Jeg har nok et annet syn på hermetisk tette grenser enn hva du har, men det er ikke på grunn av karantenekravet for egen del. Det kan jeg fint leve med. Den større grunnen er at en liten og åpen økonomi som den norske ikke vil fungere spesielt bra med pottetette grenser, og da vil det være en større eller mindre risiko for «importsmitte» der. Avveiningen mellom den risikoen, smittevern og økonomiske hensyn er en politisk vurdering som man kan ha ulike syn på, men det bør være mulig å se at det ligger noen legitime avveininger mellom motstridende hensyn der. Det er ikke en selvfølge å stenge alle grenser bare for at du skal kunne ha korpsøvelse uten restriksjoner.
Hvis du først skal anta egeninteresse som grunn burde du i det minste fått med deg at jeg har skrevet flere ganger at den største grunnen til min personlige irritasjon er at jeg jobber med et stort prosjekt i Sverige, et prosjekt som forutsetter at jeg kan få inn et betydelig antall konsulenter på nyåret. Det er søren ikke lett å finne noen som er villig til å reise til Sverige nå, eller som får lov til det av eget firma og relevante myndigheter. Det skaper langt mer hodebry enn egen logistikk. Jeg har heller ikke blitt med på søksmålet mot norske myndigheter om denne hyttekarantenen, fordi det i praksis ikke er noe stort problem når man uansett jobber fra hjemmekontor. Akkurat nå er jeg i Sverige og feirer romjul med grabben, forresten.
Det er helt utrolig at svenskene har greid å rote til dette så voldsomt. Jeg leste nettopp forslaget til ny tilfällig pandemilag som er ute på høring. Det er kraftfulle greier: Der får den svenske regjeringen myndighet til å vedta midlertidige forskrifter som kan sette maksimalgrense for antall passasjerer på en buss eller antall besøkende på et shoppingsenter. Det er stort sett det hele. Som en svensk kommentator sa: som vanlig for lite, for svakt og ett år for sent.