Vi ser det når det tynne laget av sivilisasjonsferniss krakkelerer som når trailere blir holdt igjen på Svinesund og antibac kjøpt av Norge blir beslagelagt i Polen. Det er en helt naturlig reaksjon å verne om seg og sine. Og jeg mener at vi ikke skal be om unnskyldning for det heller. Det er "naturens gang"!
noen av oss mener at sivilisasjonen ikke er et ferniss, men en vedvarende oppgave; uten den var vi ikke det vi er.
denne naturfatalismen må en gjerne underholde seg med, men det er jo det samme som å bedrive selvpåført lobotomi!
At det er stykke "work in progress" er jeg helt enig med deg i, men at vi likevel er så underlagt "naturen" at vi først verner om våre egne gener,
eget avkom og familiegruppe, tror jeg ikke det vil herske mye tvil om. At denne gruppen vil utvides etter som situasjonen tillater tror jeg også på.
Vi ser det også i de lokale smittevernregler som er innført av diverse kommuner. Vi og vårt!
La meg eksemplifisere:
Du bor i en tomannsbolig, kommer hjem og ser at hele huset står i full fyr. Ett av dine barn og ett av naboens barn er innesperret av flammene.
Den nøyaktige prosenten kan jeg ikke gi deg, men de aller fleste ville redde ut sitt eget barn først, og så hvis det var vellykket ville man forsøke
å redde naboens barn.
Hvis du redder ut naboens først og mislykkes i å berge ditt eget vil jeg gjerne vite hvordan du forklarer den prioriteringen til din kone!
Men hvis man bor i enebolig har man selvsagt ikke helt det samme dilemmaet. Brenner det hos deg vil du selvsagt forsøke å redde ditt barn,
OG naboen vil mest sansynlig hjelpe deg så godt han kan. På samme måte som du mest sansynlig ville hjelpe naboen i tilsvarende situasjon.
Det jeg mener er at vi har visse "prioriteringer" kodet inn i vårt DNA eller andre plasser som gjør at vi handler slik vi gjør. Det interessante er hvordan
gruppen "vi" endrer seg med omstendighetene. Familie, nabolag-venner, by, foppall lag, kommune, fylke ( det har vel aldri vært flere finnmarkinger som
etter at Mæland tvangsammenslo Finnmark og Troms ) og nasjon.
Vi ser det også i det som kalles "søring karantene" av media. Et "sjakktrekk" begått av diverse kommune og fylkespolitikere som mange nok ikke var
så veldig happy med. Men med en gang politikere, redaktører og andre "besserwissere" fra sør i landet begynte å kritsere dette så mirakuløst sluttet
man rekkene med en gang og står last og brast sammen med "sine" politikere som man ikke engang stemte på! Man står sammen mot "yttre fiender".
Fan heller kom ikke her og her! På en måte.
Slike grenser som denne "søring karantenen" representerer kan selvsagt på veldig mange måter sammenlignes med både EU's ønske om å beholde
medisinsk utstyr i EU og Polens ditto. Det er eklatante brudd på "avtaler". Vi i Norge har en "avtale" om at vi er ETT land som skal holde sammen.
Nå er denne avtalen brutt og jeg ser det som et sprekk i sivilisasjonsfernissen. Det burde selvsagt ikke skje, men det er slik som skjer. Nå er selvsagt
denne lokale nord / syd konflikten tilført moment av regjeringens tvangsbruk mot Nord som føler seg rimelig overkjørt. Så på mange måter er dette et
"kiss my ass" fra nord mot regjeringen ved Mæland og Erna og ikke rettet mot folk i der nede i syden.
Men likevel viser dette slik jeg ser det hvor tynn denne fernissen av sivilisasjon egentlig er. Hadde vi vært 100% siviliserte ville vi selvsagt ha hørt på
regjeringen og fjernet disse lokale grensene og både EU og Polen ville selvsagt ha holdt seg til de inngåtte avtaler. Men så siviliserte er vi da ikke! Og
det er fortsatt krig i verden.