Er enig med T. Det gjelder i grunnen alle plater.
Hør før det evt går videre!
Er likevel i tvil om denne blir igjen på Foldnes slik jeg kjenner deg
@Karmana .
De beste låtene på samleren, slik jeg ser/hører det, er de med Denny. Det var hun som styrte bandet mot tradisjonsmusikken og det nye særegne uttrykket.
Tidligere var bandet mer et blueserockband med noen krumspring her og der. De ble derfor kalt "The British Jefferson Airplane". En del av stoffet på den tidlige samleren stammer fra dette. Ikke det at det er dårlig, men ikke den sida av bandet som har størst appell hos meg.
De beste og mer typiske låtene er f eks vakre "Who Knows Where The Time Goes" , og "Matty Groves" + "Fotheringay" som har et sterkt historisk bakteppe.
Fotheringay er stedet hvor Mary Queen of Scots (ikke Scotch) ble beheaded, som det heter.
Denny satte senere navnet på sitt band.
Det som er litt spesielt er at Fairport ga ut dette samlealbumet allerede i 1972.
I året 1969 ga Fairport ut hele 3 album.
Alle med Sandy Denny.
Denny slutta så, og så vidt jeg husker var det noe med ei alvorlig bilulykke før Liege and Lief kom ut , hvor trommisen og Thompsons daværende kjæreste døde. Etter dette var bandet i realiteten nede.
Som kjent skjedde ikke det likevel, og produksjonen har vært stor etter dette albumet (som alt for tidlig) ble kalt " The History of Fairport Convention".
Det er særlig Liege&Liefe og Unhalfbricking som er keepere for meg.
Jeg så FC i Grøna Lund i Stockholm på 90-tallet en gang. Uten å huske det, tror jeg to eller tre av medlemmene fra gamlebandet var med, antagelig Nicols og Swarbrick.
De var gode musikere selvsagt, men bandet var noe helt annet uten sentrale folk som Richard Thompson, Dave Swarbrick og nevnte Sandy Denny.
Mitt inntrykk er at det ikke er mange her på HFS som hører på denne type musikk.
Det er mye mer enn Fairport å ta av.
Dette er noe av røttene til f eks The Pogues.
Noe i samme leia som også har gitt meg mye, er Richard og Linda Thompson, Pentangle, og ikke minst Steeleye Span med den meget gode vokalisten Maddy Prior.
Det er noe veldig engelsk over dette, og musikken er ofte ypperlig sammen med en pint.
Steeleye Span klarte å lage en listehit av kirkemusikk fra middelalderen, med latinsk tekst i 1972. Det hadde neppe gått i dag. 1974: