker, her skal det gnis inn!
Jeg slet ut det første eksemplaret og er på kopi nr.2.
Hva kan jeg si, annet enn at dette er et vidunderlig stykke musikk fra perioden 1970-1980.
Begynn fra en kant, og tell opp perleraden for meg
Skal jeg puffe deg vennlig i gang?
Det er snart RECORD STORE DAY.
Må si at denne frister...
Snart helg igjen.
Har vaska litt plater siden forrige helg.
(sånn går dagene)
Man skulle ha vært her i dag (Dallas TXS):
Mer fra favorittsøstrene:
Opptaket er relativt ferskt.
Skal det være ei ny snurre, kvern, karusell, eller hva det er folk kaller galskapen?
The Apolyt:
Ønsker alle som ser innom her God helgSist redigert:
God helg i skogen!
På flatlandet er det tåke og lite utsyn til verden utenfor.
Til og med hunden reagerer på at sikten er begrenset
Record Store Day sist lørdag.
Fikk tak i den plata jeg hadde sett meg ut:
Meget fornøyd med det
https://recordstoreday.com/SpecialRelease/10087
Van Morrison Alternative Moondance | Steve Hoffman Music Forums
Når Cambridge endelig får skikk på designet, og samtidig presenterer high-end serien Edge, da forsvinner merket fra HiFi-klubben over til ny distributør. Må være litt kjipt for de som jobber i HiFi-Klubben som har lyst til å selge noe annet enn Sonos?
De er jevnt på, disse Lovell-søstrene om dagen.
Enda en ny Tip o The Hat.
De forteller at de står på samme plakat som Buddy Guy, og de gleder seg til å høre ham gjøre denne:
Publisert på Youtube /facebook i går. Nærmest, skremmende bra.
Noen flere som hører på denne karen?
Ray LaMontagne.
Her er det mye bra, og egentlig ganske variert.
Disse 3 er forskjellige, men kvalitet hele veien synes jeg.
Sist redigert:
Det ligger et slikt sett med monotrinn på HFS-torget nå.
Kjenner jeg blir litt urolig, og det hadde vært bedre om jeg aldri hadde fått det med meg...
Til distraksjon; Ray LaMontagne:
Med tanke på pris hadde JEG iallefall ikke verdt urolig... Hjelper ikke å selge noen få valper da
Du har rett, men kunne muligens sett gjennom fingrene mht til akkurat det i dette tilfelle.Urolig trenger du ikke være, det er jo feil farge
Måtte jo dessuten hatt en HP 700 pre, så da hadde vel hytta måtte gått på Finn.no.
Nei, vi får være glad for det vi har srtorp! Dessuten har vi riktig farge!
Først skal valpene lages (-skinnet før bjørnen er skutt osv).Med tanke på pris hadde JEG iallefall ikke verdt urolig... Hjelper ikke å selge noen få valper da
Koster penger det også, så det er ikke netto.
Dessuten er ikke kiloprisen på Newfoundlandshund helt der.
Ofte kostbart når det er fint og det klør litt
Kløestillende effekt er som regel å sjekke nettbanken
gismo
Beholder begge nyrer.
Er usikker på hva de er verdt.
Slår i stedet et nytt slag for denne som kom inn på vinyl her i Blåskogen i går.
Hellige jul for ei skive.
Intet mindre enn tre trommiser samtidig (!),+ Nicolai Hængsle Eilertsen på bass lar kompet gå.
En av de bedre på gitar i norges land, og mye brukt her og der Øyvind Blomstrøm.
Daniel Buner formo, orgel. Kvernberg sjøl spiller fiolin og ellers alt mulig.
Et album som blåser deg ut av godstolen.
Musikken er en fysisk opplevelse, samtidig som dens stadig skiftende kaskader av rytmikk, stemninger, intrikate avsporinger, lekne musikalske referanser og driv gjør dette til en mektig lytteropplevelse.
Aftenposten
Jeg liker Peter Green. En gitarist som kunne lage gåsehud og formidle følelser gjennom musikken. altså ikke bare teknisk brillanse og/eller jåleri.
Når THE GREENS stilte på scena på Gregers Hamar, Lørdag, hadde man altså en sjelden mulighet til å høre coverversjoner fra det beste fra
The British Bluesboom.
Dvs fra tida med John Mayalls Bluesbreakers, og Fleetwood Mac før jentene kom og tok over kosten. Green startet Peter Greens Fleetwood Mac i 1967, og ga seg i bandet i 1970 (altså bare 3 år). Som kjent gikk han av skaftet etter et LSD-party i München dette året.
Han ble aldri helt seg sjøl igjen, så de tyskera har altså gjort mye gæernt.
Gregers pleier være trivelig, tross litt mye skravling, og lyden er nesten alltid veldig bra.
Så også denne gangen, mye takket være fast lydmann Per Gålaas Berg.
Han kjenner tydelgvis rommet og anlegget godt. PA/systemet er fast installasjon, og det er en stor fordel!
Hyggelig publikum også. F.eks SUNDKOIEN som tok seg en Hamartur.
Bandet The Green består av ringrever fra norsk rock.
Freddy Dahl og Øivind Vilbo,- Junipher Green. Kjell B Larsen,- Ruphus og Tore Wildhauer, Norsk utflukt.
I tillegg var oppsettet forsterket med to ypperlige lokale karer; Kjell Ytre-Arne på et BEIST av en basssax, og ikke minst Erik Harstad som var eminent på Fendern. Sting og nerve,-flott og personlig tone i gitaren.
Bandet startet litt sedat, og de er ingen unge villfoler lengre disse gutta, men klart de kan spille.
Likevel var det Harstad som regjerte de låtene han var på scena. Alt for lite kjent den mannen.
Litt forsiktig begynnelse, men i fra Long Grey Mare og Shake Your Moneymaker, da satt det.
Jeg savnet ingen av de beste Green-låtene. Vi fikk Man of The world, The Green Manalishi, Albatross; Black Magic Woman og ikke minst; OH WELL.
Her noen ulike versjoner som viser Greens innflytelse, men det finnes fler! F.eks Marius Müller/Funhouse er fantastisk bra.
Det blir mer gitar denne uka. Neste er ANJAZZ med RBN og Dominic Miller.
Gregers Hamar 1/8:
Mulig man må ta den med i sommerplanene...
Dominic Miller -konsert, står for tur i kveld.
Har trua på den.
Sjekk DEN CVn: https://en.wikipedia.org/wiki/Dominic_Miller
Foruten å ha vært fast i Stings band i mange år, har han spilt med alle mulige og forskjellige folk,- f.eks Pretenders, Eddie Reader, Chieftains, Manu Katche, Katie Melua, Vinnie Colaiuta til Tina Turner!
For å nevne noe.
Hele den lange, artige og mangfoldige lista står i linken.
Miller er tydeligvis ettertraktet på tvers av alle genre. Antagelig fordi han er dyktig
Fra siste album på ECM:
Have fun!
Konserten med Dominic Miller Trio var en nytelse fra "ende til anden".
Meget sympatisk og dyktig band. Både fyldig, varmt og dynamisk lydbilde.
Lyden var forresten 100%, etter min oppfatning. Vi satt midt på, på 4.rad.
Det ble med ei (signert) skive hjem som kanskje interesserer andre også.
Deilig, avslappende gitarmusikk i et flytende landskap med elementer av latino, og litt Pat Metheny.
På ECM. Innspilt i Rainbow, Oslo med Jan Erik Kongshaug bak spakene. Låter selvsagt fin-fint.Sist redigert:
The Secret Sound of Dreamwalkers holder fremdeles.
De gjør konserter 19 mai Trondheim, 2 juni Oslo, og 7 september Oslo (sammen med det irske bandet Lankum)
Fra slippkonsert på BD:
Ny Cooder er alltid en begivenhet for meg.
Denne får svært gode anmeldelser, og det er store sjanser for at det blir vinylkjøp.
Sekser i Dagbladet; oppsummert som: «Ry, Jesus og Woody.»
Det er ikke ofte Ry Cooder har spilt i Norge. Jeg har sett ham kun en gang.
Det var for 30 år sida i Skedsmohallen på GET RYTHM turneen i 1988.
I sommer opptrer han på Notodden, men jeg får neppe det til å klaffe med sommerens planer, slik det ser ut nå.
De som har lyst og mulighet bør kjenne sin besøkelsestid. En stor artist og stilmaker, som neppe kommer til Norge flere ganger etter dette.
Cooders gitarspill og særlig slideteknikken står i særstilling i amerikansk rootsmusikk.
Han har spilt med mange betydningsfulle musikere. Nevnes kan bl.a. Captain Beefhart, Little Feat, Neil Young, Clapton, John lee Hooker, Van Morrison.
Han takket nei til å ta over etter Brian Jones i Rolling Stones, noe som vitner om kunstnerisk integritet utover det vanlige.
Hans sosiale engasjement for latininnvandrere i USA, og hans hjelp til å gjøre andre musikere kjent og anerkjent v. prosjekter som f.eks. Buena Vista Social Club står det respekt av.
Han har også spilt med flere såkalt World Music-artister, og hjulpet til med å gjøre dem bedre kjent i den vestlige verden.
Han har en stor produksjon bak seg, med flere klassiske titler som Boomers Story, Chicken Skin Music, Paradise & Lunch,
Into The Purple Valley og Bop til You Drop. Han har også laget flere gode filmsoundtrack, med PARIS TEXAS som høydepunktet.
Flere av platene er veldig gode og interessante innspillingsmessig (Hifi-synspunkt)
Noen eksempler:
Stadig referert til i f.eks Stereophile:
Bop til You Drop var første (annet enn klassisk musikk), som ble innspilt i heldigitalt studio.
Nå er det jo liksom gjevere hvis alt er tilbake til analogt, men hør hvor bra Bop til You Drop låter!!
(Gjerne på original US LP)
Talking Timbuktu, med Ali Farka Toure`/ Cooder, ble brukt på demo av KEF Muon på forrige Gøteborgmesse.
Paradise & Lunch reutgitt i 2017 på MoFi har vi snakka om før. "A Record to Die for".
Svært sjelden at så bra musikk, også låter fantastisk!
Ry Cooder er min mann.
Enig med deg blues vedr Cooder. God pinse!
Siste til Cooder er bra, og vinylkvaliteten på den er strålende.
Så ham i 1980, tror jeg det var, i Chateau neuf i Oslo, en helt suveren konsert, med blant annet en veldig ung John Hiatt.
I tillegg: https://www.goodreads.com/book/show/12173455-los-angeles-stories
Denne syns jeg er bra! -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…