Det er vel egentlig ikke så mye en merker til "mai du skjønne milde" . Bildet er tatt på Koigen ved Mjøsa en av de få solskinnsdagene vi har hatt denne måneden. Mai har jo noen helligdager, noe som fikk meg til å tenke på denne norske klassikeren fra albumet "Med Lyset På".
Slik kan det bli når bandet har en vinner av Nordisk Råds Litteraturpris som tekstforfatter:
Dette er en blues for en av de dagene.
Noen sier at dagene er forskjellige.
Noen av dem kommer nesten hver dag, andre kommer heller sjelden og kalles hellige.
Men jeg snakker om sånne dager hvor man bare har lyst til å sette en diger parantes.
Det er sånne dager du ikke helt klarer å se forskjell på, la oss si Tuth Ankh Amon og ditt eget fjes.
Det er sånne dager da selv morgenandakten går skjeis og du står på badet og prøver å skifte sveis.
Det var vel omtrent en sånn lørdag og det var allerede knekt den første, eller siste pilsen.
Du har åpna all posten, ikke en jævla vennlig hilsen.
Det ble 2 rette i Tipping. Lykke-Jens galopperer i Drammen.
Og det var liksom denne snikende fornemmelsen av at snart kommer du til å bryte sammen.
Og når Barne TV går gjennom marg og bein, står du der i stua og håper,
men alt du har igjen i huset er Brendens nesedråper.
Så det var vel omtrent da jeg sa til dama ; Du, jeg tror jeg stikker ned til Narvesen på Majorstua og kjøper en pakke kjeks.
Da var klokka sju, og nå nærmern seg seks.
Og stjernene driver gjennom lufta som støvet fra gamle flaxlodd og det er et sånt underlig lys langs byen som om en brannbil har kjørt seg fast i himmeln over Ekeberg og står der og spinner på en sky.
Og det som flakser ned Karl Johan er ikke en havørn, men en spjæra herreparaply.
Og utafor Gamle Major har noen sølt ketsjup eller en halvliter blod.
I fontenen i Gyldenløves gate har noen glemt igjen en rød og høyhelet sko.
Over alt ligger sørgelige rester etter en ekte Oslonatt og jeg er så jævla trøtt, og Kirkeveien er så bratt.
Tror jeg tar av skoa før jeg kommer frem.
Det er bare en slem, - slem gutt på vei hjem.
Når jeg dør, - ikke legg meg i en kiste, men sett på meg min fineste frakk.
Stikk en hundrings i venstre lomme, så gutta ikke tror jeg døde blakk.
Grav meg ned ved Trondheimsveien for her kan jeg ikke bli.
Når neste trailer kommer nordover, skal sjåføren ta med sjela mi.
Men jeg tror jeg tar av skoa, tror jeg tar av skoa før jeg kommer helt frem.
Det er bare en slem gutt på vei hjem.