Har aldri hørt noen nevne det i Høyre-sammenheng, men har fått det innprentet som en grunnregel for krisehåndtering. Krisen har sin egen dynamikk og tidslinje. Den kan man selvsagt ikke kontrollere (da var det ikke en krise lenger). Derimot vil man virkelig ikke komme i en situasjon hvor man fremstår som "presset fra skanse til skanse". Det du har å arbeide med i en slik situasjon er den tillitskapitalen du forhåpentligvis har bygget opp på forhånd. Den bør man budsjettere ganske stramt med. Fela kan sikkert mer om dette enn meg.
Her synes jeg fortsatt vi skal være ganske godt fornøyd med hvordan faglige og politiske myndigheter, inkludert opposisjonen på Stortinget, har håndtert situasjonen. Vi kommer nok til å greie dette også.
Eksakt. Utbruddet startet brattere enn man hadde sett for seg, da ingen hadde regnet med at hundrevis av smittede nordmenn ville komme tilbake fra vinterferie i Alpene og ta med seg smitten til stort sett alle kommuner samtidig. Det tok noen dager å innse konsekvensene av det, og så dro man hardt i bremsehåndtaket for å kjøpe seg tid til å mobilisere sykehuskapasitet etc. Effekten av det ser ut til å være at Re havnet et sted like over 1,0, så omfanget øker bare langsomt, men det er neppe mulig å holde det like stramt helt til noen et eller annet sted har utviklet en vaksine. De økonomiske konsekvensene er også enorme. Jeg misunner ikke de som skal ta beslutninger om å lette litt på håndtaket eller å dra til enda hardere her. Man har rimelig bra kontroll, gitt forutsetningene i situasjonen, men må bestemme seg for hvilken vei man skal styre. Konsekvensene av de beslutningene er dødsfall og oppsigelser, milliardkostnader og konkurser, og varige endringer i ukjent retning. Det ansvaret vil være merkbart for de som står midt oppe i det. Ingen norsk regjering har stått ovenfor noe lignende siden 1940.
Sist redigert:
