Maggie er oppstanden.
Jeg leser her og der at et ankepunkt mht Magnepan er at de spiller FOR stort.
Makan!
Det er særlig omtalt at stemmer blåses opp, og lyden framstår større enn mange oppfatter virkeligheten. Jeg innrømmer at kritikerne har noe rett.
Maggie gjør mye bra, men pin-pointing er ikke hennes favorittsyssel.
Mange synes panelhøyttalere spiller såpass annerledes at det ikke passer med deres preferanser for god lyd. Det stemmer ikke "i hodet".
Jeg vil si at enkelte opptak kan bidra til å underbygge en slik oppfatning , men særlig hva slags høyttalere og rom du spiller med ELLERS.
Altså hvilken lyd man er vant til. De fleste vil ubevisst dra sammenligningen mot den lyden man hører mest på, som regel hjemme.
Hvis man er fornøyd med anlegget sitt, så blir det på en måte fasit mot alt annet.
Dette ser jeg på som ei kjempefelle som er lett å falle i når man lytter på demoer og anlegg hos andre.
Personlig har jeg en tendens til at jeg synes at mange andre høyttalere har for trangt lydbilde. At det ikke åpner seg, og at jeg blir sittende å fokusere mot midten det meste av tida. Selvsagt feil fokus, for det låter oftest veldig bra, bare annerledes enn hva jeg er vant med hjemme.
En annen ting med Maggie er at hun stort sett oppfører seg pent. Ubehøvlet råskap, som man noen sjeldne ganger skulle ønske seg med f. eks liveopptak av Rock'n Roll er ganske fraværende. Imidlertid er det sjelden jeg slår av anlegget fordi jeg er sliten, eller at øra blør. Det er ett stort pluss.
Ikke misforstå, det går fint an å spille rock, noe jeg gjør mye, men det finnes alternativer som er heftigere.
Tilbake til dette med størrelsen på lydbilde.
Dette er for min del utelukkende positivt, og kanskje hovedårsaken til at jeg sliter på mitt 4.par Maggies. Jeg må understreke at størrelsen på lydbilde ikke ALLTID har så mye å gjøre med størrelsen på høyttaleren.
Det som ofte er veldig fascinerende er når en relativt liten høyttaler spiller digert!
Sånne skal jeg ha når jeg blir gammal og flytter i leilighet.
Jeg ikke i tvil om at jeg foretrekker en høyttaler som gjengir enkelte ting litt vel stort enn det motsatte. Høyttalere som spiller smått og knuslete er det også langt flere av, og det blir det ikke mye moro med.
Jeg har sagt det før. Folk er for lite på konsert. Etter min mening er det her man utvikler øre for god lyd. Jeg har opplevd flere ganger å høre anlegg i mange hundretusenkroners-sjiktet som er helt ute av stand til å bevege. Det verste er at både den som har satt opp anlegget og andre lyttere synes det låter godt.
Da tenker jeg at de har vært for lite på konsert!
God konsertlyd er diger, med luft, varme og fylde og bra med bass. Slik vil jeg at anlegget mitt skal låte også, - i hvert fall noe som drar illusjonen i den retningen innenfor de økonomiske og bomessige rammene jeg har.
Det var prekenen for påskemorgen. Rise in Glory!
Fortsatt god Påske.