Etter å ha drevet med kjøp og salg av HiFi i vel 20år har man noen erfaringer. Og en erfaring som jeg ikke setter så stor pris på er når man får mer enn hva man betaler for. Og da tenker jeg ikke at man fikk med ett ekstra sett kabler eller annet utstyr. Nei, jeg tenker på de gangene man får med seg betydelig mengder støv, skitt og fingermerker.
Når jeg selger HiFi videre, forsøker jeg å gjøre produktet så presentabelt som overhode mulig. Jeg har et genuint ønske om å gi god følelsen videre til neste entusiast, som da gjerne er personer som er ny til hobbyen. Hvorfor gjør ikke alle det? Klart, jeg skjønner hvis man kjøper "as is" eller et rep. objekt. Men jeg har mange ganger opplevd å kjøpe produkter som beskrives som i "mint condition", men de kommer med mengder støv og fingermerker, riper og små hakk til og med.
For eksempel: Kjøpte for noen å siden ett par Tannoy DC10i, er ikke så mange av disse, så når de dukket opp på markedet var sending eneste mulighet på grunn av avstanden til selger. Prisen var helt grei, altså der den skulle være. Høyttalerne skulle i følge selger være dønn strøkne og kun stått på samme plass siden ny. Høyttalerne kommer.. De er ikke pakket forsvarlig nok, dvs. det var mye emballasje, men den besto av gamle laken og dynetrekk med papp teipet rundt. Så naturlig nok en liten skade på den ene høyttaleren, kunne fint ha vært verre. Men, det som plaget meg mest var utseende og lukten. Her var alt tilstede, støv og finger/fettmerker, og røyklukt(!). Jeg klarte å fikse skaden med profesjonell hjelp, som posten faktisk dekket. Men røyklukten ble jeg aldri helt kvitt. Det ble vel en av de dyreste høyttalerne jeg har hatt i mitt eie, med tanke på rent tap. Solgte dem videre skam billig på grunn av røyklukten.
Uansett, hva er HiFi-folkets oppfatninger? Hvordan bør man selge videre HiFi. Burde det være en selvfølge at man rengjør produktene skikkelig, eller er det bare å henge seg opp i noe som ikke er et problem?
(Og ja, jeg er enig at man bør dra å se produktene før kjøp, men det er ikke alltid mulig. Enten geografisk eller på grunn av tid).
Når jeg selger HiFi videre, forsøker jeg å gjøre produktet så presentabelt som overhode mulig. Jeg har et genuint ønske om å gi god følelsen videre til neste entusiast, som da gjerne er personer som er ny til hobbyen. Hvorfor gjør ikke alle det? Klart, jeg skjønner hvis man kjøper "as is" eller et rep. objekt. Men jeg har mange ganger opplevd å kjøpe produkter som beskrives som i "mint condition", men de kommer med mengder støv og fingermerker, riper og små hakk til og med.
For eksempel: Kjøpte for noen å siden ett par Tannoy DC10i, er ikke så mange av disse, så når de dukket opp på markedet var sending eneste mulighet på grunn av avstanden til selger. Prisen var helt grei, altså der den skulle være. Høyttalerne skulle i følge selger være dønn strøkne og kun stått på samme plass siden ny. Høyttalerne kommer.. De er ikke pakket forsvarlig nok, dvs. det var mye emballasje, men den besto av gamle laken og dynetrekk med papp teipet rundt. Så naturlig nok en liten skade på den ene høyttaleren, kunne fint ha vært verre. Men, det som plaget meg mest var utseende og lukten. Her var alt tilstede, støv og finger/fettmerker, og røyklukt(!). Jeg klarte å fikse skaden med profesjonell hjelp, som posten faktisk dekket. Men røyklukten ble jeg aldri helt kvitt. Det ble vel en av de dyreste høyttalerne jeg har hatt i mitt eie, med tanke på rent tap. Solgte dem videre skam billig på grunn av røyklukten.
Uansett, hva er HiFi-folkets oppfatninger? Hvordan bør man selge videre HiFi. Burde det være en selvfølge at man rengjør produktene skikkelig, eller er det bare å henge seg opp i noe som ikke er et problem?
(Og ja, jeg er enig at man bør dra å se produktene før kjøp, men det er ikke alltid mulig. Enten geografisk eller på grunn av tid).
Sendte en gang en mail til en selger på Finn som hadde lagt ut et anlegg som så ut som det var dyppet i gjørme og sa at han burde vaske det å ta nye bilder men han ble gretten gitt 
