Det har kommet inn noen plater i løpet av forsommeren. Ikke alle er like nødvendige, men noen er riktig gode.
Mountainplata ble omtalt i går.
Marius Mûllers "Boom Boom", er ei bluesplate fra en av de beste strengebenderne vi har hatt. Denne er ok, men ikke essensiell, og vi venter fremdeles på at Funhouse, live-platene skal utgies på vinyl. Litt morsomt er det at dette eksemplaret er signert.
Nick Lowes ; The Impossible Bird fikk blandede kritikker da den kom ut i 1994. Etter å ha hørt den noen ganger i det siste vil jeg si at den er på det øverste bedre halvdelen av de Lowe-platene jeg har (en god bunke). Dette er fra en lang periode hvor Lowe ble influert av køntri. Han var jo gift med Carlene Carter, selv om ekteskapet ble oppløst før dette.(1990)
Her er det noen nærværende sparsomme arrangementer med gitar og orgel som jeg synes låter bra. Låter som "The Beast in Me", "Withered on The Vine" og "12 Step Program (To Quit You Baby") drar opp snittet. Dette er en vinylutgivelse fra 2010 på YEP.
Sniff n TheTears, " Ride Blue Divide" kjøpte jeg for 15 kr.-utelukkende pga låta "GOLD", som er en hifi-demo-klassiker.