I tilfelle noen skulle være interessert. Bak mur så special service..
2994 nordmenn har dødd av covid-19 i år. Flere enn i hele 2020 og 2021 til sammen. Nesten alle de døde har én ting til felles.
www.aftenbladet.no
2022 kommer til å bli året da covid-19 tok aller flest liv i Norge. Faktisk har to tredjedeler av alle nordmenn som har dødd av koronaviruset, dødd i 2022.
Svært mange nordmenn er blitt smittet i løpet av året. Men det er nesten bare de eldre som dør av det.
95,8 prosent av alle nordmenn som har dødd av covid-19 i 2022, har vært over 65 år gamle, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Det er en høyere andel enn i tidligere år.
I lys av disse tallene har FHI et klart råd til nordmenn som er over 65 år gamle. Et råd som bare to tredjedeler har fulgt.
300 amerikanere dør med covid-19 daglig
At covid-19-dødsfall i stadig større grad rammer de eldste, er ikke unikt for Norge. Covid-19 er blitt de eldres pest i USA,
ifølge The Washington Post. Hva er en akseptabel kostnad ved å holde samfunnet åpent? Den debatten fornyes nå, skriver storavisen. I USA har smitteverntiltakene vært mye mer politisert enn i Norge.
Det er lenge siden USA hadde forferdelige 2000 døde pr. dag. Men det er fremdeles drøyt 300 amerikanere som dør med covid-19 hver eneste dag. Det er to til tre ganger så mange som antallet som dør av influensa, skriver avisen.
Vaksiner og nye medisiner gjør at flere overlever covid. Hvem som dør av luftveissykdommen i USA, har endret seg:
- Da deltavarianten traff USA sommeren 2021, var 6 av 10 som døde, over 65 år gamle.
- Nå er 9 av 10 som dør, over 65 år.
I Norge har man sett tre hovedtrender ved koronapandemien det siste året:
1. Flest døde etter gjenåpningen
I Norge er det en klar tendens til at langt flere dør av covid-19 nå som nesten alle tiltak mot sykdommen er lagt bort.
80 prosent av covid-19-assosierte dødsfall i Norge har skjedd etter den første gjenåpningen av samfunnet i september 2021.
Eller man kan se på hva som skjedde før og etter at smitteverntiltakene ble lagt bort for godt den 12. februar 2022.
De mange dødsfallene etter at Norge la bort smitteverntiltakene for godt, er blitt omtalt i pressen. Men oppmerksomheten omkring dødsfallene kan neppe sies å ha vært så stor som tidligere under pandemien.
2. De eldste rammes
I denne perioden har det vært en svært stor andel av de døde som har vært over 65 år gamle. Og andelen eldre døde har vært høyere enn tidligere under pandemien, viser tall Aftenposten har fått fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Andelen covid-døde i Norge som har vært 65 år eller eldre:
2020: 89,5 prosent.
2021: 87,4 prosent.
2022: 95,8 prosent.
At andelen er noe lavere i 2021, knytter FHI til at det var de eldste som fikk tilgang til vaksinene først dette året.
3. Mye større smittespredning enn før
Mange av de som dør av covid-19 i Norge er veldig gamle. Gjennomsnittsalderen er 83 år, mens medianalderen er 85 år. Det betyr at halvparten av de døde var yngre enn 85 år, mens den andre halvparten var eldre enn 85 år.
– Medianalderen har ligget relativt stabilt gjennom hele pandemien, med unntak av en periode i fjor vår og sommer, da den var noe lavere. Det var de eldste som ble fullvaksinert først og de hadde dermed lavere sykdomsforekomst enn andre i denne perioden, sier fagdirektør Hanne Løvdal Gulseth ved Folkehelseinstituttet.
Om lag to tredjedeler av dødsfallene av covid-19 har skjedd i 2022. Det har sin forklaring i at smittespredningen har vært mye større enn i de to første årene med pandemi.
– Vi regner med at 60–80 prosent av befolkningen har vært smittet i år. At vi ser en økning i dødsfall når det er så høyt smittetrykk, det er ikke overraskende, sier Hanne Løvdal Gulseth.
Viktig å ta oppfriskningsdose
Flertallet av dem som dør av covid-19 er blitt vaksinert. Det er ikke så rart, siden nesten alle eldre, 96 prosent, er blitt grunnvaksinert.
– Det som er viktig for meg å formidle, er at selv om flertallet av dem som dør av korona er vaksinert, så er likevel risikoen lavere for dem som har fått den fjerde dosen, sier Hanne Løvdal Gulseth.
Det som er viktig for eldre som ønsker å ha maksimal beskyttelse, er derfor å ta den fjerde oppfriskningsdosen.
– Det er viktig at de som er over 65 år og de mellom 18 og 64 år som er i medisinske risikogrupper, tar ny oppfriskningsdose (fjerde dose) mot covid-19 og at de tar influensavaksinen. Det vil gi den enkelte bedre beskyttelse, sier fagdirektøren ved FHI.
Det vil også være en stor fordel for samfunnet. Dersom færre blir syke samtidig vil det redusere presset på helsetjenesten om det blir samtidige smittetopper for korona og influensa og andre luftveissykdommer i løpet av vinteren. I sin siste ukesrapport, varslet FHI om at det er risiko for at nettopp dette kan komme til å skje i vinter.
Men, til tross for myndighetenes klare oppfordring, er det bare 66 prosent over 65 år som har tatt den fjerde dosen med vaksine. Klart færre enn antallet som har tatt de tre første vaksinedosene.
Spres mellom de yngre. Tar livet av de eldre.
Det har hele tiden vært slik at yngre mennesker smittes av covid-19. De sprer smitten til eldre som dør av den.
Det sier Anette Ranhoff, som er spesialist i indremedisin og i geriatri. Hun er professor ved Universitetet i Bergen, seniorforsker ved FHI og overlege ved Diakonhjemmet sykehus.
– Det er de svakeste eldre, de som har mange kroniske sykdommer og som er veldig skrøpelige og som vi tidligere har sett har en klar overdødelighet av influensa, som også har en overdødelighet av covid-19, sier Ranhoff.
Hvorvidt samfunnet ved gjenåpningen tok nok hensyn til de eldre, mener hun er en meget kompleks problemstilling. Det avhenger blant annet av om totaldødeligheten for de eldre er blitt større.
– Må man akseptere at de eldste «skal dø av noe»?
– Man må nok det, men det er nyanser ved det. Hvis veldig mange dør av én sykdom, så må man tenke på om man kan gjøre noe mer for å forebygge og behandle bedre den sykdommen, svarer Ranhoff.
Hun mener man må sammenligne covid-19 med lungebetennelse og influensa før pandemien. Man må se om det er mange flere dødsfall eller om det er på samme nivå.
– Er det noen enkle grep som kunne vært gjort som ikke er så inngripende på samfunnet?
– Munnbind og håndhygiene generelt i befolkningen. Og å få flest mulig til å vaksinere seg. Det forebygger alvorlig sykdom hos de eldste også.