Hvis et stykke med musikk skal kunne spilles av med høy oppløsning, forutsetter det både at innspillingen har høy oppløsning og at anlegget kan spille av musikken forvrengningsfritt.
Hvis du mener at all musikk låter oppløst på et godt anlegg, sier du også at
alle innspillinger har høy oppløsning. Her er det nok veldig mange som er uenig med deg.
På mitt anlegg nå, så spiller ubrukelig musikk ala Kari Bremnes omtrent sømløst perfekt når jeg kjører kilden rett i effektforsterkeren. Når jeg kjører den gjennom forforsterkeren, høres det litt mer grøtete og udynamisk ut, men ikke mye.
På en dårlig innspilling, låter det litt rufsete når jeg kjører signalet direkte, men kjører jeg signalet gjennom forforsterkeren låter det litt mer "oppløst" og behagelig. Jeg oppfatter denne oppløsningen som en lyttevennlig avrunding og dynamisk tap.
Har et lite anlegg på jobben bestående av noen skikkelige rufsete komponenter. Høyttalerne har 4mm tykke vegger og et delefilter bestående av de verste komponentene som er å oppdrive. Filteret henger bare og dingler i noen ledninger inni høyttaleren.
Det finnes ikke instrumentseparasjon og dynamikk i anlegget, men du verden så altetende det er. Alt som er av musikk låter pent på anlegget. Alt blir rundt, bløtt og behagelig å høre på.
Så denne forvrengningen trenger ikke nødvendigvis være negativ på dårlige innspillinger - TRUR EG!
